Det blinker rødt i barnevernet, mener Høyre, som legger fram en pakke med forslag i Stortinget. Innkjøp må sentraliseres, man må få på plass grundigere bakgrunnssjekk, og politiet skal varsles når nye institusjoner etableres.

– Vi kan rett og slett ikke vente lenger, sier Høyres Tone Wilhelmsen Trøen.

Hun bruker uttrykket «ekstrem kapasitetskrise» for å beskrive situasjonen som har rådet i barnevernsinstitusjoner de siste årene. Regjeringen får kritikk for å somle.

– Det er til enhver tid tusen barn i Norge som bor i en institusjon. Vi kan ikke ha en så fragmentert styring av dette, fortsetter Trøen, som sitter i familie- og kulturkomiteen på Stortinget.

For et år siden landet et ekspertutvalg på en alvorlig konklusjon: Det er ikke tilstrekkelig kontroll på kvalitet, kapasitet eller kostnader ved institusjonstilbudet. I år har A-krimsenteret i Sørøst politidistrikt funnet 16 aktører med kriminell tilknytning i barnevernet, tre av dem var botilbud.

– Vi mener at ideelle og kommersielle aktører har en helt naturlig og riktig plass i å levere institusjonsplasser til barn og unge. Men det må ryddes opp, sier Trøen.

Høyre legger fram en pakke med forslag:

* Ha åpne dører for kommersielle og ideelle aktører. Langsiktige rammeavtaler skal løse mangel på institusjonsplasser.

* Sentralisere innkjøpene. De fem statlige barnevernsregionene skal ikke lenger ha innkjøpsmakt. I stedet bør det opprettes en felles, nasjonal innkjøpsenhet for å stanse ukontrollerte, rådyre enkeltkjøp og at regionene overbyr hverandre.

* Stanse kriminelle å få innpass i barnevernet. Ansatte skal hvert år fornye barneomsorgsattest (politiattest). Også eiere og ledere av barnevernsinstitusjoner skal levere attest, det er ikke krav om det i dag.

* Lokale myndigheter og politi skal varsles hver gang en ny institusjon etableres.

* Skille direktoratet (Bufdir) og etaten (Bufetat), som i dag delvis har overlappende ansvarsområde. Denne delingen må avklares innen 1. juli neste år.

Torsdag skal barne- og familieminister Lene Vågslid (Ap) redegjøre om barnevernet for Stortinget. I statsbudsjettet for neste år vil regjeringen øke pengebruken med over 700 millioner kroner, blant annet for å sørge for flere institusjonsplasser.

Et flertall på Stortinget har allerede gitt regjeringen beskjed om å følge opp fjorårets ekspertutvalg og komme med forslag til endringer i løpet av første halvår neste år.

Men Høyre er bekymret for budsjettforhandlinger på Stortinget. Trøen frykter samarbeidspartiene vil legge press på Ap for å holde kommersielle interesser ute av barnevernet.

– Er det én ting vi ikke trenger, så er det en ny kapasitetskrise fordi man har ideologiske skylapper når det gjelder eierskap, sier Trøen.

Tidligere barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp) er enig i at man må bort fra kortsiktige enkeltkjøp.

– Det hjelper ikke å putte mer penger inn i et system som ikke er basert på langsiktighet, enten det gjelder statens egne institusjoner eller ideelle, sier hun.

For å forsikre seg mot at uønskede aktører etablerer seg i barnevernstjenester, vil hun avvikle dagens godkjenningsordning og erstatte den med en ny ordning som ligger direkte under departementet. Denne kan gjerne samarbeide med A-krimsenteret, mener hun.

Rødts Reim Sølvberg sier partiet ikke vil stille seg i veien for tiltak som kan sørge for at kriminelle stenges ute. Sentralisering av innkjøp er noe Rødt har ønsket lenge.

Men veksten i barnevernet bør skje i offentlig eller ideell regi der profittmotiv ikke er styrende, understreker Sølvberg.

– Det finnes ingen naturlov som tilsier at nødvendig kapasitet i barnevernet må ligge hos kommersielle aktører, sier han.

Lene Vågslid erkjenner at A-krimrapporten avdekket alvorlige sårbarheter i barnevernet, men hun sier flere tiltak allerede er satt i gang. Blant dem tettere samarbeid med politiet, gjennomgang av kravene til politiattester og styrking av kontroll med institusjonene.

– Det er etablert et samarbeid mellom Økokrim og Bufdir, og det skal gjennomføres en nasjonal kartlegging tilsvarende A-krimrapporten. Alle barn og familier som trenger hjelp fra barnevernet, skal ha tillit til at de får den hjelpen og beskyttelsen de trenger, sier hun.

