Tirsdag 20. oktober klokka 16:30 arrangeres et tverrpolitis kopprop på Torget i Stavanger for å beholde eggstokkreftkirurgien ved Stavanger universitetssjukehus (SUS).

Bakgrunnen er at Helse Vest foreslår å flytte kirurgien til Bergen. Styret skal behandle saken allerede 22. oktober.

Forslaget har skapt stort engasjement og bekymring for pasientsikkerheten og framtiden til det sterke fagmiljøet ved SUS.

– Dette er en viktig beslutning, også for oss som bor på Jæren, sier Gunn Dalen Håland i Hå Høyre og Kvinnepolitisk leder i Rogaland Høyre.

På arrangementet blir det appeller fra politikere og representanter fra lag og organisasjoner. Målet er å samle folk på tvers av politiske partier og vise at vi ønsker å bevare dette viktige behandlingstilbudet i Stavanger.

Oppropet krever at:

• Gynekologisk kreftkirurgi blir værende ved SUS.

• Pasientenes trygghet settes først.

• Fagmiljøet ved SUS tas vare på.

• Kompetanse, utdanning og faglig utvikling sikres for fremtiden.

Jeanette Romslo fra Nærbø er foreslått som førstekandidat på Rogaland SVs fylkestingsliste til valget i 2027. Romslo bor nå på Storhaug i Stavanger.

Hun har vært aktiv i Hå SV siden 2013 og har bakgrunn som lokallagsleder, kommunestyrerepresentant og gruppeleder. I dag jobber hun som seniorinspektør i Arbeidstilsynet.

Ifølge en pressemelding fra nominasjonskomiteen er rettferdig fordeling, et styrket kollektivtilbud og vern av natur sentrale satsinger. Romslo trekker også fram et trygt og anstendig arbeidsliv og like muligheter uavhengig av foreldrenes lommebok.

Flere kandidater fra Jæren er med i listeforslaget. Beate Aasen Bøe fra Time er høyest plassert av disse, på femteplass. Øystein Nereng fra Time er foreslått på 13. plass, mens Raine Walter Niclasson fra Hå står på 15. plass.

Videre følger Øyvind Kvitvær Leidland fra Hå på 35. plass, Abdul Latif Rezaie fra Klepp på 41. plass, Sigve Romslo fra Hå på 45. plass og Henriette Hestvaag fra Time på 48. plass.

Listen skal vedtas på nominasjonsmøtet på Grand Hotell i Egersund søndag 25. oktober.

Hadle Rasmus Bjuland blir pressesjef for KrF på Stortinget på fast basis, melder Vårt Land. 

26-åringen fra Nærbø overtar dermed jobben til Astrid-Therese Theisen permanent.

– Det er en stor tillitserklæring og jeg er veldig takknemlig for at jeg får fortsette i rollen som pressesjef, sier Bjuland til Vårt Land. 

Det siste året har den tidligere KrFU-ledren vært pressesjefvikar mens Theisen har vært i foreldrepermisjon. 

Når hun kommer tilbake, går hun ifølge Vårt Land etter eget ønske inn i en stilling som seniorrådgiver for kommunikasjon og strategi i KrFs stortingsgruppe.

Hadle Rasmus Bjuland var leder i Kristelig Folkepartis ungdom sentralt fra 2021 til 2025. Han har også vært 1. vara til Stortinget for Rogaland KrF siden 2021.

Måndag er det kick-off for ein svær prosess i Klepp og ei rekke andre kommunar i Rogaland: Dei skal skrota eit tungrodd og utdatert system for elektronisk pasientjournal og erstatta det med eit nytt. 

Medarbeidarar i heimebaserte tenester, på sjukeheimar, i dagtilbod, bustader, avlastingstilbod, fysio- og ergoterapitenester og i miljøtenesta skal bruka det nye systemet på jobb. 

- Me har store forventningar, seier Elisabeth Hjelmseth, verksemdsleiar i Klepp kommune.

