Politiet har bortvist en kvinne i 40-årene fra Kirkenes sentrum frem til lørdag morgen klokken 06.00. 

Politiet opplyser at de har fått flere telefoner på at kvinnen skal ha vært ruset og aggressiv mot flere ungdommer på torget.  

Årets laksefiske er mer begrenset enn noensinne. 

– Vi ønsker et rikt laksefiske i Norge. Nettopp derfor må vi begrense laksefisket nå, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen i en pressemelding.

Hvert år legger vitenskapelig råd for lakseforvaltning frem en rapport over tilstanden for norsk villaks. Rapporten for fjoråret ble lagt frem 28. mai og viser et historisk dårlig laksefiske. Også i 2023 var laksefisket historisk dårlig.

– Tilstanden for norsk villaks er dessverre så alvorlig at det nå handler om å redde denne arten fra å forsvinne. Derfor begrenser vi fisket, og derfor har vi også i havbruksmeldingen foreslått tiltak for å redusere utslipp av lakselus, sier miljøministeren.

Flere elver har fått en senere sesongstart i år, en mer begrenset fangstkvote per fisker eller en mer begrenset total sesongkvote.

– Folk over det ganske land står opp for villaksen. Jeg opplever bred støtte for årets begrensninger på laksefisket i elvene. Det er viktig at vi snur alle steiner i arbeidet med å redde villaksen, og begrensninger i fisket er et viktig steg på veien, sier Bjelland Eriksen.

Aldri tidligere har det kommet så få laks tilbake fra havet til Norge som i 2024. Mens det på midten av 1980-tallet kom tilbake over en million laks fra havet, var tallet kun 323 tusen i fjor. 

Det kom spesielt lite av den store laksen, som er viktig for å få stor nok gyting i elvene. Det høstbare overskuddet som kan fiskes på, var også rekordlavt i 2024. Over en tredel av elvene hadde ikke noe høstbart overskudd. Mange elver ble stengt for fiske i 2024, og sjølaksefisket nådde et nytt bunnivå. 

– Om det høstbare overskuddet forblir så lavt i årene framover vil det bli svært vanskelig å opprettholde et ordinært fiske etter laks, sier Torbjørn Forseth, leder av Vitenskapelig råd for lakseforvaltning, som i dag la fram årets statusrapport for villaks.

Bedre i Nord, men sterkt truet i Tanavassdraget 

Situasjonen er verst i Vest-Norge og Midt-Norge, hvor påvirkningen fra oppdrett bidrar vesentlig til at nesten halvparten av elvene ikke lenger har noe overskudd å fiske på. Generelt går det bedre i Nord-Norge enn i resten av landet. Unntaket er Tanavassdraget, hvor Vitenskapsrådet nå vurderer laksen som sterkt truet. Årsaken er en kritisk reduksjon av bestanden over mange år, fra 120 tusen laks i 2000-2001 til 9 tusen i 2024. 

– Denne nedgangen ble i mange år drevet primært av overbeskatning og har de siste årene blitt forsterket av redusert overlevelse i sjøen. Særlig bekymringsverdig er det lave antallet laks i fjor, og fare for ytterligere nedgang i de kommende årene, sier Morten Falkegård i Vitenskapelig råd for lakseforvaltning.

Norges Jeger- og Fiskerforbund mener at Stortingspolitikerne må på banen: 

– Situasjonen er dårligere enn noen gang. Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF) krever at Stortinget viser ansvar. - Havbruksmeldingen ligger på deres bord med forslag om nødvendige endringer i oppdrettsnæringen. Uten politisk vilje til å gjennomføre dette, styrer vi mot å miste villaksen, advarer NJFF.

Utrykningspolitiet har hatt en hastighetskontroll i 80-sonen på E6 i Varangerbotn, Nesseby kommune. 

Det ble utstedt åtte forenklede forelegg. 

Høyeste målte hastighet var 112 km/t.

32 km/t over fastatt fartsgrense vil ifølge bøtesatsene tilsi en bot på 15.600 kroner. 

Arbeidet med beredskap i kommunene må ikke bare prioriteres, men også finansieres!, dette skriver styreleder Wenche Pedersen og daglig leder for Øst-Finnmarksrådet Trond Haukanes i et brev adressert til departementene, statsforvalteren og justiskomiteen på Stortinget.

I brevet stå det videre at: 

Den globale situasjonen påvirke oss Totalforsvarsmeldingen sier noe om hvordan vi bør rigge oss, men tiltakene må iverksettes lokalt. Kommunen i Øst-Finnmark lever på grensen til en
nasjon som er i krig med et naboland.

Skal våre kommuner kunne bidra til økt motstandskraft i Finnmark, må det være en balanse mellom satsingen på Forsvaret i vedtatte langtidsplanene - og det som investeres av ressurser og kompetanse i det sivile samfunnet.

Denne balansen er dessverre ikke helt til stede i den fremlagte Totalberedskapsmeldingen, skriver de. 

De mener Totalberedskapskommisjonen sitt budskap om Nord-Norge var tydelig: 

Vi har særskilte utfordringer i Nord-Norge, og særlig når det kommer til opprettholdelse av bosetting og aktivitet i Finnmark og Nord-Troms. Dette for å sikre nasjonal sikkerhet og suverenitet. De konkluderte med følgende på s. 151 i sin rapport: «Kommisjonen mener derfor at det er behov for en nasjonal tiltakssone i Finnmark og Nord-Troms. En slik tiltakssone må inkludere en økonomisk tiltakspakke som kan legge til rette for å styrke offentlig sektor, infrastruktur, forskning, utdanning og næringslivet i regionen».

