Fjellklatrer Kristin Harila trekker søksmålet mot NRK etter at de offentlig beklaget at bilder og film av henne ble brukt uten godkjennelse.

– Jeg gikk til sak fordi materialet fra et tidligere forhold – som for lengst var avsluttet – ble brukt offentlig uten mitt samtykke, sier Kristin Harila i en pressemelding.

Videre sier hun at det var en vanskelig og privat situasjon, og at hun hadde uttrykkelig sagt at hun ikke ønsket å være med i serien.

– Likevel ble jeg inkludert, både i programmet og i markedsføringen. For meg handlet dette om prinsipp: at nei faktisk skal bety nei. Selv om man er i offentligheten, skal man kunne sette grenser for sitt privatliv, sier Kristin Harila i en pressemelding.

Søksmålet skulle egentlig opp i Oslo tingrett i november og omfattet påstander om brudd på skadeerstatningsloven, åndsverkloven og Den europeiske menneskerettskonvensjon.

Søksmålet trekkes imidlertid etter at NRK gikk ut offentlig for å beklage.

NRK beklager at Kristin Harila ble gjort til del av en promovideo i forkant av lanseringen av serien «Jens i Mongolia». NRK hadde rett til å sende serien, men hun skulle ikke vært del av promovideoen. NRK beklager belastningen dette har påført henne, heter det i uttalelsen fra kringkasteren.

(©NTB)

147 ansatte i Flyktninghjelpen har blitt sagt opp. Hjelpeorganisasjonen skylder på amerikanske bistandskutt.

Nedbemanningen omfatter både hovedkontoret og regionkontorer, og det er tidenes største nedbemanning for Flyktninghjelpen, skriver Panorama nyheter.

– Det er kuttet 39 årsverk tilknyttet hovedkontoret i Oslo, sier Flyktninghjelpens HR-direktør Ragna Eskeland til NTB.

I tillegg er det 40 tidsbestemte kontrakter som ikke forlenges.

– USAs finansieringskutt har ført til svært mye usikkerhet og stress i vårt arbeid siden januar i år, sier Eskeland til Panorama.

Amerikanske USAID var organisasjonens største giver og utgjorde totalt 17,2 prosent av de totale inntektene i fjor. USAID-kuttene har også påvirket finansieringen til FN, som fører til er ytterlige kutt på 10 prosent i støtten til Flyktninghjelpen.

For neste år regner Flyktninghjelpen med å miste 30 prosent av inntektene.

Før det ble kjent at USA kutter i bistanden, ble også 50 personer sagt opp i Flyktninghjelpen i fjor. Da sa organisasjonen at det gjaldt jobber ved hovedkontoret i Oslo.

Nå blir også operasjoner i en flere kriserammede land berørt, sier Eskeland.

(©NTB)

Flere politipatruljer jakter på en mann som prøvde å rane til seg medisiner fra et apotek i Oslo sentrum onsdag kveld. Mannen truet en ansatt med kniv.

– Den fornærmede ble ikke skadet, men har vært utsatt for en svært ubehagelig situasjon. Vi er i søk etter mistenkte med flere patruljer, skriver Oslo politidistrikt i politiloggen.

Mannen spurte en ansatt i kassen om medisiner, men da han ikke hadde med seg ID fikk han ikke utlevert noe.

Da tok han seg med makt bak kassen, trakk opp en kniv og holdt den mot ansiktet til den fornærmede og truet med å drepe vedkommende, skriver operasjonsleder Gabriel Langfeldt.

Politiet har flere patruljer ute for å søke etter mannen, og går gjennom videoovervåkingssystemet til apotek, samt avhører vitner.

Politiet meldte om hendelsen klokken 18.03.

(©NTB)

Oslo kommunes søknad om å definere Karl Johans gate med sidegater som et typisk turiststed er avslått. En slik status ville gitt butikker rett til å holde søndagsåpent.

Statsforvalteren peker i sitt avslag på at unntak fra helligdagsfredloven er beregnet på mindre steder der salget hovedsakelig må skje til turister for å få status som typisk turiststed.

Unntaket er ment for mindre steder med få fastboende i forhold til antall tilreisende, og Statsforvalteren mener området ikke kan regnes som et mindre sted og at salget ikke hovedsakelig skjer til turister .

– Selv om søknaden gjelder et avgrenset område, ligger det midt i Oslo sentrum, heter det blant annet i begrunnelsen fra Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus.

