Frontfagsoppgjøret: Parat fortsatt i mekling – 1200 kan fortsatt bli tatt ut i streik

Fellesforbundet har blitt enige med Norsk Industri i frontfagsoppgjøret, men Parat er fortsatt i mekling, melder fagforbundet.

– Til tross for meldinger om avklaring for Fellesforbundet, sitter Parat fortsatt ved meklerens bord. Utfallet for de 1242 medlemmene som er omfattet av oppgjøret, er foreløpig usikkert, skriver Parat i en pressemelding.

– Inntil en eventuell enighet foreligger, eller meklingen avsluttes uten resultat, er faren for konflikt fortsatt til stede, står det videre.

Parat har tidligere varslet plassfratredelse for 1242 medlemmer ved 63 virksomheter.

Enighet med Fellesforbundet i frontfagsoppgjøret – Parat fortsatt i mekling

Fellesforbundet og Norsk Industri er blitt enige i frontfagsoppgjøret, men Parat sitter fortsatt i mekling. Dermed kan 1200 fortsatt bli tatt ut i streik.

– Dette lønnsoppgjøret sikrer en solid forbedring for både økonomien, forutsigbarheten og tryggheten til norske arbeidsfolk, sier leder i Fellesforbundet Christian Justnes i en pressemelding.

Norsk Industri mener lønnsveksten de har akseptert, egentlig er for høy.

Etter å ha sittet 13 timer på overtid ble Fellesforbundet og Norsk Industri enige. Det bekrefter også Riksmekleren på sin nettside.

Men Parat sitter fortsatt i mekling.

– Til tross for meldinger om avklaring for Fellesforbundet sitter Parat fortsatt ved meklerens bord. Utfallet for de 1242 medlemmene som er omfattet av oppgjøret, er foreløpig usikkert, skriver Parat i en pressemelding.

LO-lederen fornøyd

Fellesforbundet og Norsk Industri er enige om et generelt tillegg på 6,50 kroner, som gir alle en lønnsøkning på godt over 1000 kroner i måneden, står det i Fellesforbundets pressemelding.

I tillegg har de lavest lønte på industrioverenskomsten fått ytterligere 4 kroner i tillegg. Partene er enige om en lønnsramme på 4,4 prosent.

– Jeg er glad for at de lavest lønte på industrioverenskomsten har fått ytterligere 4 kroner i tillegg. Dette tallet har aldri vært så høyt, sier LO-leder Kine Asper Vistnes i en kommentar til NTB.

Hun mener forbundet har forhandlet fram et «godt og ansvarlig resultat som både gir økt kjøpekraft og styrker tryggheten ved sykdom for ansatte i industrien».

Fellesforbundet hadde varslet streik for 33.237 medlemmer, men for disse er altså streiken avverget.

Norsk Industri: – For høyt

Norsk Industri-direktøren jubler ikke like høyt og sier at det har vært tøffe forhandlinger og meklingsrunder.

– Vi har akseptert en skisse fra mekleren som innebærer en ramme for lønnsveksten på 4,4 prosent. Dette er etter vår vurdering for høyt, men tatt i betraktning alternativet ved å ikke komme til enighet, har vi likevel valgt å akseptere Riksmeklerens forslag til løsning, sier administrerende direktør Harald Solberg i Norsk Industri.

– Skissen medfører også et høyere sentralt tillegg enn det vi mener er ønskelig knyttet til fordelingen mellom lokalt og sentralt tillegg, sier han videre.

Norsk Industri er den største landsforeningen i Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO). Toppsjefen i NHO er ikke veldig fornøyd.

– Norsk Industri valgte å akseptere Riksmeklerens skisse for å forhindre storstreik i en urolig tid. Lønnsrammen er for høy. I tillegg er de sentrale kronetilleggene svært store. Det gir tilsvarende lite igjen til lokale lønnstillegg og svekker dermed muligheten for å håndtere at det er stort strekk i laget mellom bedrifter og bransjer, sier NHO-sjef Ole Erik Almlid i en kommentar til NTB.

Meklet på overtid

Tirsdag ble det brudd i den frivillige meklingen mellom Fellesforbundet, Parat og Norsk Industri. Siden onsdag har partene møttes til tvungen mekling på Riksmeklerens kontor.

Hovedkravene i årets forhandlinger besto av reallønnsvekst, forskuttering av sykepenger og en oppfølging av Industriens Kompetansefond for å sikre ansatte muligheter til faglig påfyll.

