Energidepartementet lyser ut konkurranse om tre prosjektområder for flytende havvind i Utsira Nord utenfor kysten av Rogaland.

Selskaper som ønsker å delta i satsingen på denne typen kraftproduksjon, kan dermed sende inn søknader. Ett av områdene kan se fram til statsstøtte på opptil 35 milliarder kroner.

Energiminister Terje Aasland (Ap) kaller utlysningen et viktig steg videre for regjeringens havvindsatsing.

– Nå følger vi opp havvindsatsingen som regjeringen har sagt vi skal gjennomføre, sier han til NTB.

Aasland sier utlysningen er viktig av flere årsaker. Norge trenger mer fornybar energi, noe flytende havvind skal bidra til.

I tillegg er tanken at Utsira Nord skal bli en arena for å teste ut ny teknologi og nye løsninger som kan bringe kostnadene ved teknologien ned.

– Det er ingen tvil om at kostnadsnivået nå er høyt, erkjenner Aasland.

Finansminister Jens Stoltenberg (Ap) vakte nylig en viss oppsikt da han stilte seg tvilende til om flytende havvind vil bli kommersielt lønnsomt.

– Det gjenstår å se, sa han til Dagens Næringsliv.

Stoltenberg advarte også om at Norge ikke på varig basis kan subsidiere kraftproduksjon.

Aasland avviser at det er noen uenighet mellom ham og Stoltenberg i denne saken.

– Regjeringen er opptatt av at vi ikke kan drive permanent med subsidier til enkeltnæringer. Det har vi ikke tenkt til, understreker han.

Energiministeren tror kommersielt lønnsom havvind vil bli mulig på sikt. Samtidig sier han at satsingen på norsk sokkel vil være med på å gi svar på om dette målet virkelig er oppnåelig – eller ikke.

Både Aasland og Stoltenberg mener det er riktig å gi statsstøtte til flytende havvind i en tidlig fase av teknologiutviklingen.

Utlysningen er lagt opp slik at det først er konkurranse om tre prosjektområder utenfor kysten av Rogaland. Hvert område kan ha en installert kapasitet på inntil 500 megawatt flytende havvind.

Senere skal det konkurreres om hvilket av områdene som vil få statsstøtte på opptil 35 milliarder kroner. I første omgang er det dette området man vil gå videre med.

Vinneren av den siste konkurransen blir den aktøren som trenger minst statsstøtte for å realisere sitt prosjekt.

Satsingen på flytende havvind i Utsira Nord er tidligere blitt utsatt , blant annet rett før en planlagt utlysning i 2023.

Land som så langt har satset på havvind, har basert seg på vindturbiner montert på havbunnen på forholdsvis grunt vann. Norge har få grunne havområder som egner seg for denne varianten av teknologien.

(©NTB)

Både Arbeiderpartiet og Senterpartiet har vedtatt at de vil knytte studiestøtten til det såkalte grunnbeløpet (G). Men i Stortinget sier de nei.

– Jeg er skuffet over at forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap) ikke sørger for at Arbeiderpartiet er med på dette, når det er Arbeiderpartiets kjernepolitikk. Tydeligvis er ikke vedtatt politikk så viktig hos Arbeiderpartiet, sier SVs Grete Wold til NTB.

Hun har foreslått i Stortinget å knytte studiestøtten til grunnbeløpet i folketrygden. Dette betyr at den automatisk justeres opp i tråd med prisveksten i samfunnet.

Både Sp og Ap har vedtatt at de er for dette på sine landsmøter denne våren og har det inne i partiprogrammet for de neste fire årene.

Men da Utdanningskomiteen på Stortinget leverte sin innstilling i saken forrige uke, gikk både Ap og Sp imot. Dermed blir det ikke flertall.

– Bare Venstre og Rødt stemte med oss. De andre partiene valgte altså å stemme mot egen kjernepolitikk, sier Wold.

I merknadene til saken i Stortinget påpeker Arbeiderpartiet at de sammen med SV og Sp har styrket studiestøtten betydelig de siste årene.

Basislånet vil fra neste studieår være økt med 40.500 kroner sammenlignet med 2021.

– Arbeiderpartiet ønsker å påpeke at en G-regulering av utdanningsstøtten kan gi økt forutsigbarhet, men det vil også være et kostnadskrevende tiltak, skriver de.

