For første gang på 28 år er vinter-OL blitt arrangert uten at en eneste utøver ble tatt for brudd på dopingreglene.

Det rapporterer BBC , som viser til en fersk rapport fra det internasjonale testbyrået ITA. Ifølge den britiske kringkasteren var Nagano-OL i 1998 de forrige vinterlekene uten positive dopingprøver.

ITA opplyser at 3053 prøver ble samlet inn fra 1848 OL-utøvere under OL i Italia, og ingen av dem har slått ut på noe forbudt stoff.

Det skal nevnes at dopingprøver i dag blir lagret i ti år slik at de kan undersøkes på nytt dersom ny testteknologi blir utviklet. Det betyr at det i teorien fortsatt kan komme positive tester fra 2026-OL.

Norge var blant de ti landene som ITA trekker fram som de mest testede i OL. 50 prosent av prøvene ble tatt i konkurranse og den andre halvparten utenfor konkurranse.

ITA peker på den omfattende testingen foran OL som en årsak til at det ikke ble påvist noe juks i årets vinterleker. 92 prosent av deltakerne ble testet minst én gang i løpet av de siste seks månedene før OL.

– Tidligere pleide vi bare å teste utøverne når de kom til OL. I dag er systemet helt annerledes. Vi overvåker utøverne over en lengre periode – faktisk den mest sensitive perioden – når de jobber for å kvalifisere seg til OL, sier generaldirektør Benjamin Cohen i ITA til BBC.

– Dette ble ikke gjort for 20 år siden. Nå tror jeg utøverne vet om det, og jeg tror at det er grunnen til at vi ser færre og færre positive dopingkontroller under lekene, fortsetter han.

Testingen før OL ga ett positivt utslag: Den italienske skiskytteren Rebecca Passler ble midlertidig utestengt etter å ha testet positivt for det forbudte stoffet letrozol i en uanmeldt prøve tatt utenfor konkurranse.

Passler vant senere fram med en anke og fikk klarsignal til å konkurrere mot slutten av OL, men hun ble ikke tatt ut til noen av øvelsene. Saken hennes er ikke ferdig behandlet, og det skal holdes en høring hos Italias antidopingbyrå, Nado, på et senere tidspunkt.

(©NTB)

Den tyske langrennsløperen Victoria Carl utestenges i 18 måneder etter en positiv dopingtest. Hun kan anke avgjørelsen til idrettens voldgiftsrett (CAS).

Det opplyser det tyske antidopingbyrået (NADA).

30-åringen vil dermed være utestengt til og med 25. november i år, skriver nyhetsbyrået DPA. Det kommer av at Carls midlertidige suspensjon fra i fjor tas i betraktning.

Avgjørelsen er ikke endelig. Carl og Verdens antidopingbyrå (Wada) kan anke til idrettens voldgiftsrett (CAS).

I slutten av juni i fjor ble det kjent at Carl testet positivt på stoffet clenbuterol under en samling med det tyske militærlandslaget. Det ble forklart at hun hadde fått det i seg gjennom et legemiddel.

Carl hevdet sin uskyld, og hun fikk støtte fra det medisinske teamet. Skylden ble lagt på legen som forskrev medikamentet mot hosteanfall.

Det tyske antidopingbyrået ønsket å utestenge Carl i to år og partene ble senere enige om en løsning på saken. Wada motsatte seg dette og mente at saken måtte avgjøres etter idrettsrettslige prinsipper.

Som følge av dette, og på Carls forespørsel, ble saken behandlet av den uavhengige tyske idrettsvoldgiftsretten (DIS), som fastsatte 18 måneders suspensjon.

Carl var med på å vinne lagsprinten og bidro til det tyske stafettsølvet i Beijing-OL i 2022. I VM har hun ett sølv og én bronse i stafett, mens hun i verdenscupen står med én enkeltseier.

Carl gikk glipp av OL i Milano og Cortina i februar grunnet utestengelsen, men vil være tilbake og kan konkurrere igjen neste sesong med et mål om VM i Falun i Sverige.

