Sportsutstyrskjeden XXL tapte 281 millioner før skatt i første kvartal i år, men melder samtidig om økt omsetning på 7 prosent.

Driftsresultatet endte på 12 millioner kroner, som ifølge E24 er godt under det nyhetsbyrået Bloomberg forventet – 22,8 millioner kroner.

Inntektene i første kvartal endte på 1,7 milliarder kroner, mot 1,6 milliarder kroner i første kvartal i fjor. Driftsresultatet var negativt med 179 millioner kroner.

De to foregående årene har den hardt prøvede kjeden hatt tap på over 3,6 milliarder kroner totalt, men konsernsjef Freddy Sobin ser likevel positivt på framtiden.

– For første gang på to år er vi tilbake til topplinjevekst, et tydelig tegn på at vår «Reset & Rethink»-strategi får fotfeste. Kundene setter pris på vårt oppdaterte tilbud, der forbedret produkttilgjengelighet, konkurransedyktige priser og forbedrede tjenester i verkstedene våre med reparasjoner skaper reell verdi, sier Sobin i en børsmelding.

Tidligere i år hentet XXL 600 millioner kroner i en emisjon. Det er den foreløpig siste av en lang rekke nødvendige emisjoner for å kunne drifte selskapet videre.

(©NTB)

Forsikringsselskapet Gjensidige økte resultatet i første kvartal med 630 millioner kroner.

Resultatet før skatt endte på 1,72 milliarder kroner, som er en økning fra 1,09 milliarder kroner i samme kvartal i fjor.

– Jeg er fornøyd med at vi har levert en sterk kombinasjon av inntektsvekst og forbedret lønnsomhet, som til sammen har gitt en egenkapitalavkastning på 22,2 prosent, sier konsernsjef Geir Holmgren i en børsmelding tirsdag.

Gjensidige er blant Nordens største forsikringsselskaper og tilbyr også pensjon og sparing.

I børsmeldingen skriver selskapet at resultatforbedringen kommer som følge av at resultatet i forsikringssegmentet økte fra 715 millioner kroner fra januar til mars i fjor til 1,31 milliarder kroner i år.

Blant de private forsikringskundene økte skadeutbetalingene, mens skadeutbetalingene blant de kommersielle kundene, som er et større segment, var lavere.

(©NTB)

Høye alumina- og aluminiumspriser sendte Norsk Hydros resultat opp i første kvartal i år. Resultatet før skatt var på drøye 9,2 milliarder kroner.

Driftsinntektene var på 57,1 milliarder kroner, opp fra 47,5 milliarder kroner i første kvartal i fjor, kommer det fram i kvartalsrapporten som ble lagt fram tirsdag.

Det justerte driftsresultatet før avskrivinger var på 9,5 milliarder kroner i fjerde kvartal, opp fra 5,4 milliarder kroner i 2023.

Det var overraskende godt for selskapet. Ifølge analytikerne Bloomberg har snakket med, ventet de at det ville ende på 7,1 milliarder, skriver Dagens Næringsliv.

– Hydro leverer et godt resultat i første kvartal, hovedsakelig drevet av høyere alumina- og all-in aluminiumpriser, i tillegg til positive valutaeffekter, sier Hydros konsernsjef Eivind Kallevik.

USAs handelspolitikk og økte tollsatser ventes å ha begrenset innvirkning på Hydro, selv om toll på aluminium er satt til 25 prosent.

«Hydros eksponering for toll på aluminium er begrenset som følge av omfattende innenlandske anskaffelser og videreføring av kostnader med liten risiko knyttet til varestrømmer over grensene», heter det i en børsmelding.

– Selv om den aktuelle handelskonflikten ventes å ha begrenset direkte innvirkning på Hydros virksomhet, følger vi nøye med på situasjonen og står klare til å tilpasse oss endringer i markedet, sier Kallevik.

Hydro er en norsk og delvis statseid produsent av aluminium, aluminiumprodukter og kraft.

