Ble lånt til elitelag sørpå.

Ingrid Mannsverk fra Tverrelvdalen i Alta spilte finale for Kolbotn elite i jenter 15-finalen i Norway Cup lørdag. Laget valset gjennom gruppespillet og vant samtlige tre kamper og endte med en smått imponerende målforskjell på 29-0.

I første del av sluttspillet var det også store seierssifre, før det ble jevnere utover mot finalen.

I siste kamp møtte de U. de Chile, som er fra Mexico.

Til slutt ble det straffesparkkonkurranse, som Kolbotn vant, etter at Ingrid Mannsverk hadde satt Kolbotns første straffespark.

Daniel Strand leverte en imponerende prestasjon under årets SmartDok OF300, og var først over målstreken i Alta sentrum fredag.

– Det gikk bra. Jeg ble sliten til slutt, men seieren er ingen selvfølge. Jeg har jobbet ganske hardt, sa en tydelig fornøyd vinner til Kronstadposten etter målgang.

Sindre Johansen fra Nerskogen IL lå an til å ta andreplassen, mens Thomas Voreland er tredjemann i solo-klassen.

Sametinget har bevilget 650 000 kroner til to prosjekter i regi av NFF Finnmark.

Det er prosjektene Mii-Met-Vi 2025 og Lys mellom husan/Čuovga viesuid gaskkas som Sametinget er med på å gi støtte til, forteller Sametinget i en pressemelding.

Prosjektet Mii-Met-Vi 2025 får 400 000 kroner. Prosjektet er en videreføring av satsingen som startet i 2024, med mål om å styrke båndene mellom det samiske, kvenske og norske.

Mii-Met-Vi ønsker å motarbeide rasisme, diskriminering og hatefulle ytringer, og gjennomføres lokalt i samarbeid med fotballklubbene i Finnmark. 

Målet til Mii-Met-Vi 2025 er å jobbe innenfor fotballbanen som da gjelder for både spillere, lagledelse, dommere og publikum. I tillegg er det utvalgte skoler i Finnmark som blir Mii-Met-Vi skoler.

Prosjektet Lys mellom husan får 250 000 kroner. Prosjektet har mottatt støtte fra Sametinget i perioden 2022–2024, og skal sluttføres i 2025 med gjennomføring i kommunene Nesseby, Båtsfjord og Berlevåg.

Målet med prosjektet er å bygge broer mellom samisk, kvensk og norsk identitet gjennom generasjonsoverskridende aktiviteter, fotballglede og kompetanseheving i lokalsamfunn i Finnmark, heter det i pressemeldingen. 

Da søknadsfristen for stillingen som eiendomsforvalter på samferdselsavdelingen i Finnmark fylkeskommune hadde følgende fem menn og en kvinne meldt seg:

1. Eivind Jakola Larsen, 43, kommunalleder Vadsø
2. Per Kristian Lethingangas, 40, byggdrifter/vvs, Alta
3. Aini Rauf, 32, rådgiver, Alta
4. Avaz Mammadov, 28, Ph.d. Reaserach Fellow, Finstadjordet
5. Trond Haugvoll, 52, assisterende havnesjef, Ås

Stillingen er nyopprettet. Hovedoppgaven er å sørge for forsvarlig forvalting, drift og utvikling av fylkets sine eiendommer som bussdepot, brøytestasjoner og andre typer lignende bygg.

– Vi er nettopp kommet i gang med intervjuer, så det kan ta et par uker før ansettelse skjer, opplyser rådgiver Else Kristiansen på fylkeskommunens HR-avdeling til iFinnmark.

Regjeringen vil utvikle en nasjonal tiltakssone for beredskap i Troms og Finnmark, som et svar på det endrede sikkerhetspolitiske bildet og NATOs forventninger til sivil motstandskraft i kritiske sivile samfunnsfunksjoner.

Beslutningen om en slik tiltakssone er basert på anbefalinger fra Totalberedskapskommisjonen (NOU 2023: 17) og anses som grunnleggende for nasjonal sikkerhet. Målet er å sikre troverdig sivil overvåking og kontroll langs grensen i nord, samt i landområdene og ved kritisk infrastruktur i Troms og Finnmark.

– Jeg mener det er viktig i dagens sikkerhetspolitiske situasjon at regjeringen nå tar tak i de særskilte utfordringene i Troms og Finnmark. En tiltakssone vil styrke beredskapen i nordområdene og er viktig for vår felles sikkerhet, sier justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen i en pressemelding.

DSB, sammen med statsforvalterne i Nordland og Troms og Finnmark, jobber med flere tiltak for å styrke beredskapen i nord, inkludert en felles ROS-analyse med Sverige og Finland, deltakelse i øvelsen Rescue Borealis, og et pilotprosjekt i Finnmark for å øke motstandskraften.

Den uønskede fiskearten pukkellaks strømmer nå inn i norske elver i stort antall. 

Så langt i årets sesong er det fanget over 94.000 pukkellaks, hovedsakelig ved bruk av fiskefeller. Bare i Tanaelva er det tatt ut 24.850 fisk.

– Pukkellaksen kommer nå i stort antall, akkurat som vi ventet. Dette er en fremmed art som truer naturen vår, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen.

Fungerende miljødirektør Tone Lise Alstad Eid bekrefter at det nå er høy aktivitet i elvene, og at utviklingen er som forventet sammenlignet med tidligere invasjoner.