(©NTB)

Den franske regjeringen er dypt bekymret over IOCs beslutning om å innføre kjønnstesting foran OL i 2028. Donald Trump applauderer OL-toppenes grep.

Torsdag vedtok Den internasjonale olympiske komité (IOC) en ny kvalifiseringspolitikk foran kommende OL.

Kjønnstesting skal innføres for å avgjøre hvem som kan delta i kvinneklassene under Los Angeles-OL i 2028. Testene går ut på at man ser etter SRY-genet, som nesten alltid er på det mannlige Y-kromosomet. Det ses på som en nøyaktig indikator for biologisk kjønn.

IOC nye grep er i tråd med politikken til USAs president Donald Trump. I fjor skrev han under på en presidentordre som gikk inn for å forby transpersoner i amerikansk kvinneidrett.

– Gratulerer til IOC med beslutningen om å forby menn fra å delta i kvinneidrett. Dette skjer bare på grunn av min kraftfulle presidentordre, som står opp for kvinner og jenter, skriver Trump nå på plattformen Truth Social.

Det er uklart hvor mange, om noen, transkvinner som konkurrerer på olympisk nivå. Ingen kvinner som har gjennomgått kjønnsskifte fra å være født som mann, deltok under sommer-OL i Paris i 2024.

Den franske idrettsministeren Marina Ferrari er på sin side «dypt bekymret» over IOCs beslutning.

– Vi motsetter oss en generalisering av gentesting, som reiser en rekke etiske, juridiske og medisinske spørsmål, særlig i lys av fransk lovgivning som ikke tillater slike tester, sier Ferrari i en uttalelse fredag.

Den franske nasjonale OL-komiteen opplyser at den tar IOC-avgjørelsen til etterretning. Samtidig stiller den spørsmål ved endringen.

Komiteen skriver at testingen «reiser store etiske og vitenskapelige spørsmål». Sportsministeren er enig.

– Denne avgjørelsen reiser dype bekymringer, fordi den spesifikt retter seg mot kvinner og skaper et skille som undergraver prinsippet om likestilling. Videre definerer den kvinnekjønnet uten å ta hensyn til de biologiske særtrekkene til tvekjønnede personer, hvis seksuelle egenskaper viser naturlige variasjoner, noe som fører til en reduktiv og potensielt stigmatiserende tilnærming, sier Ferrari.

Norge har det samme regelverket.

I Norge er det strenge regler knyttet til bruk av den typen gentester IOC nå vil ta i bruk – samt andre genetiske undersøkelser på mennesker. Disse skal kun brukes til medisinske formål, ikke til å bestemme kjønnstilhørighet, som idretten ønsker.

Nylig gjorde imidlertid Bioteknologirådet en vurdering av Bioteknologiloven og tok til orde for at det bør bli lov å gjennomføre kjønnstesting også i Norge – blant annet i forbindelse med toppidrett.

Til syvende og sist er det politikerne som avgjør spørsmålet.

Ifølge rådet ser det ut til å være kun Norge og Frankrike som i dag har forbud mot å gjennomføre slike tester uten et medisinsk formål.

Debatten om kjønnstesting har tatt stadig mer plass i idretten de siste årene. Foran fjorårets verdensmesterskap i friidrett måtte samtlige kvinnelige deltakere gjennom en gentest.

Tilsvarende krav er på plass i boksesporten, og også styret i Det internasjonale skiforbundet (FIS) har utarbeidet og godkjent en plan for å implementere en slik prosedyre.

FIS (Det internasjonale ski- og snowboardforbundet) starter etter planen opp med kjønnstesting til sommeren.

(©NTB)

Transkvinner får ikke delta i de olympiske sommerleker i Los Angeles i 2028 i kvinneklassen. IOC kommer i tillegg med krav om kjønnstesting.