(©NTB)

Mørket er kommet, og tiden er inne for å hente fram varmere jakke, kanskje votter, lue – og refleksen.

Hver tredje torsdag i oktober markeres refleksdagen over hele landet. I år markeres dagen for 20. gang.

– For dem som går og sykler er refleks utrolig effektivt for å bli sett av andre på lang avstand, sier pressesjef Christoffer Solstad Steen i Trygg Trafikk.

Refleksen er det eneste sikkerhetsutstyret en fotgjenger har.

– Uten refleks er du synlig først på 25–30 meters hold. Bruker du refleks, er du derimot synlig på hele 140 meters hold når bilen du møter bruker nærlys, sier han.

Disse meterne betyr at bilen får flere verdifulle sekunder til å se deg langs veien og reagere.

For de glemsomme av oss er tipset å legge refleksbåndet i skoene du pleier å bruke.

(©NTB)

Dette er de viktigste nyhetene fra natt til torsdag 15. oktober.

Forfatter Bjørn Olav Jahr konkluderer i sin nye bok med at Fredrik Fasting Torgersen var skyldig i drapet på 16 år gamle Rigmor Johnsen i 1958, skriver Klassekampen.

Fredrik Fasting Torgersen ble dømt til livsvarig fengsel og sonet 16 og et halvt år. Drapet i Skippergata i Oslo og dommen mot Torgersen har vært en av norgeshistoriens mest omtalte og betente drapssaker, med voldsom offentlig debatt og støtte fra kjente forfattere, jurister og forskere gjennom flere tiår.

– Jeg mener det er et solid helhetsbilde her som peker mot at Torgersen er skyldig. Det som på fagspråket kalles en «helhetlig bevisvurdering». Det er altså ingen «smoking gun» her, men en lang rekke av indisier som taler for at dommen fra 1958 er korrekt, sier Jahr.

USAs president Donald Trump sier at han aldri ville ha sendt amerikanske soldater for å angripe Grønland. – Jeg fikk mye kritikk fra «fake news»-mediene den gangen. De sa: «For en forferdelig måte å snakke om Grønland på, dette er forferdelig!»

Det sa Trump på et valgmøte i natt norsk tid i Bullhead City i Arizona. Talen varte i godt over halvannen time.

– Kan dere huske at de trodde jeg ville sende militæret mitt for å angripe Grønland? Det ville jeg ikke, sa Trump ifølge direktesendinger fra blant andre PBS News, som var til stede under valgmøtet.

To personer er sendt til sykehus etter å ha blitt stukket med kniv i Sandefjord. Meldingen om hendelsen, som skjedde i Kamfjord-området øst for Sandefjord sentrum, kom klokka 1.40 i natt. Ifølge politiet har to personer blitt knivstukket.

– Førstnevnte, som har blitt påført flere knivstikk, blir fløyet til Ullevål sykehus med redningshelikopter, og det er uavklart skadeomfang på vedkommende, opplyste operasjonsleder Ståle Olstad Fuglaas i politiloggen. Den andre personen er tatt med til sykehus i Tønsberg og regnes ikke som livstruende skadet.

– Politiet har pågrepet en person i forbindelse med knivstikkingen, og det jobbes med ytterligere etterforskningsskritt, melder operasjonslederen like etter klokka 5.

Børsene i Japan og Sør-Korea har startet dagen i rødt. I morgenhandelen i Tokyo falt Nikkei-indeksen 3,3 prosent, mens Kospi-indeksen i Seoul startet med et fall på 6 prosent.

Nedgangen kom etter at Wall Street avsluttet gårsdagen i rødt – den verste dagen for de viktigste børsindeksene i USA siden juli. S&P 500 falt 1,1 prosent, Dow Jones 0,1 prosent og Nasdaq hele 1,9 prosent.

Bakteppet er tall som viser at inflasjonen i USA steg mer enn ventet i september, samt at et mulig rentehopp er i vente.

Den britiske regjeringen bidrar med 17 millioner pund – over 213 millioner kroner – til reparasjoner på atomkraftverket Tsjernobyl etter et russisk droneangrep.

Pengene skal brukes på reparasjon av kuppelen som hindrer stråling fra anlegget, ventilasjonssystemer og ivaretakelse av anleggets forventede levealder. Kuppelen ble bygget etter atomulykken i 1986.

I april kunngjorde USA at de gir 100 millioner dollar til samme formål. Reparasjonsarbeidet er anslått å koste om lag 500 millioner euro totalt.