Ap viser til at det årlig kan bli snakk om 544 millioner kroner ekstra.

Også Senterpartiet peker på økt studiestøtte de siste årene og flere andre grep for studentene. De skriver videre at SV ikke har utdypet hvilke utdanningsstøtteordninger som bør kobles til G.

Wold og SV mener at studentene vil få en mer forutsigbar økonomi ved å knytte studiestøtten til grunnbeløpet.

– Studenter har et like stort behov for å kjøpe brød og betale husleia i år som neste år, sier hun.

Hun viser til at nivået på den nå økte studiestøtten ikke er sikret i årene framover.

–Vi kan jo ikke ha det sånn at den må forhandles opp i Stortinget hvert eneste år, det er ikke akkurat forutsigbart, sier hun.

(©NTB)

Reklameplakatene til Partiet Fred og rettferdighet (For) på T-banen i Oslo ble utsatt for hærverk kort tid etter at de ble hengt opp.

En politisk reklame mot norsk bidrag til Ukraina-krigen vakte oppsikt på 17. mai. Søndag kveld ble plakatene revet ned på to av tre T-banevogner på linje 1 til Frognerseteren, melder Avisa Oslo.

Budskapet har skapt sterke reaksjoner. Stortingsrepresentant Mathilde Tybring-Gjedde (H) skrev på Facebook at partiet driver med «russisk propaganda». Oslos finansbyråd Hallstein Bjercke (V) har omtalt både partiet og budskapet som «søppel», ifølge Aftenposten.

Det er partiet Fred og rettferdighet (For) som står bak reklamen. De stiller til stortingsvalget i høst, og mener de 85 milliardene som Stortinget planlegger å bruke på støtte til Ukraina heller bør brukes på velferd i Norge. De har så langt nektet å fortelle hvem som har finansiert kampanjen.

Pressekontakt Tone S. Tuhus i Sporveien bekrefter overfor Avisa Oslo at de har mottatt flere meldinger om hærverk.

– Vi er klar over at en del personer er kritiske til det politiske innholdet på plakatene, men synes like fullt det er trist og unødvendig å ødelegge på denne måten.

Sporveien oppfordrer reisende til å la plakatene henge i fred.

– Vi vil over helgen vurdere hvilke tiltak som eventuelt vil iverksettes, sier Tuhus.

(©NTB)

Stortinget skal nok en gang behandle forslag om å stanse nedleggingen av Ullevål sykehus, men det vil ikke føre fram. – Kampen er over, sier Bård Hoksrud.

Fremskrittspartiet er fortsatt kritisk til nedleggelsen, men vil ikke stemme for et forslag om å stanse planene i tolvte time.

– Det gjør litt vondt. Ikke bare litt, heller, men utbyggingen av nytt sykehus har kommet så langt at det er for sent, sier partiets helsepolitiske talsmann Bård Hoksrud til NTB.

– Spaden ble satt i jorda i fjor, og byggingen er godt i gang. På et tidspunkt må man si at man setter strek, sier han.

Det har likevel vært varslet omkamp i helsekomiteen på Stortinget.

En uvanlig konstellasjon samlet seg om et forslag om å forsøke å stanse sykehusnedleggelsen: Rødt, Senterpartiet og SV – som også har fått med seg de to enkeltrepresentantene fra Pasientfokus og uavhengige Christian Tybring-Gjedde.

– Det er siste sjanse. Nå eller aldri, sa Senterpartiets Kjersti Toppe til Avisa Oslo tidligere i vår.

Tirsdag legges innstillingen fram i helsekomiteen. Men uten Frps støtte, vil forslaget ikke ha mulighet til å få flertall.

Arbeiderpartiet og Høyre sentralt har hele tiden støttet nedleggelsen, selv om det også har vært lokal motstand i partiene. Partiene har til sammen 84 stortingsrepresentanter – akkurat ett for knapt for å danne flertall sammen. Hvis alle de andre stortingsrepresentantene hadde gått sammen, ville det lyktes dem å stanse nedleggelsen.

Frp landet på sin beslutning for to-tre uker siden, ifølge Hoksrud. Partiet har tidligere stemt mot sammenslåingen, men har nå snudd.

– Vi har vært kritiske hele veien, og jeg frykter konsekvensene av denne omleggingen. Både når det gjelder areal og kostnader. Dette vil suge penger ut av hele Helse sør-øst og alle de andre sykehusene i helseregionen, sier han, men gjentar at det er for sent.

