Av de 11,4 millioner kronene statsminister Jonas Gahr Støre har brukt på privatfly siden 2021, er 43 prosent brukt i år.

Siden november 2021 har regjeringen brukt over 17 millioner kroner på privatfly. Statsministeren alene står for 11,4 millioner kroner, mens Utenriksdepartementet har brukt 6,1 millioner fram til august i år, skriver E24.

I år har Støre tatt ti reiser med privatfly, til en kostnad på nesten 5 millioner kroner. Det er mer enn dobbelt så mange som i fjor. Da det ble fire turer.

– Som hovedregel flyr statsministeren rutefly når han skal reise, skriver kommunikasjonssjef Ann Kristin Hjukse ved Statsministerens kontor i en epost til E24.

Hun opplyser at leiefly bare brukes i særlige tilfeller når det er nødvendig av sikkerhetsmessige grunner, eller når tidsbruk og effektivitet tilsier det.

– Det har vært flere slike reiser dette året som følge av oppfølging av den sikkerhetspolitiske situasjonen, blant annet til møter for statsledere og regjeringssjefer i Polen, Egypt og Albania, skriver Hjukse.

Den siste turen gikk 4. desember til Storbritannia for møte med statsminister Keir Starmer og besøk ved den skotske militærbasen Lossiemouth. Turen kostet 401.980 kroner.

En ny rammeavtale for leiefly har nettopp trådt i kraft, med en maksimal ramme på 24 millioner kroner over fire år.

(©NTB)

80 prosent av de som spiser ris- eller multekrem julaften, sier det først og fremst skyldes tradisjon. En av tre kunne tenkt seg noe annet, men få tar debatten.

Befolkningen framstår som temmelig samstemt når det gjelder desserten på julaften, skal vi tro en undersøkelse gjort av Respons Analyse på vegne av Diplom-Is: De aller fleste følger en tradisjon. Kun 9 prosent sier at det noen gang har oppstått diskusjon i familien om hva som skal serveres.

Men bak overveldende tall i riskrem og multekrems favør kommer det fram at ganske mange kunne ønske seg noe annet – og får det.

* En av tre som spiser riskrem eller multekrem i dag, kunne tenkt seg noe annet. Andelen er høyest blant voksne under 30 år.

* Nesten halvparten sier at de har fått servert flere desserter julaften, slik at alle blir fornøyde. Dette er vanligst i barnefamilier og blant unge voksne.

Uansett hva man spiser, er tradisjon den klart sterkeste driveren bak dessertvalg på julaften. Å gjøre som man pleier, gir julestemning og oppfyller forventninger hos svært mange, også hos dem som syns andre godsaker smaker bedre.

Den såkalte dessertgenerasjonen og deres foreldres tradisjoner veier tyngst, og de er også mest fornøyd med valgene som gjøres.

En dag er det imidlertid dagens unge voksne som er eldst, og da kan kanskje bildet endre seg. 26 prosent av dem som lar foreldre eller svigerforeldre bestemme desserten i dag, sier de personlig kunne ønsket seg noe annet.

– Yngre generasjoner har et bredere dessertrepertoar og er mer åpne for alternativer, samtidig som riskrem og multekrem står støtt fordi tradisjonene rundt julaften er så sterkt følelsesmessig forankret. Derfor ser vi både endring og kontinuitet samtidig, sier matforsker Annechen Bahr Bugge ved Forbruksforskningsinstituttet SIFO i en pressemelding fra Diplom-Is.

Blant dem som kunne tenke seg en annen dessert enn riskrem eller multekrem, ville 41 prosent heller hatt sjokoladebasert dessert som mousse eller fondant. Iskrem ligger på andreplass, med 35 prosent, mens kaker og ulike puddinger eller geleer ligger rundt 20 prosent.

Yngre velger oftere iskrem, og barnefamilier tilpasser naturlig nok dessertvalget i større grad og etter barnas ønsker. Det merker iskremprodusentene. Desember er årets nest største salgsmåned for boksis, kun slått av juli.

– At is er populært i julen, er ikke nytt for oss. Desember har alltid vært en av våre travleste måneder, og på 1980-tallet hentet folk iskaker rett fra bilen fordi butikkene manglet frysere, sier Stine Allstad Quille, merkevaresjef i Diplom-Is.

Administrerende direktør Paal Hennig-Olsen i selskapet med samme navn bekrefter at issalget topper seg nå.

– Historisk er det dessertis det går mest av, som i 2025 har hatt en ellevill vekst på 56 prosent sammenlignet med samme tid i fjor, sier han i en epost til NTB.

