Den offisielle åpningen av nytt bussdepot i Karasjok fant sted onsdag.
Bygget ble reist av 2Tal AS.
Blant de oppmøtte var prosjektleder i Finnmark fylkeskommune, Sveiung Meyer Svendsen.
– Entreprisen endte på cirka 41,5 millioner kroner inkludert moms. Sluttoppgjør er ikke gjennomført, så helt nøyaktig tall er ikke klart, sier han.
Fremdeles finnes det radioaktivt nedfall fra Tsjornobyl-ulykken i Norge. Denne uken startet en landsdekkende kartlegging av radioaktivitet i jord. Prosjektet vil gi ny kunnskap om langtidsutviklingen av radioaktiv forurensning i jord i hele Norge.
Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) samarbeider med Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) om undersøkelsen.
Tsjornobyl-ulykken i 1986 førte til radioaktivt nedfall over store deler av Norge, og fortsatt finnes radioaktiv forurensning i jord i områder som fikk mye nedfall. Blant stoffene som kom med nedfallet er cesium-137, som har en fysisk halveringstid på 30 år, og som fremdeles tas opp i næringskjeden.
Skal ta prøver i hele Norge
I 2025 skal det gjennomføres en ny, landsdekkende kartlegging av cesium-137 i jord. Det er NIBIO-forsker Paul Eric Aspholm som skal stå for prøvetakingen.
– Det er fantastisk å få oppleve landet vårt på denne måten, sier Aspholm, som forventer å tilbakelegge 35 000 kilometer med bil i løpet av sommeren.
Vil gi ny kunnskap
Prøvene skal prepareres og analyseres for cesium-137 på DSAs miljølaboratorium.
– Resultatene vil gi oss ny kunnskap om langtidsutviklingen av radioaktiv forurensning og hvordan den varierer mellom ulike områder, sier seniorrådgiver Runhild Gjelsvik i DSA.
– Vi har sett at det varierer hvor raskt det radioaktive cesiumet forsvinner fra den øverste delen av jordsmonnet. Blant annet viser resultatene fra tidligere kartlegginger at cesium-137 vaskes ut raskere i områder langs kysten og på Sørlandet, sammenliknet med områder lengre inn i landet, sier Gjelsvik.
Radioaktiv forurensning i jorden tas opp av sopp og planter og overføres videre til dyr som spiser dem.
Ved Lakselv videregående skole er det planlagt en såkalt forsvarslinje.
Målet er at alt (søknad, læreplaner, mv.) skal være klart til å sende UDIR i løpet av mai måned, med formål om ordinær oppstart i 2026.
I et forprosjekt etableres et 5 timers valgfag/programfag allerede høsten 2025.
Nå har prosjektet invitert politisk ledelse i Forsvarsdepartementet, Kommunal- og distriktsdepartementet og Kunnskapsdepartementet, i tillegg til tilsvarende komiteer på Stortinget og Finnmark fylkeskommune, for å orientere om hvordan de har jobbet og hva de kan være i ferd med å få til.
Prosjektleder er tidligere ordfører Aina Borch.
En mann i 50-årene er i Indre og Østre Finnmark tingrett tiltalt for å ha kjørt moped på dagen 1. november i fjor i Vadsø til tross for at han var påvirket av berusende og bedøvende middel.
En blodprøve som ble tatt en drøy halv time, skal ha vist at han var påvirket av amfetamin og THC.
Mannen er også tiltalt for å ha kjørt moped uten gyldig førerkort den dagen.
Det er i tiltalen tatt forbehold om at det i retten vil bli lagt ned påstand om sperrefrist for å erverve førerrett for alltid.
Saken er berammet i juni.
Som del av oppfølgingen av Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport vedtok Sametinget i fjor å holde høringer og dialogmøter i alle valgkretser. Hensikten er å hente informasjon direkte fra lokalsamfunn og enkeltpersoner om hvilke samiske tilbud og ordninger det er behov for i deres nærmiljø.
Den første høringsprosessen ble i vår gjennomført i Nordre valgkrets. Den la grunnlaget for saken om tilbud i Nordre valgkrets som Sametingsrådet fremmer for Sametingets plenum i juni.
