Ketil Fjæran er ferdig som hovedtrener for A-laget til Ottestad. 

Det skriver klubben på sine hjemmesider onsdag. 

– Ottestad IL og hovedtrener for vårt A-lag i fotball for herrer, Ketil Fjæran, har etter gjensidig enighet valgt å avslutte samarbeidet med umiddelbar virkning.

Videre understreker klubben at valget er tatt i fellesskap og ikke på grunn av sportslige resultater. 

– Ottestad IL gir Ketil Fjæran de beste skussmål. Fjæran representerer de verdiene Ottestad IL står for, og besitter en stor kompetanse både på det sportslige, organisatoriske og menneskelige plan.

Fjæran tok avskjed med spillergruppen tirsdag 12.august.

Herrenes A-lag vil inntil videre ledes med en midlertidig løsning ut sesongen, opplyser klubben. Etter sesongen vil klubben komme tilbake til prosess med ny hovedtrener.

– Vi takker Ketil Fjæran for innsatsen i Ottestad IL, og ønsker lykke til med videre treneroppdrag.

Onsdag ettermiddag er flere uten strøm i Hamar og Ringsaker. 

Det viser Elvias strømbruddskart.

Rett over klokken 15 er 963 kunder i området rundt Klukhagan, ved Smeby og  Ajer uten strøm.

- Strømbruddet er kjent. Personell jobber med å lokalisere og rette feilen, melder Elvia. 

Klokken 15.40 har flere fått strømmen tilbake, men 355 husstander på Ajer er fortsatt uten strøm.

Rett før klokken 16 har alle fått strømmen tilbake. 

Onsdag stilte UP seg opp i Vognvegen i Hamar for å gjennomføre en fartskontroll.

Det endte med at 18 sjåfører fikk smekk på pungen – og måtte betale et forenklet forelegg.

Høyeste hastighet målt var 65 kilometer i timen i 50-sona.

Belfersingers Chamber Choir fra Polen besøker Hamar kommende helg for seminarer og konsert. 

Søndag 17. august klokken 18.00 opptrer de i Hedmarksmuseets aula på Domkirkeodden, sammen med de lokale korene Damenes Aften og Mannskoret SangKam.

Belfersingers ble stiftet i 2002 av lærere fra Gorlice, nær Krakow, og ledes av dirigent Andrzej Sedzik. Repertoaret spenner fra klassisk til jazz, folketoner, gospel og pop.

Besøket i Hamar markerer deres første opptreden i Norge.

Under besøket deltar det polske koret i seminarer ledet av dirigentene Erland Dalen og Margrethe Nordmoen. Målet er å lære norsk kormusikk og folkemusikk.

Kenneth Gabrielsen & co i Storhamar vil gjerne sikre seg signaturen til Guro Nestaker. Nå vil supporterne bidra.

26-åringen gikk til tyske Ludwigsburg etter en veldig god sesong i Storhamar for to sesonger siden. Nylig ble det kjent at den tyske klubben hadde fristilt alle spillerne, inkludert Nestaker.

Det var tomt for penger.

Sola fikk den plassen i Champions League.

Nå jobber Storhamar med å ordne finansiering. De er optimister, men er  ikke i mål, meldes det fra kontoret.

Steen Morten Johansen og Svein Gulbrandsen har dratt i gang en spleis på vegne av supporterne.

- Klubben vil gjerne hente tilbake Guro, og da tok Svein og jeg en prat. Det er en klassespiller. Målet er 50.000 kroner, og etter noen få timer er vi på drøye 12.000 kroner. Vi har hjerte for Storhamar, og derfor vil vi gjerne bidra, sier Steen Morten Johansen. 

Guro Nestaker sa dette til HA-sporten tirsdag:

- Jeg setter veldig stor pris på at Storhamar jobber for å få det til. Jeg er jo i en veldig spesiell situasjon, så jeg må vurdere de mulighetene jeg har ut fra sport og økonomi. Jeg har blant annet kjøpt meg leilighet, så jeg har noen forpliktelser å ta hensyn til, sier Guro Nestaker til HA-sporten.

- Er det flere klubber som er aktuelle?

- Ja, det er flere klubber, sier Guro Nestaker.