Og kanskje er folk ute etter en ny vri som kombinerer yngre og eldres preferanser?

– En av de nye dessertissmakene er multe, og denne har solgt ekstra godt de siste ukene., sier Hennig-Olsen, som sier at hans familie skal ha is på julaften.

(©NTB)

Airpods og dyr sminke er fortsatt ettertraktet under juletreet, men nordmenns ønskelister viser at rimeligere og myke pakker tar innpå.

Hva er så på toppen av ønskelistene i år? Godteri? Nei. Skjerf? Nei. Svaret? Treningssokker! I hvert fall hvis man spør Ønskeskyen, som har kartlagt 825.249 norske brukeres ønskelister mellom 26. november og 9. desember.

– Treningssokker er ønsket som topper listene hos flest brukere på tvers av kjønn og alder. Det praktiske og sporty valget har tatt ledelsen – selv om Airpods Pro, som toppet ønskelistene i fjor, fortsatt ligger høyt som den moderne klassikeren under juletreet, sier Casper Ravn-Sørensen til NTB.

Han er en av gründerne bak den danske appen, som sammen med den norske konkurrenten Ønsk har blitt svært populær de siste årene.

Appene kan i dag skilte med nærmere 1 million brukere i Norge, ifølge NRK.

Ønsk har også analysert nordmenns gaveønsker og ser et tydelig skifte når julen nærmer seg. Gavekort fra Zalando, Nelly, Bjørklund og Nille dominerer nå topplistene, mens dyre tek- og hårprodukter har falt kraftig siden 2023.

– Gavekort og rimeligere produkter tar over for de store, dyre ønskene, sier produktsjef Olav Hexeberg Hovden i Ønsk til NTB.

En av de største endringene fra 2023 til 2025 er nedturen for Ninja Creami – ismaskinen som gikk viralt på Tiktok.

– Ninja Creami lå på toppen i 2023, men har nå falt helt ut av topp 50. Den vil trolig ikke være like høyt oppe neste år, sier Hovden.

Også andre mer luksuriøse ønsker har falt i popularitet. Skjønnhetsprodukter fra Kérastase, Apples Airpods Max og iPad og PlayStation 5 har alle falt ned på listene sammenlignet med tidligere år.

Analysene viser også at det er tydelige forskjeller i hva menn og kvinner ønsker å få under treet.

Hos Ønskeskyen dominerer Airpods, kokebøker og barberingssett hos menn, mens kvinner går for pledd, hårpleieprodukter og sminke (setting spray). Gutter ønsker seg mest undertøy, hettegensere og Airpods, mens jenter drømmer om pledd, topper og joggebukser.

Også hos konkurrenten Ønsk ser man samme mønster. Her topper imidlertid Airpods Pro 3 listen for menn, men høyt oppe er også rimeligere gaver som undertøy og treningssokker. Overraskende høyt på listen finner man i tillegg «Grunnboka» av Eyvind Hellstrøm, ifølge Hovden.

– Vi ser også at flere menn ønsker seg funksjonelle kvalitetsprodukter som Arc'teryx og Water Up-flasker.

For kvinner er Charlotte Tilbury setting spray mest populært hos Ønsk, etterfulgt av CAIA setting spray og Nelly bootcut-jeans.

(©NTB)

Røykere kan i mindre grad bytte til snus dersom regjeringen forbyr de sterkeste snusvariantene, tror tobakksforsker Tord Finne Vedøy ved Folkehelseinstituttet.

Regjeringen har sendt på høring et forslag om å innføre en maksgrense for nikotin i snus. Det vil gjøre over halvparten av snussortene som i dag selges lovlig, ulovlige.

– Det som kan være et problem er hvis snusen blir så lav på nikotin at den ikke blir et nyttig produkt hvis man skal slutte å røyke, sier Vedøy til P4-nyhetene.

Snus er i dag det vanligste alternativet for dem som slutter å røyke. Ifølge forskeren kan forslaget derfor føre til at færre velger å bytte til snus for å stumpe sigarettene.

– Det betyr selvfølgelig ikke at de ikke kan prøve å slutte på andre måter, understreker han.

I dag snuser rundt 20 prosent av befolkningen daglig eller av og til, mens rundt 8 prosent røyker. Frp, Høyre og Senterpartiet har sagt at de ikke vil støtte forslaget.

(©NTB)

Eiendomsinvestor Christian Ringnes (71) sier han vil ha det ikoniske Tryvannstårnet klart til sin 75-årsdag. Og han vil ha en brudesuite i tårnet.

