Museene for kystkultur og gjenreisning i Finnmark har sendt en offisiell invitasjon til Det Kongelige Hoff for å markere åpningen av den aller første vikingtidsfestivalen i fylket.

Ønsker Kongen til Gjesvær

Prosjektleder Elin Malene Berg har rettet en formell henvendelse til Hans Majestet Kongen og øvrige representanter for Kongehuset. Formålet med invitasjonen er å få en kongelig åpning av Finnmark Vikingtidsfestival, som arrangeres i Gjesvær fra 6. til 15. august 2026.

I invitasjonen understrekes det at Kongehusets tilstedeværelse vil være en stor ære for lokalsamfunnet og bidra til å løfte frem betydningen av å bevare vår felles historie.

En del av nasjonaljubileet

Festivalen er ikke bare en lokal begivenhet, men inngår i det nasjonale jubileet «Norge i 1000 år». Markeringen strekker seg fra 2026 til 2030 og kulminerer i feiringen av slaget på Stiklestad.

Arrangementet i Gjesvær tar utgangspunkt i jubileet «Gjesvær 1026–2026», som markerer at det er tusen år siden det historiske møtet mellom Tore Hund og kongens utsending, Karle, fant sted nettopp her. Festivalen vil utforske hvordan dette lille fiskeværet var knyttet til maktkamp og stormaktspill i tidlig norsk historie.

Innholdsrikt program

Dersom Kongehuset takker ja til invitasjonen, vil de få oppleve et variert program som gjenspeiler regionens flerkulturelle kulturarv, der samiske, norrøne og kvenske/finske tradisjoner møtes.

Høydepunkter fra programmet inkluderer åpningskonsert med Hekla Stålstrenga, dramatisering av det historiske møtet mellom Tore Hund og Karle, teaterforestilling om rettsaken mot Tore Hund, vikingleir med håndverk, kampteknikker og marked, podcast-innspilling med Are Sende Osen og etegilde i regi av vikinghøvdingen.

Lørdag kveld var skal det ha vært et sammenstøt mellom en syklist og en bilist i Vadsø.

I politiloggen opplyses det at syklisten ble overlatt til helse for oppfølging etter hendelsen.

– Det er ikke mistanke om ruspåvirkning, opplyser politiet.

Lørdag kveld rykket politiet i Alta ut til Skogvannet etter melding om at det pågikk en fest på stedet med mindreårige festdeltakere.

– Politiet oppløste festen og varslet foresatte, opplyser operasjonsleder Jan Arne Pettersen i Finnmark politidistrikt.

Nye tall viser at Finnmark ligger helt i toppsjiktet når det gjelder utenlandske besøkende. Mens nordmenn reiser mindre på hotell, setter turistene fra utlandet nye rekorder.

Ferske tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) for mars 2026 viser at de nordligste fylkene nå skiller seg markant ut i det norske hotellmarkedet. 

I Finnmark sto utenlandske gjester for hele 39 prosent av alle hotellovernattinger i mars.

Nord-Norge dominerer

Finnmark føyer seg inn i en tydelig trend der Nord-Norge er den store vinneren blant utenlandske turister. Til sammenligning var andelen utenlandske gjester i Sør-Norge langt lavere, for eksempel i fylker som Agder (10 %) og Trøndelag (12 %).

Slik fordeler de utenlandske gjestene seg i nord:

• Svalbard: 64 prosent

• Troms: 60 prosent

• Finnmark: 39 prosent

• Nordland: 38 prosent

Utenfor Nord-Norge er det kun Oslo som kan måle seg med disse tallene, med en andel på 40 prosent.

Nasjonal mars-rekord

På landsbasis ble det satt ny rekord for utenlandske hotellovernattinger i mars med totalt 650 000 overnattinger – en økning på nesten 10 prosent fra året før. Samtidig velger nordmenn hotellferie sjeldnere, med en nedgang på 2,7 prosent.

– Tallene viser store regionale forskjeller i andelen utenlandske overnattinger ved hotellene i mars. I de nordlige fylkene og Oslo spilte de utenlandske gjestene en særlig viktig rolle, sier seniorrådgiver i SSB, Kristin Aasestad.

Totalt ble det registrert 2,1 millioner hotellovernattinger i Norge i løpet av mars måned. 

Med nesten én av tre gjester fra utlandet på landsbasis, er det tydelig at Finnmark og resten av nord er med på å trekke opp snittet betydelig.

Les også: 

En historisk milepæl: Første charterfly lander i Vardø

Som den første videregående skolen i fylket kan Nordkapp nå smykke seg med tittelen Miljøfyrtårn. Målet er krystallklart: Utslippene skal kraftig ned innen 2030.

Sertifiseringen er en nasjonal anerkjennelse for virksomheter som tar klima og bærekraft på alvor. For Nordkapp videregående skole handler dette om mer enn bare drift – det handler om fremtidens hoder.

– Dette handler ikke bare om hvordan vi driver skolen, men også om hva elevene lærer og tar med seg videre. Vi ønsker å bidra til at ungdom utvikler kunnskap og holdninger som gjør dem i stand til å ta ansvarlige og bærekraftige valg, sier rektor Elisabeth Leiknes Hansen.

Ambisiøse mål for 2030

Skolen har satt seg flere tøffe mål for de kommende årene. Innen 2030 skal klimagassutslippene fra transport reduseres med minst 60 prosent sammenlignet med 2024-nivå. Dette skal oppnås gjennom færre flyreiser, økt bruk av digitale møter og mer samkjøring, i tillegg til at elbil skal velges ved utskifting av kjøretøy der det er mulig.

