Equinor sender konsekvensutredning for mulig feltutbygging av Wisting-feltet ut på høring. I forslaget er kraft fra land valgt bort.

– Wisting er det største funnet på norsk sokkel som ikke er utviklet. Det er også det nordligste funnet som skal utvikles på norsk sokkel. Det er stor interesse rundt Wisting, sier direktør Trond Bokn for prosjektutvikling i Equinor til NTB.

Oljefeltet ble ligger i Barentshavet, 300 kilometer nord for finnmarkskysten og bare 50 kilometer fra iskantsonen. Det ble påvist i 2013.

De utvinnbare volumene i feltet er anslått til i underkant av 500 millioner fat oljeekvivalenter. Feltet er ventet å produsere i 30 år.

– Det betyr en verdiskaping, eller driftskostnader, på mellom halvannen og to milliarder kroner i året. Erfaringsmessig vil rundt 40 prosent av dette tilfalle regionen, altså Nord-Norge, mens resten vil være norsk innhold. Det gir store ringvirkninger over lang tid.

I 2022 ble Wisting-prosjektet satt på pause med henvisning til økte kostnader, og prosjektet havnet tilbake i utviklingsfasen. Siden den gang er det gjort betydelige forbedringer, sier Bokn.

– Det omfattes ikke lenger av aktivitetspakken som ble besluttet av myndighetene i 2020, og det betyr at prosjektet må bli vesentlig bedre for å være attraktivt.

Han sier det er et stort og komplisert prosjekt, og at prosessene derfor tar tid.

– Dette er et stort og komplisert prosjekt. Vi ønsker at det skal være robust økonomi og gode tekniske løsninger. Vi ønsker god modenhet før vi går til investeringsbeslutning, sier han.

Prosjektet innebærer en endelig investeringsbeslutning mot slutten av 2027 for Stortinget våren 2028 skal behandle PUD - Plan for utbygging og drift.

Kraft fra land har vært grundig vurdert i prosessen, forteller Bokn. Men på grunn av teknisk kompleksitet og høye kostnader har det blitt vurdert bort.

– I stedet velger vi en egen kraftløsning, altså en lokal gassturbin. Samtidig utreder vi en CCS-løsning for karbonfangst og -lagring, med intensjon om å installere dette. Det er noen forbehold knyttet til teknologikvalifisering og at løsningen ikke må påvirke prosjektet negativt når det gjelder gjennomførbarhet og plan.

– Men det er vår ambisjon å få dette til. Dersom vi lykkes, vil det være første gang karbonfangst installeres på eksoskanalen til en gassturbin offshore. Det vil være en nyskapende løsning.

Forslaget til program for konsekvensutredning sendes nå på høring i 16 uker med frist til 15. oktober.

– Det gir en anledning til å involvere omgivelsene og interessentene våre. De får en reell mulighet til å være med og påvirke analysene av hva vi mener er den riktige miljø- og beredskapsløsningen for området videre, sier Bokn.

(©NTB)

Varmt, tørt og solrikt vær har gitt optimale forhold for spredning av gresspollen på Sør- og Østlandet. Mange allergikere kan oppleve tøffe dager fremover, advarer Astma- og Allergiforbundet.

Norges Astma- og Allergiforbund (NAAF), som har ansvar for den nasjonale pollenvarslingen, melder om økende gresspollennivåer flere steder i landet. Enkelte områder har allerede registrert svært høye nivåer, skriver forbundet i en pressemelding.

I Oslo har årets gresspollensesong allerede vært blant de kraftigste på 45 år. Med værmeldingen for de neste dagene ligger alt til rette for at mange allergikere vil oppleve betydelige plager, advarer NAAF.

– Vi forventer en kraftig spredning av gresspollen de nærmeste dagene. For mange kan dette bli noen av de mest krevende dagene så langt i sesongen, sier seniorforsker i NAAF, Nestor González Roldán.

