Kong Harald bør bli Norges siste konge, og monarkiet bør avskaffes når han går bort, mener én av tre nordmenn i en fersk spørreundersøkelse.

29 prosent svarer at Norge bør gå over til en annen styreform dersom kong Harald abdiserer eller når han går bort, viser undersøkelsen, som er gjort av Norstat på vegne av NRK.

60 prosent av nordmenn svarer i samme undersøkelse at de mener monarkiet bør bestå også etter kong Haralds tid.

De unge er mest negative til å fortsette med monarkiet etter kong Harald. Bare halvparten (51 prosent) i alderen 18–29 år mener monarkiet bør fortsette etter kong Harald, mens 35 prosent mener det bør avskaffes etter hans tid.

Samtidig svarer 64 prosent i samme undersøkelse at de støtter monarkiet i Norge. Det er den tredje laveste oppslutningen i Norstats målinger for NRK. Likevel er det en betydelig økning fra samme undersøkelse gjort i februar, da tallet var 60 prosent.

(©NTB)

Avtalen om samarbeid skal sikre rask mobilisering ved nasjonale kriser. Tirsdag signerte partene i arbeidslivet og regjeringen ny samarbeidserklæring.

– Skal vi ivareta Norges sikkerhet, må hele samfunnet på banen. Offentlige myndigheter, arbeidslivets parter, frivilligheten og næringslivet, sier statsminister Jonas Gahr Støre (Ap).

– Arbeidsfolk er beredskapens førstelinje, og partene vet hvor skoen trykker og hvilke tiltak som faktisk virker. Vi må ha folk på jobb, og på rett plass, for at kritiske samfunnsfunksjoner skal fungere, sier Støre videre.

Avtalen mellom regjeringen, NHO og LO skal sikre en tydeligere koordinering og bedre ressursutnyttelse ved nasjonale kriser. For å sikre dypest mulig demokratisk forankring skal partene i arbeidslivet involveres så langt ned som mulig, står det i avtalen. Videre legges det vekt på tillit og åpenhet, fleksibilitet og nærhet.

Avtalen skal holdes i hevd ved at beredskap settes på agendaen under de årlige møtene i regjeringens kontaktutvalg.

– Målet er at kritiske tjenester holdes i gang og at konsekvensene for befolkningen ved en krise blir mindre, sier arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng (Ap).

(©NTB)

Politiet i Oslo har pågrepet to personer etter en hendelse der de med kniv og/eller øks skal ha løpt etter en eller to personer.

– Hendelsesforløpet slik det fremstår per nå etter innledende etterforskning: To personer i besittelse av skarpe gjenstander (mulig kniv og/eller øks), har løpt etter en eller to personer, skriver politiets operasjonsleder Alexander Østerhaug i en melding til mediene.

Hendelsen skjedde i Bjørvika ved Dronning Eufemias gate midt i rushtiden tirsdag ettermiddag.

– Politiet har kontroll på to personer som nå er besluttet pågrepet. Vi har kontroll på gjenstander som vi mener kan knyttes til hendelsen.

Politiet leter nå etter en til to personer som kan være fornærmede parter i saken.

– Ingen informasjon som tilsier at de skal være fysisk skadet, skriver operasjonslederen.

(©NTB)

Det er flertall på Stortinget for å utrede om det skal opprettes et statlig selskap eller fond for å ivareta gigantfunn av mineralressurser.

Både Senterpartiet og Rødt har ivret for et statlig selskap. Nå er Arbeiderpartiet med på å utrede en slik løsning.

SV og MDG slutter seg også til, og dermed er det sikret flertall, går det fram av innstillingen som var klar tirsdag.

– Det vil bidra til bedre nasjonal kontroll og beredskap i en svært viktig næring. Nå forventer vi at regjeringen raskt følger opp Senterpartiets forslag, slår Sps næringspolitisk talsperson Geir Pollestad fast overfor NTB.

Rødt-leder Marie Sneve Martinussen mener dette er en seier også for hennes parti.

– Utvinning av kritiske mineraler kan sikre verdiskaping, arbeidsplasser og velferd for Norge, hvis vi forvalter ressursene riktig. Vi må lære av suksessen med vannkraft og olje, og sikre nasjonal kontroll og statlig eierskap, sier hun.

– Norge får et historisk handlingsrom når etterspørselen etter mineraler øker, men det forutsetter forutsigbarhet, tilgang til kapital og en tydelig nasjonal strategi for hvordan ressurser skal utvikles og forvaltes, skriver Senterpartiet i forslaget.

