Tirsdag 16. juni kommer Halvdan Sivertsen til Lofoten - men denne gangen med et helt annet repertoar enn sine kjente viser.

I fjor gjorde han alvor av drømmen om et coverband som spiller låter av det legendariske engelske rockbandet The Kinks. I fjor ble det to konserter sammen med bandet "Riffers" i Bodø.

- Etter timesvis med øving, blod, svette og tårer var Halvdan og «The Riffers» klare til å entre scenen. Resultatet ble to kvelder i Bodø med stormende jubel, kul på veggen og et spørsmål hengende i lufta: Vi må vel gjøre dette igjen? Svaret ble heldigvis ja, heter det i et presseskriv.

Nå legger han ut på en nøye kuratert turné til Kabelvåg, Borkenes og på Fauske med låtene av sin barndoms helter.

I varebilen pakkes ekte vintage musikkutstyr fra 60-tallet og på settlista er det klassisk rock.

Halvdan og "The Riffers" tar mål av seg å ta publikum med på en tidsreise når han entrer scena i Kabelvåg. 

Med i bandet er gitarist Terje Norh, bassist Petter Unstad, Geir Tømmerberg på tangenter og Arnfinn Bergrabb på trommer.

Selv skal Halvdan ta seg av både gitar, vokal og historiefortelling.

Petter Unstad sier til Lofotposten at det er nøye utvalgte spillesteder som får besøk av den lille turnéen. 

- Arbeidern er Norges kuleste venue, slår han også fast.

Lørdag 13. juni inviterer Bel Chorus til sommerkonsert i Svolvær kirke. Koret kommer til konserten med fersk internasjonal anerkjennelse og lover publikum en kveld fylt av sterke musikalske øyeblikk.

Bel Chorus er kjent som et av Nord-Norges fremste mannskor, og de siste årene har koret markert seg med konserter som kombinerer musikalsk kvalitet, formidlingsevne og nordnorsk identitet.

Nylig ble korets konsert i Harstad tildelt den internasjonale Azamazing Award, en pris som hedrer fremragende kulturformidling og musikalske opplevelser av høy kvalitet. Prisen ble gitt på bakgrunn av en konsertopplevelse som skapte rekordhøy publikumsrespons blant internasjonale reisende med Azamara Cruises.

– Vi ønsker å gi publikum en konsertopplevelse som berører, overrasker og skaper minner. Tittelen på konserten er «Magiske øyeblikk», og det er nettopp slike øyeblikk vi ønsker å dele med publikum i Svolvær, sier leder Kenneth Leiknes.

Konserten finner sted i Svolvær kirke lørdag 13. juni klokken 19.00. Koret ledes av Dag Erik Enoksen, med Hans Julius Edvardsen ved pianoet.

Publikum kan vente seg et variert program med både sterke og stemningsfulle innslag, framført med den kraften og nærheten som har gjort Bel Chorus kjent langt utenfor landsdelen.

– Svolvær kirke er et fantastisk konsertrom med en akustikk som kler mannskorsang svært godt. Vi håper både fastboende og tilreisende vil ta turen og oppleve konserten sammen med oss, sier koret.

Vinneren av Fortidsminneforeningen og Stiftelsen UNIs nasjonale vernepris er i år Værøy kommune. 

Prisen tildeles for et omfattende og forbilledlig arbeid med å bevare og istandsette Værøy skole, der hensynet til kulturhistoriske verdier er forent med tilrettelegging for dagens krav til universell utforming.

I begrunnelsen for tildelingen skriver juryen: 

«Værøy skole er et bygningskompleks fra 1960-tallet, tegnet av Tobias Ritzau. Den er et eksempel på en type kulturminner som lever farlig i vår tid. Offentlige bygninger fra tiårene etter andre verdenskrig rives eller tas ut av bruk etter en ofte feilaktig vurdering av at de ikke kan tilpasses vår tids krav og forskrifter. Værøy skole viser at også offentlige eiere kan forvalte og nennsomt tilpasse verneverdige kulturminner.»

Bak prosjektet ligger en målrettet innsats fra Værøy kommunes tekniske leder Ove Henrik Lorentzen. Han har jobbet med å sikre byggets opprinnelige materialkvaliteter og samtidig støttet opp under kommunens lokale næringsliv og opplæring av lokale håndverkere.