Ringnes redegjorde for planene han har for Tryvannstårnet på åpen halvtime da bydelsutvalget i Vestre Aker hadde møte torsdag kveld, skriver Akersposten.

I januar ble det kjent at Ringnes og hans selskap Eiendomsspar kjøpte Tryvannstårnet for 14 millioner kroner fra Oslo kommune. Oppussingen vil koste over 100 millioner kroner.

– Vi tenker oss en brudesuite, som skal ha hele rundingen rundt. Er det noen som ikke vil gifte bort datteren eller sønnen sin i en slik en? sa Ringnes:

– Tenk å våkne opp der! Du trenger ikke å gi bort noen morgengave. Morgengaven er utsikten. Eventuelt deg selv da, i netto foran vinduene, sa han med et smil.

Men han har ikke planer om noe hotell.

– Det blir for smått, så «hotellanlegget» blir én til to suiter. Det blir et eksklusivt møterom en del av tiden, og så blir det det jeg beskrev som «morgengaven» resten av tiden.

Videre ser han for seg kafé og restaurant og en etasje for kjøkken.

Han forteller også til Akersposten at han som eier av tårnet allerede har vært der flere ganger, gjennomført både bridgelag og en bursdagsfeiring.

– Det er et supermorsomt sted.

Tryvannstårnet ble bygget i 1962 for å sende kringkastingssignaler ut over landet. Da FM-senderen ble slått av i 2017 hadde tårnet ikke lenger noen funksjon. Byantikvaren i Oslo anser tårnet som et kulturminne med nasjonal verdi og har bestemt at det skal behandles « som om det var fredet », noe som betyr strenge restriksjoner på endringer.

(©NTB)

Allerede om to uker kan det tre i kraft nye EU-regler med mål om å gjøre skipsfarten mer klimavennlig. Det kommer altfor brått på, sier rederiene.

– Vi ønsker regelverket velkommen, men ikke i hui og hast. Vi trenger mer enn en romjul på å tilpasse oss dette omfattende regelverket, sier administrerende direktør Knut Arild Hareide i Norges Rederiforbund til NTB.

Han snakker om EU-forordningen FuelEU Maritime med mål om å få ned utslippene i skipsfarten, både ved bruk av fornybart drivstoff og av landstrøm i havner.

Forordningen er en del av EUs omfattende klimapakke «Fit for 55», som skal bidra til at EU når klimamålene sine.

I en pressemelding før helgen skriver Sjøfartsdirektoratet at FuelEU Maritime-forordningen kan tre i kraft allerede fra 1. januar neste år.

Dersom det skjer, må rederiene på kort varsel blant annet gjøre om på innkjøp av drivstoff og sørge for at et strengt regelverk følges.

– Rent praktisk må de planlegge karbonintensiteten i drivstoffet de kjøper, rapportere på dette og overholde et strengt regelverk med potensielt store bøter, sier Hareide.

I FuelEU Maritime-regelverket er det krav til årlig gjennomsnittlig utslipp i energi- og drivstoffmiksen og mål for bruk av fornybare drivstoff. Det gjelder for alle skip som er større enn 5000 bruttotonn, uansett hvilket land skipet er registrert i.

Regelverket ble tatt i bruk i EUs medlemsland allerede fra 1. januar i år. Til forskjell hadde EU-landene god tid på forberedelser ettersom det ble vedtatt høsten 2023.

I Norge har forskriften vært på høring. Problemet er at beskjeden fra myndighetene har vært at EØS-forordningen skal først tre i kraft tidligst til våren neste år.

– Nå får norske rederier potensielt bare en romjul på seg. Det er lite imponerende for oss som er avhengige av forutsigbarhet og stabile rammevilkår, sier forbundsdirektøren.

Det er Klima- og miljødepartementet (KLD) fra myndighetenes side som har holdt tak i EU-forordningen.

– FuelEU Maritime er utformet sånn at krav og rapportering følger kalenderåret. Derfor er det mest praktisk at regelverket trer i kraft ved et årsskifte, skriver departementet i en epost til NTB.

Myndighetene er i dialog med EU for å finne en løsning, men dersom EØS-prosessen ikke avklares i tide, kan forordningen tre i kraft i Norge allerede 1. januar.

– Vi har forståelse for at dette skaper usikkerhet for næringen. Men vi er også kjent med at næringen hele tiden har vært positiv til FuelEU Maritime og er godt rustet for å følge kravene dersom en rask gjennomføring kommer i orden, skriver departementet.