Samtidig skal utslipp fra energibruk kuttes med minst 20 prosent gjennom tiltak for strømsparing og økt bevissthet hos både ansatte og elever. 

Skolen arbeider også aktivt med avfallshåndtering og ombruk. Det er etablert kildesorteringsstasjoner over hele skolen, og kantina har innført konkrete tiltak for å redusere matsvinn og utnytte overskuddsmat på en bedre måte.

Bærekraft i klasserommet

Som Miljøfyrtårn skal skolen rapportere årlig på alt fra arbeidsmiljø til energibruk. Men viktigst er kanskje den pedagogiske biten. Bærekraft er nå en integrert del av hverdagen, slik at elevene får praktisk erfaring med hvordan deres valg påvirker planeten.

Gjennom både undervisning og praksis skal Nordkapp-elevene nå rustes for en fremtid der miljøbevissthet ikke bare er et valg, men en nødvendighet.

Sommerferien står for døren, men veien fram til drømmereisen er brolagt med frustrasjon for mange.

Når kofferten skal pakkes og flybillettene bestilles, er det ikke mangel på reisemål som plager oss. Det er de økonomiske detaljene som irriterer oss mest.   

En ny undersøkelse gjennomført av Kantar Sifo på oppdrag for reisebyrået Ticket, viser at pris er den desidert største kilden til irritasjon når nordmenn planlegger ferien. Det skriver selskapet i en pressemelding. 

Prisjakt irriterer mest

Hele én av tre nordmenn oppgir at det mest frustrerende med å bestille reise er selve prosessen med å finne gode priser. Like bak følger irritasjonen over de «skjulte» kostnadene – det å måtte betale ekstra for bagasje, setevalg og andre tilleggstjenester som tidligere ofte var inkludert.

– Det er tydelig at pris er en avgjørende faktor for mange når de skal bestille en reise. Mange bruker mye tid på å finne riktig reise og ønsker å være trygge på at de får en god pris, sier Tiyoneh Jah  i Ticket.

Urolige for verdenssituasjonen

Det er ikke bare selve prislappen på nettsiden som bekymrer. Medieomtale av økte kostnader for flydrivstoff og den generelle økonomiske situasjonen i verden har gjort oss mer bevisste. Spesielt situasjonen i Midtøsten har skapt spørsmål om hvorvidt sommerferien kan bli dyrere enn planlagt.

Ticket melder imidlertid at det foreløpig er ro i markedet: 

– Per i dag ser vi ingen tydelig prisøkning mot sluttkundene, men dette kan endre seg dersom situasjonen i Midtøsten vedvarer, forklarer Jah.

For de som allerede har bestilt, er det likevel gode nyheter: De fleste turoperatører har vært klare på at de ikke vil etterjustere priser for reiser som allerede er betalt.

Dette irriterer oss mest ved reisebestilling:

1. Å finne gode priser: 33,2 prosent

2. Ekstra betaling for bagasje og tillegg: 31 prosent

3. Det er for tidkrevende: 18 prosent

4. Vanskelig å sammenligne priser mellom ulike sider: 17,5 prosent

5. Flytider som ikke passer: 16,8 prosent

Fredag kveld fikk politiet melding om at flere ungdommer hadde tatt tilhold i en trappeoppgang i Alta, der de røkte hasj.

Politiet kjørte ut på meldingen, og påtraff to mindreårige på stedet.

Enden på visa ble at de foresatte ble varslet, og at ungdommene ble bortvist fra sentrum.

En bilfører ble fredag kveld målt til 86,67 kilometer i timen i 60-sonen i Fægfjord i Hammerfest.

Resultatet av målingen ble at sjåføren måtte levere fra seg førerkortet.

– Fører anmeldes for trafikkforseelsen, opplyser operasjonsleder Jan Arne Pettersen som legger til at det er opprettet sak på forholdet.

Fem forenklede forelegg og to førerkortbeslag ble resultatet da politiet fredag kveld gjennomførte en laserkontroll på E45 i Alta.

Kontrollen ble holdt i en 60-sone med 98 km/t og 119 km/t som de to høyeste målte hastighetene.

Det var de to sistnevnte målingene som resulterte i anmeldelse og førerkortbeslag.

– Videre ble 21 bilførere kontrollert for ruspåvirket kjøring og der var alle rusfri, opplyser operasjonsleder Jan Arne Pettersen i Finnmark politidistrikt.

Etter forslag fra navneutvalget i Alta fulgte hovedutvalget  for oppvekst, kultur og integrering innstillingen om å tilrå navnet Anna Odines vei for en ny vei ved Altaparken på Aronnes.

I den forbindelse har Alta kommune bedt om tilrådning fra Språkrådet for det nye veinavnet. 

Nå har Språkrådet svart:

– Vi vil generelt ikke tilrå oppkalling av veinavn etter nålevende personer, skriver avdelingsdirektør Daniel Gusfre Ims i Språkrådet til Alta kommune.

– Dette har sammenheng med den særlige prestisjen som de aktuelle personene vil få gjennom en slik oppkalling. Omdømmet til en person kan dessuten endre seg over tid. Helst bør det gå minst fem til ti år fra en person er død til man eventuelt velger å ta i bruk personnavnet som en del av et stedsnavn, skriver han før han avslutter:

– Vi vil derfor ikke tilrå adressenavnet Anna Odines vei.