– Etter flere år med kraftig prisstigning og høye renter er kravet om reallønnsvekst ufravikelig, uttalte Parats forhandlingsleder, Kjell Morten Aune, da det ble kjent at forhandlingene gikk til tvungen mekling.

35.000 medlemmer

Før enigheten ble det varslet at Fellesforbundet og Parat var villige til å ta ut til sammen nesten 35.000 medlemmer i streik, fordelt på over 1000 bedrifter.

Fellesforbundets leder Christian Justnes uttalte tidligere at forbundet ville ta ut nesten samtlige av sine medlemmer allerede i første uttak om det skulle bli streik.

Kun deler av forsvarsindustrien og bedrifter som produserer nødvendig sykehusutstyr var unntatt streikevarselet.

(©NTB)

Mann (48) på tiltalebenken for dobbeltdrap på sin kone og datter i Gjerdrum

En 48 år gammel mann fra Gjerdrum må mandag møte i Romerike og Glåmdal tingrett tiltalt for dobbeltdrapet på sin kone (34) og deres tre år gamle datter.

Dobbeltdrapet fant sted 12. desember 2024. Ifølge tiltalen kvalte han først kona Anette Prydz Sjursen og deretter datteren May Elin.

– Vær så snill å kom og hent meg. (...) Jeg har tatt livet av kona og barnet mitt.

Det sa den drapstiltalte ektemannen i nødsamtalen da han ringte til politiet den skjebnesvangre natten, skriver Romerikes Blad.

Den tiltalte mannen har sittet i varetekt siden pågripelsen, og i månedene etter ble det gjennomført en rettspsykiatrisk undersøkelse av ham. Den konkluderte med at mannen ikke var psykotisk, og at det er fare for gjentakelse.

Strafferammen etter tiltalen er 21 års fengsel, men påtalemyndigheten har varslet at de kan komme til å be om forvaringsstraff.

(©NTB)

Uvær i fjellet – kolonnekjøring flere plasser

På grunn av dårlig vær i fjellet søndag er det kolonnekjøring flere steder. Enkelte steder kan veien bli helt stengt, melder Vegvesenet.

Det er kolonnekjøring på både Haukelifjell, Hemsedalsfjellet, Hardangervidda og Vikafjellet.

Årsaken er uvær i fjellet, ifølge Yr.

På Haukelifjell er det kolonnekjøring mellom Haukelitunnelen og Liamyrane, melder Vegtrafikksentralen sør. Har du sommerdekk, kommer du ikke med i kolonnen, advares det.

På Hardangervidda er det en tredels sannsynlighet for at veien kan bli stengt, ifølge Statens vegvesen.

Det er også kolonnekjøring på fylkesvei 50 Hol – Aurland fra Geiteryggen til Øyestølen på grunn av uværet.

(©NTB)

Høie sier noen koronatiltak mot barn ikke burde vært innført

Tidligere helseminister Bent Høie (H) erkjenner at enkelte av koronatiltakene mot barn og ungdom var for strenge under pandemien.

– Over tid ble det nok innført en del tiltak som var rettet mot barn og unge som ikke burde ha vært innført, sier han til Dagbladet.

Høie, som nå er statsforvalter i Rogaland, var helseminister i Solberg-regjeringen i tiden under koronapandemien. Covid-19-viruset førte i 2020 til innføringen av de strengeste restriksjonene i freds tid.

Han viser til at regjeringen etter hvert overlot lokale myndigheter til å innføre egne tiltak, og at en del av disse ble for strenge når skoler og barnehager ble stengt.

Innrømmelsen kommer mens Stavanger-regionen har sett en negativ utvikling i ungdomskriminaliteten de senere årene. Flere har knyttet utviklingen til nedstengning av skoler under pandemien.

Høie sier at skolenedstengningen ikke kan forklare hele utviklingen, men tror at det kan ha forsterket allerede eksisterende utfordringer.

(©NTB)

Set-jetting er milliardindustri – nå skal Fosse-filmen «Kjærast» lokke turister til norske fjorder

Såkalt set-jetting er i ferd med å bli en milliardindustri. Et tiår etter at «Skam» førte til at turistmyndighetene i Oslo laget egne kart, kan den kommende Jon Fosse-filmen «Kjærast» åpne døren til Vestlandet.

Særlig yngre reisende planlegger turer basert på det de ser på TV- eller strømmeskjermen, konstaterer Hollywood Reporter.

Bransjebladet kom nylig med en egen reiseutgave, der nettreisebyrået Expedia anslår at såkalt set-jetting – altså det å fly på ferie til et innspillingssted – vil omsette for rundt åtte milliarder dollar i 2026 bare i USA.

