Fra 1. juli kan du ikke lenger sikre deg drømmeboligen ved å kuppe den før budrunden.

Da trer nemlig endringene i eiendomsmeglingsloven i kraft.

Hittil har meglere hatt mulighet til å videreformidle informasjon om bud til selgeren, uten at andre budgivere får vite om det, heller ikke om de spør. Men nå stenges denne muligheten.

Fagdirektør Olav Kasland i Forbrukerrådet synes det er på tide å bli kvitt praksisen.

– La oss si du er med på en budrunde, blir overbydd – men får ikke vite hvor høyt budet er eller hvem som kommer med det. Det er en uting, som har fått florere altfor lenge, sier han til Nettavisen.

Muligheten for å formidle hemmelige bud har vært vanskelig også for meglerne, ifølge administrerende direktør Grethe Wittenberg Meier hos Privatmegleren. Hun er glad for lovendringen.

– Veldig ofte føler en budgiver seg ført bak lyset, mens meglere føler de nesten må lyve. Det setter dem i en forferdelig ubehagelig situasjon, sier hun.

(©NTB)

Lavere oljepris bidro til at handelsoverskuddet falt til 46 milliarder kroner i mai. Det er nesten 12 prosent lavere enn i fjor, og det laveste hittil i år.

Eksporten endte på 138,2 milliarder kroner, ned 7,4 prosent sammenlignet med mai i fjor, viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

Både eksportinntektene og handelsoverskuddet i mai ble preget av en markant nedgang i oljeprisen. Oljeprisen lå stort sett på under 65 dollar fatet gjennom hele måneden. Særlig viser SSB til reduserte inntekter fra eksport av råolje.

– Uroen i verdensøkonomien setter sitt preg på oljeprisen, som nå er på sitt laveste nivå siden september 2021, sier seniorrådgiver Jan Olav Rørhus i SSB.

Oljeprisen har imidlertid siden mai steget kraftig, blant annet som følge av den økte uroen i Midtøsten.

I tillegg til nedgangen som følge av oljeprisen, ble det også registrert den laveste eksportverdien for naturgass på åtte måneder, og eksportverdien for fisk gikk ned 3,3 prosent.

– Økt lakseproduksjon globalt gir lavere priser og bidrar til nedgangen i eksportverdien for fisk i mai, sier Rørhus.

Importen utgjorde 92,1 milliarder kroner i mai, en nedgang på 5 prosent fra samme måned i fjor.

Med det endte handelsoverskuddet på 46,1 milliarder kroner, 11,9 prosent lavere enn mai i fjor.

(©NTB)

Finansbyråden i Oslo, Hallstein Bjercke (V), ønsker seg en egen handlingsregel for kommunen slik at det blir satt av penger til usikre tider.

– For å få en mer robust økonomistyring trenger vi en økonomisk handlingsregel for Oslo kommune, sier Bjercke til NRK.

Bakgrunnen er at Bjercke i februar varslet milliardkutt i 2026 etter dystre tall i regnskapet – blant annet rekordstor skattesvikt, underskudd og økende gjeld.

Handlingsregelen Bjercke ønsker seg er inspirert av tidligere statsminister Jens Stoltenbergs regel for bruk av oljepenger. Bjercke vil at resultatgraden i Oslo skal minst være 1,5 prosent, at gjeldsgraden ikke skal overstige 75 prosent, og at penger skal settes av i et risikofond.

Men Arbeiderpartiet ser ikke nødvendigheten av en slik regel for Oslo kommune.

– Vi har allerede en lovfestet handlingsregel. Den er det Stortinget som har satt, sier Marthe Scharning Lund, gruppeleder for Arbeiderpartiet i bystyret.

(©NTB)

Oversikten viser når på dagen havet er på sitt varmeste, ved utvalgte kystbyer i Norge mandag. Bølgehøyde på samme tid og sted i parentes.

* Oslo: 17,1 grader mellom klokken 15 og 18 (0,3 meter).

* Bergen: 12,4 grader mellom klokken 12 og 16 (0,1 meter).