Gresspollensesongen varer ofte gjennom store deler av sesongen, men nivåene kan variere betydelig fra sted til sted og uke til uke, avhengig av været. Selv om det regner, betyr det ikke at sesongen er over, opplyser Roldán.

– Det er viktig å bruke allergimedisinene regelmessig gjennom hele pollensesongen for å få best mulig effekt, også på dager med mindre symptomer. Følg pollenvarslingen, og tilpass aktivitetene etter forholdene der du er, råder han.

(©NTB)

Så langt er ni personer bekreftet smittet av mage- og tarminfeksjonen yersinia. Folkehelseinstituttet (FHI) mistenker minst seks ytterligere tilfeller.

– Smittekilden er foreløpig ukjent, og vi kan derfor ikke utelukke at flere personer kan bli smittet i utbruddet, sier overlege Silje Bruland Lavoll ved FHI i en pressemelding.

Infeksjonen varer som regel i én til to uker, og tiden fra man er smittet til man blir syk, er vanligvis 3-7 dager.

FHI har startet etterforskning av utbruddet i samarbeid med Mattilsynet, Veterinærinstituttet og kommuneleger i de berørte kommunene. Målet er å kartlegge omfanget av utbruddet, finne smittekilden og stanse videre utbrudd.

De 15 personene som er bekreftet eller mistenkt rammet av infeksjonen, er mellom 10 og 75 år gamle og bosatt i Trøndelag, Vestfold og Telemark, Østfold, Innlandet, Rogaland og Vestland fylker. Elleve av dem er kvinner.

Bakterieprøver fra de rammede tyder på at alle de berørte er smittet av samme kilde.

Vanlige symptomer på en yersinia-infeksjon er diaré, magesmerter og feber. Hos noen kan smertene være sterke og minne om blindtarmsbetennelse. De fleste blir friske uten behandling, men enkelte kan oppleve leddsmerter og andre senplager i ettertid, ifølge FHI.

Personer med langvarige eller alvorlige symptomer, som blodig diaré, høy feber eller tegn til dehydrering, bør kontakte lege, heter det videre. Dette gjelder spesielt små barn, eldre og personer med nedsatt immunforsvar.

(©NTB)

Det er allerede varmt mange steder på Østlandet, og varmere skal det bli. Samtidig er det skogbrannfare og mye lyn i vente. Meteorologisk institutt ber folk ta forholdsregler.

Helt fram til starten av neste uke vil store deler av Sør-Norge få en smakebit av hetebølgen som struper Europa. Temperaturer helt opp mot 30 grader er ventet i Vestfold og Telemark, Agder, Buskerud, Akershus og Oslo.

– Vi har høye temperaturer i vente, spesielt på Østlandet, forklarer vakthavende meteorolog Sigrid Marie Vilskog Auganæs til NTB.

Torsdag formiddag ble det også utstedt gule farevarsler om skogbrannfare og mye lyn for de samme områdene, samt i Rogaland.

– Det er noe annet som følger med varmt og godt sommervær, nemlig tordenbyger. Det kommer en kraftig en fra Skottland, og skyller inn over Rogaland og sveiper over Østlandet fredag kveld, sier hun.

Det verste uværet skal befinne seg i Rogaland omtrent når avsparket går i VM-kampen mellom Norge og Frankrike. Innen siste fløyte går, estimerer meteorologen at tordenbygene har beveget seg til Oslo og resten av Østlandet. De vil avta over Østfold lørdag morgen.

– Holder man seg innendørs, er man relativt trygg. Men om man skal delta på arrangementer ute på åpne sletter, bør man kanskje legge en plan B, sier Auganæs.

Hun anbefaler folk å følge med på nedbørskartet, lynkartet og farevarslene på Yr.no.