Oslo kommune ønsket å åpne for søndagsåpne butikker i hovedstadens paradegate fordi de mente at gaten framstår som et typisk turiststed, og pekte i sin søknad blant annet på at det er få beboere i gaten og at et slikt unntak ville være med på å fremme Oslo som en internasjonal turistdestinasjon og gi mer fleksibilitet for besøkende og turister.

Statsforvalteren vurderer imidlertid at en generell omsetningsøkning på grunn av turister ikke ga tilstrekkelig grunnlag for å holde åpent. De anser ikke at kundegrunnlaget i Norges største by er for lite til at næringsdrivende kan overleve på salg til fastboende.

Samtidig ber Statsforvalteren Barne- og familiedepartementet om nærmere veiledning om regelverket og om det fortsatt skal forstås slik at sentrumsnære områder i større byer i utgangspunktet ikke kan defineres som typisk turiststeder. Og videre om hvilke kriterier som skal legges til grunn dersom det åpnes for at sentrumsnære områder kan inkluderes.

– Høyrebyrådet har prøvd å presse gjennom en ordning som ville åpnet store deler av Oslo sentrum for søndagshandel. Det ville gått hardt utover tusenvis av ansatte som måtte stått bak disken i stedet for å ha fri med familien sin. Jeg er lettet og glad for at Statsforvalteren har satt foten ned, sier gruppeleder Marthe Scharning Lund i Oslo Arbeiderparti i en kommentar til saken.

Søndagen skal fortsatt være en annerledesdag for Oslofolk. Høyrebyrådets forslag var basert på et ønske om å tekkes kommersielle interesser, på bekostning av folks fritid, skriver hun i en epost til NTB.

Oslo Venstres leder Anna Dåsnes er ikke like fornøyd med vedtaket. Sammen med Høyre og Frp utgjør Venstre flertallet i bystyret.

– At Statsforvalteren nå har konkludert med at kirkefreden på Karl Johan er viktigere enn at folk kan få muligheten til å kjøpe seg en bok eller en bukse, er uforståelig for meg, skriver hun i en epost, og kaller vedtaket fra Statsforvalteren «håpløst».

– Oslo har over 6,5 millioner gjestedøgn i året, mange av dem i helgene, og på Karl Johans gate koker det av både lokale og tilreisende. Folk vet best hvordan de vil leve sine liv, også på søndager, mener hun.

Høyres byråd for kultur og næring Anita Leirvik North kaller Ap-regjeringen for «Oslo-fiendtlig». Hun sier hun vil at Oslo skal være en moderne, urban og attraktiv by, både for innbyggerne, næringslivet og de tilreisende

– Søndagsåpne butikker fungerer helt fint andre steder i verden og jeg er sikker på at også næringslivet i Oslo ville funnet gode ordninger for sine ansatte, skriver Høyres byråd for kultur og næring, Anita Leirvik North, til NTB.

(©NTB)

Flere internettjenester både i Norge og internasjonalt har store problemer onsdag kveld. Problemene skyldes en utilsiktet endring av Microsofts skytjeneste Azure.

I Norge startet det med at brukere av BankID ikke fikk logget inn på tjenesten, og de som bruker Vipps til å logge inn på andre tjenester fikk heller ikke logget seg inn. Problemene oppsto litt før klokken 17 onsdag.

Kun BankID-brukere med kodebrikke hadde mulighet for å logge seg inn.

Pressekontakt Hege Steinsland i BankID opplyste til NTB rett før klokka 18 at BankID fungerte igjen for de fleste av brukerne.

– Vi begynner å se effekten av tiltakene vi har satt i gang, sa Steinsland da.

I en oppdatering på leverandøren Støs nettsider står det at tjenesten ID-sjekk er utilgjengelig.

Pressevakt Marit Hverven i Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) opplyser til NTB at de følger med på situasjonen.

– Generelt, uavhengig av akkurat kveldens situasjon, så er store mengder digitale verdier konsentrert hos noen få store leverandører. Hvis disse leverandørene får problemer, rammer det ofte svært mange virksomheter og tjenester samtidig i mange land. Et generelt råd til de som er berørt, er å lytte til leverandørene sine og iverksette eventuelle anbefalte tiltak de kommer med, sier Hverven.

Microsoft har bekreftet at det er problemer med Azure og at det jobbes med å løse disse. Ifølge selskapet skyldes problemene «en utilsiktet konfigurasjonsendring».