I Midt-Norge har sjukehus og mange kommunar innført eit nytt journalsystem som heiter Helseplattformen, og som har vore svært omstridt. 

Rogalandskommunane har vald eit anna system, Aidn. For tilsette i helse og omsorg lovar det "bedre arbeidsflyt, økt effektivitet og løsninger som (endelig) er tilpasset hverdagen deres. Sammen gjør vi det enklere å gi bedre omsorg."

Pårørande skal òg kunna gleda seg: "Nå inkluderes du som pårørende på måter som tidligere ikke har vært mulig. Hjelp til med den unike forståelse som bare du som pårørende kan ha."

Pasientar i Aidn kan senda inn informasjon, spørsmål og ønske på førehand, slik at alle er endå betre førebudd, lovar produsenten.

Selskapet har nå 57 prosent av norske kommunar på kundelista, ifølge Dagens Medisin. 19 av dei er i Rogaland. Stavanger er i gang med å innføra det, nå står Klepp og Hå for tur.

I dag har kommunane i Rogaland tre forskjellige løysingar for elektronisk pasientjournal. Når alle får det same, er det meininga at samhandlinga mellom helseforetak og kommunane vil bli enklare.

- Systemet vil etter planen bli tatt i bruk to veker før påske neste år. Måndag er den offisielle starten for prosjektgruppene i kommunane som skal planleggja  opplæring av tilsette og innføring alt det tekniske, seier Beth Sægrov Holm, prosjektleiar for innføringa av Aidn i Klepp.

Dei andre kommunane i denne pulja er Hå, Eigersund, Bjerkreim, Lund og Sokndal, opplyser ho.

Regjeringa vil stansa flukten frå fengselsbetjent-yrket. Frå neste haust blir utdanninga eit treårig bachelor-løp i staden for to år med løn pluss eit pliktår. - Me er spente på om det blir nok søknader. Men me trur og håpar, seier Leif Magne Viste, leiar i Åna fengsel.

Over 200 fengelsbetjentar har slutta kvart år dei siste tre åra, utan at like mange er blitt tilsette, viser tal frå Norsk Fengsels- og friomsorgsforbund som Klassekampen først refererte. Samstundes jobbar 800 ufaglærte vikarar i etaten. Forbundet kallar det ei bemanningskrise. 
Den skjer i ein etat der dei innsette er stadig meir krevjande og sjukare og der sparekniven har vore i bruk lenge. 
- Me driv heile tida innsparingar og har gjort det over mange år. Då blir både rekruttering og mykje anna vanskeleg, seier Viste til Jærbladet.

Åna fengsel har likevel merkt mindre til flukten frå yrket, enn fengsel på Austlandet, ifølge både Viste og Bjørn Henning Kvia, leiar i Kriminalomsorgens yrkesforbund på Åna. 

- Me har hatt greitt med søkarar til ledige jobbar. Dette er ein veldig god og godt organisert arbeidsplass. Enn så lenge har me ikkje den store flukten, seier Kvia. 

Leif Magne Viste hadde ikkje spesielt høge forventningar til statsbudsjettet, som blei lagt fram onsdag.  Men han hadde håp om at regjeringa vil ta grep om rekrutteringsutfordringane.
Det gjer dei på denne måten: 

Frå hausten 2027 vil den toårige fengselsbetjent-utdanninga bli ei treårig bachelor-utdanning i straffegjennomføring. Skulen, KRUS, ligg på Lillestrøm, der studentane skal vera det første og det tredje året. Mellomåret er praksis. 

I dagens system er utdanninga toårig, med innlagt praksis, og med eit pliktår etterpå, ettersom utdanninga er lønna. Bachelor-løpet er utan løn.

- Det er bra å få ein fullverdig bachelor-utdanning. Det vil styrka den faglege kompetansen i fengselet. Dei innsette er stadig tyngre og meir krevjande, og det er bra å ha endå meir fagleg ballast. Eg håper dette er det rette grepet for å få inn fleire i yrket, seier Leif Magne Viste til Jærbladet. 