– Nordre valgkrets ble hardt rammet av fornorskningen, men fornorskningens krefter lyktes ikke helt. Vi ser et sterkt ønske om å revitalisere og styrke sjøsamiske dialekter, kulturuttrykk, identitet og næring i valgkretsen. Derfor ønsker vi å støtte lokale ildsjeler og bidra til å møte behovene de har identifisert i sine lokalsamfunn, sier sametingsråd Runar Myrnes Balto.
Finnmarkseiendommen (FeFo) åpner for en ny søknadsprosess for sjølaksefiske i Vest-Finnmark i 2025. Denne muligheten gjelder kun et begrenset antall fiskere som har lakseplass i områder som er stengt for fiske.
FeFo tillater en begrenset flytting av lakseplasser til fjordene i Vest-Finnmark, nord for en linje mellom Klubbnes og Storekorsnes i Altafjorden.
Bakgrunnen er vurderinger fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning, som åpner for en forsiktig økning i sjølaksefisket i dette området.
Det presiseres at det ikke åpnes for flere fiskere i Porsangerfjorden, siden rådet anbefaler en reduksjon i sjølaksefisket der.
De som har lakseplass på Finnmarkseiendommen i stengte områder, kan søke om å flytte sin plass. Det er kun mulig å få én plass per fisker, og totalt er det 26 plasser tilgjengelig. Dette for å unngå økt belastning på bestandene.
Søknadsfristen er 25. mai kl. 2400. Ved flere søkere enn plasser, vil det bli trekning.
Alta IF og Tobias Hestad er enige om å avslutte spillerens kontrakt med umiddelbar virkning. Det skriver klubben på sin Facebook-side.
De skriver at avslutningen skjer i gjensidig forståelse og etter god dialog mellom klubben og spilleren. Begge parter er enige om at dette er den beste løsningen videre, både for Tobias og for klubben.
– Vi sitter igjen med mange gode minner og opplevelser av å ha Tobias i klubben, og vi ønsker ham alt det beste videre i karrieren, sier administrerende leder Preben Einvik i innlegget.
Hestad har ikke fått tillit fra start de siste kampene, og har heller ikke blitt byttet inn.
Han scoret sju mål i 1. runde i cupen borte mot Bjørnevatn.
Bakgrunnen er at det nå er en åremålsstilling, men den skal gjøres fast. Kontorstedet er i Karasjok.
Tirsdag hadde iFinnmark ennå ikke fått søkerlista, men den hadde vi fått onsdag. Den inneholder fire søkere, alle kvinner:
Åge Persen er valgt inn i kommunestyret for Tverrpolitisk liste i Porsanger.
Nå søker han fritak for sine politiske verv.
Kommunedirektørens saksutredning forteller at opplysningene Persens søknad oppfyller vilkårene for å gi fritak. Dermed anbefales det at fritak blir gitt.
Det er formannskapet som avgjør saken. Neste møte der er 3. juni.
I store deler av Troms og Finnmark har ikke NVE registrert større snømengder enn nå, siden de startet sine beregninger i 1958.
Det melder direktoratet selv i en pressemelding.
– Dersom temperaturen stiger raskt framover øker faren for stor vårflom i området. Flommen vil også bli større dersom det i tillegg kommer regn under smelteperioden, sier Torill Engen Skaugen, seksjonssjef i NVE.
Den neste tiden er det meldt kjølig vær og mer nedbør enn normalt. Det kan utsette flommen.
NVE håper på gradvis snøsmelting, men advarer om at samfunnet må være forberedt på mye vann i elvene når det varme været først kommer.
– Beboere i flomutsatte områder og beredskapsaktører oppfordres til å følge med på varsom.no og værmeldingen, og gjøre de tiltak som trengs for å sikre liv og verdier.
Som følge av mye snø er det også høy fyllingsgrad i vannmagasinene flere steder i nord. Vannkraftregulanter i området har begynt å tappe ned vann som tiltak for å redusere fare for skadeflom.