Gjennom restaureringen er det lagt vekt på å bevare mest mulig av eksisterende materialer og detaljer, samtidig som nødvendige tiltak som utskiftning av vinduer og isolasjon er gjennomført med respekt for bygningens karakter. Resultatet er et skolebygg som fremstår tydelig historisk forankring i sin etterkrigsarkitektur, men som samtidig fungerer som en levende møteplass for hele lokalsamfunnet.

Nennsomt, logisk og vellykket

Årets vinner viser at også små kommuner i distrikts-Norge kan gå foran og vise at kulturminnevern, sunn livsløpsøkonomi og god ressursutnyttelse ikke er motsetninger, men hører sammen. 

Juryens skriver: «I møte med dagens krav til skolebygninger har man klart å ta vare på og fremheve en rekke sentrale bygningselementer, særlig fremheves trappeløp, skiferelementer innendørs og på tak, og en for en stor del uendret romstruktur. Den håndverksmessige kvaliteten er gjennomgående høy. Der det værharde miljøet ytterst i Lofoten har gjort det påkrevd å bytte ut bygningsdeler, har eier og byggherre gått langt i å erstatte med tilsvarende nye produkter, her kan for eksempel vinduer trekkes frem.

En positiv effekt av prosjektet er bruken av lokal arbeidskraft og utvikling av kompetanse. Grepene som er tatt for å etablere universell utforming og dages krav til sikring er nennsomme, logiske og vellykkede. Særlig fremheves integrering av heis og gjenbruk/oppgradering av originalt rekkverk. Dette er et punkt som ofte vanskeliggjør rehabilitering av eldre bygningsmasse. Her går Værøy kommune foran og viser hvordan slike utfordringer kan løses uten at det går på bekostning av arkitektur eller originale elementer.»

Vinneren mottar diplom, plakett og 100.000 kroner. 

Ansvarlig for gjennomføringen av prosjektet er Kulturnminneavdelingen i Nordland fylkeskommune og NSW Arkitektur. 

21. juni er det urpremiere på teaterstykket «Kunsten å fungere» på Harstad kulturhus. I hovedrollen finner vi Sandra Edvardsen fra Svolvær.

Det var i starten av året at Sandra Edvardsen først oppdaget teaterstykket som hun senere skulle bli en sentral del av:

– Jeg hadde allerede vært på prosessvisning til «Kunsten å fungere» og forelsket meg i stykket.

«Kunsten å fungere» handler om Johanna som har meldt seg ut av samfunnet. Hun vil ikke jobbe, og vil helst oppholde seg hjemme på sofaen til faren. En dag setter faren foten ned, og Johanna tvinges ut i jobb på et kontor. Nå må Johanna gå fra å være alene med tankekjøret sitt, til å forholde seg til kolleger på kontoret.

Fra Edvardsen først ble gjort kjent med stykket, gikk det kort tid før hun sendte selftape til manusforfatter og regissør, Marianne Lauritsen, som også er kåret til Årets Ungkunstner.

– Siden jeg allerede hadde hørt en god time av stykket på prosessvisningen, kjente jeg godt til forestillingen og visste at jeg virkelig ville ha denne rollen, forteller Edvardsen.

Svolværingen beskriver det som «helt fantastisk» da hun litt senere fikk vite at det var hun som skulle spille Johanna.

– Jeg kan kjenne meg litt igjen med Johanna som har «ventet» hjemme i noen år. Nå er det fem år siden jeg ble ferdig med min bachelorgrad i scenekunst, og dette blir min første store hovedrolle.

Nerver i anmarsj

«Kunsten å fungere» har urpremiere 21. juni på Harstad kulturhus. For Edvardsen har det begynt å bygge seg opp litt nerver.

– Den første halvtimen av stykket er Johanna som har en monolog på scenen. Det er det lengste jeg har måttet huske i ett, forteller Edvardsen, og legger til:

– En ting er teksten, men også den emosjonelle biten i rollen.

Selv om «Kunsten å fungere» er et nordnorsk prosjekt, holder Edvardsen til vanlig til på Vinterbro utenfor Oslo.

På sikt vil hun nordover og hjem til Svolvær, men med bachelor i scenekunst beskriver svolværingen det som «vanskelig» å få brukt utdannelsen.