Også Vipps hadde problemer, med de ble løst i 20-tiden. Kunder som brukte innloggingstjenesten «Logg inn med Vipps/MobilPay» kom seg ikke inn. Å vipse penger gikk greit, men man kunne ikke bruke Vipps til å logge seg inn på andre nettsteder. Nettsidene til Vipps var også utilgjengelige en god stund.

Steinsland kan foreløpig ikke si noe om BankID-problemene og Vipps-problemene har noen sammenheng, og sier at «det får vi komme tilbake til».

I Norge gjelder innloggingsproblemene også blant annet SAS, Helsenorge, Nav, Telenor, og Telia. Alle problemene ser ut til å gjelde spesielt de som bruker Microsoft skytjeneste Azure til å logge inn, ifølge Downdetectors norske oversikt. Over 11.000 brukere har meldt inn om problemer.

Pressesjef Øystein Schmidt i SAS Norge bekrefter overfor Nettavisen at verken deres hjemmesider eller app fungerer, men understreker at reisende ikke behøver å være bekymret.

– SAS-flyginger er ikke berørt, sier han.

Nyhetsbyrået AP melder onsdag kveld om store problemer hos Microsoft-brukere over hele verden. Ifølge nettjenesten Downdetector er det store problemer med tjenester som blant annet Office 365, Minecraft, X-Box Live, Google og Amazon.

Også våre naboland Sverige og Danmark opplever store problemer med innlogging på grunn av Microsoft-problemene. Både togselskapet DSB, samt SAS og DMI (det danske meteorologiske instituttet) har problemer i Danmark, mens SAS og Systembolaget er blant de som sliter i Sverige.

Også Heathrow-flyplassen utenfor London er rammet av det samme, melder nyhetsbyrået Reuters.

Digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung (Ap) sier dagens problemer viser hvor avhengige vi er av internett i hverdagen og hvor viktig arbeidet med digital sikkerhet og beredskap er.

– Problemene med innlogging via blant annet ID-porten med BankID skyldes globale problemer med Microsoft Azure, men det rammer oss alle, sier Tung.

Et barnehagebarn fant en ekte og ladet pistol i en sekk under en tur i skogen på Lambertseter i Oslo tirsdag, melder TV 2.

Pistolen lå i en åpen sekk i et kratt i det politiet beskriver som et «vanligvis rolig friområde på Lambertseter».

Det var en gruppe barn i alderen tre til seks år som var på tur i skogen sammen med flere barnehageansatte. Ett av barna måtte på do og ble fulgt av en av de ansatte da de gikk litt unna resten av gruppa. Barnet fant en åpen sekk og plukket opp en pistol.

– Den voksne ba barnet om å legge pistolen rolig ned, noe barnet gjorde, sier Jarl Grymyr Kindberg, seksjonsleder for barnehager i Bydel Nordstrand, til TV 2. Politiet ble umiddelbart kontaktet.

Politiet bekrefter at pistolen var ladet da den ble funnet. Operasjonsleder Aleksander Østerhaug i Oslo politidistrikt sier politiet var på stedet klokken 10.45 tirsdag formiddag.

Politiet sikret spor og opprettet sak, og våpenet ble tatt i beslag. Politiadvokat Anja Henriksdatter Blytt sier saken nå etterforskes.

– Det er uvanlig at det blir gjort funn av ladet skytevåpen i dette området. Politiet prøver å finne ut av hvem sekken tilhører, sier Blytt til TV-kanalen.

Kun to barn fikk med seg hendelsen, og de oppfattet ikke situasjonen som dramatisk, ifølge seksjonslederen.

(©NTB)

* Lørdag 10. august 2019 skjøt og drepte Philip Manshaus sin stesøster Johanne Zhangjia Ihle-Hansen (17) hjemme på Eiksmarka i Bærum. Deretter tok han med seg våpen, vernevest, hjelm og kamera og kjørte til Al-Noor-moskeen i Skui.

* Manshaus var bevæpnet med jaktrifle og hagle og tok seg inn i moskeen ved å avfyre fire skudd med riflen mot en glassdør. Deretter gikk han inn i bønnerommet, hvor han rettet våpen mot de tre mennene som befant seg der.

* To av mennene overmannet og uskadeliggjorde Manshaus. En tredje mann tilkalte politiet, som fikk melding om skytingen klokka 16.07.

* 11. juni 2020 ble Philip Manshaus dømt i Asker og Bærum tingrett til 21 års forvaring med en minstetid på 14 år. Dommen ble ikke anket.

