Leder for utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget, Hege Bae Nyholt (Rødt), mener det er for mye av regjeringen Solberg som skinner gjennom i regjeringen Støres statsbudsjett-forslag.

SVs Freddy André Øvstegård mener regjeringens korrigeringer i statsbudsjettet for 2022 er skuffende for universitets- og høgskolesektoren, for forskningen og studentvelferden.

– Ola Borten Moe har tatt et allerede dårlig budsjett for sektoren og på mange måter forverret det med ytterligere kutt. Særlig skuffende er det at han kutter videre i rammefinansieringen til universiteter og høgskoler med et helt flatt, reint kutt på 33,4 millioner kroner, sier Øvstegård.

Og dette kommer på toppen av en rekke andre kutt, blant andre kutt i internasjonaliseringstiltak og kuttet på 20 millioner kroner til Samskipnadene, ifølge Øvstegård.

– Det er helt uforståelig for meg, sier Øvstegård.

SV har allerede gjort det klart at det i deres alternative budsjett vil ligge inne en økning i studiestøtten fra 1,2 til 1,3 G. At det heller ikke kom noen økning i studiestøtten i regjeringen-Støres budsjett, var Øvstegård klar over.

– Det jeg mener er veldig uheldig er at Borten Moe ikke forstår at økt studiestøtte handler om likere mulighet til høyere utdanning og bedre resultater. I vårt alternative budsjett går vi inn for en solid økning i studiestøtten og det vil vi ta med oss inn i forhandlingene, sier Øvstegård.

Øvstegård sier han også vil følge nøye med på hvordan de rundt 250 millioner kronene som er satt av til satsingen på desentralisert utdanning vil bli brukt og hvordan regjeringen tenker å følge opp Nesna konkret.

SVs Øvstegård er heller ikke imponert over at regjeringen ikke satser mer på forskning.

– Vi har et problem i Norge nå ved at ambisjonene våre for forskning og omstilling er skyhøye, mens bevilgningene til forskning ikke står i stil. Og det ble ikke bedre med dette budsjettforslaget heller. SV har en tydelig ambisjon om å bruke forskning, inkludert Forskningsrådet, til det grønne skiftet, sier Øvstegård.

Høgres Kari-Anne Jønnes meiner små kutt i sum vil bety mykje i minus for utdannings- og forskningssektoren.

Forsknings- og høgare utdanningsminister Ola Borten Moe seier at det ikkje er meininga at heile påplussinga på nesten 100 millionar i statsbudsjettet skal gå til Nesna.

Da statsbudsjettet for 2021 ble vedtatt, fikk Nokut et uventet kutt på fem millioner kroner. Nå ligger det samme kuttet inne i regjeringens forslag til 2022-budsjett.

Nokut-direktør Kristin Vinje var skuffet da budsjettet ble vedtatt i Stortinget i desember i fjor.

— Jeg er overrasket fordi verken Fremskrittspartiet eller regjeringspartiene hadde et slikt kutt inne i sine respektive budsjettforslag, sa Vinje.

Dersom kuttet blir gjennomført også i 2022 kan konsekvensen blir lenger behandlingstid, sier Vinje nå i en pressemelding.

– Vi mottar stadig flere søknader om fagskoleakkreditering, og etterspørselen etter tjenestene våre innenfor utenlandsk utdanning har også økt. I tillegg til en rekke pågående tilsynsprosesser har vi flere akkrediteringssøknader fra institusjoner som nå ønsker å opprette jus- og psykologiutdanninger etter at Kunnskapsdepartementet åpnet for å tildele gradsrettigheter til de institusjonene som får akkreditering av NOKUT. Konsekvensen av mindre ressurser kan være at det vil ta lenger tid å behandle søknadene vi mottar og at andre oppgaver må nedprioriteres.

Også HK-dir (Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse) ligger an til å få et kutt i driftsbevilgningen. Kuttet er foreslått til ti millioner kroner. Forslaget til driftsbevilgning for direktoratet vil med det være på 353 mill. kroner i 2022.

Forskerforbundet reagerer på at bevilgningene til statlige universiteter og høyskoler er redusert med 40 millioner kroner i regjeringen sitt endrede statsbudsjettforslag.

- Dette er svært skuffende nyheter, og stikk i strid med Hurdalsplattformen. Da Jan Tore Sanner la fram Solberg-regjeringens siste budsjett, var vår oppsummering at universiteter og høyskoler var taperen. Dette budsjettet gjør situasjonen verre, sier Forskerforbundets leder Guro Elisabeth Lind, i en pressemelding

Hun viser til hva som ligger i Hurdalsplattformen som hadde formuleringen at regjeringen Støre vil «auke basisfinansieringa for universitet og høgskular». 