Mens Europa opplever temperaturer opp til 40 grader, er det ikke like hett her i nord. Her til lands defineres en hetebølge som fem sammenhengende dager med 27 grader eller mer. Mange steder på Østlandet vil oppfylle dette kriteriet innen neste uke.

– Det er et belte med varm luft som ligger fra Kristiansand og opp mot Oslo. Ikke nødvendigvis ved kysten, men heller litt lenger inn i landet, forklarer Auganæs.

– Det er nok Vestfold, Telemark og Buskerud som får det varmeste været. Det blir varmt i Kongsberg og Drammen, Porsgrunn og Skien, og i Bø i Telemark. Vi snakker fort om temperaturer over 30 grader, sier hun.

Folkehelseinstituttet advarer om at høye temperaturer over flere dager er en belastning for helsa. Små barn, eldre og personer med alvorlige kroniske sykdommer er særlig utsatt for dehydrering.

Meteorologen ber folk ta forholdsregler i varmen. Spesielt de som skal reise sørover i Europa.

– Drikk mer vann enn du tror du trenger, for man svetter veldig mye i varmen. Det er også viktig å få i seg litt salt. Det er lurt å oppsøke skygge og et sted å kjøle seg ned. Bad hvis man kan, og oppsøk steder med aircondition, som kjøpesentre for eksempel.

– Du bør rett og slett ikke gå noe sted uten vannflaske. 40 grader i storbyer som Paris er drepende, advarer hun.

(©NTB)

I Vest-Norge blir det en snittpris for strøm på 62,7 øre per kilowattime (kWh) fredag og en makspris på 70,3 øre.

Fredagens snittpris per kWh er 3,3 øre lavere enn torsdag og 28,1 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Fredagens snittpris per kWh er 3,3 øre lavere enn torsdag og 28,1 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Ettersom snittprisen er over norgespris, altså 40 øre per kWh uten mva, vil det sannsynligvis lønne seg med norgespris denne dagen.

For tre år siden var maksprisen 94,8 øre per kWh og snittprisen var 78,7 øre.

Maksprisen fredag på 70,3 øre per kWh er mellom klokken 7 og 8 på morgenen. Den er 16,2 øre lavere enn torsdag og 31,6 øre høyere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Vest-Norge vært 1,1 kroner.

90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting fredag, siden prisen aldri overstiger 75 øre.

Minsteprisen blir på 39,3 øre per kWh mellom klokken 13 og 14.

I Nord-Norge blir det en snittpris for strøm på 48,8 øre per kilowattime (kWh) fredag og en makspris på 85,2 øre.

Fredagens snittpris per kWh er 2,05 øre høyere enn torsdag og 46,9 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Fredagens snittpris per kWh er 2,05 øre høyere enn torsdag og 46,9 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Ettersom snittprisen er over norgespris, altså 40 øre per kWh uten mva, vil det sannsynligvis lønne seg med norgespris denne dagen.

For tre år siden var maksprisen 27,8 øre per kWh og snittprisen var 26,1 øre.

Maksprisen fredag på 85,2 øre per kWh er mellom klokken 7 og 8 på morgenen. Den er 10,9 øre høyere enn torsdag og 81,3 øre høyere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Nord-Norge vært 1,032 kroner.

90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 85,2 øre, dekkes 9,2 øre.

I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.

Minsteprisen blir på 25,4 øre per kWh mellom klokken 2 og 3 på natten og er den laveste i landet.

I Midt-Norge blir det en snittpris for strøm på 59,6 øre per kilowattime (kWh) fredag og en makspris på 80,7 øre.

Fredagens snittpris per kWh er 2,1 øre høyere enn torsdag og 46,9 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Fredagens snittpris per kWh er 2,1 øre høyere enn torsdag og 46,9 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Ettersom snittprisen er over norgespris, altså 40 øre per kWh uten mva, vil det sannsynligvis lønne seg med norgespris denne dagen.

For tre år siden var maksprisen 27,8 øre per kWh og snittprisen var 26,1 øre.