Ifølge regjeringa skal tiltaket bidra til betre kvalitet i straffegjennomføringa, redusera omfanget av isolasjon i fengsla og bidra til at innsette i fengsel får tilbod om meir tid utanfor fengselscella, meir meiningsfull tid og meir menneskeleg kontakt.

Nominasjonskomiteen i Klepp Senterparti har innstilt Vilde Bilstad (28 år) frå Orre som ordførarkandidat til kommunevalet i 2027.

Vilde Bilstad har sidan 2023 vore fast medlem av kommunestyret i Klepp, og ho har også fast plass i hovudutval for barn og unge.
Bilstad er også vararepresentant til Fylkestinget, der ho debuterte i sitt første møte tidlegare i år.

Ho stilte også på liste til kommunevalet i 2019, og blei då Sp sin første vara i Klepp kommunestyre. Ho har dermed, trass sin unge alder, lang erfaring frå politisk arbeid.

Ho har også engasjert seg i eit tverrpolitisk arbeid i Klepp for å sikra at fleire kvinner og fleire unge engasjerer seg i politikken.
Til dagleg jobbar Vilde Bilstad, som har utdanning i husdyrvitskap frå Nord universitet, i Felleskjøpet Rogaland Agder. 

– Arbeidet med resten av lista er godt i gang, med både nye og meir erfarne kandidatar. Fullstendig liste vil bli lagt fram på nominasjonsmøtet vårt i slutten av november, melder fylkessekretær Katrine Sægrov i Senterpartiet i ei pressemelding.

Jærbladet har tidligere skrevet om kommunedirektøren i Hå sitt forslag om å legge ned de fire minste barnehagene på Nærbø.

Forslaget hennes er å erstatte Vibereiret, Vigre, Bjorhaug og Breidablikk med en stor barnehage på Bjorhaug med plass til 150 barn.

Det har ført til sterke reaksjoner blant foreldre på Nærbø, som til Jærbladet har sagt at de er redde for at mange barn ikke blir sett og mister tryggheten de trenger.

I sommer vedtok et enstemmig kommunestyre en areal- og funksjonsplan for barnehagene i Hå. Et av punktene i denne handler om at nye barnehager skal ha minst 120 plasser.

Foreldrene Jærbladet traff på Nærbø mener derimot at ikke alt trenger være stort og at det er plass til begge deler.

Årsaken til at kommunedirektøren foreslår nedlegging av fire barnehager på Nærbø, og på sikt ytterligere to på Varhaug (Trekløveren og Idrettsbarnehagen), er at fasilitetene ikke er gode nok. 

– Det handler ikke om kvaliteten på det som blir gjort, men om kvaliteten på byggene det blir gjort i, var budskapet fra kommunedirektør Anne Berit Berge Ims og kommunalsjef for oppvekst og kultur Atle Straume. 

Ambisjonen deres er å løfte barnehagesektoren i Hå. 

Onsdag formiddag har over 500 signert et opprop, som tirsdag ble opprettet av June Bjorheim på vegne av FAU ved Breidablikk kulturbarnehage. 

«Vi som skriver under på dette oppropet, krever at politikerne i kommunestyret i Hå skrinlegger forslaget og ber om andre alternativ fra kommunedirektøren. Vi ønsker å opprettholde mangfoldet av barnehager i Hå og dermed sikre videre drift av også små barnehager. Vi ønsker ikke en kommune der foreldre kun kan velge store barnehager», heter det i oppropet. 

Hovedargumentene er mangfold, trygghet og nærhet, samt fleksible og kjente voksne i barnehagen. 

Forslaget til ny barnehagebruksplan er nå ute på høring. Fristen for å komme med innspill er 1. oktober.

I 2025 sto datasentre for 2,26 prosent av det totale strømforbruket i Norge. Det er nær en firedobling fra 2022.

Det kommer fram i en ny rapport fra Elhub.

Datasentre sto i 2025 for 2,26 prosent av det totale strømforbruket i Norge.

Sammen med elektrifiseringen av transport og petroleumsvirksomhet er datasentre ventet å være en av de sterkeste driverne bak forbruksveksten de kommende årene, står det i rapporten.