Den internasjonale olympiske komité (IOC) vedtok torsdag en ny kvalifiseringspolicy som er i tråd med politikken til USAs president Donald Trump.

I fjor skrev han under en presidentordre som gikk inn for å forby transpersoner i amerikansk kvinneidrett.

– Deltakelse i kvinneklasser under De olympiske leker eller andre IOC-arrangementer, inkludert individuelle øvelser og lagidretter, er nå begrenset til biologiske kvinner, skriver IOC i en uttalelse.

Der blir det også opplyst at kjønnstesting blir gjeninnført for å avgjøre hvem som er kvalifisert til å delta i kvinneklassene i Los Angeles-OL.

Testene går ut på at man ser etter SRY-genet, som nesten alltid er på det mannlige Y-kromosomet. Det ses på som en nøyaktig indikator for biologisk kjønn.

Det er uklart hvor mange, om noen, transkvinner som konkurrerer på olympisk nivå. Ingen kvinner som har gjennomgått kjønnsskifte fra å være født som mann, deltok under sommer-OL i Paris i 2024.

Debatten om kjønnstesting har tatt stadig mer plass i idretten de siste årene. Foran fjorårets verdensmesterskap i friidrett måtte samtlige kvinnelige deltakere gjennom en gentest.

Tilsvarende krav er på plass i boksesporten, og også styret i Det internasjonale skiforbundet (FIS) har utarbeidet og godkjent en plan for å implementere en slik prosedyre.

FIS starter etter planen opp med kjønnstesting til sommeren.

I Norge er det strenge regler knyttet til bruk av den typen gentester IOC nå vil ta i bruk – samt andre genetiske undersøkelser på mennesker. Disse skal kun brukes til medisinske formål, ikke til å bestemme kjønnstilhørighet, som idretten ønsker.

Nylig gjorde imidlertid Bioteknologirådet enn vurdering av Bioteknologiloven og tok til orde for at det bør bli lov å gjennomføre kjønnstesting også i Norge – blant annet i forbindelse med toppidrett.

Til syvende og sist er det politikerne som avgjør spørsmålet.

Ifølge rådet ser det ut til å være kun Norge og Frankrike som i dag har forbud mot å gjennomføre slike tester uten et medisinsk formål.

(©NTB)

Fire år før det neste vinter-OL i Frankrike har en nyvalgt Nice-ordfører kommet på banen med flere krav som får motstanderne til å steile.

I tillegg til at organisasjonskomiteen har hatt store problemer innad etter nyttår, reiser det seg nå spørsmål også om selve arrangørbiten av lekene.

Nice skal arrangere ishockey, kunstløp, curling, kortbaneskøyting så vel som avslutningsseremonien. Det har lenge vært klart at arrangørene sikter seg inn på å bruke byens fotballstadion til å avvikle ishockeyturneringen.

Nå kan det hende at planene vris på. Eric Ciotti, som allerede sist søndag ble valgt til ny ordfører i Nice, ønsker å sette sitt preg på avviklingen.

Blant endringene han ønsker å gjennomføre, er nettopp det å flytte ishockeyturneringen bort fra fotballstadion. Ciotti sier at det vil koste nærmere 900 millioner kroner å gjøre fotballklubben Nice hjemløs i to måneder.

Ciotti ønsker samtidig å skrinlegge arrangørens planer om å bygge en ny skøytearena samt OL-landsbyen. Men Ciotti har ikke bare satt foten ned, han kommer også med forslag. Ett av dem er å avholde kunstløpkonkurransene i byens eksisterende messesenter. Der ble det arrangert VM i kunstløp i 2012.

Ciotti ønsker også at OL-landsbyen bygges på en tomt politiet har holdt til før. Politiet skal avvikle virksomheten der i løpet av neste år, og Ciotti mener OL-landsbyen fint vil passe inn der i stedet for å bygge en helt ny.

Ciottis endringsforslag har fått kritikk fra blant andre Renaud Muselier. Han er president for regionen Nice ligger i, og han er også involvert i planleggingen av OL.

