Forventer flere bilsmell i dag

Det kommer nesten dobbelt så mange bilbulker 16.mai, sammenlignet med resten av måneden.

Dagen før selveste grunnlovsdagen, øker bilbuklingen dramatisk.  Derfor kalles 16. mai ofte for «den lille bulkedagen».

Ifølge forsikringsselskapet Fremtind ble 223 bulkeskader registrert 16. mai i fjor. Dette står mot et snitt på 115 skader de andre maidagene.

– 16. mai er den store handledagen før nasjonaldagen. Da har vi en tendens til å stresse mer enn normalt, sier Therese Hofstad-Nielsen fra Fremtind i en pressemelding.

– I fjor registrerte vi nesten dobbelt så mange bilsmeller denne dagen, enn vi gjorde de andre dagene i mai, legger hun til.

Bulkeskadene skjer oftest ved rygging, påkjøring bakfra og på parkerte biler.

– Ta det ekstra pent på veiene og la mobilen ligge når du kjører. Stress ned så godt du kan – feiring på nasjonaldagen blir det uansett, rådfører Hofstad-Nielsen. 

Flere råd:

  • Sørg for å bruke god tid når du parkerer, og prøv å rygge inn på plassen i stedet for å kjøre inn forover. Hvis du er usikker på parkeringshus, kan det være lurt å parkere utenfor hvis det er mulig.

  • Ikke stol helt på bilens teknologiske hjelpemidler som ryggekamera. Det er sjåførens ansvar å ha kontroll over bilens bevegelser.

  • Avslutt all mobilbruk før du begynner å kjøre. Unngå å sende meldinger, bruke sosiale medier eller taste inn adresser på GPS mens du er på veien.

  • Vær forsiktig med gasspedalen i nyere biler, spesielt elbiler, som ofte har rask akselerasjon. Ta det rolig når du kjører ut fra kryss, rundkjøringer og når du skal flette inn i trafikken.

  • Uansett hvilken bil du kjører, og hvor kraftig motoren er, bør du alltid kjøre forsiktig og tilpasse farten til forholdene.

Familien til Mikkel Eskil Mikkelsen klager inn fire medier til PFU

Familien til tidligere sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen har klaget inn TV 2, NRK, iTromsø og Avisa Nordland til Pressens Faglige Utvalg (PFU) for dekningen av siktelsen mot ham og dødsfallet i februar.

Det melder bransjenettstedet M24.

VG-journalist Maria Mikkelsen, som er Mikkelsens søster, står bak klagen sammen med familien. De mener mediene brøt god presseskikk og påførte familien store belastninger.

NRK er blant annet klaget inn for tidlig identifisering, bruk av fullt navn og bilde, samt publisering av spekulative opplysninger knyttet til siktelsen. Familien mener dette bidro til et massivt press mot Mikkelsen.

iTromsø er klaget for å ha publisert dødsbudskapet under fem timer etter at søstrene fikk beskjed, uten å kontakte familien på forhånd.

Avisa Nordland er klaget inn for feilaktige formuleringer i tidlige artikler, blant annet bruk av uttrykket «overgrepssiktet politiker», noe familien mener er misvisende.

TV 2 er klaget for å ha identifisert Mikkelsen tidlig i saken, med henvisning til hans samfunnsrolle. Familien stiller spørsmål ved om dette var presseetisk forsvarlig.

Mediene ønsker ikke å kommentere klagene så lenge de er til behandling i PFU.

Dokumentar om fiskevær i Båtsfjord får million tilskudd

Norsk filminstitutt har tildelt dokumentarfilmen In Cod We Trust 1 400 000 kroner i produksjontilskudd etter kunstnerisk vurdering.

In Cod We Trust regisseres av filmskaper Guro Saniola Bjerk fra Båtsfjord, og følger fisket og livet i fiskeværet Båtsfjord i øst-Finnmark. 