Følelsesjakt

Kanskje sjekker de inn på et hotell fra «The White Lotus», oppsøker et slott fra «Wednesday», kulissene til «Bridgerton», eller vil stå i naturskjønt landskap fra «Outlander».

«Emily in Paris» får dem til å reise til Paris, «Heated Rivalry» til å booke hytte i Canada, kpopdramaet «Crash Landing on You» til å ville se naturen i Sveits. Allerede øker interessen for Peloponnes i Hellas før premieren på storfilmen «The Odyssey».

– Folk jakter på historier og følelser. Alt er blitt mer ekte og tilgjengelig, sier Nicky Kelvin fra reisesiden The Points Guy. Forfatteren av den kommende boken «On Location», Cathy Witlock, legger til:

– De vil tre inn i historien. Film og TV viser ikke bare steder – de mytologiserer dem. Vi reiser ofte ikke bare for å se et sted, men for å leve i den versjonen som filmen først manet fram for oss.

Ikke bare Oslo

Hva kan Norge by på? «Skam» førte unge turister fra både Japan og andre nordiske land til hovedstadens gater, så Visit Oslo laget kart.

I fjor opplyste turistkontoret at filmer og serier fra hovedstaden er blitt viktigere for turister – nå med Joachim Triers internasjonalt kjente Oslo-trilogi som drahjelp. Da kan de gå de samme gatene som Renate Reinsve løp, for eksempel.

Trøndelags-øya Frøya klarte å kapre pris for Emerging Location under Global Production Awards i Cannes i mai fjor, etter å ha fått først «Alle hater Johan» dit, fulgt av ytterligere to filmer og serien «Milliardærøya».

– Vi har kanskje ikke store slott, vulkaner eller Vestlandsfjorder. Men Trøndelag har gruver, øylandskap og snøgaranti i innlandet om vinteren, sier filmkommisjonær Solveig Ræstad i Midgard Film Commission Norway ifølge Explore Trøndelag.

Vestlandet neste

Kanskje blir Vestlandet – nærmere bestemt Hardanger – det neste norske reisemålet? I september har Jon Fosse-filmatiseringen «Kjærast» til regissør Erik Poppe premiere, etter en planlagt internasjonal festivalrunde til sommeren.

Den byr på ung kjærlighet med dramatiske vestlandsfjell og fjorder som ekte kulisse. Stadlandet og Selje er blant stedene som figurerer i traileren.

– Og Fyksesund, Norheimsund og Øystese, påpeker ordfører Torgeir Næss (Ap) i Kvam om stedene som hører til «hans» kommune. Næss tror filmatiseringen av nobelprisvinneren i litteratur sitt eneste filmmanus kan få folk til å reise til Hardanger.

– Jeg tror de som ser filmen og allerede har interesse for Fosse, vil fatte interesse når de også ser landskapet som ligger bak hans litteratur. Han har selv sagt at «klangen fra Strandebarm ligg i botnen av alt jeg skriv», sier Næss, som dermed ser turismemulighetene.

Lover Fosso-rama

Konsulentselskapet Kulturmeglerne holder i lanseringen av «Kjærast», slik de gjorde det med «Affeksjonsverdi»-lanseringen her til lands. Sammen med produsent og distributør planlegger de rene «Fosso-ramaet» med arrangementer, også knyttet opp mot turisme.

Christian Dyresen, partner i Kulturmeglerne og tidligere kommunepolitiker, trekker Kvam-ordfører Næss fram som et positivt eksempel i det han ellers kaller «et samlivsproblem partene ikke vet eksisterer».

– Næss skjønte potensialet umiddelbart og jobbet lokalt med å koble folk på dette, sier Dyresen.

Han hevder filmbransjen ikke har evnet å snakke seg selv inn i destinasjonsutvikling og kommuneplaner for å synliggjøre potensialet i et samarbeid, mens Kommune-Norge «verken har vært spesielt interessert eller kompetent til å se mulighetene».

– Man kan nå lenger ut og til flere ved å få med seg private aktører, kommuner, destinasjonsselskaper eller laksebaroner som ønsker å bidra i lanseringsløpet til en film. Det er den åpenbare løsningen, og litt av det som tvinger seg fram med den film- og kulturøkonomien som vi dessverre har i Norge.

Når lenger

Set-jetting er ifølge Hollywood Reporter et marked ikke bare i vekst, men også i endring:

Hollywood-stjernene spiller ikke bare inn i glamorøse omgivelser lenger; de selger selve opplevelsen, leder reiseprogrammer og låner navnene sine til luksuriøse reiseruter. Her har Norge litt arbeid å gjøre, mener kulturmegler Dyresen.