– Vi har et reelt problem når det gjelder Nice med en ordfører som er valgt og som er for lekene, men ikke i tråd med den opprinnelige planen, sa Muselier tidligere i uken.

Han peker også på at messesenteret, der Ciotti ønsker å ha kunstløp, er for liten for et OL-arrangement.

– Jeg har fått høre at den er på nivå med et junior-VM.

Ishockeyendringen er den Ciotti skal være mest bestemt på å løse. Under valgkampen erkjente han at han ville akseptere planene for kunstløparenaen dersom planleggingen var kommet til det punktet der en retur ikke vil være lønnsomt.

Ishockey og kunstløp står for rundt 60 prosent av billettinntektene under et OL, skriver AP.

– Disse planene må settes på papiret for å se om de er gjennomførbare for Nice. Hvis ikke, må vi revurdere, sa Muselier.

2030-lekene blir de første noen gang der ikke én eller flere byer markedsføres som arrangør. I stedet snakkes det om en hel region: De franske Alpene.

De nylig avsluttede lekene i Italia skilte seg fra tidligere OL ved at øvelsene var spredt over et uvanlig stort geografisk område.

Når Frankrike skal være arrangør i 2030, blir avstandene mye større. Konkurransene spenner fra middelhavskysten i Nice i sør, der hallidretter som ishockey og curling skal arrangeres, til skiskytteranlegget i Le Grand-Bornand lengst nord i Alpene.

I februar ble det kjent at Cyril Linette var ferdig som administrerende direktør i OL-organisasjonskomiteen etter flere uker med intern uro.

Franske medier har meldt at grunnen skal være «uoverstigelige meningsforskjeller» med komitépresident Edgar Grospiron.

(©NTB)

De ukrainske Paralympics-deltakerne får ikke lov til å benytte en jakke som viser et kart over hjemlandet. Plagget anses for å være en politisk ytring.

Det bekrefter Den internasjonale paralympiske komiteen (IPC) til nyhetsbyrået DPA onsdag.

– I henhold til IPCs regler for paralympiske klær er «tekster fra nasjonalsanger, motiverende ord, offentlige/politiske budskap og slagord som refererer til nasjonal identitet forbudt, sier en talsperson.

Kartet over et land faller angivelig inn under disse kategoriene.

– Etter dialog med den ukrainske paralympiske komiteen ble det lagt fram et alternativ, som ble godkjent av IPC, sier talspersonen videre.

Det var lederen for den ukrainske paralympiske komiteen, Valerij Susjkevytsj, som først opplyste at IPC hadde satt foten ned for den aktuelle jakken.

Susjkevytsj kom med påstandene i et intervju med Ukrinform. Uttalelsene er gjengitt av blant andre Kyiv Independent.

Jakkene Paralympics-toppene har nektet landets deltakere å benytte, viser et kart over Ukraina.

– Den internasjonale paralympiske komité sa «Nei, nei, nei – dette går ikke!». De hevdet at drakten var politisk, sier Susjkevytsj.

Selv beskriver han jakken som vakker og symbolsk, og legger til at den «veldig tydelig roper at Ukraina eksisterer i verden og Europa med alle sine land, uten russisk okkupasjon».

Plagget er designet av den ukrainske motedesigneren Viktor Anisimov, som også sto bak den ukrainske troppens klær foran Paralympics i Paris i 2024.

Ifølge Susjkevytsj har ukrainerne i hui og hast måtte lage et alternativ til jakkene IPC vendte tommelen ned for.

Det skapte stor oppstandelse og drama da den ukrainske skeletonutøveren Vladyslav Heraskevytsj ble diskvalifisert fra å delta i OL nylig som følge av at IOC nektet ham å bruke en spesiallaget hjelm.

Hjelmen viste idrettskolleger som har mistet livet i krigen mot Russland.

