- Mann gikk rundt med luftgevær

En mann i Øst-Finnmark er ilagt et forelegg på kroner 11.000 kroner for å ha båret rundt på et luftgevær tidlig en søndag morgen. Mannen er siktet for forsettlig eller grovt uaktsomt å ha hatt med luftvåpen eller våpenetterligning som kan forveksles med skytevåpen.

- Kastet klappstol på politiet

En mann i 20-årene er tiltalt for å ha kastet en klappstol på en politibetjent som traff vedkommende på ankelen. Mannen er også tiltalt for å motsette seg betjentenes anholdelse av han, ved at han forsøkte å løsrive seg fra grepet deres.

- Truet med å rive hodet av mann på Snapchat

En mann i 40-årene fra Alta er ilagt et forelegg på 8.000 kroner for å ha fremsatt trusler mot en annen mann på bildedelingsplattformen Snapchat. Her skal han blant annet ha sagt at han "skal torturere den jævla (NN) i fem timer. Jeg skal rive hodet av han". 

Mannen må også tåle inndragning av en Samsung-telefon.

Enighet om ny næringsavtale for duodji

Sametinget har inngått en ny næringsavtale med organisasjonene Sámiid Duodji og Duojáriid Ealáhussearvi for å styrke duodji som næring. Avtalen gjelder for 2026 og 2027, og har en økonomisk ramme på 7,5 millioner kroner – en økning på 300 000 kroner fra 2024, skriver Sametinget i en pressemelding.

– Vi er glade for at vi har kommet til enighet. Sametingets mål er å utvikle duodji som næring, slik at det gir økt lønnsomhet og motiverer til salg av egenproduserte varer. Avtalen skal bidra til bedre rammevilkår for enkeltprodusenter. Duodjinæringen er i positiv utvikling, og vårt mål er at duodji skal få en stadig større verdi i samfunnet. Jeg ønsker å takke organisasjonene for det viktige arbeidet de gjør for næringen, sier sametingsråd Elisabeth Erke (Sp).

Organisasjonene Sámiid Duodji og Duojáriid Ealáhussearvi spiller en sentral rolle i utviklingen av duodji. Som en del av avtalen får Sámiid Duodji tildelt 1 430 000 kroner, mens Duojáriid Ealáhussearvi mottar 690 000 kroner.

– Vi er fornøyde med at vi kom til enighet. Vi er ikke fornøyde med alt, men vi kom til enighet og det er det beste, sier leder for Duojáriiid Ealáhussearvi forhandlingsutvalg, Marit Guttorm Graven.

Også Catarina Utsi, leder for Sámiid Duodji sitt forhandlingsutvalg, er tilfreds med resultatet: 

– Det var et godt møte og vi fikk snakke om hvordan vi sammen løfter duodji som næring. Det ene er det prosjektet som Samisk næringshage har startet i år, sier Catarina Utsi fra Sámiid Duodji.

Sametinget satser stort på ny samisk møteplass i Kautokeino: – Lávdan Sámi Arena samler hele Sápmi

For aller første gang arrangeres Lávdan Sámi Arena – en ny, samisk møteplass for politikk, kultur, forskning og samfunns- og næringsliv – i Kautokeino fra 10. til 16. juni. 

Sametinget er en sentral aktør i satsingen, både med tilskudd og egne arrangementer.

– Vi trenger flere arenaer der samer selv setter dagsorden for det samiske samfunnet. Lávdan Sámi Arena er et viktig initiativ som samler aktører fra hele Sápmi, og jeg ser fram til mange spennende samtaler og møter. Når vi samles, diskuterer og snakker sammen – så skaper vi framtida. Samtidig håper jeg også at majoritetsbefolkningen deltar på de mange sesjonene som arrangeres, sier sametingspresident Silje Karine Muotka (NSR).

Sametinget har gitt økonomisk støtte til Samerådet som koordinerer arrangementene under uka.