I likhet med Rødt viser også Sp til at fellesskapet sikret seg kontrollen med både vannkraft og olje, og at oppskriften kan kopieres.

– Kritiske mineraler er avgjørende for både grønn og høyteknologisk industri. Det er helt avgjørende å legge politiske føringer som sørger for at disse ressursene ikke styres av utenlandske interesser eller kortsiktige kommersielle hensyn, skriver Senterpartiet i forslaget.

Diskusjonen skjøt fart da det ble klart at størrelsen på Fensfeltet i Telemark ble oppjustert fra 8,8 millioner tonn i 2024 til 15,9 millioner tonn.

Feltet er dermed nesten dobbelt så stort som først antatt og det største i Europa med mineraler som blant annet trengs i mobiltelefoner og batterier.

Funnet anses som særlig viktig ettersom Kina i dag er så dominerende i handel med sjeldne mineraler. I april overtok staten planansvaret fra Nome kommune.

– Norge kan ikke være lenger være avhengig av import av kritiske mineraler fra land vi ikke har sikkerhetspolitiske samarbeid med. Nå legger vi til rette for en politikk som gjør at vi får bedre kontroll over strategiske verdikjeder, sier mineralpolitisk talsperson Tobias Linge (Ap).

Fensfeltet kan bli viktig for europeisk forsyning av strategisk viktige mineraler, men gruvedrift møter utfordringer knyttet til både global konkurranse og miljøkonsekvenser.

Målet med et statlig selskap er å redusere risiko for nye prosjekter, mobilisere kapital og sikre lokal forankring, samtidig som man skal ta hensyn til klima og miljø, ifølge partiene.

Arbeiderpartiet vil ikke uten videre gå inn for et slikt selskap, men ønsker å se på modeller for både selskaper og fond og finne fram til en løsning i samarbeid med industriaktørene.

– Et statlig mineralselskap eller fond vil gi oss bedre kontroll over ressursene, sikre langsiktig forvaltning og bidra til at verdiene skapes og blir igjen i Norge. Dette er viktig både for beredskap, industriutvikling og arbeidsplasser, sier Linge.

(©NTB)

Personer på stedet har grepet inn og tatt kontroll på et barn som var til fots på E6 ved Moholt i Trondheim.

– Til obs for trafikanter. Et barn er til fots på E6. Patrulje er på vei, skriver politiets operasjonsleder Trond Hangaas i politiloggen klokken 16.35.

I en oppdatering rett etter forteller han at folk på stedet har grepet inn.

– Voksne på stedet forsøker å holde kontroll på vedkommende, og er nå i veikanten. Øvrig trafikk påvirkes av dette, og det er saktegående kø forbi stedet.

(©NTB)

Et forslag om å avvikle den omstridte Helseplattformen fikk som ventet ikke flertall da Stortinget behandlet saken tirsdag.

Fremskrittspartiet og MDG ønsket å avslutte kontrakten med den amerikanske helsegiganten Epic og åpne for andre journalløsninger.

Helseplattformen, som brukes i store deler av Midt-Norge, har i årevis vært gjenstand for skarp kritikk, blant annet av Riksrevisjonen. Ansatte har klaget over et tungrodd system som er lite intuitivt.

Men trass i kritikken mener flertallet på Stortinget at å avvikle den elektroniske pasientjournalen nå er for risikabelt, og at det vil kunne gå ut over både pasienter og ansatte. Dessuten vil en skroting koste flere milliarder kroner, påpekes det.

Dermed ble forslaget om at Norge bør kvitte seg med systemet, nedstemt tirsdag. I stedet ber Stortinget regjeringen sørge for at kostnader til Helseplattformen ikke går ut over sykehus i Helse Midt-Norge.

Men på grunn av surr i voteringen ble et forslag om at kostnader, risiko og pasienttrygghet skal utredes, ikke avklart, men må behandles senere.

Denne utredningen skal også vurdere nasjonal kontroll over helsedata i et langsiktig perspektiv.

Ifølge en rapport fra Sopra Steria vil det koste 14,2 milliarder kroner å bli kvitt systemet, men dette anslaget er altfor høyt, mener flere.

Blant dem IT-professor Dag Svanæs, som mener kostnadene vil ligge på mellom 5 og 7 milliarder kroner, ifølge NRK.