* Stavanger: 13,3 grader klokken 5 (rolig sjø).

* Trondheim: 9,3 grader mellom klokken 13 og 14 (0,4 meter).

* Kristiansand: 13,6 grader klokken 5 (0,1 meter).

* Tromsø: 10,1 grader klokken 16 (0,1 meter).

* Alta: 9,9 grader mellom klokken 21 og 23 (rolig sjø).

Kilde: havtemperaturer fra Meteorologisk institutt.

Dagens beste badetemperatur i sjøen blir i Oslo med 17,1 grader. Det er mellom klokken 15 og 18, og ved samme tid blir det bølger på opp til 0,3 meter.

Bergen får sin høyeste sjøtemperatur mellom klokken 12 og 16. Da er det 12,4 grader og kun små bølger.

Skal stavangere ut og bade i havet vil dagens høyeste badetemperatur være 13,3 grader klokken 5. I tillegg er det da svært små bølger.

I Trondheim når havtemperaturen toppen mellom klokken 13 og 14, med 9,3 grader. Samtidig er det bølger på rundt 0,4 meter på det meste.

Sjøtemperaturen i Kristiansand når 13,6 grader klokken 5 med noen mindre bølger.

Klokken 16 blir det 10,1 grader i havet i Tromsø, med noen mindre bølger.

Det er mellom klokken 21 og 23 som blir varmest for altaværinger om de skal bade i havet. Da er det 9,9 grader og nesten stille sjø.

Kilde: havtemperaturer fra Meteorologisk institutt.

Regjeringen foreslår å endre loven om voldelige elever. De vil ha varsel om voldshistorikk eller bråk før eleven begynner på ny skole.

Elever som er involvert i vold og konflikter i ungdomsskolen, kan i framtiden bli strengere styrt når de skal inn på videregående skole eller når det skjer skolebytte.

– Hvis en elev har vært voldelig, eller det er pågående konflikter mellom ulike grupperinger, er det viktig at skolene kan dele informasjon med hverandre når eleven bytter skole, sier kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap)

I dag må eleven eller foreldre gi samtykker om man skal dele opplysninger. Regjeringens nye lovforslag er ute på høring. Kunnskapsdepartementet foreslår at skolene kan dele personopplysninger om elever, som er nødvendig for å ivareta medelevers skolemiljø og ansattes arbeidsmiljø.

Plasseres i forskjellige klasser

Målet er at den nye skolen skal kunne være bedre forberedt før skolestart. Det kan for eksempel dreie seg om å passe på at elever som er i en pågående konflikt, plasseres i forskjellige klasser.

Kunnskapsministeren vil at skolen skal være et sted der elevene og ansatte er trygge, at de trives og at de lærer.

– Mangel på informasjon om nye elever kan få negative konsekvenser både for skolemiljøet til medelever og for arbeidsmiljøet til de ansatte. Det tar vi tak i nå, sier hun. Lovforslaget gjelder både skolebytter og overgangen fra ungdomsskolen til videregående skole.

Nytt fra høsten

Fra høsten vil også skolen kunne gripe inn fysisk for å hindre at elever forstyrrer undervisningen eller kommer med verbale angrep. Det ble allerede i august i fjor lov for ansatte å gripe inn fysisk overfor elever for å avverge vold, for eksempel å stoppe en slåsskamp, eller avverge skade på en eiendom.

– Lærerne må ha de rette tiltakene for å sikre at ikke noen få ødelegger undervisningen for resten av klassen. Jeg mener derfor at vi må vurdere om læreren også skal kunne gripe inn fysisk når elever forstyrrer undervisningen så mye at den ikke kan gjennomføres, sier kunnskapsminister Nordtun.

Voldssaker i tilknytning til skolen

De siste årene viser statistikken at det flere steder i landet er økning i voldssaker i tilknytning til skolen.

I juni skrev politiet i Innlandet at det har vært en «usedvanlig» økning i ungdomssaker med kniv. Skolen er et av stedene i barnas nærmiljø der disse lovbruddene skjer.