Marianne Sivertsen Næss som digitaliserings- og forvaltningsminister

Marianne Sivertsen Næss er som nok de fleste vet fiskeri- og havminister i Støres Ap-regjering.

Nå får Næss som aller snarest i tillegg steppe innom statsrådsposten i departementet for digitalisering og forvaltning. Årsaken til dette er forklart i én setning i vedtaket gjort hos Kongen i statsråd i dag:

«Oppnevning av statsråd Marianne Sivertsen Næss som settestatsråd for statsråd Karianne Oldernes Tung i klagesak om fritak for rettsgebyr fra Farskaldigrimmr Rauskjoldrafnorthriki hvor statsråd Tung er inhabil eller ønsker å fratre fordi hun er nær grensen for inhabilitet.»

Lærere og elever i Finnmark kan reise ut med Erasmus+

Nå åpner det seg nye muligheter for elever, lærlinger og ansatte i videregående skoler til å lære, jobbe og samarbeide på tvers av landegrenser, skriver Finnmark fylkeskommune i en pressemelding. 

Våren 2025 fikk fylkeskommunen Erasmus+-akkreditering for yrkesfaglig utdanning og praksis 2025/2026. Dette betyr at fylkeskommunen oppfyller kvalitetskravene for deltakelse og kan starte flere internasjonale samarbeidsprosjekter. 

Det er tildelt 97 170 euro til Erasmus+-prosjekter, noe som gir skolene økonomisk støtte til utvekslinger og samarbeid med andre land. Alle skolene kan kontakte Erasmus+-koordinatorene for hjelp til å komme i gang. 

– Akkrediteringen betyr at alle våre skoler nå er forhåndsgodkjente for deltakelse i de ulike ordningene i Erasmus+-programmet, slik som mobilitet for elever og jobbskygging for ansatte, sier Bjørn Inge Andreassen og Carl Philip Wahlberg Lund, som er fylkeskommunens koordinatorer for Erasmus+. 

Ordningen er ekstra verdifull for Finnmark, hvor lange reiser ofte gjør slike tiltak krevende. Med økonomisk støtte fra Erasmus+ kan flere elever, lærlinger og ansatte delta. På sikt ønsker fylkeskommunen også å inkludere de studieforberedende utdanningsprogrammene i ordningen. 

Turistskatten må ha solid lokal forankring

Regiondirektør Sigrid Ina Simonseni NHO Arktis oppfordrer til god forankring og tett dialog med næringsliv og lokalsamfunn om hvordan turistskatten skal brukes.

– Det er positivt at en generell hotellskatt ble stoppet i mange kommuner, og at det nå legges opp til at dette kun skal innføres der det er dokumentert press. Det er bra at cruise kan skattlegges separat, og at campingplasser og småbåthavner er unntatt. Det er også viktig at kommunene må dokumentere press og lager en plan for bruk av inntektene, sier Simonsen.

Hun oppfordrer også kommunene fremover til å ha en grundig forankring før en turistskatt eventuelt innføres.

– Lytt til næringslivet som har skoene på, men også til lokalbefolkningen. Turisme må ha lokal støtte. Reiselivet er ei fantastisk lokal næring som bidrar til lys i husan i store og små samfunn over hele landet. Det må være godt å bo og godt å komme på besøk til oss, sier Simonsen.

NHO Reiseliv og NHO Arktis vil fremover følge prosessen i både næringsdepartementet og ulike kommuner for å bidra til at besøksbidraget blir mest mulig treffsikkert.

– Fortsatt er det mange ubesvarte spørsmål, og vi er bekymret for konsekvensene for hoteller med lavt belegg, særlig i distriktene. Vi vil følge prosessen tett og jobbe for at ordningen blir så rettferdig og treffsikker som mulig, med støtte fra engasjerte medlemmer og partier som er imot hotellskatt, understreker Simonsen.

Feiret Byggtorget med jubileumsfest i Vardø

Butikken markerte sitt 10-årsjubileum som en del av Byggtorget-kjeden med en helt ny butikk, kundefest og ordførerbesøk. 