– Vi er ikke så kjente som vi tror, men er likevel som et eksotisk mål å regne, sier han og maner fram:

– Mange unge turister som ser filmer, bor kanskje i store byer, i høye blokker. Kanskje har de på en eller annen måte en drøm om å reise vekk og ut i det urørte. Og her sitter vi med landsbyer ved foten av fjell, ved innseilingen til en fjord. Det som er fantastisk med Norge, er at det er sånn – det er ikke laget grafisk, det er ikke artwork.

(©NTB)

Mann funnet blodig og bevisstløs i Bergen sentrum

En mann ble funnet bevisstløs etter et angivelig slagsmål i Bergen sentrum natt til søndag, melder politiet. Gjerningspersoner skal ha stukket fra stedet.

– En person lå på bakken, bevisstløs og blodig i ansiktet, skriver operasjonsleder Ingrid Teigland Tepstad i Vest politidistrikt på politiloggen.

Politiet fikk melding om et slagsmål klokken 3.27 natt til søndag. Det skal ha vært mulig to mot en, ifølge operasjonslederen.

Da patruljen kom til stedet etter få minutter, var gjerningspersonene borte, skriver politiet. Fornærmede ble kjørt av ambulanse til legevakt, med ukjent skadeomfang.

Politiet har avhørt vitner og søkt etter gjerningspersoner, foreløpig uten resultat. Politiet skal etterforske saken.

(©NTB)

Vest-Norge: Snittpris for strøm på 1,35 kroner per kWh søndag

I Vest-Norge blir det en snittpris for strøm på 1,35 kroner per kilowattime (kWh) søndag og en makspris på 1,49 kroner.

Søndagens snittpris per kWh er 2,1 øre lavere enn lørdag og 92,3 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Søndagens snittpris per kWh er 2,1 øre lavere enn lørdag og 92,3 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Med en minstepris på 1,18 kroner vil det lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.

For tre år siden var maksprisen 1,21 kroner per kWh og snittprisen var 1,1 kroner.

Maksprisen søndag på 1,49 kroner per kWh er den høyeste i landet og inntreffer mellom klokken 23 og 00. Den er 3,8 øre høyere enn lørdag og 1,02 kroner høyere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Vest-Norge vært 2,089 kroner.

90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 1,49 kroner, dekkes 66,7 øre.

Minsteprisen blir på 1,18 kroner per kWh mellom klokken 8 og 9 på morgenen.

Midt-Norge: Snittpris for strøm på 1,05 kroner per kWh søndag

I Midt-Norge blir det en snittpris for strøm på 1,055 kroner per kilowattime (kWh) søndag og en makspris på 1,25 kroner.

Søndagens snittpris per kWh er 4,06 øre lavere enn lørdag og 91,07 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Søndagens snittpris per kWh er 4,06 øre lavere enn lørdag og 91,07 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Med en minstepris på 78,01 øre vil det lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.

For tre år siden var maksprisen 67,8 øre per kWh og snittprisen var 43,9 øre.

Maksprisen søndag på 1,25 kroner per kWh er mellom klokken 8 og 9 på morgenen. Den er 10,8 øre lavere enn lørdag og 97,5 øre høyere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Midt-Norge vært 1,78 kroner.

90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 1,25 kroner, dekkes 45,1 øre.

Minsteprisen blir på 78,01 øre per kWh mellom klokken 20 og 21.

Nord-Norge: Snittpris for strøm på -4,08 øre per kWh søndag

I Nord-Norge blir det en snittpris for strøm på -4,08 øre per kilowattime (kWh) søndag og en makspris på 15,8 øre.

Søndagens snittpris per kWh er 13,7 øre lavere enn lørdag og 5,09 øre lavere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Søndagens snittpris per kWh er 13,7 øre lavere enn lørdag og 5,09 øre lavere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Med en makspris på 15,8 øre vil det ikke lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.

For tre år siden var maksprisen 37,2 øre per kWh og snittprisen var 32,2 øre.

Maksprisen søndag på 15,8 øre per kWh er mellom klokken 19 og 20. Den er 7,9 øre lavere enn lørdag og 14,5 øre høyere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Nord-Norge vært 33,8 øre.

90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting søndag, siden prisen aldri overstiger 75 øre.

I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.

Minsteprisen blir på -21,04 øre per kWh mellom klokken 0 og 1 på natten og er den laveste i landet.