I Oslo opplevde skolene en stor økning i antall videregåendeelever som ble bortvist for resten av skoleåret. Denne våren var elleve elever bortvist.

(©NTB)

At en streik kan få uheldige langtidsfølger for elevene, gjør det ikke greit med tvungen lønnsnemnd. Det mener den internasjonale arbeidsorganisasjonen ILO.

Den svært lange lærerstreiken i 2022 ble avsluttet med tvungen lønnsnemnd. Da hadde den pågått fra 8. juni til 27. september, den lengste lærerstreiken som har vært her i landet. Ved avslutningen var over 8.000 lærere i streik.

Utdanningsforbundet klaget beslutningen inn for ILO, som nå kritiserer regjeringens beslutning. Konklusjonen fra ILOs organisasjonsfrihetskomité var klar denne helgen, opplyser forbundet til NTB.

Regjeringen sa de avsluttet streiken fordi den kunne gi langsiktige negative virkninger for elevene. Folkehelseinstituttet (FHI) mente 14.000 elever risikerte forverring av psykiske utfordringer dersom streiken fortsatte.

– Streik har store konsekvenser for livet til barn og unge, både med tanke på at de rammene skolen gir dem i hverdagen, forsvinner, og når opplæringstilbudet ikke er som det skal være, sa arbeidsminister Tonje Brenna den gang til NRK.

Men denne begrunnelsen får altså ikke støtte hos ILO, som sier at de mulige langsiktige virkningene av streik i utdanningssektoren ikke rettferdiggjør inngrep i streikeretten.

– Dette er viktig for Utdanningsforbundet, fordi vi i klagen særlig vektla at regjeringens beslutning om tvungen lønnsnemnd ble stanset uten kunnskap om de faktiske konsekvensene, men først og fremst ble basert på diffuse bekymringer om de langsiktige virkninger av en streik blant lærere, sier forbundsleder Geir Røssvoll.

Han understreker at streikeretten er en del av menneskerettighetene og helt avgjørende for fagbevegelsen.

Mange var svært glad for at streiken var over. Men også her hjemme var det kritiske røster, blant annet hos Venstre og SV.

Kunnskapspolitisk talsperson i SV, Freddy André Øvstegård, var bekymret for at arbeidsgiversiden kunne komme til å spekulere i tvungen lønnsnemnd.

– Dette resultatet viser at SV gjorde rett i å stemme mot tvungen lønnsnemnd. Den hyppige bruken av tvang for å avslutte streiker svekker stillingen til arbeidsfolk i offentlig sektor. Streikeretten og kraften i fagorganisering blir uthulet av denne politikken, sa han.

Komiteen sier ifølge Utdanningsforbundet at de beklager Norges bruk av tvungen lønnsnemnd for å avslutte lovlige streiker.

Også tidligere har Norge fått kritikk fra ILO i lignende saker. Komiteen omtaler nå bruken av tvungen lønnsnemnd for å avslutte lovlig streik som en langvarig utfordring.

De forventer at staten i samråd med partene i arbeidslivet finner løsninger som kan redusere bruken av tvungen lønnsnemnd fremover.

– Uttalelsen er tydelig på at utdanningssektoren har en vid streikerett. Det er svært viktig fremover, sier Røsvoll.

(©NTB)

Statssekretær Andreas Motzfeldt Kravik i Utenriksdepartementet åpner for å etablere FN-ledede fredsbevarende styrker i Gaza etter Fagforbundet-krav.

– Vi er åpne for å ha en FN-ledet, eller på annen måte oppbygd, fredsbevarende styrke på Gaza, helt klart, sier Kravik (Ap) til Klassekampen.

Forrige uke vedtok Fagforbundet en uttalelse hvor de blant annet krever at den norske regjeringen tar til orde for å opprette en FN-ledet fredsstyrke i Gaza.

– Utfordringen er hvordan dette skal gjennomføres i praksis. Det krever et mandat fra FNs sikkerhetsråd, eller at begge partene går med på det, og foreløpig har det vist seg vanskelig. Men det er helt klart på bordet, sier Kravik.