- Er det andre norske klubber enn Storhamar som er aktuelle?

- Nei, ingen andre norske klubber er aktuelle, sier Guro Nestaker.

Det ventes mye lyn i Midt-Norge og på Vestlandet på torsdag. Meteorologisk institutt har sendt ut gult farevarsel.

– Tordenværet vil starte i sør og bevege seg nordover, skriver meteorologene i farevarselet.

Varselet gjelder for Trøndelag, Nordmøre, nord i Innlandet, Rogaland og Hordaland.

Det vil være variasjoner i intensitet og varighet. Lynnedslagene kan føre til brann i bygninger og i tørr vegetasjon eller skog.

– Unngå utendørsaktiviteter på utsatte områder, som på fjellet, i vann eller på åpne sletter. Unngå å være det høyeste punktet i området. Søk ly mens tordenværet pågår, men unngå å søke ly under et tre. Ikke opphold deg i vann eller i en liten båt.

(©NTB)

Ni av tolv politidistrikter mener de ikke er klarer å håndtere det generelle kriminalitetsbildet.

I tillegg mener kun ett politidistrikt at de er bedre rustet til å håndtere ungdomskriminelle nå enn i 2021.

Det kommer fram i en undersøkelsen Politiets Fellesforbund har gjennomført blant lokallagslederne i alle politidistriktene i Norge, melder TV 2.

Politiets Fellesforbund (PF) er ikke overrasket over tallene.

– Dette er signaler vi har hørt gjennom mange år. I den samme perioden er det nærmere 500 færre politifolk som jobber i politidistriktene. Det er kritisk, sier leder Unn Alma Skatvold i Politiets Fellesforbund til TV-kanalen.

Lokallagsleder i Vest politidistrikt Martin Kjelby sier han er redd det må skje en alvorlig hendelse før situasjonen i politiet blir tatt på alvor. Han mener de ansatte ikke lenger er i stand til å utføre den jobben de er satt til å gjøre.

– Det meste av kapasiteten blir nå rutet inn mot den mest alvorlige kriminaliteten. Mye må prioriteres bort. Det er sånn situasjonen er nå, sier han.

I løpet av de tre siste årene har 251 ansatte under 35 år forlatt politietaten, ifølge Politiets Fellesforbund. Mellom 2016 og 2018 gikk til sammenligning 58 personer ut av politiet.

Rundt halvparten av kvinnelige menige, studenter og unge kvinnelige ansatte i Forsvaret og i Forsvarsmateriell opplevde seksuell trakassering i fjor.

Tallene kommer fram i en undersøkelse fra Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) om mobbing og seksuell trakassering i forsvarssektoren, skriver Forskning.no.

Resultatene viser at nivået av mobbing og seksuell trakassering i Forsvaret, Forsvarsmateriell (FMA) og Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) er omtrent uendret siden 2022 i alle de tre virksomhetene – men at Forsvaret har en nedgang i seksuell trakassering blant menige/studenter og unge kvinnelige ansatte.

Undersøkelsen viser at omtrent halvparten av kvinnelige menige/studenter og unge kvinnelige ansatte i Forsvaret og FMA har opplevd seksuell trakassering de siste 12 månedene. Blant menn var de tilsvarende tallene 12 og 14 prosent.

Blant kvinner over 30 år var forekomsten 24 prosent i Forsvaret og 19 prosent i Forsvarsmateriell. For menn var forekomsten rundt 8 prosent i begge virksomhetene.

Ved FFI var seksuell trakassering gjennomgående mindre utbredt, og kun 6 prosent av de ansatte oppga slike erfaringer.

I Forsvaret var mobbing mest utbredt blant menige/studenter, der 25 prosent av kvinnene og 17 prosent av mennene hadde opplevd mobbing de siste seks månedene.

Undersøkelsen ble gjennomført i desember 2024.

I andre kvartal i år var det registrert nesten 392.000 sekundærboliger i Norge. Det er det laveste antallet som Samfunnsøkonomisk analyse har registrert.

– De ferske tallene viser en utvikling som ikke bare er urovekkende, men kritisk, sier Carl Geving, direktør i Norges Eiendomsmeglerforbund (NEF) til Dagens Næringsliv.

