Regjeringen vil øke støtten til seksuell og reproduktiv helse og rettigheter (SRHR) med 86,5 millioner kroner.

50 millioner kroner skal gå til sivilsamfunnsorganisasjoner som jobber med prevensjon, seksualitetsundervisning og trygg abort, med ungdom som en særlig målgruppe, opplyser Utenriksdepartementet.

–Dessverre trekker flere land seg fra slikt arbeid, og det gjør at vår rolle blir viktigere enn før, sier utviklingsminister Åsmund Aukrust (Ap).

Som en del av dette foreslår regjeringen å øke støtten til FNs befolkningsfond (UNFPA) med 36,5 millioner kroner.

(©NTB)

Ventetiden for høreapparat er så lang at flere eldre risikerer å utvikle demens før de får hjelp. Nå vil regjeringen kutte køen.

I dag kan det ta alt fra åtte måneder til halvannet år før du får høreapparat.

– Det er for lenge, sier statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) til Nettavisen.

Han lanserer nå en «høreapparatgaranti» som skal sikre behandling innen fire måneder – også for dem med moderate plager.

– Vi vet at dårlig hørsel kan føre til isolasjon og i verste fall demens. Derfor lover vi nå en garanti som skal korte ned ventetiden betydelig, sier Støre.

Helseminister Jan Christian Vestre (Ap) varsler en kraftig opprydding i systemet, som i dag involverer både fastlege, spesialist, audiograf, leverandør og Nav.

– Vi må bruke ressursene smartere. Det handler om å hjelpe før problemene vokser, sier Vestre.

Arbeiderpartiet peker på mangel på audiografer som en flaskehals. De vil gjøre utdanningen mer attraktiv og utrede en ny fagskole for å avlaste fagfolkene.

– Det er litt tungvinte og rigide systemer, og det vil vi løse opp i, sier Vestre.

Garantien skal innfris innen 2029. For 2026 er det satt av 38 millioner til strakstiltak.

(©NTB)

Med ti uker igjen til valget er Høyres dårlige tall den store snakkisen. Imens nærmer Rødt seg SV i kampen om å bli nest størst på rødgrønn side.

Høyres gjennomsnitt på de sju nasjonale partimålingene er knappe 16,2 prosent, viser oversikten til Poll of polls.

På samlematrisen , som Poll of polls baserer på bakgrunnstall de har fått fra seks av de sju målingene, står det enda dårligere til – kun 16 prosent.

Dette er det dårligste partiet har gjort det på et månedssnitt siden september 2009. Den gangen endte Høyre på 17,2 prosent i valget samme måned. Den sommeren hadde Erna Solberg vært Høyre-leder i knappe fem år, og hun meldte seg for første gang på i kampen om å bli statsminister.

16 år senere er det fremdeles Solberg som er Høyre-leder, og hun er fortsatt statsministerkandidat – men partiet er på mange måter tilbake til start. Høyre er nå nest størst på borgerlig side ifølge målingene, og Fremskrittspartiets leder Sylvi Listhaug (21 prosent) har størst grunn til å smile idet hun lukter på det beste valgresultatet siden nettopp 2009.

I øyeblikket har flere partiledere på rødgrønn side grunn til å smile. Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) har tatt sitt parti mer enn ti prosentpoeng opp fra bunnpunktet i desember (17,2) og ligger i juni (28,3) trygt over valgresultatet i 2021. Og hans rødgrønne side har hele 90 av Stortingets 169 mandater bak seg.

Nest bredest kan Rødt-leder Marie Sneve Martinussen smile. Rødt ligger på 6,2 prosent – det høyeste på et drøyt år, og 1,5 prosentpoeng over rekordresultatet fra 2021. Sneves parti puster også SV-leder og samfylking Kirsti Bergstø i nakken – SV ligger på 6,9 prosent og kan få konkurranse om å bli nest størst på rødgrønn side. Mens SV mister ett mandat sammenlignet med 2021, går Rødt tre mandater i pluss.

Senterpartiet må på sin side nøye seg med en fjerdeplass blant de rødgrønne – og er med 5,6 prosent mer enn halvert fra det solide valget i 2021. I etterkrigstiden har Senterpartiet kun havnet under 6 prosent i to stortingsvalg. Med et slikt valgresultat ville partileder Trygve Slagsvold Vedum trolig mistet flere sterke kort – som Emilie Enger Mehl, Geir Pollestad og Sandra Borch. Venstre er på sin side oppe på 4,5 prosent etter en ustabil vår i målingene.