Norsk Sykepleierforbund har tatt KS til Arbeidsretten for å sikre at deltidsansatte sykepleiere får overtidsbetalt når de jobber ut over sin avtalte stillingsprosent, skriver Klassekampen.

Forbundsleder Lill Sverresdatter Larsen sier stevningen er nødvendig for å hindre at medlemmenes økonomiske krav foreldes mens øvrige rettstvister pågår. Hun varsler også søksmål mot Spekter og NHO.

Saken mot KS vil ikke bli behandlet før tilsvarende saker er avgjort i lagmannsretten, eventuelt i Høyesterett. I tingretten har flere ansatte vunnet fram med krav om overtid allerede fra det tidspunktet de jobber mer enn sin avtalte stillingsprosent.

Senator og presidentkandidat Flávio Bolsonaro leder så vidt over sittende president Luiz Inácio Lula da Silva på en ny meningsmåling før andre valgomgang.

Senatoren, som er sønn av tidligere president Jair Bolsonaro, får 46 prosent på målingen, som er gjennomført av meningsmålingsinstituttet Quaest. Lula får 44 prosent.

Presidentvalgets første runde ble holdt 4. oktober. Da fikk Bolsonaro 47 prosent av stemmene, mens 45,2 prosent stemte på Lula. Siden ingen av de to kandidatene fikk de nødvendige 50 prosentene for å vinne, blir det holdt en valgomgang nummer to. Det skjer 25. oktober.

Dødstallet etter det tropiske uværet Rachel har steget til åtte i Mexico, melder meksikanske myndigheter. To dager tidligere var det meldt om fire omkomne. Fortsatt er to personer savnet.

Rachel har feid over den nordlige delen av Mexicos stillehavskyst, særlig hardt har det gått ut over delstaten Baja California. Orkanen Simon har i tillegg herjet lenger sør langs kysten, der én person mistet livet.

De to uværssentrene har fraktet med seg store nedbørsmengder som har utløst flom og jordskred. Mens Rachel har oppløst seg, er Simon fortsatt aktiv.

Inter Miami sikret seg plass i MLS-sluttspillet for tredje år på rad etter en 2-0-seier over New York City på Nu Stadium i Miami i natt norsk tid. Laget ligger på andreplass i Eastern Conference.

Germán Berterame scoret etter pasning fra Luis Suárez, før Rodrigo De Paul doblet ledelsen på overtid i første omgang etter en målgivende pasning fra Lionel Messi.

Seks minutter på overtid i andre omgang fikk gjestene straffe, men målvakt Dayne St. Clair reddet skuddet fra Nicolás Fernández Mercau.

(©NTB)

Dette er blant de ventede hendelsene i dag, torsdag 15. oktober.

Finansminister Jens Stoltenberg (Ap) tar imot rapporten fra utvalget som har vurdert det etiske rammeverket for Statens pensjonsfond utland. Utvalgsleder Svein Gjedrem, tidligere sentralbanksjef, overrekker rapporten og legger fram hovedpunktene.

Barne- og familieminister Lene Vågslid (Ap) redegjør om status, gjennomførte tiltak og videre oppfølging av det som er avdekket om kriminelle aktører i barnevernet.

Talmannen i den svenske Riksdagen meddelte tirsdag at det blir statsministeravstemning, der Riksdagen skal stemme ja eller nei til en ren Socialdemokraterna-regjering med Magdalena Andersson som statsminister.

Lillestrøm spiller borte mot Sparta Praha i Tsjekkia i Europaligaen klokken 18.45, og Brann får besøk av Lincoln Red Imps fra Gibraltar i Conferenceligaen klokken 21.00.

Blant sakene på agendaen når Fifa-styret møtes i Zürich i dag, er evaluering av det skrinlagte Fifa Forward Enterprise-prosjektet, organisasjonens pengereserve, disiplinære retningslinjer og Fifas fredspris.

(©NTB)

I dag kommer rapporten fra utvalget som ble nedsatt da Stortinget i fjor satte oljefondets Etikkråd på pause.

På en pressekonferanse i Oslo skal finansminister Jens Stoltenberg (Ap) motta rapporten fra tidligere sentralbanksjef Svein Gjedrem, som har ledet utvalget.

Det har hatt i oppgave å vurdere det etiske rammeverket til verdens største statlige investeringsfond.

Håndteringen av selskaper som bidrar til produksjon av atomvåpen, er ett av punktene som utvalget ble bedt om å se på i mandatet fra regjeringen.

I tillegg ble det bedt om å vurdere «om det bør skilles mellom selskaper som er hjemmehørende i land som Norge har et sikkerhetspolitisk samarbeid med, og selskaper hjemmehørende i andre land».