Det har vært en rekke forsøk de siste årene på å forsøke å stanse nedleggelsen. Både stortingspolitikere, lokalpolitikere og en aksjonsgruppe har engasjert seg.

Frp og Sp peker nå på hverandre for å forklare hvorfor det gikk som det gikk.

– Partier som stemmer mot dette forslaget nå, bærer et stort ansvar, sier Sps helsepolitiske talskvinne Kjersti Toppe.

Hun mener det ikke er for sent å trekke i nødbremsen.

Sp var i utgangspunktet mot sammenslåing, men svelget kamelen da partiet gikk inn i regjering med Arbeiderpartiet. Toppe har overfor Aftenposten omtalt det som partiets «største og mest smertelige tap». Etter at regjeringssamarbeidet var over, tok Sp opp kampen igjen.

Mens Hoksrud mener at siste punktum nå blir satt i saken, avviser Toppe at motstanderne vil gi opp.

– Nei, det har vi ikke samvittighet til. Dette har enorme virkninger, både med tanke på areal og det økonomiske, sier hun.

I forslaget som nå skal behandles, ber partiene om at byggingen av Nye Rikshospitalet på Gaustad stanses inntil man har fått utredet hva konsekvensene blir for de andre sykehusene i regionen.

Funksjonelle bygg på sykehustomta må ikke bli revet, og planene om å selge tomta må stilles i bero, heter det i forslaget.

(©NTB)

En tredel av nordmenn er helt avhengige av strøm for å varme opp boligen. Særlig i byene er mange dårlig forberedt på langvarige strømbrudd.

En undersøkelse fra Fornybar Norge, utført av Norstat, viser at nordmenn i økende grad mangler beredskap for lengre strømstanser. Tallene viser at én av tre husholdninger kun har strøm som varmekilde, melder NRK.

– I verste fall betyr det fare for liv og helse, sier pressesjef Thor Egil Braadland i Fornybar Norge til kanalen.

Han peker på at mange nye boliger bygges uten alternative varmekilder, og frykter konsekvensene for sårbare grupper dersom strømmen blir borte over tid.

– De aller fleste nyere blokkleiligheter har verken pipe eller fjernvarme i dag. Så det er jo hovedsakelig et prisspørsmål, sier Braadland.

I storbyene mangler over halvparten av innbyggerne tilgang på alternativ oppvarming.

Tore Kamfjord, utredningsleder i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, erkjenner at situasjonen ikke er ideell, men mener det finnes tiltak:

– Hvis man bor i en leilighet uten annen oppvarming enn elektrisitet bør man enten vurdere en gassovn eller en parafinovn i beredskap, eller ha en plan for hvem man kan reise til, sier han.

(©NTB)

Dette er de viktigste nyhetene fra natt til mandag 19. mai.

Warszawas ordfører Rafal Trzaskowski fra det sentrumsorienterte regjeringspartiet Borgerplattformen (KO) gjorde det svakere enn ventet i presidentvalget søndag, viser valgdagsmålinger.

Han fikk 31,2 prosent av stemmene, tett fulgt av Karol Nawrocki, kandidaten støttet av det nasjonalistiske partiet Lov og rettferdighet (PiS), som fikk 29,7 prosent, ifølge en måling fra Ipsos. Forskjellen var betydelig mindre enn de 4–7 prosentpoengene som var antydet i målinger før valget.

Bucuresti-ordfører Nicusor Dan har slått høyrenasjonalisten George Simion i Romanias presidentvalg. Valget ble sett som et veivalg mellom EU-tilnærming og nasjonalisme.

Med 99 prosent av stemmene talt opp fikk Dan 53,9 prosent mot Simions 46,1 prosent, ifølge offisielle tall. Simion ledet klart etter første valgomgang, men dette snudde i andre runde.

Valget ble sett på som et geopolitisk veivalg for Romania, der Dan gikk til valg på en plattform for vestlig samarbeid, støtte til Ukraina og økonomiske reformer. Simion, som har modellert kampanjen etter Donald Trump, førte en EU-skeptisk og patriotisk linje.

Andelen norske 15-åringer som ikke vet hva de vil bli når de er voksne har økt fra 21 prosent i 2015 til 45 prosent i 2022, viser en ny OECD-rapport basert på PISA-testene, melder NRK.