Et av hovedfunnene i rapporten er at datasentrenes årlige strømforbruk nesten firedoblet seg årlig strømforbruk fra 2022 til 2025.

Veksten fortsetter inn i 2026, hvor strømforbruket fram til 31. august var 7,8 prosent høyere enn i samme periode året før.

Selv om forbruket vokser, er det faktiske strømforbruket bare halvparten av hva det ville vært om alle datasentre brukte sin individuelle toppkapasitet samtidig.

I august 2026 ble det i snitt brukt 370 MWh (megawattimer) i timen. Dersom alle målepunktene hadde brukt sin historiske toppverdi på samme tid, kunne forbruket ha nådd 740 MWh.

– Dette illustrerer at reservert kapasitet alene ikke nødvendigvis gir et fullstendig bilde av hvordan datasentre belaster kraftsystemet, skriver Elhub.

Kommuner over hele landet får nå utbetalt millioner av kroner i belønning for vindkraftproduksjon.

– Dette er et viktig bidrag til de kommunene som stiller opp for å sørge for at vi har mer fornybar energiproduksjon, sier energiminister Terje Aasland (Ap) til NTB.

Totalt fordeles 331,8 millioner kroner på nesten 50 kommuner.

I Rogaland mottar fylkets største vindkraftkommune, Bjerkreim, 22,8 millioner kroner, mens Sirdal får 11,5 millioner kroner. Det er henholdvis nest mest og femte mest i landet. 

Eigersund får overført 9,1 millioner kroner. Her på Jæren får Hå kommune 8,5 millioner kroner, mens Time får 2,4. Gjesdal kan også nevnes. De får 4 mill. 

Kommunen som får mest er Vefsn i Nordland, som får 26,6 millioner kroner. 

– For mange kommuner så er det forholdsvis mye, altså der hvor den har stilt mye av areal til disposisjon og hvor de har høy produksjon, sier Aasland. 

Han mener kommuner som vurderer nye vindkraftanlegg bør se positivt på mulighetene, fordi det kan gi inntekter, arbeidsplasser og «sterkere bidrag til verdiskapingen og den samfunnsmessige utviklingen vi trenger.» 

Utbetalingene til den enkelte kommune beregnes ut fra nivået på produksjonsavgiften og innrapportert vindkraftproduksjon fra Elhub.

Produksjonsavgift for vindkraft på land ble innført i juli 2022 for å gi vertskommunene en andel av verdiskapningen fra kraftproduksjonen, skriver NTB.  

Hannah Owe Hope (23) fra Bryne er innstilt til AUFs sentralstyre. Blir hun valgt på landsmøtet i oktober, blir hun den første jærbuen som får plass i AUFs øverste ledelse.

Hope har vært aktiv i AUF siden 2019 og har gjennom flere år hatt verv både lokalt, regionalt og nasjonalt. Hun har blant annet vært leder i Jæren AUF, leder av ungdomsrådet i Time kommune og fylkesleder i Rogaland AUF fra 2022 til 2024. 

I dag jobber hun som rådgiver i Fagforbundet og er kommunestyrerepresentant for Arbeiderpartiet i Time kommune. 

– Jeg ønsker å bidra til å styrke AUF, tydeliggjøre retningen vår og sørge for at vi fortsatt er en sterk og prinsipiell stemme på venstresiden. Jeg har fått mye erfaring fra både lokallag, fylkeslag, kommunepolitikken og det nasjonale arbeidet. Nå ønsker jeg å bruke den erfaringen til å utvikle organisasjonen videre, sier Hope.

Hope meldte seg inn i AUF i 2019. Siden har hun vært tett involvert i ungdomspolitikken på Jæren og i Rogaland. 

– Det har vært utrolig mye læring, men også veldig mye glede. AUF har gitt meg venner, erfaringer og muligheten til å få gjennomslag for saker jeg brenner for. Nå håper jeg å kunne gi noe tilbake til organisasjonen.