– Mandag så vi en markant økning med over 9600 pukkellaks, og tirsdag ble det satt ny topp med hele 11.563 fangede fisk. Nå jobbes det for fullt i elvene for å bevare den atlantiske laksen, sier Alstad Eid.

Tanaelva trekkes fram som et særlig viktig vassdrag, både som lakseelv og fangstområde. Samtidig er det viktig å sikre at villaksen slipper forbi fellene.

– For å bevare den atlantiske laksen må pukkellaksen bekjempes, og det er viktig at andre arter får passere. Bare i Tanaelva ble 950 villaks sluppet opp denne uka, sier hun.

Veterinærinstituttet har ansvaret for fella i Tanaelva, og får bistand fra NINA, Mohn Technology og det finske instituttet Luke. Det pågår omfattende overvåkning over og under fella, som skal sikre at villaksen ikke blir stående igjen i kø.

Ved forrige invasjon i 2023 ble det registrert nær 580.000 pukkellaks i norske vassdrag og kystområder. 97 prosent av dem kom til Finnmark. Rundt 250.000 ble fanget.

Statsforvalteren i Troms og Finnmark oppdaterer jevnlig fangsttall for 60 elver i nord, og hele fangsten kan følges dag for dag på Miljødirektoratets nettsider.

Et amerikansk F-35C kampfly styrtet onsdag kveld nær Naval Air Station Lemoore i California. Piloten skjøt seg ut og kom fra ulykken i live, ifølge US Navy. Årsaken er foreløpig ukjent og etterforskes. US Navy har sendt ut pressemelding om saken, og en rekke amerikanske medier som CNN har omtalt hendelsen.

Flyet tilhørte skvadronen VF-125 «Rough Raiders», som trener opp jagerflygere. F-35C er spesialutviklet for bruk på hangarskip – og skiller seg fra F-35A-varianten som Norge har anskaffet og som jevnlig flyr over Finnmark.

Mens F-35C har forsterket understell og større vingespenn for å tåle katapultstarter og landinger til sjøs, er de norske F-35A-flyene tilpasset vanlige rullebaner og opererer fra landbaserte flyplasser som Ørland og Evenes.

Ulykken i California er den andre med et F-35-fly i USA i år. I januar styrtet et F-35A under trening i Alaska – samme type som brukes i det norske Luftforsvaret. Også da berget piloten seg ut.

F-35-programmet omfatter over 17 land og beskrives som ryggraden i det moderne luftforsvaret. Samtidig har kampflyet blitt kritisert for høye vedlikeholdskostnader og tekniske utfordringer. Én maskin koster rundt 100 millioner dollar.

Norges Miljøvernforbund ( NMF ) har anmeldt selskapet Cermaq A/S etter at 800 opprettslaks rømte fra selskapets slakemerd i Rypefjord, Hammerfest Kommune.

Rømmingen skjedde den 18.juli 2025 og laksen som rømte var på 6,5 kilo pr stykk. Det var under lossing av fisken at et rør kom ut av posisjon.

NMF peker på i sin anmeldelse at oppdrettslaks er en trussel mot villaks. 

De skriver i sin anmeldelse at  laksen rømte på den verst tenkelige tiden av året, da det er nå villaksen er på veg fra havet og opp i våre elver. Mye av den rømte laksen vil da følge villaksen opp i elvene, og gyte med villaksen.

Gruveselskapet Kingsrose Finnmark AS starter i disse dager med helikopter-støttet kartlegging i utvalgte områder i Porsanger og Karasjok.

Kartleggingen er en del av selskapets omfattende leteprogram for 2025 og inkluderer prøvetaking av bergarter, jordprøver og feltprospektering. Arbeidet skal bidra til å gi bedre forståelse av det geologiske potensialet i området.

Flygingene vil gjennomføres av Arctic Aviation på vegne av Kingsrose, og vil pågå gjennom resten av feltsesongen.

I tillegg skal det gjøres geofysiske målinger med fastvinget fly over Kautokeino Sør-blokken, som del av en større gravitasjonsundersøkelse. Dette arbeidet utføres av Xcalibur Smart Mapping, og vil foregå fra slutten av juli til slutten av august.

Kingsrose opplyser at flyruter og tidspunkt er tilpasset for å unngå konflikt med reinbeite og hekkende fugl, og at lokale grunneiere og rettighetshavere er kontaktet i forkant.

Utenriksdepartementet bekrefter overfor Aftenposten at det i dag har vært møte mellom det russiske utenriksdepartementet og den norske ambassaden i Moskva.

7. juli innførte Norge sanksjoner mot to av de største russiske fiskeriselskapene som har operert langs norskekysten: Norebo JSC og Murman Seafood. EU innførte tilsvarende sanksjoner allerede i mai.

Bakgrunnen for sanksjonene fra både EU og Norge er bekymring for at fiskefartøyene til disse selskapene kan ha vært involvert i overvåking og spionasje.

I en uttalelse til Aftenposten sier Utenriksdepartementet følgende:

– Fra norsk side ønsker vi å fortsette samarbeidet om fiskeriforvaltning i Barentshavet. Samtidig står vi sammen med våre allierte i Europa i reaksjonen mot Russlands angrepskrig mot Ukraina og oppførsel overfor Nato-land. Reglene for norske havner fastsettes av norske myndigheter. Det sier kommunikasjonsrådgiver Andreas Bjørklund i Utenriksdepartementet til Aftenposten.