Prosessen gikk fort da mye av Etikkrådets arbeid ble satt på pause av Stortinget 4. november i fjor.

– Jeg stusser på at forslagene skal komme klokken 8.30 på morgenen og vedtas samme dag klokken 15. Vi hadde gjerne sett for oss at en slik sak, med så store konsekvenser, hadde vært gjennom komitébehandling, sa KrFs finanspolitiske talsperson Jørgen Kristiansen, ifølge NRK.

Regjeringens forslag fikk likevel støtte fra Høyre, Frp, KrF og Sp. Vedtaket innebar at Etikkrådet inntil videre ikke lenger kunne anbefale oljefondet å selge seg ut av selskaper av etiske grunner.

Regjeringens samarbeidspartnere på venstresiden var sterkt kritiske. SV-leder Kirsti Bergstø kalte Aps fremgangsmåte «et svik».

Noen dager senere ble Gjedrem-utvalget nedsatt for å gjennomgå og vurdere det etiske rammeverket for oljefondet, som formelt heter Statens pensjonsfond utland (SPU).

– Det er blitt mer krevende å trekke en klar grense for hva som i dag skal forstås som medvirkning til grove, etiske normbrudd. Vi er alle tjent med at rammeverket for fondet er tilpasset den virkeligheten vi nå lever i, sa Stoltenberg i en uttalelse.

Oljefondet hadde noen måneder tidligere fått krass kritikk for investeringer i israelske selskaper knyttet til krigføringen på Gazastripen. I kjølvannet av kritikken ble en rekke nye israelske selskaper ekskludert fra fondet.

Oljefondet solgte seg også ut av det amerikanske selskapet Caterpillar, som produserer bulldosere brukt av israelske styrker på Gazastripen.

Det utløste sterke reaksjoner fra USA.

– Vi er svært bekymret, sa en talsperson for USAs utenriksdepartement i en uttalelse til NRK.

Før Stortinget vedtok å gjennomgå oljefondets etiske rammeverk, advarte Stoltenberg om hva de gjeldende retningslinjene kunne føre til. Han mente de kunne lede til eksklusjon av noen av verdens største selskaper – og dermed redusere fondets avkastning.

Mens Etikkrådet kom med anbefalinger om eksklusjoner, var det Norges Banks hovedstyre som tok de endelige avgjørelsene om å utelukke selskaper fra oljefondet.

Da denne ordningen ble satt på pause, valgte folkerettsekspert Cecilie Hellestveit å trekke seg fra Etikkrådet. Hun har senere advart mot å svekke rådet og de etiske retningslinjene.

(©NTB)

Norsk Sykepleierforbund har tatt KS til Arbeidsretten for å sikre at deltidsansatte sykepleiere får overtidsbetalt når de jobber ut over sin avtalte stillingsprosent, skriver Klassekampen.

Spørsmålet om når deltidsansatte har krav på overtidsbetaling har versert i norske rettssaler den siste tiden.

Mange arbeidsgivere har praktisert en ordning der overtidsbetaling først utløses når samlet arbeidstid overstiger 100 prosent stilling. I tingretten har imidlertid flere ansatte vunnet fram med krav om overtid allerede fra det tidspunktet de jobber mer enn sin avtalte stillingsprosent. Sakene pågår fortsatt i rettssystemet.

Sykepleierforbundets leder, Lill Sverresdatter Larsen, sier til Klassekampen at stevningen er nødvendig for å hindre at medlemmenes økonomiske krav foreldes mens de øvrige rettstvistene pågår.

– Dette er vår måte å sikre medlemmene våre på, sier Larsen.

Saken mot KS vil likevel ikke bli behandlet før tilsvarende saker er avgjort i lagmannsretten, eventuelt i Høyesterett. Larsen varsler også søksmål mot andre arbeidsgiverorganisasjoner, som Spekter og NHO.

(©NTB)

Politiet berømmer innsatsen til dem som bidro til å få en mann i 60-årene opp av sjøen i Haugesund sentrum. Trolig hadde han omkommet uten hjelp, mener de.

Sørvest politidistrikt ble varslet om saken klokka 2.05 natt til torsdag. Da var mannen nettopp blitt reddet opp av vannet. Det var en kvinne som hadde sett et hode i vannet, og hun fikk tilkalt fire andre personer i et følge.

– Sammen fikk de dratt opp mannen fra sjøen, forteller operasjonsleder Victor Fenne-Jensen i politiloggen.

Både politi og ambulanse rykket ut til stedet. Kroppstemperaturen til mannen ble målt til 33 grader. Operasjonslederen starter innlegget med ordene «Reddet liv».