Arbeiderpartiet og Høyre har argumentert for at Norge bør beholde Helseplattformen og heller konsentrere innsatsen rundt å fikse problemene. Senterpartiet og Rødt er mer nølende. Partiene gikk inn for at man ikke bør avvikle ordningen nå, men gjennomføre en grundig utredning før man tar en beslutning.

(©NTB)

Kronprins Haakon sier han først fikk vite om forbrytelsene til Jeffrey Epstein i 2019, og at han ikke hadde gjort noen undersøkelser om finansmannen.

– Jeg gjorde ikke noen spesielle undersøkelser selv. Og det kunne jo jeg også ha gjort, selvfølgelig, sa kronprinsen under et raskt pressetreff i etterkant av at han delte ut Abelprisen i Oslo tirsdag.

Han forklarer at han ikke visste om Epsteins grove seksualforbrytelser.

– Jeg fikk jo vite om de grove forbrytelsene samtidig som de fleste andre i 2019, kanskje årsskiftet 2018/2019. Så det var da jeg ble mer klar over bredden i dette. Men jeg kjente også en del mennesker som jeg både likte og respekterte, som også kjente ham da.

Etter at USAs justisdepartementet offentliggjorde en ny bolk med dokumenter fra etterforskningen av Epstein i slutten av januar, kom det fram at Mette-Marit hadde hatt mer omfattende kontakt med ham enn tidligere kjent.

Kronprinsessen hadde kontakt med Epstein fra 2011 til 2014, etter tidligere å ha sagt at hun brøt kontakten i 2013. Samme år skal kronprinsessen ha opplevd en ubehagelig episode i Epsteins bolig i Palm Beach.

Kongehuset har ikke ønsket å utdype hvilken type hendelse det var.

– Det var ikke av en sånn karakter at det verken var nødvendig eller fornuftig å ta kontakt med politieskorte, men det var en av de situasjonene hvor hun følte at han kanskje ikke ønsket henne vel, sa kronprins Haakon da han ble spurt om episoden tirsdag.

– Visste kronprinsen at kronprinsessen fortsatte kontakten med Epstein?

– Ja.

Ifølge kronprinsen avsluttet Mette-Marit kontakten av tre grunner:

* Han brukte navnet hennes for egen sosial vinning.

* Hun opplevde situasjoner hvor hun følte at «kanskje han ikke vil meg vel».

* Mennesker kom til henne og sa at han ikke var en bra person.

– Og dette til sammen var det som gjorde at hun brøt kontakten med ham. Så tok det noe lengre tid fordi de hadde en felles venn, sa kronprinsen.

Kronprinsesse Mette-Marit har vært mye borte fra offentligheten på grunn av helsen i februar og mars etter Epstein-saken og rettssaken mot sønnen Marius Borg Høiby. Unntaket var et mye omtalt intervju med NRK i mars og noen få oppdrag i april og mai, blant dem nasjonaldagsfeiringen.

Epstein ble i 2008 dømt til 13 måneders fengsel for sexkjøp av mindreårige. I 2019 ble han pågrepet igjen og tiltalt for å ha forgrepet seg seksuelt på flere titall mindreårige jenter mellom 2002 og 2005.

Ifølge tiltalen hadde Epstein rekruttert et stort nettverk av mindreårige, enkelte så unge som 14 år.

Epstein ble funnet død på cellen noen uker senere, og dødsårsaken er offisielt oppgitt som selvmord.

(©NTB)

Kronprins Haakon trakk fram flere familiemedlemmer hvor helsen ikke er på topp. Han er bekymret for hvordan helsen til Mette-Marit utvikler seg.

– Kronprinsessen er alvorlig syk, og jeg synes at hun har blitt en del dårligere i det siste. Så jeg er bekymret for helsen hennes. Hun bruker oksygen i hverdagen, og det hjelper noe, sa kronprinsen da han møtte pressen etter utdelingen av Abel-prisen i Oslo tirsdag ettermiddag.

– Og det halvåret her så har det gått ganske bra, synes jeg. På den måten. Men det er forskjellige faser. Så får vi bare forsøke å løse det som best vi kan, sa han.

Samtidig sa han at kongeparet nå må ta hensyn til alderen. Dronning Sonja ble i helgen sykmeldt i en uke for hjerteflimmer og hjertesvikt.

– Jeg synes det er imponerende både hvordan kongen og dronningen fortsetter å utføre offisiell virksomhet. Og jeg synes jo de gjør mye mer enn det man kan forvente. Så jeg er jo veldig imponert over det, sa kronprinsen.