Blant de to minste stortingspartiene er det Kristelig Folkeparti (3,7) som ligger nærmest 4 prosents oppslutning og den ettertraktede tilgangen på utjevningsmandater. MDG (3) går litt opp sammenlignet med mai, men har fortsatt en lang vei å gå. Bakgrunnstallene er heller ikke særlig lystig lesning for partiet – kun 44,3 prosent av dem som har svart at de stemte MDG i 2021, ville fortsatt stemt MDG i dag.

Bakgrunnstallene viser også at hele 22 prosent av dem som stemte SV og 16,5 prosent av dem som stemte Sp sist, ville stemt Arbeiderpartiet i dag. Høyre taper ikke overraskende klart flest velgere til Fremskrittspartiet, som på sin side har en oppsiktsvekkende høy lojalitet på hele 80 prosent.

(©NTB)

Norge inngår en avtale med Indonesia som åpner for kjøp av klimakvoter. Øystaten satser på flytende solverk, som Norge kan finansiere.

– Dette er et godt eksempel på hvordan internasjonalt samarbeid kan levere reelle utslippskutt. Denne avtalen med Indonesia er et viktig steg for å fase ut kull, redusere utslipp, samtidig som den skaper arbeidsplasser og tiltrekker investeringer, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap).

Han påpeker at Indonesia i stor grad produserer strøm i gasskraftverk, noe som i dag gir store klimagassutslipp.

Landet satser nå på flytende solkraftverk på vannmagasiner, ifølge regjeringen.

– Teknologien er arealeffektiv, men krever tilpasninger i strømnettet for å håndtere større mengder fornybar kraft. Norsk finansiering støtter ikke bare nye solkraftverk, men også utvikling av infrastrukturen som trengs for å skalere opp solsatsingen og unngå nye kullkraftverk, skriver Klima- og miljødepartementet i en pressemelding.

Stortinget har vedtatt at Norge skal være klimanøytralt fra 2030.

– Det betyr at vi skal kutte egne utslipp så mye som mulig og finansiere utslippskutt i andre land for å dekke resten, påpeker regjeringen.

Klimakvotekjøp er ikke ukontroversielt, og regjeringen fikk senest kritikk for praksisen da de torsdag meldte inn sine nye klimamål til FN.

– Regjeringen, Høyre og Venstre har sørget for at vi fint kan nå dette målet uten å kutte mer utslipp i Norge. I stedet kan vi bare kjøpe kvoter i afrikanske land og EU, sa MDG-leder Arild Hermstad.

Det nye klimamålet er å kutte utslippene med 70 til 75 prosent innen 2035, sammenlignet med 1990.

(©NTB)

Dette er de viktigste nyhetene fra natt til fredag 27. juni.

EU-kommisjonens leder Ursula von der Leyen har foreslått å etablere en ny handelsorganisasjon som alternativ til WTO. Det fortalte hun tidlig i natt etter EU-toppmøtet i Brussel, der hun antydet at et strukturert samarbeid med asiatiske land kan danne grunnlaget.

Von der Leyen begrunner initiativet med at WTOs relevans står i stampe, blant annet på grunn av amerikansk tollpolitikk og geopolitiske spenninger. Hun peker spesielt på samarbeid med CPTPP, en av verdens største handelsavtaler som omfatter elleve land i Asia og stillehavsområdet.

Tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik kritiserer vestlige lederes støtte til USAs og Israels angrep på Iran. Han sammenligner situasjonen med 2003, da han nektet å støtte Irak-invasjonen tross sterkt press.

Bondevik påpeker til Klassekampen at påstander om iranske atomvåpen minner om USAs feilaktige påstander om masseødeleggelsesvåpen i Irak. Han mener europeiske ledere viser for ettergivende holdning overfor Donald Trump.

Den tidligere statsministeren stiller spørsmål ved angrepenes folkerettslige grunnlag og advarer mot at land opptrer som verdenspoliti eller gjennomfører militæraksjoner med regimeskifte som mål.

Finansminister Jens Stoltenberg (Ap) tviler på Høyres evne til å finansiere lovede skattekutt på 36,5 milliarder kroner. Han hevder overfor Finansavisen at partiet tidligere har brukt økt oljepengebruk for å dekke inn skattekutt.

Høyres forslag inkluderer økt personfradrag, arbeidsfradrag på 10.000 kroner og høyere frikortgrense, som vil gi arbeidstakere 12.000 kroner i årlig skattelette.

Nikolai Astrup (H) svarer at partiet vil effektivisere offentlig sektor og mener det er et gode at folk får beholde mer av pengene sine selv, samtidig som staten må vise større moderasjon.

Lalo Schifrin, mannen bak den ikoniske «Mission: Impossible»-melodien, er død, 93 år gammel. Dødsfallet ble bekreftet av sønnen William, melder The Hollywood Reporter.