(©NTB)

Et stort sikkerhetsapparat var i sving for å beskytte kongeparet mot isbjørntrusselen da de kom til fangststasjonen Farmhamna på Svalbard søndag.

– Nei, svarer kong Harald når NTB spør ham om kongeparet er bekymret for isbjørn.

De ankom søndag ettermiddag den avsidesliggende fangststasjonen Farmhamna på Svalbard for å hilse på den hyggelige familien Brunner.

Til vanlig har kongeparet med seg politieskorten på tur for å passe sikkerheten. De var som vanlig på plass.

Men på Farmhamna var også væpnede folk fra både Kystvakten og Sysselmesteren i sving for å ha kontroll på en ekstra trussel: isbjørn.

Vaktene plasserte seg ute i terrenget for å speide i god tid før kongeparet ankom fangststasjonen.

– I dag tror jeg det er relativt liten risiko og sannsynlighet for at vi får besøk av isbjørn. Fordelen er jo at vi har fastboende her som har veldig god oversikt over terrenget. Vi har god sikt og fint vær, så det er lett å holde oversikt, sier isbjørnvakt Thomas Andersen i Kystvakten til NTB.

Som maskinist i Kystvakten har han jobbet i Svalbard-området i rundt 20 år. Han har vært med på flere støtteoppdrag med forskning og sivile samarbeidspartnere hvor det er behov for isbjørnbeskyttelse. – Hvordan kommer beredskapen til å være her i dag?

– Det kommer til å være utkikk etter bjørn. Vi har litt flere nivåer. Vi i Kystvakten står for den ytre perimeteren, og så har Sysselmesterens folk det nærmeste området. Vi har helikopter lett tilgjengelig, som både vil ivareta evakuering, holde oversikt og i verste fall skremme bort hvis det kommer bjørn.

På Svalbard antas det å være mellom 1000 og 2000 isbjørner.

– Faren er reell. Her på vestsiden er det fastboende isbjørn på sommeren. Så har man disse som trekker mer, de er mer på nord- og østsiden. Men det er bjørn rundt hele Spitsbergen, det er det hele året, sier Andersen.

Kongeparet ankom Farmhamna klokka 16.50 søndag. Der ble de tatt imot av familien Brunner og fikk høre om livet som fangstfolk.

Jan og Ida Brunner kom til fangststasjonen i fjor vår og bor der sammen med sin 1,5 år gamle datter Elena. Foreløpig har de sett lite til isbjørnen.

– Vi hadde ett besøk i vinter, så vi er ikke veldig bekymret for bjørn. Men man skal jo være klar over at bjørnen kommer jo på ett eller annet tidspunkt. Og kanskje når man minst venter det, så vi har jo med oss våpen, sier Jan Brunner, som skryter veldig av livet på fangsthytta.

Ida Brunner sier at hun har mindre erfaring med isbjørn enn ektemannen.

– Hadde jeg vært her alene, hadde jeg nok kjent mer på det. Og jeg kjenner på det når jeg går revefelle-runder alene, eller hvis jeg kjører hundeturer litt lenger unna, så merker jeg at jeg er litt mer på vakt enn ellers, sier hun.

Nå har kongeparet to dager foran seg med besøk på Svalbard etter å ha vært på besøk på Bjørnøya og før det Troms.

(©NTB)

Dette er de viktigste nyhetene fra natt til mandag 16. juni.

Mannen som er mistenkt for å ha drept demokraten Melissa Hortman og mannen hennes i Minnesota i USA, er pågrepet, opplyser politiet. En ikke navngitt tjenestemann i politiet bekrefter pågripelsen søndag kveld overfor nyhetsbyrået AP. De første meldingene om pågripelsen kom på X litt etter klokken 4 natt til mandag norsk tid.

Tidligere på dagen opplyste politiet at det var utstedt en nasjonal arrestordre på Boelter og at bilen de mener han brukte, ble funnet nær huset hans. Det ble også funnet relevant bevismateriale i bilen, ifølge politiet, som ikke ønsket å si noe om hva de hadde funnet.