– Politiet berømmer innsatsen til melder og følget som bisto med å få mannen opp av vannet. Ifølge politipatruljen ville mannen trolig omkommet uten bistand. Det var heller ikke redningsstige der mannen ble observert, skriver Fenne-Jensen.

Mannen som ble reddet, er i 60-årene og var trolig beruset. Han ble tatt med av ambulanse til Haugesund sykehus for behandling.

(©NTB)

To personer er sendt til sykehus etter å ha blitt stukket med kniv i Sandefjord. En person er pågrepet.

Meldingen om hendelsen, som skjedde i Kamfjord-området øst for Sandefjord sentrum, kom klokka 1.40 natt til torsdag. Ifølge politiet har to personer blitt knivstukket.

– Førstnevnte, som har blitt påført flere knivstikk, blir fløyet til Ullevål sykehus med redningshelikopter, og det er uavklart skadeomfang på vedkommende, opplyste operasjonsleder Ståle Olstad Fuglaas i politiloggen.

Ved 5.30-tiden opplyste han at personen som ble sendt til Ullevål, er utenfor livsfare.

Den andre personen er tatt med til sykehus i Tønsberg og regnes ikke som livstruende skadet.

– Politiet har pågrepet en person i forbindelse med knivstikkingen, og det jobbes med ytterligere etterforskningsskritt, melder operasjonslederen like etter klokka 5.

Politiet utelukker ikke flere pågripelser. Tidligere på natten opplyste operasjonslederen at de ikke anså det slik at folk ellers var i fare.

(©NTB)

Forfatter Bjørn Olav Jahr konkluderer i sin nye bok med at Fredrik Fasting Torgersen var skyldig i drapet på 16 år gamle Rigmor Johnsen i 1958, skriver Klassekampen.

– Jeg er overbevist om at Torgersen er skyldig, sier Jahr til avisa.

Fredrik Fasting Torgersen ble dømt til livsvarig fengsel og sonet 16 og et halvt år.

Drapet i Skippergata i Oslo og dommen mot Torgersen har vært en av norgeshistoriens mest omtalte og betente drapssaker, med voldsom offentlig debatt og støtte fra kjente forfattere, jurister og forskere gjennom flere tiår.

Boka «Karakterdrap – Ble Fredrik Fasting Torgersen et offer for det perfekte justismordet?» utgis på Gyldendal i midten av oktober. Jahr avviser at Torgersen ble utsatt for et justismord.

– Jeg mener det er et solid helhetsbilde her som peker mot at Torgersen er skyldig. Det som på fagspråket kalles en «helhetlig bevisvurdering». Det er altså ingen «smoking gun» her, men en lang rekke av indisier som taler for at dommen fra 1958 er korrekt, sier han.

Journalisten og forfatteren har markert seg som en av landets fremste granskere av justisfeil. Gjennom bøkene om drapet på Birgitte Tengs og Baneheia-saken spilte Jahr en avgjørende rolle for at fetteren til Tengs ble renvasket og Viggo Kristiansen til slutt ble frikjent.

På spørsmål om når det gikk opp for ham at Torgersen måtte være skyldig, svarer Jahr følgende:

– Det var da jeg skjønte at Gerd-skikkelsen måtte være Torgersens fantasiprodukt.

Torgersen oppga i sin tid jenta «Gerd» som alibi for drapskvelden, men politiet fant henne aldri.

Torgersen hevdet sin uskyld helt fram til han døde i 2015. Saken er begjært gjenopptatt sju ganger, sist med avslag i 2021.

Torsdag presenteres boka på en pressekonferanse hos Gyldendal. Der møter forfatter Jahr blant annet Cato Schiøtz til samtale. Schiøtz var en av Fredrik Fasting Torgersens mest sentrale støttespillere og advokater.

Til Aftenposten sier advokaten at han er uenig i bokas konklusjon, og at han har tenkt å utdype dette under boklanseringen.

(©NTB)

Politiets bombegruppe detonerte en skarp håndgranat som ble funnet under bakken i skogen nedenfor Kolsåstoppen.

Granaten ble funnet klokken 16.40 av en person som hadde søkt rundt med metalldetektor, skriver operasjonsleder i Oslo politidistrikt Roy Langengen.

Politiets bombegruppe undersøkte gjenstanden og konkluderte med at det var en skarp håndgranat.

Klokken 20.30 ble granaten detonert på stedet.

– Det fremstår som den har ligget der lenge. Alle sperringer er nå tatt ned, og det er trygt å ferdes i området, skriver han i politiloggen.

(©NTB)