Kommunene Øst-Finnmark ser ikke å kunne finne økonomiske ressurser i revidert nasjonalbudsjett eller signaler i kommuneproposisjonen for å kunne innfri satsningen som kommisjonen ber om. Øst-Finnmarkrådet anmoder på det sterkeste at det nå bevilges ressurser til kommunene for å jobbe med dette.

For aller første gang ser småtomater ut til å selge mer enn klassiske tomater i Norge. Det melder BAMA i en pressemelding fredag morgen.

– Tomat er i vinden som aldri før, og i år vil småtomater stå for den største andelen av salget, sier Elisabeth Rittfeldt, tomatsjef i BAMA.

Cherrytomater og andre små varianter har blitt stadig mer populære som sunn snacks og i enkle retter som salater og tomatsauser. Ifølge Rittfeldt er det kombinasjonen av søt smak, praktisk størrelse og økt fokus på sunn mat som driver salget.

Rekordår for norsk tomatproduksjon

2025 ser også ut til å bli et rekordår for norsk tomatproduksjon. Ifølge BAMA har produksjonen økt med over 2000 tonn på fem år, og over halvparten av tomatene som selges i butikk i år vil være norskproduserte.

– Det er utrolig gøy å se hvordan det langsiktige samarbeidet gir resultater, sier produsent Ola Sunde fra Jærtomat på Jæren. Han forventer å høste 500 tonn tomater i år.

En lengre sesong og større etterspørsel etter norsk mat trekkes frem som viktige årsaker til veksten.

Advarer mot tomattabben

Til slutt kommer Rittfeldt med en klar oppfordring:

– Tomater skal aldri i kjøleskapet! Oppbevar dem i romtemperatur – da smaker de bedre og beholder riktig konsistens.

Ifølge BAMA handler tomattrenden om mer enn bare smak – det er også et sunnere og mer bærekraftig valg for både forbrukerne og norsk landbruk.

Randi Spørck er ansatt som ny administrerende direktør i Luftambulansetjenesten HF, opplyser selskapet i en pressemelding. Hun har vært konstituert i stillingen det siste året, og ble formelt tilsatt av styret 27. mai.

Spørck er utdannet sykepleier og ambulansefagarbeider, med master i business administration og har gjennomført Nasjonalt topplederprogram. Hun har bred erfaring fra blant annet Helse Nord RHF, Nordlandssykehuset og Finnmarksykehuset, hvor hun var viseadministrerende direktør.

– Med Randi som direktør får vi en leder med stort engasjement for akuttmedisinsk beredskap og erfaring fra komplekse organisasjoner, sier styreleder Dag Hårstad.

Spørck sier hun er stolt og glad for tilliten, og ser fram til å fortsette samarbeidet i tjenesten, som er eid og finansiert av de regionale helseforetakene.

Ferske tall fra NAV.

Vardø topper ledighetsstatistikken i Finnmark i mai, med 3,3 prosent av arbeidsstyrken registrert som helt arbeidsledige. Det viser ferske tall fra NAV.

I Berlevåg og Gamvik er også ledigheten høy, med henholdsvis 3,2 og 2,9 prosent. Til sammenligning ligger landsgjennomsnittet på 2,0 prosent.

– Økningen i ledighet gjelder alle yrkesgrupper og fylker, men nivået er fortsatt lavt sett i et historisk perspektiv, sier arbeids- og velferdsdirektør Hans Christian Holte i en pressemelding.

I Finnmark er det store forskjeller mellom kommunene. Alta har 1,8 prosent arbeidsledighet, mens Måsøy og Porsanger ligger lavest med kun 0,9 prosent.

Totalt var 59 600 personer registrert som helt arbeidsledige i Norge ved utgangen av mai. Justert for sesongvariasjoner og statistikkbrudd tilsvarer det en økning på 2 300 personer fra april.

NAV peker på at flere nå mottar dagpenger, noe som tyder på at en økende andel mister jobben, i motsetning til å komme ut av utdanning eller tiltak. Samtidig ble det lyst ut over 41 000 ledige stillinger i mai, særlig innen helse, omsorg og salg.

Etter nesten to år med utvikling og testing er turistsatsingen i Vadsø endelig klar for avgang – og nå er prisen for opplevelsen i Varangerfjorden satt: 850 kroner for en rundtur med RIB mellom Vadsø og Bugøynes.

Det opplyses gjennom Facebook-siden Sailing the good life. 

Det er konseptet «Arctic Rappel» som står for satsingen. 

Bak Rappell står Roar Bekkelund, som har jobbet iherdig med konseptet siden 2023.

Målet har hele tiden vært å koble Vadsø tettere på den voksende turiststrømmen i Øst-Finnmark – spesielt fra Hurtigruten og Kystruten.

– Vi tar kundene direkte fra skipet og ut på opplevelse, forklarte Bekkelund i et tidligere intervju med iFinnmark.

Les mer her: 

Eldrerådet i Alta er urolige.

Alta eldreråd uttrykker sterk bekymring for tempoet i elektrifiseringen av kjøretøy og maskiner i kommunen.

I et høringsinnspill til kommunedelplanen for energi, klima og miljø peker rådet på risikoen ved å gjøre samfunnet helt avhengig av strøm – spesielt i et værhardt fylke som Finnmark.

– Hva skjer ved strømutkobling, sabotasje eller krig, spør eldrerådets leder Svein Berg i en uttalelse. 

Han viser blant annet til at pasientreiser nå stiller krav om elektriske drosjer, og at både busser og anleggsmaskiner i økende grad drives av strøm.

Rådet mener kommunen bør «ta en fot i bakken» og vurdere beredskapen før den fortsetter elektrifiseringsløpet. 

– I en urolig tid med våre naboer i øst, må sikkerhet for innbyggerne komme først, heter det i uttalelsen.