I en ferske rapport, som Samfunnsøkonomisk analyse har laget over utviklingen i sekundærboliger for NEF, kommer det fram at antallet leieobjekter har falt til et nytt bunnivå.

I andre kvartal var det registrert 391.874 sekundærboliger i Norge, noe som utgjør 14,2 prosent av den samlede boligmassen.

– Det laveste nivået vi har registrert, skriver Samfunnsøkonomisk analyse.

Nedgangen er sterkest i Oslo, som har mistet 10.819 sekundærboliger på seks år. I tillegg har det siden 2023 blitt 3.955 færre boliger eid av aksjeselskaper, viser rapporten. Leieboliger som er eid av aksjeselskaper er ikke klassifisert som sekundærboliger.

Økt formuesbeskatning på sekundærboliger og renteøkninger trekkes fram som de viktigste forklaringene. Sekundærboliger er boliger eieren selv ikke bor i, og som typisk leies ut til andre.

Kommunene melder om flere heltidsansatte og bedre rekrutteringssituasjon jevnt over. Men det er blitt vanskeligere å få tak i barnehagelærere.

Andelen kommuner som melder om problemer med å få tak i barnehagelærere, har økt fra 43 prosent i 2023 til 55 prosent i 2025, viser KS' arbeidslivsmonitor for 2025.

Mest utfordrende er det fortsatt å få tak i sykepleiere. Av de 157 kommunene som har svart på spørsmålet, synes 81 prosent det er meget eller ganske utfordrende å rekruttere sykepleiere. Det er imidlertid faktisk et fall – fra hele 93 prosent i 2023. Andelen som sliter med å få tak i leger, har også falt kraftig.

Gjennomsnittsalderen i kommunesektoren kryper faktisk sakte nedover – i 2020-undersøkelsen lå den på 44,6, i 2024 ligger den på 44,4 år. Totalt jobber 502.600 personer i kommunesektoren inkludert fylkeskommuner, og litt under halvparten av disse jobber i helse- og omsorg. De største stillingskodene ved utgangen av 2024 var «assistent», «fagarbeider» og «helsefagarbeider/hjelpepleier». Tre av fire ansatte er kvinner.

Andelen heltidsansatte i kommunene kryper på sin side langsomt oppover. I alt er nå 61,8 prosent av de ansatte i kommunene, mot knappe 50 prosent for ti år siden. Økningen har vært klart størst blant kvinnelige ansatte – der knappe 44,2 prosent hadde heltidsjobb i 2014, og 58,9 prosent har nå. Ser man på kommunesektoren som helhet er den gjennomsnittlige stillingsbrøken nå 84,3 prosent.

Det er imidlertid fortsatt noen sektorer som sliter mer enn andre. Helse og omsorg ligger samlet sett på 36 prosent heltidsstillinger, selv om turnusansatte er over snittet på 69 prosent. I kommunale barnehager er det kun 48 prosent heltidsansatte.

Heltidsprosenten varierer også rundt om i landet – i Innlandet er det kun 30,4 prosent av de turnusansatte i helse og omsorg som har heltidsstilling, mot hele 51,2 prosent i Finnmark.

Kommunene har også fått spørsmål om digitalisering. Hele 75 prosent har svart at de har en digitaliseringsstrategi, uten at dette innebærer en endring fra tidligere undersøkelser.

I løpet av de siste to årene har imidlertid gevinsten av digitaliseringen vært høyst blandet.

* Hele 64 prosent har oppnådd forenkling av arbeidsprosesser i meget eller ganske stor grad.

* Kun 46 prosent har oppnådd økt produktivitet i tjenesteproduksjonen.

* Kun 32 prosent svarer at de i ganske stor grad har frigjort arbeidskraft til andre/nye oppgaver. Ingen av kommunene har svart at de oppnår dette i meget stor grad.

61 prosent har svart at de satte i gang tiltak for å øke KI-kompetansen blant de ansatte.

Alle landets 371 kommuner og fylkeskommuner unntatt Oslo har fått spørsmål i undersøkelsen, som ble tatt opp fra 3. april til og med 4. juni. 157 av de 356 kommunene og 11 av 14 fylkeskommuner har sendt inn svar på noen eller alle spørsmål.

(©NTB)