Den internasjonale olympiske komité (IOC) anså det som et regelbrudd, og etter at president Kirsty Coventry selv var i et møte med Heraskevytsj for å få ham til å snu, endte det med diskvalifikasjon.

I etterkant har både Heraskevytsj og Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj kritisert IOC hardt. Heraskevytsj har blant annet uttalt at IOC «tilrettelegger for russisk propaganda».

Det har også skapt opphetet debatt at IPC har gitt seks russiske og fire belarusiske utøvere klarsignal til å delta under eget flagg og nasjonssymboler.

En rekke nasjoner har varslet at de vil boikotte fredagens åpningsseremoni som følge av dette.

Den internasjonale paralympiske komiteen opphevet i fjor høst restriksjonene mot Russland og Belarus. Norge var imot vedtaket.

(©NTB)

Linn Svahn reagerer på den svenske langrennsledelsens håndtering av den avsluttende femmila i OL. Kun to av fem mulige svenske skiløpere stilte til start.

Forrige søndag tok Ebba Andersson gull på femmila i OL i Italia. I forbindelse med øvelsen oppsto det en kaotisk situasjon i den svenske leiren da nasjonen plutselig sto uten nok utøvere på startstreken.

Svahn, som vant OL-gullet på sprinten og ble sølvvinner på stafetten, ble først tatt ut til femmila før hun deretter ble syk og sendt hjem fra mesterskapet. Moa Ilar og Maja Dahlqvist ble også syke og reiste hjem med Svahn.

Nærmere femmila ble flere av de uttatte løperne syke, mens det ikke var flere reserver igjen. Resultatet ble at bare Andersson og Emma Ribom representerte Sverige på distansen.

– Det var veldig mye som skjedde rundt den situasjonen. Jeg ville gå femmilen og hadde fått klarsignal til å gå den. Så ble jeg tatt av laget. Da hadde jeg ingen plass, og så dro jeg hjem og fokuserte på dette, sier 26-åringen til Viaplay etter å ha vunnet lørdagens verdenscupsprint i Falun.

– Dette er noe vi får ta tak i etter sesongen, for jeg synes ikke det skal skje, fortsetter Svahn.

Landslagssjef Anders Byström har snakket med Linn Svahn om OL-situasjonen.

– Hun var klar for å gå femmilen før hun ble syk. Så ble hun syk, og da ble vi usikre på hvordan hun ville takle det etter sykdommen. Det stemmer at vi hadde tenkt det først, men så endret forutsetningene seg, sier Byström til Viaplay og fortsetter:

– Det blir alltid rotete slik: når man har bestemt en ting og så endrer forutsetningene seg på grunn av sykdom. Jeg forstår at hun kan være skuffet over det. Vi har snakket om det, og jeg håper det er bra nå, sier langrennssjefen.

Byström innrømmer at man har tatt lærdom av situasjonen:

– Kanskje spesielt å ta det litt roligere i slike situasjoner og vente med å fatte endelige beslutninger.

(©NTB)

Den amerikanske ishockeystjernen Hilary Knight lot seg ikke begeistre av kommentaren fra USA-president Donald Trump etter OL-suksessen.

USA vant begge gull i vinterlekene i Milano. Både herre- og kvinnelandslaget kunne juble for seier over Canada i finalen.

Etterpå har begge lag blitt invitert på besøk til Det hvite hus for å møte Trump. Kvinnelandslaget måtte av praktiske og logistiske årsaker avslå møtet.

Etter herrelagets seier i finalen, ringte Trump dem mens de fortsatt var i garderoben.

– Jeg må fortelle dere at vi også må invitere kvinnelaget. Hvis ikke hadde jeg nok blitt stil for riksrett, sa han til latter fra flere spillere.

Knight, som er kaptein for USA, mener det var en unødvendig kommentar fra presidenten.

– Jeg synes det var en smakløs vits som dessverre har endt med å overskygge en stor del av suksessen, sier hun til ESPN.

Flere spillere på herrelaget har fått spørsmål om kommentaren og den påfølgende latteren. Jack Hughes, som ble matchvinner i finalen, forsvarer episoden.