(©NTB)

Det teologiske fakultet opplevde i fjor søkerboom til profesjonsstudiet i teologi. I år fortsetter veksten, viser tall fra Samordna opptak.

– Dette er veldig positivt. Vi har jobbet systematisk med å få dette til og er glade for å se at det fungerer, sier dekan Anders Runesson ved Det teologiske fakultet på Universitetet i Oslo til Vårt Land.

I 2023 hadde 25 søkere dette studiet som førstevalg. I fjor økte det til 44, og i år kan de notere seg fortsatt vekst: 47 søkere har ført opp det seksårige prestestudiet som sin første prioritet.

Profesjonsstudiet utdanner teologer for prestetjeneste i Den norske kirke og gir forskningskompetanse for videre studier i teologi.

Fire norske utdanningsinstitusjoner tilbyr i dag profesjonsstudiet i teologi og sett under ett er det en nedgang i antall førstevalgssøkere til studiet. Mens 96 søkere hadde ett av de fire profesjonsstudiene som sitt førstevalg i fjor, er det i år 83 som har det samme.

(©NTB)

Et parfymeri og en barbersalong på Bestum i Oslo har blitt rammet av to innbrudd på bare ti dager. Tyvene har fått med seg varer for flere millioner kroner.

Det siste innbruddet skjedde natt til søndag, hvor verdier for mellom tre og fem millioner kroner antas å være stjålet, skriver Avisa Oslo.

Politiet jager nå minst tre menn etter det siste innbruddet. To av innbruddstyvene var maskerte, mens den tredje var umaskert. Overvåkingskameraer har fanget opp gode bilder av gjerningspersonene, men ingen er foreløpig pågrepet i saken.

Fluktbilen som ble brukt under innbruddet, hadde et kjennemerke som ikke stemte overens med biltypen. Politiet utelukker derfor ikke at enten skilter eller kjøretøy kan være stjålet. Kjennemerket var ikke norsk.

Daglig leder ved forretningen mener at det er de samme personene som sto bak begge de nylige innbruddene. Det første innbruddet skjedde for ti dager siden.

(©NTB)

Nesten annenhver nordmann sier nei til utbygging av vindturbiner i egen kommune, viser en ny undersøkelse InFact har gjort for Nationen.

– Jeg er slett ikke overrasket over at folk har en økende skepsis mot vindkraft. Folk skjønner – og ser – i større grad enn tidligere hva som kan komme i bakhagen deres. Folk begynner å våkne, sier Ragnhild Rajala Lautz, leder av Folkeaksjonen mot Davvi Vindkraft, til Nationen.

En sammenligning av spørreundersøkelser fra 2024 og 2025 viser at færre nordmenn nå er positive til vindturbiner i egen kommune. I 2024 støttet én av tre utbygging, mens tallet nå har falt til én av fire. Samtidig har motstanden økt fra snaut 43 prosent til nær 45 prosent.

Endringen er særlig tydelig blant menn. I 2024 var nesten fire av ti menn positive til vindkraftutbygging i egen kommune. Ett år senere er det færre enn tre av ti. Motstanden blant menn har økt kraftig, fra 43 prosent til nesten halvparten.

Det er store regionale forskjeller. I Oslo er støtten høyest, med 35 prosent som sier ja til lokal utbygging, mens 29 prosent sier nei. I resten av landet er bildet motsatt. I Midt-Norge og Nord-Norge er 53 prosent motstandere, mens kun 25 prosent støtter utbygging.

(©NTB)

Osloskolen stenger internett for de yngste elevene. Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) er fornøyd, men mener tiltaket ikke går langt nok.

Fra høsten vil elever på 1. til 4. trinn i Oslo kun ha tilgang til undervisningsrelaterte læremidler på skolens nettbrett og PC-er. Alt annet innhold blir sperret. Tiltaket kommer et drøyt halvår etter at Nordtun ba kommunene om å innføre alderstilpassede løsninger.