– I scenekunstverden er det kjent at Svolvær er en svært tøff målgruppe. Musikk er svært etablert i Lofoten. Samtidig er det mer kultur for revy framfor teater; kanskje det oppleves mer kjent og nært for folk?

Skuespilleren legger imidlertid ikke skjul på at hun kunne tenkt seg å være med å etablere scenekunst i større grad i Svolvær.

– Men da er vi også avhengig av at lokalbefolkningen vil se og utnytte dette tilbudet.

Ukas Seniortur startet vi ved skigarasjen til KS Ski i Kongsmarka. Derfra gikk vi over demningen mellom vannene, på en tørr og fin sti. Været var helt på vår side, og fuglekvitter fulgte oss hele veien. Turmålet var kraftstasjonen inne i Kongsmarka, hvor vi skulle møte William Hakvaag som skulle fortelle oss om dagliglivet, da det bodde folk som arbeidet på stasjonen.

Selv var han født i maskinistboligen 

Han viste oss bilder både fra da stasjonen var ny og etter at raset hadde ødelagt stasjonen. William har gode fortellingsevner, så de ca. 40 minuttene han brukte på å formidle sine kunnskaper over på oss føltes ikke lang. Etter at William var ferdig tok vi fram matpakkene og satte oss ned og bare nøt stillheten og den vakre naturen rundt oss. Hjemturen gikk på samme sti som vi kom.

Lofotr Vikingmuseum var denne uken samlingspunkt da deler av rollelisten til den kommende animasjonsfilmen ViQueens besøkte Borg i forbindelse med filmens presselansering.

Popartist Dagny og komiker Isalill Kolpus ble fredag presentert som stemmene til hovedkarakterene Ingrid og Hedvig i det storslåtte familieeventyret, som har kinopremiere første juledag 2026. For både Dagny og Isalill Kolpus er dette første gang de gir stemme til karakterer i en helaftens animasjonsfilm.

– Jeg prøver å tenke og være som min karakter Hedvig: dette har jeg ikke gjort før, men dette må jeg gjøre – hoppe i det, utfordre meg selv og være litt tøff, sier Kolpus.

Dagny forteller at hun raskt fikk et forhold til historien og karakterene:

– Vi digget historien og ble store fans av karakterene våre som trosser foreldre og verdenshav – ja, alt og alle – for å hjelpe noen som trenger det. Jeg tror vi alle har litt å lære av Hedvig og Ingrid.

Inspirert av Lofoten

Filmskaperne Harald Zwart og Veslemøy Ruud Zwart har flere ganger trukket fram Lofoten som et sentralt utgangspunkt for universet i ViQueens. I filmen følger publikum vikingjentene Ingrid og Hedvig på en reise fra vikingriket Lofotr og ut i verden.

– Det føles helt riktig å presentere den norske rollelisten akkurat her. Naturen, lyset, havet og historien i Lofoten har inspirert oss helt siden starten, sier produsent Veslemøy Ruud Zwart i forbindelse med lanseringen.

Museum Nord er stolt samarbeidspartner i prosjektet og har bidratt med historisk rådgivning og kunnskap om vikingtidens samfunn, kultur og hverdagsliv gjennom utviklingen av filmen.

17.mai ble Kari Bremnes kåret til Årets Svolværing. Torsdag fikk hun nok en hederspris.

Norsk forening for komponister og tekstforfattere(NOPA) er en forening for populærkomponister og sangtekstforfattere i Norge.

Under NOPAs generalforsamling 28. mai ble en av norsk musikklivs aller mest markante stemmer hedret. Det opplysre NOPA i en pressemelding.

NOPAs hederspris for 2026 gikk til Kari Bremnes, som gjennom over 40 år har satt dype spor, både gjennom sitt kunstnerskap og sitt mangeårige engasjement i NOPA.

Utdrag fra juryens begrunnelse:

Årets hedersprismottaker har gjennom et langt og rikt kunstnerskap gitt oss noe så sjeldent som et språk for det nordvendte livet – det livet som leves mellom lys og mørke, mellom det som kommer og det som drar. Fra oppveksten i Svolvær i Lofoten følger en nordnorsk melankoli som ikke tynger, men åpner. Det er plass der. Luft. Horisont.