– Folk er så negative om ting. Jeg tror alle i det laget vet hvor mye vi støtter dem. Vi synes det samme om dem som de om oss. Vi var i øyeblikket og presidenten ringte oss mens vi hørte på høy musikk. Vi har så mye respekt for kvinnelaget, sier han.

Knight har samme syn på saken som Hughes. Hun klandrer ikke spillerne.

– Jeg tror det er en genuin respekt mellom lagene. Jeg tror guttene var i en litt tøff setting, så det er synd at det er det som blir blåst opp, sier Knight.

Boston Bruins-keeper Jeremy Swayman har uttalt at laget nok burde reagert på en annen måte på kommentaren.

(©NTB)

Neste vinter-OL blir langs den franske middelhavskysten og kanskje i flere ulike land, men organisasjonskomiteen har store utfordringer.

Onsdag ble det kjent at Cyril Linette er ferdig som administrerende direktør etter flere uker med intern uro.

Franske medier har meldt at grunnen skal være «uoverstigelige meningsforskjeller» med komitépresident Edgar Grospiron.

Det er indikasjoner på at presidenten selv kan bli erstattet, ifølge avisene L'Équipe og Le Parisien.

Le Parisien skriver at Frankrikes president Emmanuel Macron har satt 15. mars som frist for å få på plass en fungerende organisasjonskomité.

– Vi trenger stabilitet, ro og kontinuitet i organisasjonskomiteen. Da vil vi kunne gjennomføre lekene med suksess, sa Grospiron om personalproblemene nylig.

De franske arrangørene ligger også etter skjema med signering av sponsoravtaler. Ifølge dem vil den første partneren bli annonsert i løpet av de kommende ukene.

2030-lekene blir de første noen gang der ikke én eller flere byer markedsføres som arrangør. I stedet snakkes det om en hel region: De franske alper.

De nylig avsluttede lekene i Italia skilte seg fra tidligere OL ved at øvelsene var spredt over et uvanlig stort geografisk område.

Når Frankrike skal være arrangør i 2030, blir avstandene mye større. Konkurransene spenner fra middelhavskysten i Nice i sør, der hallidretter som ishockey og curling skal arrangeres, til skiskytteranlegget i Le Grand-Bornand lengst nord i Alpene.

Avstanden mellom de to ytterpunktene er nærmere 400 kilometer med landevei, som tilsvarer omtrent seks timer med bil.

Den korteste OL-reisen er bare rundt 6 kilometer mellom skiskytternes tilholdssted i Le Grand-Bornand og langrennsarenaen i La Clusaz.

OL-fans som vil ha med seg øvelser i ulike idretter, må uansett belage seg på mange timer i bil eller med kollektive transportmidler. Fra Le Grand-Bornand og La Clusaz øker avstandene til de øvrige arenaene markant.

Rundt halvannen til to timers kjøring lenger sør ligger Courchevel (skihopp), Val d'Isere (alpint) og La Plagne (bob, skeleton og aking). Disse tre stedene ligger igjen innenfor én til halvannen times kjøring fra hverandre.

De franske arrangørene skal i stor grad benytte eksisterende anlegg, men en endelig avgjørelse er så langt ikke tatt rundt samtlige arenaer.

Et av flere ubesvarte spørsmål er hvor skøytekonkurransene skal avholdes. Frankrike har ennå ingen innendørsarena i full størrelse, og det å bygge en ny avfeies som altfor dyrt.

I stedet vurderes det å bruke den italienske OL-hallen fra Torino i 2006, bare 16 kilometer fra den franske grensen. Helt utelukket skal det heller ikke være å legge arrangementet til det nederlandske skøytemekkaet i Heerenveen.

En eller annen form for renovering av de gamle utendørsbanene som ble brukt i Grenoble i 1968 eller Albertville i 1992 er også nevnt.

Uansett er de franske arrangørene fast bestemt på å avholde de billigste lekene hittil.