Velkommen til fiskeværet Båtsfjord, hvor torsk er viktigere enn Gud.  In Cod We Trust er et portrett av en by, og en meditasjon om hjem og tilhørighet. Den avslører at på de kaldeste stedene på jorden finner du de varmeste og morsomste menneskene, heter det i produsentens presentasjon av filmen. 

Tilnærmingen er ikke preget av dommedagsstemning, men kjennetegnes av det mellommenneskelige og hverdagens viderverdigheter. Man blir ganske enkelt i godt humør, skriver dokumentarkonsulent Anna J. Ljungmark fra Norsk filminstitutt (NFI) i sin vurdering av filmen. 

Filmen har anslått premiere høsten 2026.

NHO Arktis etterlyser helhetlig plan for Finnmark

NHO Arktis mener regjeringens forslag til revidert statsbudsjett for 2025 inneholder noen positive enkelttiltak, men savner en samlet strategi for Finnmark.

– Situasjonen i nord, spesielt i Øst-Finnmark, er fortsatt svært krevende. Vi trenger en helhetlig plan og en skikkelig satsing for å snu utviklingen, sier regiondirektør Sigrid Ina Simonsen (bildet).

Regjeringen foreslår blant annet ti millioner kroner til næringsutvikling i Finnmark, samt å utvide «Utviklingstilskudd for Finnmark» til å omfatte Karasjok og Kautokeino.

– Disse tiltakene gir ikke umiddelbar effekt. Utfordringene skyves fremover i tid. Det må på plass en helhetlig plan der bosetting og aktivitet sees som en del av sikkerhetspolitikken i nord, understreker Simonsen.

Alta får støtte til å sikre kulturarven

Alta kommune får 200.000 kroner i tilskudd fra Riksantikvaren til å lage beredskapsplaner for kulturmiljø. Kommunen er én av 37 i landet som mottar støtte i 2025.

– Kulturarven skaper trygghet og tilhørighet, og kommunene er førstelinje når den trues, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen i en pressemelding.

Nytt av året er at flere kommuner søker støtte til risiko- og sårbarhetsanalyser. Midlene skal blant annet brukes til å kartlegge kulturminner og vurdere trusler som flom, ras, brann og krig.

Stress gir blekere laksefilet

Til tross for økt bruk av fargestoff i laksefôret, har fargen på laksefileten blitt blekere. Ny forskning fra Nofima viser at stress er en viktig årsak.

– Laks som utsettes for stress, som ved behandling mot lakselus, lagrer mindre av fargestoffet astaxanthin i fileten. Det gir blekere fisk, sier seniorforsker Trine Ytrestøyl i Nofima.

Astaxanthin er en kraftig antioksidant og gir laksen sin karakteristiske rosafarge. Forskningen viser også at høye nivåer av vitamin A i fôret kan redusere opptaket av astaxanthin – men kun når laksen ikke er stresset. Hos stresset fisk kan høyt innhold av både astaxanthin og vitamin A faktisk beskytte mot bleking.

– Dette tyder på at behovet for antioksidanter og vitaminer endrer seg når fisken er stresset. For å sikre kvalitet og god helse hos laksen, må fôrsammensetningen tilpasses belastningene fisken møter, sier Ytrestøyl.

Prosjektet er finansiert av Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering.

SpareBank 1 Nord-Norge med milliardresultat i første kvartal

SpareBank 1 Nord-Norge leverte et resultat på 1 008 millioner kroner før skatt i første kvartal 2025 – en økning på 92 millioner kroner sammenlignet med samme periode i fjor.

– Tallene er sterke, men det er prestasjonene bak som teller mest, sier konsernsjef Hanne Karoline Kræmer.

Hun viser til at bankens forenklingsprosjekt, som ble startet i fjor, allerede gir effekt: Kostnadene er redusert med over 100 millioner kroner fra fjerde kvartal i fjor. Samtidig er kostnadsveksten fra i fjor begrenset til 4 prosent.

Banken vokser videre i både person- og bedriftsmarkedet, med henholdsvis 6,5 og 2,4 prosent vekst det siste året. Også tapene som følge av svindel er nå på vei ned, ifølge konsernsjefen.