I juni markerer Byggtorget Vardø at det er 10 år siden de ble en del av Byggtorget-kjeden, og det gjøres med stil og smil. 

– Vi fant ut at jubileet var en strålende anledning til å vise frem vår splitter nye butikk, sier daglig leder Beate Rytter Nerland. 

I forkant av markeringen hadde de brukt flere måneder på å oppgradere butikken. Nye utstillinger med dører, gulv, veggplater, baderomsplater, vinduer og vedovner har kommet på plass. Samtidig er det gjort mindre oppgraderinger og vedlikehold for å gjøre butikken mer moderne og innbydende. 

– Det har vært viktig for oss å fornye oss og skape en enda bedre kundeopplevelse. Da passet det perfekt å kombinere det med 10-årsjubileet som en del av Byggtorget, og tilbakemeldingene fra kundene har vært over all forventning, forteller Nerland. 

Selve jubileet ble markert 4. juni.

– Vi er virkelig imponert over hva Beate har fått til, og ikke minst hvordan alle ansatte har stått på de siste månedene for å komme i mål med oppussingen. Her ser vi resultatet av skikkelig lagarbeid. Dette er et byggevarehus vi har god grunn til å være stolte av, sier bedriftsutvikler Håkon Liljebakk fra Mestergruppen Byggevare, som eier Byggtorget-kjeden.

Liljebakk kom hele veien fra Narvik for å delta i jubileumsfeiringen, og var imponert over det han både så og hørte.

– I Byggtorget sier vi jo at vårt hjerte banker for lokalmiljøet. Det var veldig hyggelig å se at i Vardø banker de lokale hjertene for Byggtorget også, smiler han.

NSR og Samerådet inviterer til laksetreff

Hvordan ser framtida ut for laksefisket? Hvordan forvaltes laksen mellom miljøhensyn, invaderende pukkellaks og sjøsamiske rettigheter? 

Dette er noen av spørsmålene som belyses når Samerådet og Norgga Sámiid Riikasearvi (NSR) inviterer til Luossadeaivvadeapmi / Laksetreff 10.juni i Guovdageaidnu under Lávdan Sámi Arena. 

Panelet består av noen av de mest erfarne og engasjerte stemmene innen sjøsamisk forvaltning, urfolksrettigheter og tradisjonell kunnskap.

– Det vi ser nå er en nedbygging av livsgrunnlaget for sjøsamisk og elvesamisk kultur. Jeg er bekymret for sjølaksefiskets fremtid, og det er ulogisk å stenge rettighetsbasert fiske, mens sportsfiske tillates i flere elver, sier Beatrice Iren Fløystad, leder i NSR. 

Et brennaktuelt bakteppe

I forkant av treffet har det stormet i debatten om regjeringens forslag til nye fiskereguleringer. Miljødirektoratet har foreslått full stans i sjølaksefisket i store deler av Finnmark, samtidig som elvefiske og turismebasert sportsfiske i stor grad videreføres. Dette har skapt sterke reaksjoner i de sjøsamiske miljøene, som føler seg oversett i forvaltningsprosessene.

Samtidig varsler fagmiljøene om en ny stor invasjon av stillehavslaks (pukkellaks) i norske elver og fjorder. Sjøsamiske fiskere og organisasjoner mener de holdes utenfor løsningen.

– Det virker som forvaltningen ikke har tillit til laksefiskernes kunnskap om laksen, fjordene og elvene. De samiske laksefiskerne er høyt motiverte for å bekjempe pukkellaksen, og de bør være en selvskreven del av løsningen. I stedet stenges de ute. Vi ser nå en hel generasjon som ikke får lære å fiske laks på tradisjonelt vis, hverken i sjøen eller i elvene. Det er en trussel mot kunnskapsoverføring til yngre generasjoner, sier Máret J. Heatta fra Samerådet.