Jens Lurås Oftebro fikk fulltreff i kombinert under OL i Italia, med tre gull av tre mulige. Kombinertkvinnene fikk ikke delta, men har håp om å få lov til å konkurrere under lekene i 2030.

IOC ønsker full likestilling i alle idretter, hvilket gjør at enten blir kombinertkvinnene inkludert i 2030, eller så fjernes kombinert fra OL-programmet fullstendig.

Kombinertløpernes OL-skjebne avgjøres senere i år.

På vei mot sine seks gull av seks mulige i Italia-OL ble Johannes Høsflot Klæbo tidenes mestvinnende vinterolympier. Elleve gull totalt har ingen klart før ham.

På den totale medaljestatistikken er Klæbo to unna rekorden til Marit Bjørgen på 15 medaljer til sammen. Det har OL-kongen etter alle solemerker planer om å gjøre noe med.

Klæbo har allerede signalisert at han akter å stille i OL om fire år, der det fort kan komme flere nye norske helter.

(©NTB)

116 medaljeøvelser fordelt på 16 dager i Nord-Italia. OL i Milano og Cortina ble en reise i uforglemmelige øyeblikk. Her er ti som på godt og vondt får evig liv.

Med Aksel Lund Svindal på sidelinjen som trener hadde Lindsey Vonns OL potensial til å bli en sjelden eventyrhistorie. Den amerikanske superstjernen gjorde olympisk comeback i en alder av 41 år, til tross for at hun rev av korsbåndet i venstre kne kun få dager i forkant. I utforrennet hektet Vonn i en port etter kun 13 sekunders kjøring, og i sekundene som fulgte holdt TV-seere verden rundt pusten. Vonns gjennomborende smerteskrik hørtes gjennom fjernsynsruta.

På sykehus ble det konstatert et komplisert beinbrudd. Etter å ha blitt behandlet på sykehus i rundt en uke ble Vonn fløyet tilbake til USA. Hun har vært gjennom fem operasjoner.

De færreste trodde Johannes Høsflot Klæbo skulle klare å kopiere de seks gullene fra VM på hjemmebane i Granåsen. Så feil kan man ta.

Den trønderske langrennskongen tok igjen samtlige gull i langrenn for menn og satte på veien ny rekord for flest gull i ett enkelt vinter-OL. Den forrige rekorden ble satt av den amerikanske skøyteløperen Eric Heiden med fem gull i Lake Placid-OL i 1980.

Samtidig er Klæbo nå tidenes vinterolympier uansett gren med elleve gull. Den rekorden kan vise seg vrien å slå i framtiden, og OL-kongen har varslet at han trolig dukker opp i Frankrike om fire år også.

Norge dominerte OL totalt og tok 18 gull og 41 medaljer. Begge deler er rekord.

Den ukrainske skeletonutøveren Vladyslav Heraskevytsj ble diskvalifisert da han insisterte på å bruke en hjelm der 20 ofre for krigen i hjemlandet var avbildet.

Den internasjonale olympiske komité sto hardt på at å bruke hjelmen var et brudd på reglene mot politiske ytringer på idrettsbanen. IOC tilbød ukraineren å stille til start med et svart armbind i stedet, men samtalene førte ikke fram.

Etter at avgjørelsen var tatt møtte en gråtende IOC-president Kirsty Coventry pressen.

Curlingsporten ble rystet av jukseanklager under OL. Først ble det rettet beskyldninger mot Canada, deretter mot Storbritannia. Årsaken? Dobbeltberøring av steinene.

Etter noen ville dager med munnhoggeri og en regelendring ulmet det i miljøet. Deretter gikk lag og spillere tilsynelatende videre og fullførte turneringen uten nye større gnisninger.

– Dette er OL. Det er over om to uker, og deretter vil alle gå tilbake til å dekke curling hvert fjerde år, sa den canadiske OL-mesteren Ben Hebert.