Den argentinske komponisten fikk seks Oscar-nominasjoner og fire Grammy-priser i løpet av sin karriere. Hans mest kjente verk, «Mission: Impossible»-temaet i 5/4-takt, ble skrevet for TV-serien i 1966 og lever videre i filmfranchisen.

Schifrin, som også var pianist og dirigent, mottok en Æres-Oscar for sitt livsverk i 2018, overrakt av Clint Eastwood. Hans musikk har blitt tolket av artister som Kanye West, Limp Bizkit og U2-medlemmer.

Irans utenriksminister Abbas Araghchi beskriver skadene på landets atomanlegg som «alvorlige», mens øverste leder Ali Khamenei hevder angrepene «ikke førte til noe omfattende» for atominfrastrukturen.

USA angrep forrige uke tre iranske atomanlegg. President Trump påstår anleggene er fullstendig ødelagt, mens anonyme amerikanske kilder antyder at skadene er relativt ubetydelige.

I en TV-tale torsdag avviste Khamenei amerikanske påstander om at Irans atomprogram er satt tilbake med flere tiår. Han hevdet også at Iran seiret over Israel i den tolv dager lange krigen.

USA og Kina har inngått en avtale om gjenopptakelse av raskere leveranser av sjeldne jordarter til USA, opplyser Det hvite hus. President Donald Trump bekreftet onsdag at landene har signert en handelsrelatert avtale, uten å gi flere detaljer.

Kina stanset eksporten av kritiske mineraler som en del av gjengjeldelsen mot USAs tollsatser, noe som har forstyrret forsyningskjeder for bil-, fly- og halvlederprodusenter globalt. Handelsminister Howard Lutnick sier til Bloomberg at Kina vil levere sjeldne jordarter, og USA vil fjerne sine mottiltak.

Avtalen er en oppfølging av Genève-forhandlingene i mai, der Kina forpliktet seg til å fjerne ikke-tollbaserte mottiltak mot USA. Ifølge en bransjekilder har Kina vært bekymret for at materialene kan bli brukt til militære formål i USA.

USA bevilger 30 millioner dollar til Gaza Humanitarian Foundation (GHF) for distribusjon av mathjelp i Gaza, opplyser utenriksdepartementets talsmann Tommy Piggot. Han oppfordrer andre land til å bidra med finansiering, melder Haaretz.

GHF, som består av leiesoldater, tidligere CIA-agenter og hjelpearbeidere, har overtatt distribusjonen av nødhjelp etter at Israel forbød FNs hjelpeorganisasjon Unrwa og andre organisasjoner å frakte inn forsyninger til Gaza.

Uttalelsen kom samme dag som WHO for første gang siden 2. mars fikk levert medisinsk nødhjelp til Gaza, som skal fordeles til prioriterte sykehus.

Her er noen av de ventede hendelsene fredag 27. juni.

Høyre holder pressekonferanse med Erna Solberg, Henrik Asheim og Ine Eriksen Søreide. der de vil de lansere Høyres tiltak mot kriminalitet.

– Den grove kriminaliteten har eksplodert under Støre-regjeringen. Det må få konsekvenser – raskt, sa Peter Frølich, justispolitisk talsperson i Høyre, under fremleggingen av Høyres alternative statsbudsjett

Statsminister Jonas Gahr Støre holder sin halvårlige oppsummerende pressekonferanse i regjeringens representasjonsanlegg i Parkveien i Oslo klokken 11. Pressekonferansen skulle egentlig gå av stabelen 17. juni, men den ble utsatt med ti dager på grunn av at forhandlingene om revidert nasjonalbudsjett fortsatt pågikk.

EUs stats- og regjeringssjefer er samlet til det siste toppmøtet før sommeren. Blant sakene på dagsordenen står sanksjoner mot Russland. I går var blant annet Ukraina og Midtøsten temaer og da satte Ungarn en stopper for medlemskapsforhandlinger med Ukraina.

Det kommer straffutmåling mot to mexicanske menn som er kjent skyldig i saken der 53 migranter ble funnet døde i et vogntog i Texas i 2022. Migranter satt i en stekende tilhenger uten fungerende klimaanlegg og ble funnet døde etter å ha skreket og slått på veggene i forsøk på å komme seg ut. Tilhengeren var fullpakket med 57 personer om bord, og temperaturen inne var så høy som 38 grader.

Fordelt på sju uutgitte album slipper Bruce Springsteen 83 låter. De er spilt inn mellom 1983 og 2018. Ni av låtene er utgitt fra før, men de resterende 74 blir tilgjengelig for fansen først nå. Utgivelsen er beskrevet som «en unik reise gjennom 35 år med Springsteens eksperimentelle og inspirerte musikk».

(©NTB)

En mann i 20-årene fra Asker er sendt til Ullevål med etter en utforkjøring på E6, like sør for Andelva bru i Eidsvoll natt til fredag.