Rederiene støtter selve EU-forordningen for skipsfarten, noe Hareide begrunner med at regelverket bidrar til å sikre like rammevilkår for den maritime næringen – både i Norge og EU.

Også Maritimt Forum støtter EU-grepene for å få ned utslippene i skipsfarten.

– Maritim næring opererer internasjonalt, og vi støtter opp om globale reguleringer. Det bidrar til at vi oppnår utslippskutt på konkurransemessige like vilkår, sier Fride Solbakken, daglig leder i Maritimt Forum, til NTB.

(©NTB)

Dette er de viktigste nyhetene fra natt til fredag 19. desember.

EU-toppmøtet har etter lange forhandlinger blitt enige om å gi Ukraina et lån på 90 milliarder euro for 2026–2027, tilsvarende rundt 1000 milliarder kroner. Beslutningen kom i natt etter at Ungarn, Slovakia og Tsjekkia fikk slippe å være garantister for lånet.

Avtalen innebærer at EU beholder fryste russiske midler inntil Russland har kompensert Ukraina for krigen. Ukraina trenger ikke betale tilbake lånet før de har mottatt russisk kompensasjon. Uten ny finansiering ville Ukraina risikert et underskudd på 45–50 milliarder euro neste år.

Tysklands forbundskansler Friedrich Merz kalte lånet «et klart signal» til Russlands president Vladimir Putin.

USAs president Donald Trump oppfordrer Ukraina til å handle raskt for å inngå en avtale som kan avslutte Russlands invasjon. Trump advarer om at Russland kan endre mening hvis Ukraina bruker for lang tid på forhandlingene.

USAs spesialutsending Steve Witkoff og Jared Kushner skal møte Ukrainas forhandler Rustem Umerov i Florida denne helgen. Amerikanske utsendinger skal også ha et separat møte med en russisk delegasjon ledet av Kirill Dmitrijev i Miami.

Russland har ikke offisielt reagert på det siste avtaleutkastet fra USA.

En mann i 20-årene er kritisk skadet etter at han kjørte inn i et strømhus ved Borestranda i Klepp kommune i natt. Politiet fikk melding om ulykken klokken 1.00 gjennom automatisk nødoppringning, og mannen var bevisstløs da nødetatene kom fram.

Årsaken til ulykken er ikke avklart. Strømhuset ligger ved enden av en lang, rett strekning i 60-sone. Vegvesenets ulykkesgruppe skal gjennomføre tekniske undersøkelser på stedet.

Australsk politi har pågrepet syv menn i Liverpool sørvest i Sydney som har ideologisk tilknytning til de to antatte gjerningsmennene bak angrepet på Bondi Beach. Mennene deler tankegods med gjerningsmennene, men det er så langt ingen direkte forbindelser mellom dem, opplyser politiet til ABC.

En voldelig handling var trolig under planlegging, og mennene hadde en kniv på seg. De syv er kjent for politiet fra før og holdes på grunnlag av en sjelden brukt terror- og sikkerhetslov som tillater varetekt i opptil en uke uten siktelse.

15 mennesker ble drept da to menn skjøt mot en folkemengde under en jødisk hanukka-feiring på Bondi Beach søndag. Den ene gjerningsmannen ble skutt og drept av politiet, mens den andre er siktet for 59 lovbrudd, inkludert terror og 15 drap.

Sentralbanken i Japan har hevet styringsrenten til 0,75 prosent, det høyeste nivået på tre tiår. Rentehevingen, som var ventet, skal bidra til å dempe inflasjonen og styrke den japanske valutaen.

Beslutningen i dag kom noen timer etter at nye tall viste at kjerneinflasjonen i landet holdt seg stabil på 3 prosent i november, på linje med markedets forventninger.

Dette er blant de ventede hendelsene i dag.

Eiendom Norge holder pressekonferanse om prognosene for boligmarkedet neste år. Boligprisene falt 0,2 prosent i november. Så langt i år har boligprisene i Norge steget med 6,1 prosent, ifølge Eiendom Norge.

Ved utgangen av november var snittprisen for en bolig i Norge 4,7 millioner kroner.

Tradisjonen tro holder kong Harald og dronning Sonja lunsj for regjeringen på Slottet. Kronprinsparet skal også delta på julelunsjen. Prinsesse Ingrid Alexandra, som er hjemme på juleferie fra studiene i Australia, er også til stede.