* Siden terrorangrepet har det blitt holdt en minnemarkering i Al-Noor-moskeen hvert år, hvor det i 2022 ble opprettet et minne- og læringssenter.

* 15. mars 2024 ble det kjent at saken blir gjenopptatt etter at en ny sakkyndigrapport har konkludert med at Manshaus var psykotisk i gjerningsøyeblikket, noe som indikerer at han ble feilaktig dømt som tilregnelig.

* I mai i år ble det tatt ut en ny tiltale, der påtalemyndigheten fremdeles mener Manshaus var tilregnelig, og at han bør fortsatt sone i forvaring.

* Saken har blitt behandlet i Oslo tingrett. Onsdag kom dommen som konkluderer med at Manshaus var tilregnelig. Retten dømmer ham til 21 års fengsel.

Med høytidelig snorklipp og omvisning fikk justisministeren åpne Kripos' nye hovedkvarter.

Det var selvfølgelig et sperrebånd fra politiet som justis- og beredskapsminister Aas-Hansen (Ap) klippet over da hun foretok den høytidelige åpningen av Kriminalpolitisentralens nye lokaler onsdag.

– Arbeiderpartiregjeringen har sørget for varige midler til politiet for å bekjempe kriminelle nettverk med 600 millioner kroner hvert år. En game changer, ifølge politiet, sa Aas-Hansen da hun erklærte bygget for åpnet.

Hele toppsjiktet fra justissektoren deltok på den høytidelige åpningen med Kripos-sjef Kristin Kvigne som vert. Foruten justis- og beredskapsministeren var politidirektør Håkon Skulstad og riksadvokat Jørn Sigurd Maurud også til stede under åpningen.

Kripos er helt sentral i bekjempelsen av ny kriminalitet der svært unge personer, ofte under den kriminelle lavalder, tar på seg oppdrag, ofte fra utlandet, med å utføre svært grove kriminelle handlinger.

Med åpningen av de nye lokalene bare et steinkast fra de gamle lokalene i Brynsveien 6 har de om lag 750 ansatte fått ytterligere 15.500 kvadratmeter hvor de skal utføre sitt oppdrag. I alt utgjør arealet i hele det nye bygget i Nils Hansens vei 25 og 27 om lag 40.000 kvadratmeter.

– Det nye bygget, med kriminaltekniske laboratorier i verdensklasse, styrker norsk rettssikkerhet. Det er også fremtidsrettet og gjør oss i stand til å møte fremtidens trusler og utfordringer med styrket evne, sa Aas-Hansen.

Kripos er i dag politiets spydspiss i bekjempelsen av organisert kriminalitet, huser det nasjonale kriminaltekniske laboratoriet og det nasjonale cyberkrimsenteret NC3. Det kan gi viktig bistand til politidistriktene i deres etterforskning av drap og grov kriminalitet.

– Kripos er den nasjonale enheten for bekjempelse av organisert og annen alvorlig kriminalitet, og støtter samtidig politidistriktene med spesialkompetanse og teknologi, sier Astri Aas-Hansen.

Det er det familieeide eiendomsselskapet Pecunia AS som eier den nye bygningen, som er planlagt i tråd med politiets egne ønsker og krav. Det er inngått en leiekontrakt for 15 år i det nye bygget.

Overleveringen av de første delene av bygget skjedde allerede i august, men snorklippingen kunne altså ikke gjennomføres før onsdag.

(©NTB)

39 ansatte blir berørt når Orkla Health avvikler produksjonen på Flisa.

Det melder selskapet i en pressemelding.

På Flisa produserer Orkla tannstikkere i tre, Jif engangsvåtmopper og Lypsyl. Produksjonen på Flisa vil fortsette gjennom 2026.

Shaher Yar Khan, Chief Operations Officer i Orkla Health, opplyser at avgjørelsen om å legge ned er tatt etter en grundig vurdering.

– Den kommer som følge av en presset lønnsomhet vi har hatt over lengre tid. Vi har vurdert flere alternativer, men til slutt kunne vi ikke forsvare å opprettholde produksjonen på Flisa videre, sier han.

Fabrikksjef Elisabeth Normann understreker at fokuset nå ligger på mennesker og prosess:

– Dette er en tung beskjed for alle, og jeg har stor forståelse for reaksjonene. Vi har hatt en lang og grundig prosess der vi har gjort alt vi kunne for å finne løsninger. Nå handler det om å ta vare på kollegene våre, sikre en ryddig prosess og sørge for at alle får den støtten de trenger.