Dronning Sonja fyller 89 år i sommer, mens kong Harald nådde samme alder i februar.

Slottet meldte i helgen at dronningen trenger hvile og tilpasning til medisiner. Hun har avlyst deltakelsen sin til Vestland der kongen nå er alene på fylkestur.

Kronprinsens tante, prinsesse Astrid, har også vært innlagt i år. Hun fikk lungebetennelse i mars og fikk tidligere i mai hjertesvikt og fikk innlagt midlertidig pacemaker.

– Det går jo litt opp og ned i faser, hvor mange det er som er aktive og utfører offisielt program, svarte kronprinsen på spørsmål om hvordan kongehuset rigger seg for tiden.

– Men vi må bare gjøre det beste ut av situasjonen som er.

Tidligere tirsdag ble det også kjent at kronprinsesse Mette-Marit ikke deltar på den tradisjonsrike, årlige fotballkampen på Skaugum torsdag.

Hun har vært med på kampen i ulike roller i mange år, og i fjor sa hun til Dagbladet at det er et arrangement hele familien gleder seg til.

Årsaken til at kronprinsessen uteblir, er ikke kjent.

To personer er pågrepet og siktet for drap på Ragge Løkkeberg som har vært savnet siden februar 2024.

61 år gamle Ragge Løkkeberg fra Grue i Innlandet har vært savnet siden februar 2024. Politiet mener at han ble drept.

Tirsdag formiddag ble en mann og en kvinne pågrepet. Begge har hatt en relasjon til den savnede. Begge er siktet for drap, opplyser politiet i Innlandet i en pressemelding tirsdag.

– De siktede har ikke latt seg avhøre foreløpig, og det er uklart for politiet hvordan de stiller seg til mistanken. Inntil de siktede er avhørt er det begrenset hva politiet kan kommentere konkret om saken, skriver politiadvokat Henning Klauseie i Innlandet politidistrikt

De to siktede vil onsdag bli framstilt varetektsfengsling ved Nord-Troms og Senja tingrett. Politiet varsler at de vil begjære lukkede dører under fengslingsmøtet.

– Hensynet til å ikke påvirke vitner og ellers forspille bevis må veie tyngst i en innledende fase, sier Klauseie.

Forsvarere til de to siktede i drapssaken er advokat Tor Haug og advokat Ken Olav Warth. Begge de siktede er bostedsregistrert i indre Troms og har bodd flere steder i Troms de siste årene. Innlandet politidistrikt har fått verdifull bistand fra Troms politidistrikt i saken, skriver politiet tirsdag.

– Min klient erkjenner ikke straffeskyld. Hun har ikke noe med dette å gjøre, men har tvert i mot en stor omsorg og lurer på hva som har skjedd med hovedpersonen, sier Tor Haug, som er forsvarer for den ene siktede, en kvinne i 40-årene, til Nordlys.

Løkkeberg sto folkeregistrert i Grue kommune i Innlandet, men var bosatt i Koppom i Värmland i Sverige.

For ett år siden ble de to siktede pågrepet første gang på ulike stedet i Norge. Politiet mistenkte at de hadde begått grovt underslag mot Løkkeberg. Etterforskning hadde vist at de to hadde overført mer enn 170.000 kroner fra Løkkebergs bankkontoer og til sine egne, skriver Nordlys.

Vegvesenet varsler arbeid på E18 i Bærum som vil føre til innsnevringer og køer de to første helgene i juni.

– Det er nødvendig for å kunne utføre arbeid med det nye Fornebukrysset, sier prosjektleder Kjetil Fløtre i Statens vegvesen i en pressemelding.

Fornebukrysset vil få bedre trafikkflyt og økt sikkerhet, med nye påkjøringsramper og broer når utbyggingen er ferdig. Krysset er trangt, og det er nødvendig å benytte deler av E18 for å gjennomføre arbeidene.

Reisende som skal ut av Oslo anbefales å benytte Ring 3 Granfosstunnelen.

Innsnevringene starter fredag 5. juni kl. 20 og varer til søndag formiddag 7. juni. Det samme gjelder helgen etter.

Vegvesenet forventer køer ut av Oslo disse helgene.

Det vil ikke være mulig å benytte bussholdeplassene Strand og Oksenøyveien i retning Drammen mens arbeidene pågår.

(©NTB)