– Det er ingen store skader, men han blir på sykehus for observasjon, opplyser politiet klokken 6.30.

Ulykken skjedde i nordgående retning. Nødetatene ble varslet klokken 3.56.

– Det var en forbipasserende bil som så en bil ligge i grøfta. Det er litt usikkert når ulykken skjedde, sier operasjonsleder Fredrik Solbakken i Øst politidistrikt til NTB.

Bilen fikk store materielle skader. Like etter klokken 5 fredag morgen opplyser politiet at veien er ryddet.

(©NTB)

Statens kartverk ønsker å fjerne et av Romerikes mest kjente stedsnavn. De foreslår å endre skrivemåten Orderud til Olerud til tross for massiv lokal motstand.

Også høringssvarene fra både Lillestrøm kommune og flere i Orderud-familien har vært negative til forslaget, skriver Romerikes Blad.

– Det fremstår for oss som en fullstendig meningsløs ressursbruk å vedta en navneendring som ingen har et forhold til og som ikke er ønsket, sier Ann Kristin Fossum Bogerud, Marit Furuseth og Eva Loftesnes – alle med etternavnet Orderud – til lokalavisen.

De viser til at det finnes skriftlige kilder hvor navnet Orderud er brukt helt tilbake på 1500-tallet, ifølge bygdeboka. Men Kartverket står på sitt og mener skrivemåten Olerud i større grad gjenspeiler navnets opphav og er mest brukt på offisielle kart. De viser til at uttalen Orderud kan ha oppstått etter medieomtalen av drapssaken i 1999.

– Jeg trodde først det var en irriterende skrivefeil som ingen hadde rettet. Alle her sier Orderudåsen og Orderudhytta, sier Arve Orderud.

Språkrådet åpnet i sin siste vurdering for at begge skrivemåter kan være i tråd med regelverket, men Kartverket fastholder sitt opprinnelige vedtak.

– Lokale ønsker spiller inn sammen med andre faglige vurderinger. Totalt sett blir det en helhetsvurdering, sier Helle Janss Haugli i Kartverket.

Klagenemnda for stedsnavnssaker skal nå avgjøre saken.

(©NTB)

Fiskeridirektoratet slår alarm om økende omfang av ulovlig salg av fisk i sosiale medier.

Privatpersoner og fritidsfiskere tilbyr fangst i lokale kjøp-og-salg-grupper, uten nødvendige tillatelser.

– Vi ser en bekymringsfull økning i annonser der privatpersoner og fritidsfiskere selger fisk direkte til andre privatpersoner. Et eksempel er en mor som annonserer og selger 70–80 kilo filet som hennes mindreårige sønn har fisket. Dette er ikke lov, og kan føre til både bøter, inndragning av fangst og utstyr, sier gruppeleder Nils-Olaf Larsen i Fiskeridirektoratet i en pressemelding.

Ifølge regelverket er det kun registrerte yrkesfiskere med godkjent båt og nødvendige tillatelser som har rett til å selge fisk. Fritidsfiskere kan omsette fangst for inntil 50.000 kroner i året, men dette må skje gjennom et fiskesalgslag eller en godkjent kjøper.

Direktoratet minner om at det kan virke uskyldig å selge sjømat på nett, men understreker at det er alvorlig. Ulovlig salg skader de seriøse aktørene, gir urettferdig konkurranse og undergraver oversikten over uttak fra havet.

Kjøpere risikerer også ansvar dersom de handler ulovlig omsatt fisk.

(©NTB)

Tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik (KrF) er kritisk til hvordan vestlige ledere har støttet USAs og Israels angrep på Iran.

Han trekker paralleller til 2003, da han som statsminister sa nei til å støtte USAs invasjon av Irak, til tross for sterkt press.

– Jeg har tenkt en god del på Irak-krigen de siste dagene. Påstandene om at Iran har atomvåpen, minner meg om det USA sa den gangen. De sa at Irak hadde masseødeleggelsesvåpen, men det var feil, sier Bondevik til Klassekampen.

– Når USA sier noe, har det en veldig sterk kraft. Det er vår viktigste allierte, og det betyr mye for oss hva de sier. Slik var det i 2003, men vi klarte å stå imot det.

Bondevik mener flere europeiske ledere nå viser en for ettergivende holdning til Donald Trump, som har fått støtte fra blant andre Storbritannias statsminister og Nato-sjefen.

– Mitt syn er at det er tvilsomt om dette var i pakt med folkeretten, sier han om angrepene, og peker på mål som blant annet et fengsel i Iran.

Bondevik sier han misliker sterkt når land opptrer som verdenspoliti, og advarer mot militæraksjoner med regimeskifte som mål.

(©NTB)