Ingjerd Espolin Gaarder fra Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse sier at pandemien, krigen i Ukraina, klimaendringer, kunstig intelligens og et arbeidsliv i rask endring kan være årsaker til den økende usikkerheten.

Undersøkelsen viser at andelen norske 15-åringer som er usikre på yrkesvalg er høyere enn gjennomsnittet i OECD-landene.

Viktor Hovland opplevde en varierende siste runde i PGA-mesterskapet. Etter en svak start med tre bogeyer tidlig, slo han tilbake med fire slag under par på fire hull, inkludert en eagle.

Nordmannen lå an til en topp-20-plassering etter birdie på 15. hull, men bogeyer på de to neste hullene ødela avslutningen. Han endte på delt 28. plass, ti slag bak vinneren Scottie Scheffler.

Hovland avsluttet med en 71-runde (par) og endte turneringen ett slag under par. Amerikanske Scheffler vant med 273 slag, elleve under par.

Franske luftfartsmyndigheter har bedt flyselskaper om å innstille rundt 15 prosent av mandagens flyginger fra Paris Orly på grunn av tekniske problemer med trafikkstyringen. Flere forsinkelser er også ventet.

Problemene startet søndag ettermiddag da en teknisk feil i kontrollsystemet førte til begrensninger i flytrafikken. Søndag kveld var rundt 40 prosent av de planlagte avgangene innstilt, med cirka 130 berørte avganger.

Blant de rammede flyselskapene er Air France, Transavia og Vueling. Ruter til og fra flere destinasjoner som Toulouse, Tunis, Rabat, Mallorca og Alicante ble påvirket.

Hollywood-skuespilleren Kevin Spacey vil bli tildelt en hederspris for sitt livsverk ved en veldedighetsgalla i Cannes på tirsdag, melder The Guardian. Better World Fund kunngjorde søndag at han vil bli hedret for sine tiår med kunstnerisk briljans.

Gallaen finner sted samtidig som filmfestivalen i Cannes, men er ikke en offisiell del av festivalen. Spacey ble sist sett på den røde løperen i Cannes i 2016.

Spacey ble i 2023 frikjent i en britisk rettssak om seksuelle overgrep. I fjor ble den britiske TV-dokumentaren «Kevin Spacey unmasked» vist, der nye menn kom med anklager mot skuespilleren som har nektet for anklagene.

Salman Rushdie har trukket seg fra å holde hovedtalen ved Claremont McKenna College i California etter protester fra muslimske studenter. Avlysningen kommer kort tid etter at en mann ble dømt for knivangrepet på forfatteren i 2022.

Studentene har reagert på Rushdies kritikk av propalestinsk aktivisme ved amerikanske universiteter, der han sammenlignet studentprotester med støtte til «en fascistisk terrorgruppe». Høyskolens president har gitt Rushdie en åpen invitasjon til å tale på campus i fremtiden.

Kumail Afshar, medpresident i Claremont Colleges muslimske studentforening, uttalte til Daily Bulletin at han er «overrasket, lettet og glad» over avlysningen. Richard Heinzl, grunnleggeren av Leger Uten Grenser Canada, vil holde hovedtalen i stedet.

Dette er blant de ventede hendelsene i dag, mandag 19. mai.

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) og næringsminister Cecilie Myrseth (Ap) presenterer nye tiltak for å bedre konkurransen i dagligvarebransjen klokken 11.45.

Statens vegvesen holder pressekonferanse om 30 store prosjekter som skal prioriteres de neste årene klokken 9.

De legger også fram en geografisk oversikt og kostnadsoverslag.

Det orienteres om satsing på drift og vedlikehold, ladeplasser for tungbil og klima- og miljø.

Senterpartiet kaller inn til pressekonferanse om revidert nasjonalbudsjett klokken 10.

Partileder Trygve Slagsvold Vedum og forhandlingsleder Geir Pollestad presenterer Senterpartiets hovedprioritering.

Storbritannias statsminister Keir Starmer skal være vertskap for EU-president Antonio Costa og EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen i London.

Temaet skal være en «omstart» av forholdet mellom Storbritannia og EU, fem år etter Brexit.

Nordea er tiltalt for omfattende brudd på dansk hvitvaskingslov i forbindelse med tusenvis av transaksjoner på rundt 26 milliarder danske kroner mellom 2012 og 2015. Saken går for retten i København og er ventet å avsluttes i juni 2026.