Nav kommer fredag med nye tall over arbeidsmarkedet. I november var den en svak økning i arbeidsledigheten, ifølge Nav. Antallet økte med 300 personer fra oktober til november. i November var 62.000 personer registrert som helt arbeidsledige hos Nav, 2,1 prosent av arbeidsstyrken.

Russlands president Vladimir Putin holder fredag sin halvårlige maratonpressekonferanse. Han har holdt slike pressekonferanser hvert år, med noen få unntak som for eksempel i 2022 etter invasjonen i Ukraina. På pressekonferansene svarer han i timevis på ulike spørsmål fra både presse og tilsynelatende vanlige russere.

Utsendinger fra USA og Russland skal denne helgen møtes i Miami i Florida til nye Ukraina-samtaler, ifølge en talsperson for Det hvite hus. Samtidig ventes Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj å besøke Polen for å møte presidenten Karol Nawrocki fredag.

(©NTB)

Flere kommuner vurderer nå å si nei til å ta imot flere enslige mindreårige asylsøkere som følge av økt press fra familiegjenforening.

Tall fra Utlendingsdirektoratet (UDI) viser en kraftig økning i familieinnvandring knyttet til enslige mindreårige, fra 326 personer i fjor til 707 i år, melder NRK.

Ifølge KS vurderer flere norske kommuner nå å si nei til å ta imot enslige mindreårige asylsøkere.

– Det har endret seg betraktelig de siste 5–6 årene. De som kom i 2015 og 2016 fra Afghanistan var reelt sett enslige mindreårige som integrerte seg. Det vi ser nå handler ofte om store familiegjenforeningssaker, sier kommunedirektør Turid Stubø Johnsen i Sarpsborg til NRK.

Hun forteller at det er barn ned i 11–12-årsalderen som kommer.

– Vi ser at mange av barna virker å være styrt fra et annet sted enn her. De får beskjed om å ikke forholde seg så mye til det nye samfunnet og skolen de skal gå på, sier Stubø Johnsen.

Regjeringen har varslet innstramminger i familiegjenforeningspraksisen for enslige mindreårige, men kommunedirektør Laila Owren i Lillehammer tror tiltakene vil ha begrenset effekt.

– Ut ifra de signalene som er sendt gjennom mediene og kriteriene som er forespeilet der, så ser ikke vi at det vil påvirke familiegjenforeningene i Lillehammer noe særlig, sier hun.

UDI-direktør Snorre Sæther sier til NRK at direktoratet ikke vurderer bærekraften i den samlede innvandringen til Norge.

– Bærekraften er ikke noe vi vurderer i våre saker. Vi anvender regelverket, rett og slett.

(©NTB)

Finansminister Jens Stoltenberg har et alvorlig metodeproblem i sin forskning på et skattelotteri til 2,5 milliarder kroner, mener skatteprofessor Ole Gjems-Onstad.

Skatteprofessoren peker på at vinnerne i skattelotteriet vil føle at de har vært svært heldige, og at dette kan gi ekstra motivasjon til å jobbe mer for å hente ut gevinsten i form av skattelettelser, skriver Finansavisen.

Formålet med forskningen og lotteriet er å finne ut om lavere skatt får folk til å arbeide mer.

– Mange har sagt det er bra at det er loddtrekning fordi det er gullstandarden i forskning, men de har glemt at det er et ideal om blind loddtrekning. Deltakerne skal så langt som mulig ikke vite hvilken gruppe de tilhører, og det får man ikke til her, sier Ole Gjems-Onstad til avisen.

– At skatt generelt kan dempe arbeidstilbudet, er tross alt en innsikt vi har hatt siden tidenes morgen, påpeker professoren.

De uunngåelig usikre resultatene er uheldige ved et eksperiment med en prislapp på 2,5 milliarder, mener han.

Eksperimentet omfatter 100.000 tilfeldig utvalgte i alderen 20 til 35 år som kan få et fradrag i arbeidsinntekt over en femårsperiode.

Ordningen vil ha betydning for dem som tjener mindre enn 657.500 kroner i året. Arbeidsfradraget er på inntil 125.000 kroner og trekkes fra inntekten før skatt beregnes. Det kan gi en skattereduksjon på inntil 27.500 kroner per år, ifølge regjeringen.

For dem som tjener 345.000 kroner eller mer, trappes fradraget gradvis ned. Fradraget gis kun på inntekt fra arbeid, ikke på trygd.

Skattelotteriet vil koste 500 millioner kroner i året over fem år i tapte skatteinntekter.

(©NTB)