Avlyser studietur til Finnmark etter koronautbrudd

Frelsesarmeens offisersskole hadde planlagt et besøk til Øst-Finnmark førstkommende helg. Studieturen skulle gå til Kirkenes, Vadsø og Vardø.

På grunn av et koronautbrudd har skolen sett nødt å avlyse studieturen, opplyser pressekontakt i Frelsesarmeen, Tom Kristiansen.

– Vi vurderte å reise med den lille gruppa som ikke var smittet, men det var flere positive tilfeller torsdag morgen. Da var det så få igjen, at det ikke var fornuftig å reise, sier han til iFinnmark.

Offisersskolen utdanner framtidens ledere til Frelsesarmeen, og holder til på Jeløy i Moss kommune.

Skuffet

Åtte studenter fra seks forskjellige land skulle være med på turen.

– Det er trist. Vi hadde gledet oss fryktelig til det. Det har vært over to år uten at vi kunne reise noen plass på grunn av pandemien. Endelig kunne vi gjøre noe, men nå er reisen avlyst, sier Kristiansen.

Det er ikke tatt stilling til om reisen blir utsatt til et seinere tidspunkt.

Trippelvaksinert

Pressekontakten forteller videre at gruppa kan ha blitt smittet på et arrangement i Frelsesarmeens regi forrige helg.

– Det er en mulighet for at det kan ha vært noe smitte der, som vi alle fikk med oss. Alle er trippelvaksinert, så jeg er litt overrasket, sier han til slutt.

FHI har funnet korona i kloakken flere steder

Kloakken i avløpsanlegg på Slemmestad i Asker, på Ullensaker og i Trondheim er testet for koronavirus. Arvemateriale til viruset ble påvist alle tre steder.

– Det indikerer at det fortsatt er koronavirus til stede i befolkningen som hører til disse avløpsanleggene, sier prosjektleder Elisabeth Madslien i Folkehelseinstituttet (FHI) til NRK.

Dette er de første prøvene som er tatt, og FHI skal ta prøver fra de samme anleggene én til to ganger i uka.

– Vi vil forhåpentligvis få litt mer svar på dette med smitteutvikling og trend, sier Madslien.

Foreløpig er det ikke mulig å si hvilken koronatype som er funnet.

Forsøkene skal utvides til å omfatte totalt tolv anlegg i Oslo, Bergen, Trondheim, Tromsø og Ullensaker.

Kioskhandelen ned 1,2 milliarder under pandemien

I fjor omsatte norske kiosker for 3,26 milliarder kroner. To år tidligere var tallet 4,46 milliarder.

Omsetningsfallet på 23,4 prosent i 2020 og 4,6 prosent i fjor kommer fram i tall fra analysebyrået NielsenIQ, skriver Dagens Næringsliv. I de fire foregående årene krympet kioskhandelen med rundt 700 millioner kroner, men nedturen ble altså betydelig brattere i pandemiårene.

Bransjedirektør Magnus Birkeland i Virke trekker fram flere faktorer som kan forklare nedgangen; mindre ferdsel, bransjeglidning til konkurrenter innen dagligvare og servering, digitalisering av viktige omsetningsdrivere som aviser og annet lesestoff.

– I tillegg er grensehandel en utfordring for både bensinstasjon- og kioskbransjen. Folk som handler i Sverige, kjøper gjerne typiske kioskvarer som brus og godteri, snus og tobakk, sier Birkelund.

Mens det var 1.209 kiosker i Norge i 2015, var det bare 997 igjen i fjor.

FHI mener koronapasset bør skrotes snarest

Fortsatt krever enkelte land gyldig koronapass ved innreise, selv om smittesituasjonen er under kontroll. Koronapassordningen bør skrotes, mener FHI.

– EU-kommisjonen har bedt landene slutte med koronapass så snart situasjonen tillater det. Vi mener det bør skje snarest, sier overlege Preben Aavitsland i Folkehelseinstituttet (FHI) til TV 2.

Poenget er borte siden vaksinerte kan bli smittet og kan smitte videre, sier han.

Bruken av koronasertifikat er beskjeden ved reising mellom land i Europa, ifølge assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad i Helsedirektoratet.

– Akkurat nå er det få steder man bruker ordningen aktivt, og da nesten bare ved store arrangementer, sier han.

Flere nye koronapasienter innlagt i Norge

Etter ni uker med nedgang i nye koronapasienter på sykehusene, var det i det en liten økning i uke 19.

Så langt er det rapportert om 82 nye koronapasienter i uke 19, mens tallet i uke 18 var 74. I forrige uke ble det rapportert om 66 nye pasienter, men tallet ventes oppjustert, skriver Folkehelseinstituttet i sin ukerapport.

I uke 20 var antall nye pasienter innlagt per 100.000 personer høyest i aldersgruppene 75 år og eldre.

Det er foreløpig rapportert om 6 nye pasienter innlagt i intensivavdeling i uke 20, etter 4 i uke 19 og 9 i uke 18, men tallenes ventes å bli oppjustert.

Data fra befolkningsundersøkelsen Symptometer viser at det de siste ukene har vært en avflating og mulig økning i andel som oppgir å ha hatt symptomer, har testet seg for covid-19 og oppgir positivt prøveresultat.