Maksprisen fredag på 80,7 øre per kWh er mellom klokken 7 og 8 på morgenen. Den er 7,1 øre høyere enn torsdag og 47,3 øre høyere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Midt-Norge vært 1,23 kroner.

90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 80,7 øre, dekkes 5,1 øre.

Minsteprisen blir på 38,2 øre per kWh mellom klokken 13 og 14.

I Sørvest-Norge blir det en snittpris for strøm på 1,14 kroner per kilowattime (kWh) fredag og en makspris på 1,44 kroner.

Fredagens snittpris per kWh er 5,08 øre lavere enn torsdag og 30,3 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Fredagens snittpris per kWh er 5,08 øre lavere enn torsdag og 30,3 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Ettersom snittprisen er over norgespris, altså 40 øre per kWh uten mva, vil det sannsynligvis lønne seg med norgespris denne dagen.

For tre år siden var maksprisen 1,28 kroner per kWh og snittprisen var 99,1 øre.

Maksprisen fredag på 1,44 kroner per kWh er den høyeste i landet og inntreffer mellom klokken 0 og 1 på natten. Den er 35,5 øre lavere enn torsdag og 46,04 øre høyere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Sørvest-Norge vært 2,024 kroner.

90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 1,44 kroner, dekkes 62,1 øre.

Minsteprisen blir på 39,3 øre per kWh mellom klokken 13 og 14.

I Sørøst-Norge blir det en snittpris for strøm på 84,1 øre per kilowattime (kWh) fredag og en makspris på 1,12 kroner.

Fredagens snittpris per kWh er 3,09 øre høyere enn torsdag og 13,7 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Fredagens snittpris per kWh er 3,09 øre høyere enn torsdag og 13,7 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Ettersom snittprisen er over norgespris, altså 40 øre per kWh uten mva, vil det sannsynligvis lønne seg med norgespris denne dagen.

For tre år siden var maksprisen 94,8 øre per kWh og snittprisen var 78,7 øre.

Maksprisen fredag på 1,12 kroner per kWh er mellom klokken 21 og 22. Den er 2,8 øre høyere enn torsdag og 15,7 øre høyere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Sørøst-Norge vært 1,63 kroner.

90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 1,12 kroner, dekkes 34,1 øre.

Minsteprisen blir på 39,3 øre per kWh mellom klokken 13 og 14.

Feriekolonien på Hudøy i Færder kommune fikk torsdag besøk av prinsesse Ingrid Alexandra.

– Vi kommer, vi kommer igjen! Barna på sommerleiren Camp Hudøy sang Hudøys nasjonalsang mens de vinket farvel til prinsessen.

Etter en dag med seilas og krabbefiske på Hudøy fikk prinsessen overlevert en T-skjorte og et postkort. Mens applausen runget, kastet de voksne seg i vannet etter båten og ropte:

– Ikke dra!

Dette er en typisk Hudøy-avskjed som markerer slutten på flere dager med uteaktiviteter i solsteiken.

Mange av barna hadde på seg Norges landslagsdrakt da de hilste på prinsessen, som selv var på tribunen i New York City da Norge slo Senegal i VM tidligere denne uka.

I strålende sol ble prinsessen med barna for å fiske krabber.

– Har du fått seks stykker bare i dag, spurte prinsessen ett av barna, som stolt viste fram dagens fangst.

Deretter var det ut på fjorden for å seile litt.

Hudøy feriekoloni har vært Oslo kommunes feriested for barneskolebarn siden 1916 og driftes av Kirkens Bymisjon på vegne av kommunen. Det er bymisjonen som er vertskap for prinsessens besøk.

Sist Hudøy feriekoloni hadde kongelig besøk, var da dronning Sonja i 2003 besøkte barn og døpte den ene ferja «Ternen». Denne samme ferjen fraktet også prinsessen under torsdagens besøk.

(©NTB)