(©NTB)

Oslo Taxi må tappe egenkapitalen etter et historisk underskudd på 25 millioner kroner i 2024.

Oslo Taxi, som har over 1600 sjåfører, omsatte i fjor for 962,2 millioner kroner, men endte med 25 millioner kroner i underskudd før skatt. Det er det svakeste resultatet i selskapets historie. Underskuddet fører til at egenkapitalen reduseres fra 115,8 til 89,2 millioner kroner.

Størst var tapet på bussvirksomheten, som gikk med 16,8 millioner kroner i minus. I tillegg hadde selskapet advokatutgifter på totalt 7,2 millioner kroner, skriver Dagens Næringsliv.

Den 12. april fratrådte konsernsjef Tove Grave med umiddelbar virkning. Ifølge Avisa Oslo ble hun avsatt som følge av svake resultater. Grave hadde vært toppsjef siden 2022.

– Jeg har ingen kommentar til årsrapporten før årsmøtet har behandlet den, sier styreleder Rune Lian i Oslo Taxi til avisen.

– Hovedårsaken til årets underskudd baserer seg på økte kostnader, understrekes det i årsrapporten.

Det vises også til at det er iverksatt effektiviserings- og sparetiltak for å bedre lønnsomheten fremover.

(©NTB)

Kampen om millionene etter Sandnes-advokat Per Asle Ousdals død tilspisser seg. Nå kreves fire personer for til sammen 13 millioner kroner.

På vegne av sine klienter har advokat Eyvind Mossige kartlagt Ousdals kontobevegelser.

– Jeg har sendt ut krav til fire som har fått penger fra Ousdal i løpet av de første månedene i 2024, sier Mossige til Stavanger Aftenblad.

Foreløpig er ingen av de fire långiverne stevnet.

– Nekter de å betale, og vi mener de er forpliktet til det, vil en stevning være en mulighet. Men jeg håper vi slipper å bruke tiden vår på runder i rettssalen, sier Mossige til avisen.

Over 100 kreditorer har meldt krav på totalt 765 millioner kroner etter den omfattende lånesvindelen. 83 av kreditorene har gått sammen i et søksmål mot Gjensidige i håp om å få tilbake pengene sine. Åtte av dem skal prøve sakene sine i Oslo tingrett i februar neste år som såkalte pilotsaker.

Samtidig jobber bostyrer Flemming Karlsen med å realisere verdiene i dødsboet etter Ousdal. Han vurderer også å bruke såkalt omstøtelse – der mottakere av midler fra Ousdals fiktive lånevirksomhet kan bli krevd for tilbakebetaling til boet.

Ousdal, som hadde lånt til sammen 765 millioner kroner fra over 100 personer under dekke av å drive utlånsvirksomhet i gråmarkedet, tok sitt eget liv den 3. juni i fjor.

(©NTB)

Etter mange års venting kan det endelig komme en løsning på problemet med utenlandske kjøretøy som passerer norske bomstasjoner uten å betale.

Liechtenstein har nå godkjent et EU-direktiv som åpner for tilgang til kjøretøysopplysninger på tvers av landegrenser. Dette fjerner et smutthull som lenge har gjort det vanskelig å kreve inn bompenger fra utenlandske bilister, skriver Stavanger Aftenblad.

– Dette er en svært etterlengtet nyhet. Direktivet vil gi oss mulighet til å kreve inn bompenger fra utenlandske turister i Ryfast og andre bomstasjoner, sier stortingsrepresentant Aleksander Stokkebø (H) til avisen.

Norge har for lengst innført regelverket, men et konstitusjonelt forbehold fra Liechtenstein har forsinket prosessen i flere år.

Bare i Ryfast, landets dyreste bom der det snart koster over 200 kroner å passere gjennom de to tunnelene, ble det registrert 542.959 passeringer av utenlandske kjøretøy uten Autopass-avtale fra mai 2021 til desember 2024. Det utgjorde 2,2 prosent av alle passeringer i prosjektet og millioner i tap for bompengeselskapet.

– I altfor lang tid har mange hundre tusen utenlandske kjøretøy passert gratis. Vi snakker om flere titalls millioner kroner i tapte inntekter bare i Ryfast, som heller burde gått til å holde prisen lavere for alle, sier Stokkebø.

(©NTB)