(©NTB)

Philip Manshaus er dømt til fengsel i 21 år for drapet på sin stesøster og angrepet på Al-Noor-moskeen i Bærum i august 2019.

Saken ble gjenopptatt i fjor, og på bordet lå spørsmålet om hvorvidt 28-åringen var tilregnelig eller ikke tilbake i 2019. Rettssaken gikk i Oslo tingrett tidligere i høst.

Under den opprinnelige rettssaken i 2020 ble Manshaus dømt til 21 års forvaring – en dom som kunne holdt ham inne på ubestemt tid.

Da saken gikk for retten i høst, argumenterte Manshaus' forsvarer, Unni Fries, for at hennes klient ikke var tilregnelig under terrorangrepet for seks år siden. Hun viste blant annet til at Manshaus i dag tar avstand fra sine tidligere holdninger og handlinger, og at han ble innlagt med alvorlig psykose i 2023.

Aktor Trude Antonsen mente som i 2019 at Manshaus var tilregnelig da han begikk terrorangrepet og mente at han fortsatt bør dømmes til forvaring og ikke til tvungent psykisk helsevern, slik forsvareren tok til orde for.

– Vi mener han skal dømmes til fortsatt straff, forvaring, og ikke overføres til tvungen psykisk helsevern, sa hun i sin sluttprosedyre.

Oslo tingrett valgte å dømme Manshaus til 21 års fengsel, ikke til forvaring. Dommen er enstemmig.

«Retten har etter en samlet vurdering kommet til at grunnvilkåret om samfunnsvern ikke er oppfylt, og at fengselsstraff vil være tilstrekkelig til å verne samfunnet. Forvaring kan da ikke idømmes. Straffen settes derfor til fengsel i 21 år», står det i dommen.

Antonsen sier hun ikke har fått lest gjennom hele dommen, men at hun er fornøyd med utfallet.

– Mitt inntrykk er at det er en god og grundig dom. Retten har fulgt påtalemyndighetens syn på tilregnelighetsspørsmålet, hvilket var sakens kjerne, sier hun til NTB.

Manshaus' forsvarer mener derimot at retten har kommet til feil konklusjon når det gjelder tilregnelighetsspørsmålet.

– Vi vil nå gjennomgå dommen med vår klient og har ikke ytterligere bemerkninger til dommen nå, sier Fries i en uttalelse til NTB.

Retten begrunner fengsel fremfor forvaring med at Manshaus har hatt en positiv utvikling der han har tatt avstand fra sin høyreekstreme ideologi og har hatt regelmessige samtaler med mentor siden april 2022.

Manshaus hadde heller ingen tidligere domfellelser for alvorlige forhold før terrorangrepet, noe som taler mot behovet for forvaring, ifølge tingretten.

«For å idømme forvaring skal det etter dette mer til enn at handlingene kvalifiserer for fengsel i 21 år. I alle saker hvor Høyesterett har idømt forvaring ved lange alternative fengselsstraffer, har det foreligget tunge tilleggsargumenter. Forvaring kan særlig være aktuelt hvor lovbryteren har flere tidligere domfellelser for alvorlige forhold.», står det i dommen.

Ordinær fengselsstraff kan også gi den nødvendige behandlingen, konkluderer tingretten. I dommen trekkes det også fram at Manshaus vil være 42 år ved løslatelse, og at han fortsatt har igjen 15 år med soning til «videre modning og refleksjon og aldringen».

Den da 21 år gamle Manshaus skjøt og drepte sin 17 år gamle stesøster Johanne Zhangjia Ihle-Hansen i deres felles barndomshjem på Eiksmarka i Bærum 10. august 2019.

Han forklarte senere at han ønsket å beskytte foreldrene mot en kommende rasekrig, og at han så for seg at de ville bli angrepet på grunn av 17-åringens etniske bakgrunn.

Deretter tok han med seg våpen, vernevest, hjelm og kamera og kjørte til moskeen Al-Noor på Skui i Bærum. Der ble han overmannet før noen ble alvorlig skadet.

I tillegg til fengselsstraffen er Manshaus dømt til å betale oppreisningserstatning på 280.000 kroner til stemoren Ellen Ihle-Hansen, samt henholdsvis 160.000 og 70.000 kroner til to menn som var til stede i moskeen og avverget angrepet.