Cecilie Hellestveit vil rope varsku på egne fagfelt. - I Europa er det relativt dårlige betingelser for stipendiater og postdoktorer. I Norge har vi ikke en elitekultur vi kan sammenligne oss med. Det er en del av den norske kvaliteten. Fordi folk flest kan snakke med kunnskapsgeneratorene. Dersom vi importerer ekspertise går vi muligens mot mer elitekultur ved økt internsjonalisering, advarer Hellestveit. - I Norge lager vi ikke CV-er på barn fra de er fire år gamle. Vil vi et slikt samfunn, så må vi tenke over konsekvensene, sier Hellestveit. - Dette er en vanskelig utfordring, og jeg er glad for at vi er uenige, sier  hun.

Rune Todnem By mener det må trekkes mer ut av internasjonal erfaring i norsk akademia. - Det er en lys fremtid, sier Todnem By.

Ulrich Dettweiler mener det må settes inn flere tiltak for å bedre norskopplæringen av internasjonale forskere. 

Ingvild Reymert sier hun vil vite mer om effektene av internasjonaliseringen av norsk forskning. - Mer forskning, anbefalt av en forsker, ler hun

Hva tar der med dere som det viktigste fra denne debatten, spør Tom Hetland. - Jeg tar inn over meg at internasjonal rekruttering blir stadig større og det har vi ikke tatt nok inn over oss. Vi må ta tak i vår HR-strategi på dette feltet, sier Klaus Mohn.

- Vi er ikke en åpen og imøtekommende kultur, sier  Cecilie Hellestveit. - Mitt andre poeng for å snakke om internasjonalisering er at statlige myndigheter vil drive kontroll med forskningen vår. Hva skal fokus være osv. Dersom du ikke har solide forskningsmiljøer som kan stå imot slike krefter og opprettholde uavhengig forskning innen samfunnsvitenskapene, sier Hellestveit.

- Hva ønsker du ledelsen burde gjøre, spør Hetland. - Når det kreves noe må det også gis støtte. Har vi en velkommen-kultur her, spør Dettweiler.

Ulrich Dettweiler forteller at han har opplevd at språk blir brukt som maktmiddel. - Når det handler om enkelte saker blir det snakket fort og på dialekt. Dermed blir det vanskelig å forstå, sier Dettweiler. Han viser at han har fått emnene som de andre ikke vil ha. - Referat som skrives på nynorsk i en gruppe der bare en snakker norsk. Hva er det? Nynorsk-fetisjisme, spør Dettweiler.

- Du må spørre våre internasjonale forskere om hvordan de føler seg ivaretatt, sier Todnem By. - Jeg sier ikke at du er usympatisk, men det er internasjonale kolleger som venter på en empatisk melding, sier Todnem By.