Sturla Holm Lægreid endte på tredjeplass på normaldistansen over 20 kilometer i Anterselva. Deretter ga han et av de mest bisarre intervjuene i OL-historien.

Full av anger fortalte Lægreid til NRK – og hele verden – at han hadde vært utro mot kjæresten sin. Det tårevåte klippet gikk raskt viralt.

Senere sa nordmannen, som hamstret medaljer i Anterselva, at han angret på å ha luftet sin egne private bekymringer og på den måten ha overskygget lagkameraten Johan-Olav Botns olympiske gullmedalje.

Ishockeyturneringen fikk store overskrifter under OL. Lenge før den første pucken var satt i spill var det bekymringer rundt om den nye midlertidige arenaen i Milano ville bli klar.

Spenning var det også rundt NHL-stjernenes olympiske comeback. Som mange spådde på forhånd, kulminerte turneringen i en prestisjetung duell mellom Canada og USA både på herre- og damesiden.

USA vant begge gullene etter forlengning. Finalekampen på herresiden ble i etterkant omtalt som den kvalitetsmessig beste noen gang.

Mens det årlige karnevalet ble feiret hjemme i Brasil, ga Lucas Pinheiro Braathen det sambadansende landet enda en grunn til å feire.

I Bormio suste norskbrasilianeren inn til en klar seier i storslalåm. Det var ikke bare Brasils første gull i et vinter-OL noen gang, men også Sør-Amerikas første.

– Jeg har prøvd om og om igjen å sette ord på det jeg føler. Men det er rett og slett umulig, sa Braathen etterpå.

Amerikanske idrettsutøvere måtte gjennom hele OL forholde seg til spørsmål om president Donald Trump og hvordan det opplevdes å representere et land som fører en stadig mer kontroversiell politikk.

Den amerikanske friskikjøreren Hunter Hess uttalte tidlig at han ikke støttet alt som skjer i hjemlandet. Det fikk president Trump til å kalle ham «en taper».

Hess svarte tilbake under halfpipe-kvalifiseringen ved å lage en «L» for «loser» i egen panne. – Jeg er åpenbart en taper, sa han etterpå.

Den amerikanske kunstløperen Amber Glenn uttalte på sin side at hun mottok trusler i sosiale medier etter å ha sagt at det skeive miljøet i USA står i en «vanskelig tid» i det politiske klimaet under Trump.

Den franske skiskytterstjernen Julia Simon kom til OL med en fersk dom fra rettsapparatet i hjemlandet i bagasjen. Det så ikke ut til å prege veteranen noen verdens ting.

Tre gull og et sølv gjorde Simon til den klare dronningen av konkurransene i Anterselva.

Simon ble i fjor høst dømt til tre måneders betinget fengsel og en bot på 15.000 euro (rundt 175.000 kroner) for tyveri og bedrageri mot lagvenninnen Justine Braisaz-Bouchet og en annen person tilknyttet det franske laget.

29-åringen ble også utestengt i seks måneder fra konkurranser og trening. Fem av månedene ble gjort betinget. Det åpnet for OL-deltakelse.

Amerikanske Ilia Malinin var gedigen favoritt til ta gullet i kunstløp for menn. «Quad-guden» ledet etter kortprogrammet, men i friløpet gikk det meste fullstendig galt.

Både dommere og publikum måtte nærmest gni seg i øynene etter å ha sett Malinin falle to ganger. Resultatet ble kun 15. høyeste poengsum. Dermed var alt håp om medalje ute.

– Ærlig talt hadde jeg ikke forventet dette. Jeg følte at jeg var så klar da jeg gikk inn i denne konkurransen. Jeg følte meg bare klar til å gå ut på isen. Jeg tror kanskje grunnen er at jeg var for sikker på at det kom til å gå bra, sa Malinin etterpå.

Mikhail Shaidorov fra Kasakhstan leverte i stedet det beste friløpet og klatret fra 5.-plass til toppen av seierspallen.

(©NTB)