I pressemeldingen viser Forskerforbundet til at "den store satsingen innen høyere utdanning er nærmere 100 millioner til desentralisert utdanning- blant annet en høyskole på Nesna".

- Det er flott at regjeringen vil styrke utdanningstilbudet i distriktene, men det er håpløst å la studenter og forskere ved andre studiesteder betale for denne satsingen, sier Guro Elisabeth Lind.

UiT Norges arktiske universitet får 10 millioner ekstra i statsbudsjettet til polarforskningsprosjektet  GoNorth. Pengene  sikrer en fullfinansiering av prosjektets forskningstokt til Polhavet neste høst, heter det i en pressemelding fra UiT.

Det var fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran (Ap) som annonserte dette under en pressekonferanse i Tromsø i dag.

– Forskningen i GoNorth styrker Norges posisjon som arktisk nasjon, og toktet sammenfaller svært godt både med Havforskningstiåret vi er inne i, og Norges overtakelse av formannskapet i Arktisk råd fra 2023, sa ministeren da han overbrakte den gode nyheten.

I følge meldingen fra UiT har GoNorth  som mål å fremme norsk forskningsinnsats i og kunnskap om Polhavet. Det planlegges til sammen tre tokt, det første i oktober/november 2022. På dette toktet benyttes Norges isgående forskningsfartøy Kronprins Haakon, og UiT og Akvaplan-Niva har toktledelsen.

Camilla Brekke, prorektor for forskning og utvikling ved UiT, trakk fram at Polhavet er et av de minst utforskede områdene på kloden, så dette er nødvendig og viktig forskning. I tillegg har GoNorth en viktig rolle opp mot det store, norske forskningsprosjektet Arven etter Nansen.

– GoNorth har hovedfokus på geologi og det som finnes fra havbunnen og nedover. Arven etter Nansen ser hovedsakelig på havbunnen og oppover, så de to store prosjektene utfyller hverandre, sa  Brekke. 

Norsk studentorganisasjon mener Regjeringen nedprioriterer studentene i sitt endrede statsbudsjett.

- Regjeringen ville satse på vanlige folk, er ikke det norske studenter, spør leder av Norsk studentorganisasjon, Tuva Todnem Lund.

Hun mener studentene er taperne i budsjettet.

- Studentene hadde forventet at den nye regjeringen leverte på valgløftene de gav oss studenter. Nå står studentene igjen som tapere. Nå forventer vi at SV og resten av opposisjonen gjør det motsatte av regjeringen, og prioriterer studentene, sier Todnem Lund, i en pressemelding.

På grunn av pandemien ble det for årene 2020 og 2021 vedtatt at norske studenter i utlandet fikk beholde lån og stipend selv om utdanningen deres gikk over til digital undervisning og studentene kunne følge undervisning hjemmefra. 

Denne ordningen ønsker regjeringen å forlenge.  For våren 2022 videreføres det enkelte unntak fra utdanningsstøtteregelverket for studenter i utlandet. Unntakene innebærer at studenter med opptak til utdanninger i utlandet får lån og stipend, selv om de ikke kan oppfylle kravet om å oppholde seg på lærestedet. Videre vil studenter og elever som på grunn av pandemien må bo hjemme i påvente av å reise til studiestedet i utlandet, ha rett til lån og stipend. Det er forventet at studenter og elever reiser til studielandet så snart forholdene tillater det.

De fleste landene har åpnet for vaksinerte innreisende, slik at flere utenlandsstudenter vil kunne reise til sitt studiested i utlandet. Likevel er det usikkert hvordan situasjonen vil bli fremover. Lokale utbrudd kan oppstå, og det er fortsatt enkelte innreiserestriksjoner i populære studieland som Australia, New Zealand og USA. 

Det nye Veterinærbygget ved NMBU får en ekstrabevilgning på 75 millioner kroner for å ferdigstille prosjektet i regjeringens endrede statsbudsjett for 2022.

Regjeringen foreslår å øke kostnadsrammen for byggeprosjektet til 8,6 milliarder kroner. Kostnadsøkningen på 75 millioner dekkes av Statsbyggs reguleringsfond.

Khrono har skrevet at det fortsatt er deler av bygget som ikke er helt ferdig, i tillegg til at det skal lages dokumentasjon på forvaltning, drift og vedlikehold. 

Statsbygg har snakket om småfeil, men dette er ikke NMBU enige i.

— Det er en stor underdrivelse å si at dette dreier seg om «tekniske småfeil». Her er det snakk om vesentlige mangler på det tekniske anlegget og på gjødselhåndteringen, som er sentral i byggets smittevernkonsept, opplyste universitetsdirektør Lars Atle Holm ved NMBU.