Kræmer trekker også frem optimisme i nordnorsk næringsliv, men advarer mot utviklingen i fiskerinæringen.

– Lavere kvoter kan ramme landindustrien hardt. Samtidig gir reiselivsnæring og lav arbeidsledighet oss et godt utgangspunkt, sier hun.

Dobling i mobiltyverier på 17. mai

Forsikringsselskapet Frende melder om en dobling i mobiltyverier på nasjonaldagen sammenlignet med resten av mai.

– Fint vær og god stemning er godt nytt for mobiltyven, sier fagsjef Lill Cecilie Bjørndal Klementsen.

Tall fra Frendeundersøkelsen viser at 64 prosent av personer mellom 18 og 29 år har opplevd å få mobilen stjålet eller ødelagt. For aldersgruppen over 60 år er tallet 26 prosent.

– Trengsel, alkohol og at folk legger fra seg verdisaker gjør det lett for tyver, sier Klementsen.

Dersom du blir frastjålet mobilen din fordi du ikke passet på den, får du som regel ikke noe igjen på forsikringen. Derimot dekkes uhell som knusing eller vannskade.

Frende anbefaler å bruke skjermlås, sporingsverktøy og ta jevnlig sikkerhetskopi av mobilen.

Klar for ny sesong på landslaget

Altadamen Anna Odine Strøm er en av 11 utøvere på hopplandslaget kommende sesong. 

Strøm, som representerer Alta IF, er tatt ut på kvinnelaget sammen med Eirin Maria Kvandal (Mosjøen), Thea Minyan Bjørseth (Lensbygda), Ingvild Midtskogen (Try), Silje Opseth (Holeværingen) og Heidi Dyhre Traaserud (Heddal IL). 

Herrelandslaget har følgende utøvere med: 

Johann Forfang (Tromsø), Marius Lindvik (Rælingen), Kristoffer Eriksen Sundal (IL Koll), Halvor Egner Granerud (Asker) og Benjamin Østvold (Lensbygda). 

I tillegg er Robin Pedersen (Stålkameratene) og Fredrik Willumstad (Skimt) inne som hospitanter.

– Vi har tatt ut et veldig sterkt lag både på kvinne- og herresiden. Dette er en tropp som har lagt gode VM-resultater bak seg og som ser fram mot Italia-OL. Dette er et lag vi har stor tro på at skal hevde seg i en særdeles viktig sesong, sier sportssjef Jan-Erik Aalbu.

Årets første samling blir Olympiatoppens samling på Gran Canaria i slutten av mai for grenene som skal i aksjon under vinter-OL.

Jordleieprisene øker – dyrest for grønnsaker og poteter

Prisene for å leie jord øker for de fleste formål, viser Landbruksdirektoratets årlige undersøkelse. Det er spesielt dyrt å leie jord til grønnsaks- og potetdyrking.

Gjennomsnittsprisen for leie av jord til grønnsaker og bær har økt med 55 kroner det siste året, til 901 kroner per dekar. For potetjord er prisen nå 698 kroner per dekar, en økning på 36 kroner. Til sammenligning har prisene for gras- og korndyrking falt med henholdsvis to kroner per dekar.

– Høye jordleiepriser er et uttrykk for at det er stor interesse for jordbruk mange steder i landet. Samtidig er det områder der interessen er liten, og utleiere er fornøyde med å leie ut gratis for å oppfylle driveplikten, sier Mikaelland Leksen i Landbruksdirektoratet.

Ifølge SSB var 48 prosent av jordbruksarealet i drift leid jord i 2023. Andelen er høyest i Troms og Finnmark, Agder, og Vestfold og Telemark, mens Rogaland har lavest andel – og samtidig høyest jordleiepriser i snitt.

Landbruksdirektoratet advarer mot å tolke prisendringene for bokstavelig, da svarene i stor grad bygger på kommunale anslag og varierer mye.