– Å skrive er en form for fremkalling

I sin takketale under NOPAs generalforsamling trakk Bremnes frem det ubevisste som en viktig kilde i arbeidet:– Vi er i et rom der alle her har én ting felles: Vi lager ting, vi skaper, vi skriver. Jeg har alltid vært interessert i å høre hvordan andre jobber, for jeg ser på det å skrive sanger som en form for fremkalling.Hun beskrev hvordan erfaringene våre over tid får mening i låtskrivingen:

– Du kan være heldig og hente opp noe raskt, men stort sett er det et ganske heftig fremkallingsarbeid som må til. Du kjenner at du vil uttrykke noe, og så er spørsmålet: betyr det noe for andre, eller bare for deg? Har det musikk i seg? Finnes det ord?

– Helt fantastisk å få prisen

Til slutt takket Bremnes for utmerkelsen:– Jeg synes det er fantastisk å ha et liv med et arbeid som dette. Og det å få en sånn pris, fra mine egne, det er helt fantastisk. Tusen takk.

Siriyaporn Rithisirikrerg  fra Strønstad har kvalifisert seg til NM i kokkekunst 2026. 

Det melder Norske kokkers landsforening, som også arrangerer kvalifiseringen og selve norgesmesterskapet.

Rithisirikrerg jobber til daglig som kokk på Thon hotel Svolvær og Lofoten. 

Under kvalifiseringsfinalen ble alle deltakerne bedt om å lage sin signaturrett - en rett som definerer deltakeren som kokk og vise deltakerens profil og matfilosofi. Deretter fikk de to ukjente oppgaver, der deltakerne testes i stressmestring og hvordan de mestrer det ukjente. 

Lofotkokken har tidligere deltatt i toppen på flere nasjonale og internasjonale konkurranser. Hun har vært i OL med kokkelandslaget, deltatt i nordiske mesterskap og vært med i NM-finale, blant annet. 

NM i kokkekunst arrangeres 23. og 24. september i Trondheim. 

Kjersti Bildøe Ryan tar over stillingen som sokneprest i Svolvær og Strandlandet.

Det skriver prosten i Lofoten, Kristine Sandmæl, på sin facebookside. 

Ryan har jobbet i kirkelige stillinger i en årrekke, og ble ordinert som prest i 2020. Når hun nå går fra jobben som prest til sokneprest; som betyr et større ansvar, både administrativt og i samarbeid med meninghetsrådene. 

Åpenhet

 Ryan håper å gjøre kirka mer åpen når hun går inn i stillingen som sokneprest den 1. juni. 

– Jeg ønsker å gjøre rom for flere. Mange føler at kirka tilhører andre enn seg selv. Men det er mange som har en tro.

Å åpne kirkerommet for flere samtaler om ting man ikke nødvendigvis snakker om til vanlig, er noe Ryan ser for seg hun vil gjøre mer av i tiden framover. 

Ta kontakt 

I den nye jobben vil Ryan fortsette å være opptatt av hva folk ønsker av kirka.

– Jeg håper at folk tør å ta kontakt også. 

Spesielt barn og unge er noe den opprinnelige nordtrønderen er opptatt av.

– Vi må tørre å tenke nytt om hvordan vi kan møte ungdommen. 

Ryan overtar stillingen  etter Monica Østeig.

Kabelvågværingen Marthe Horn har drevet med musikk i mange år, og opptrådt som solist og i koret Soul Savvy på store og små scener rundt om i Lofoten og Vesterålen. 

I februar ga hun ut sin aller første egenproduserte låt, «Samme vei» og nå følger Horn opp med sangen «Livlina ryk». 

– Den handler om at det er lettere å kaste seg ut i ting man kanskje veit ikke kommer til å gå så bra, når man er trygg i seg sjøl og i omgivelsene sine, forteller artisten. 

– Låta er også en påminnelse om å ikke ta alt så høytidelig, og tørre å være uredd, leken og upynta.

Horn ser for seg at den dansbare låta vil passe godt på sommerens grillfester, med god stemning og gitarmusikk. 

I et intervju med Lofotposten tidligere i år, fortalte Horn at hun syns det er skumlere å skulle lage egen musikk enn å synge andres låter.

– Dette har jeg jobbet med over lang tid. Du aner ikke hvor mange ganger jeg har trukket meg! Men så kom jeg til et punkt der jeg sa at nå skal det skje, og satte en dato. Og da har man forplikta seg.