Politiet mener drapet på Holtmann og ektemannen var politisk motivert. 57 år gamle Boelter er også mistenkt for å ha skutt en annen delstatspolitiker, demokraten John Hoffman, og hans kone. De ble skutt flere ganger i sitt hjem, men overlevde angrepet.

Israels væpnede styrker (IDF) opplyser at de har angrepet anlegg for bakke-til-bakke-raketter sentralt i Iran. Angrepet skjedde natt til mandag og er en del av en tre dager lang opptrapping av konflikten mellom landene.

IDFs talsperson Nadav Shoshani meldte om angrepet på X rundt midnatt norsk tid. To timer tidligere hadde israelske styrker stanset over 100 droner som var sendt opp fra Iran.

Ifølge Haaretz skal også minst tre israelere ha blitt drept i rakettnedslag sentralt i landet under et iransk angrep. Titalls personer skal være skadet.

Det ble meldt om eksplosjoner over Jerusalem og Tel Aviv. Det britiske sikkerhetsselskapet Ambrey sier to hypersoniske raketter traff et kraftverk og utløste en brann nær havnen i Haifa i Israel.

Viktor Hovland endte på tredjeplass i US Open, hans beste plassering noensinne i turneringen. Nordmannen var en av bare fire spillere under par etter tre runder på den krevende Oakmont-banen, men måtte se J.J. Spaun ta seieren.

Siste runde var preget av regnvær og vanskelige forhold. Hovland fikk en tung start med fire bogeys på de første ni hullene, men kjempet seg tilbake med en birdie på 17. hull. Trøstepremien ble på 14,8 millioner kroner.

Til slutt var det bare vinneren Spaun som klarte å holde seg under par på den utfordrende banen, mens Hovland måtte nøye seg med en sterk tredjeplass etter mye dramatikk i avslutningen.

To tenåringer er siktet for grovt skadeverk etter en brann på Tastarustå skole i Stavanger. En 16-åring har erkjent å ha ledet og organisert skadeverket, der gjerningsmenn kastet en molotovcocktail inn i et grupperom.

Saken har fått en alvorlig vending da 16-åringen også er siktet av Kripos for å ha inngått drapsforbund. Han skal ha rekruttert personer til voldsangrep i Stavanger, Sverige og England, og utgitt seg for å være del av et svensk kriminelt nettverk.

Politiadvokat Fride Wirak i Sørvest politidistrikt bekrefter siktelsene, men sier det er for tidlig å gå inn på motiv. Ifølge Stavanger Aftenblad er også en 17-åring siktet i saken.

En fjellrev i Pyramiden på Svalbard er bekreftet smittet med rabies, den første påvisningen siden 2018. Reven viste unormal atferd ved å bite på bildekk og fremstå tam før den ble avlivet.

Veterinærinstituttet advarer befolkningen mot å håndtere dyr som viser unormal atferd eller er døde. Observasjoner skal umiddelbart meldes til Sysselmesteren, og hunder må holdes under oppsyn.

Rabies, også kjent som hundegalskap, er en svært farlig sykdom for både dyr og mennesker. Sykdommen påvises sporadisk på Svalbard, med tidligere utbrudd i 1980, 2011 og 2018.

Atomnedrustningen er på vei ut og verdens kjernevåpenmakter øker sine lagre, advarer det svenske fredsforskningsinstituttet Sipri i sin nye årsrapport. Instituttet anslår at det finnes 12.241 atomstridshoder i verden, hvorav 9614 er potensielt klare til bruk.

De ni atomvåpenmaktene planlegger å øke sine lagre som følge av økt internasjonal spenning. Kina øker raskest med rundt 100 nye atomstridshoder siden 2023, og kan innen utgangen av tiåret ha like mange interkontinentale raketter som Russland eller USA.

Russland og USA har sammen rundt 90 prosent av verdens atomvåpen, med henholdsvis 5459 og 5177 stridshoder. Begge land har innført omfattende moderniseringsprogrammer som kan øke arsenalene ytterligere i fremtiden.