Folkehelseinstituttet (FHI) skriver i rapporten at overvåkingsdata kan indikere at epidemien ikke lenger minker.

– Dette understreker behovet for fortsatt overvåking, beredskap og planer for å møte eventuelle endringer i situasjonen. Det er fortsatt en risiko for nye bølger av covid-19 med omikronliknende varianter eller med helt nye, mer virulente varianter som kanskje også unndrar seg dagens vaksiner, skriver de.

Sverige anbefaler femte koronadose til alle over 65 år

Svenske myndigheter anbefaler at alle over 65 år og voksne i risikogrupper tar en femte dose med koronavaksine i høst.

– Pandemien er ikke over, sier sosialminister Lena Hallengren (S).

Voksne i alderen 18–64 år kan også ta den femte dosen, men dette er ikke en anbefaling.

– Nytten av en høstdose er begrenset for denne gruppen, sier direktør Karin Tegmark Wisell i svenske Folkhälsomyndigheten.

Myndighetenes nåværende råd er at alle som er tolv år og eldre vaksinerer seg, at alle som er 18 år og eldre tar en tredje dose, og at alle som er 65 år og eldre tar en fjerde dose.

FHI skal undersøke kloakken for koronavirus

Å undersøke kloakken har tidligere avdekket både narkotikabruk og andre uhumskheter. Nå skal kloakken brukes for å spore koronaviruset.

Det illeluktende avløpsvannet kan nemlig gi en pekepinn både om smitteøkning, og om hva slags variant det er snakk om. Det kan spesielt være nyttig nå når man ikke lenger koronatester seg via det offentlige like mye som før.

I Sverige har forskere holdt på med et lignende prosjekt i over et år. Der testes kloakken i Stockholm, Göteborg og Malmö. Også Danmark, Finland og Nederland gjennomfører slik avløpsovervåking.

Nå er Folkehelseinstituttet (FHI) i gang med et testprosjekt også her i landet, og i første omgang skal kloakken fra Tromsø, Trondheim, Bergen, Oslo og Ullensaker/Gardermoen – området testes.

Avføring og sekreter fra smittede personer går ut i avløpsvannet, som føres til renseanlegg i kommunen. I prosjektet tas det prøver fra ubehandlet avløpsvann ved innløpet til renseanleggene, altså før det blir renset.

FHI vil motta et utvalg prøver for å kartlegge nye virusvarianter og kartlegge den genetiske sammensetningen av virus i prøven.

AstraZeneca beklager etter vaksinebivirkningene

Vaksinemakeren AstraZeneca beklager at friske, uskyldige mennesker ble rammet av bivirkningen som stanset bruken av denne vaksinen i Norge. Fem mennesker døde.

Norge tok AstraZeneca-vaksinen ut av bruk etter flere meldinger om uvanlige blodpropper. Flere ble syke, og fem helsearbeidere som hadde fått vaksinen, døde.

– Det som skjedde, er utrolig sørgelig og trist. Vi har kondolert til familiene som har tatt kontakt med oss, og de har selvsagt vår dypeste medfølelse, sier kommunikasjonsdirektør for AstraZeneca, Jacob Lund, til VG.

– Vi beklager at uskyldige, friske mennesker ble rammet. Samtidig har vaksinen også vært med på å spille en avgjørende rolle i å slå tilbake pandemien, sier han.

Norge ble kalt inn på teppet over AstraZeneca-vaksinen

Da Norge i fjor stanset bruken av AstraZeneca-vaksinen og sa den kunne føre til blodpropp, endte det i oppvaskmøte hos EUs legemiddelverket EMA.

– Internasjonalt møtte vi jo mye motstand. Vi ble kalt inn på teppet til EMA, altså det europeiske legemiddelkontoret, sier overlege Sigurd Hortemo i Statens legemiddelverk til VG.

11. mars i fjor stanset Norge bruken av AstraZeneca-vaksinen etter at fem mennesker døde med blodpropp, lave blodplater og blødninger etter å ha tatt vaksinen.

En uke senere konkluderte leger ved Rikshospitalet at det var vaksinen som førte til disse sjeldne blodproppene hos ellers helt friske mennesker. Det falt ikke i god jord hos EMA.

– De syntes vi gikk for tidlig ut med for dårlig grunnlag, og var redde for omdømmet til vaksineringen, sier Hortemo til avisen.

EMA konkluderte først med at blodproppene ikke kunne knyttes til vaksinen, men snudde senere i saken.

Norge blir ikke kvitt koronavaksiner – må kaste titusener

Få land i verden vil ta imot koronavaksiner fra Norge. Nå går 137.000 doser ut på dato og må kastes. Samtidig vil det bli levert flere doser fremover.

EU og Pfizer har en avtale om at legemiddelfirmaet skal fortsette å levere vaksinedoser. Norge er en del av denne avtalen. Vaksinene fra Pfizer har kort holdbarhet og trenger lagring i ultrafrysere.

Assisterende direktør i FHI, Geir Bukholm, sier til Aftenposten at lagringskapasiteten i fryserne blir overfylt når det kommer flere vaksiner til Norge.

– Det fører til at vi skifter ut «gamle» vaksinedoser med nye, slik at vaksinelageret består av vaksinedoser med lengst mulig holdbarhet, sier han til avisen.

Over åtte av ti har så langt tatt tre doser i Norge.