– Kommuner som ikke har gjort dette, bør se til Oslo og helst følge anbefalingene våre i enda større grad enn dem, sier Nordtun til Klassekampen.

I Oslo gjelder sperringen kun de yngste elevene. Fra 5. trinn og oppover skal elevene fortsatt ha åpen internettilgang, med dagens filtre.

– Er det nok å stenge nettet for 1. til 4. klasse?

– Nei. Vi må også passe på de eldre elevene, kanskje spesielt på ungdomsskolen. På ungdomstrinnet er det flere som mister motivasjonen, og da er det lett å rømme litt fra undervisningen ved å klikke seg inn på ulike ting, sier Nordtun.

Ifølge utdanningsetaten skal innstrammingen redusere forstyrrelser i undervisningen og hindre at de yngste elevene utsettes for skadelig innhold.

(©NTB)

Finansminister Jens Stoltenberg sier at regjeringen ikke har planer om å fjerne formuesskatten, men de er åpne for forbedringer, skriver Finansavisen.

– Jeg er opptatt av at vi skal ha et skattesystem der det legges opp til at de som har mest, bidrar mest. Derfor er formuesskatten viktig. Den omfordeler og skattlegger de som sitter på de største verdiene, skriver finansministeren som svar på et skriftlig spørsmål fra stortingsrepresentant Alfred Bjørlo (V).

Stoltenberg skriver videre at «det er lite faglig belegg for at formuesskatten svekker mulighetene for at lønnsomme investeringer gjennomføres». Han konkluderer slik:

«Vi har ingen planer om å fjerne formuesskatten, men jeg er åpen for å diskutere forbedringer.»

Han antyder samtidig at dersom formuesskatten skal kuttes, må de andre partiene komme tilbake til bordet.

– Et skatteforlik med flere partier, der blant annet endringer i formuesskatten kan være et av elementene, kan bidra til å skape forutsigbarhet og stabilitet i skattesystemet for årene fremover. Invitasjonen til en skattekommisjon står fortsatt ved lag.

Svarbrevet gjør Bjørlo svært skeptisk til invitasjonen.

– Det er jo en ren vits å invitere til forlik når denne særskatten på norsk privat eierskap tydeligvis er selve juvelen i Jens’ skattekrone, sier han til Finansavisen.

(©NTB)

En mann i 30-årene ble ranet av to tenåringer ved Museumsparken på Strømsø i Drammen tidlig tirsdag morgen.

Politiet fikk melding om hendelsen klokken 5.10.

– Mannen ble ikke fysisk skadet. Vi søker etter to gjerningspersoner, som trolig er i slutten av tenårene, sier operasjonsleder Espen Reite i Sørøst politidistrikt.

Politiet har vært i kontakt med mannen og jobber med å kartlegge hendelsesforløpet.

(©NTB)

President Volodymyr Zelenskyj roser Ukrainas etterretningstjeneste for likvideringene av høytstående russiske militære personer i løpet av Russlands invasjon

Zelenskyjs uttalelser på meldingsappen Telegram nevnte ikke noen spesifikk hendelse, men det synes å være en indirekte henvisning til drapet på den russiske generalen Jaroslav Moskalik (59), utenfor Moskva forrige uke.

Moskalik ble drept av en bilbombe fredag i byen Balasjikha i Moskva-regionen, ifølge russiske myndigheter.

Angrepet er det andre i sitt slag på fire måneder. I desember ble den russiske generalen Igor Kirillov drept sammen med sin assistent da en bombe gjemt i en elsparkesykkel eksploderte utenfor en boligblokk i Moskva.

Russland har gitt Ukraina skylden for bilbomben som drepte Moskalik. En domstol i Moskva beordret i helgen varetektsfengsling av en ukrainsk statsborger som er anklaget i forbindelse med angrepet.

Myndighetene i Kyiv har ikke kommet med noen direkte kommentar til angrepet.

(©NTB)