Norwegian-konsernet, som også består av flyselskapet Widerøe, ser positivt på tapet på over 600 millioner kroner første kvartal.

Driftsresultatet er en forbedring på 152 millioner kroner fra samme tid i fjor. Resultatet påvirkes også av at den norske kronen styrket seg mot den amerikanske dollaren i løpet av kvartalet.

– Vi fortsetter en positiv trend i årets første kvartal, og det er godt å se at tiltakene våre allerede gir resultater på kostnadssiden, sier konsernsjef Geir Karlsen i Norwegian.

Konsernet hadde en pengebeholdning på 10,5 milliarder kroner ved utgangen av mars, noe lavere fordi de har kjøpt ti fly den siste tiden.

Norwegian har 89 fly, Widerøe 51.

(©NTB)

Oversikten viser når på dagen havet er på sitt varmeste, ved utvalgte kystbyer i Norge torsdag. Bølgehøyde på samme tid og sted i parentes.

* Oslo: 11,4 grader mellom klokken 15 og 20 (0,1 meter).

* Bergen: 11,5 grader mellom klokken 18 og 19 (0,1 meter).

* Stavanger: 12,3 grader klokken 15 (0,1 meter).

* Trondheim: 8,1 grader klokken 20 (0,1 meter).

* Kristiansand: 10,9 grader klokken 18 (0,1 meter).

* Tromsø: 5,7 grader mellom klokken 14 og 17 (rolig sjø).

* Alta: 5,3 grader mellom klokken 15 og 17 (0,1 meter).

Kilde: havtemperaturer fra Meteorologisk institutt.

Dagens beste badetemperatur i sjøen blir i Stavanger med 12,3 grader. Det er klokken 15, og ved samme tid blir det noen mindre bølger.

Oslo får sin høyeste sjøtemperatur mellom klokken 15 og 20. Da er det 11,4 grader og noe rolig sjø.

Det er mellom klokken 18 og 19 som blir varmest for bergensere om de skal bade i havet. Da er det 11,5 grader og kun små bølger.

Klokken 20 blir det 8,1 grader i havet i Trondheim, med kun små bølger.

I Kristiansand når havtemperaturen toppen klokken 18, med 10,9 grader. Samtidig er det kun små bølger.

Sjøtemperaturen i Tromsø når 5,7 grader mellom klokken 14 og 17 med nesten ingen bølger.

Skal altaværinger ut og bade i havet vil dagens høyeste badetemperatur være 5,3 grader mellom klokken 15 og 17. I tillegg er det da noe rolig sjø.

Kilde: havtemperaturer fra Meteorologisk institutt.

Navs bedriftsundersøkelse viser at det mangler nesten 39.000 personer i de kartlagte virksomhetene. Størst er mangelen på personer med fagbrev.

Bedriftsundersøkelsen fra Nav kartlegger 11.311 norske virksomhetenes etterspørsel etter arbeidskraft.

Undersøkelsen ble gjennomført fra februar til midten av mars i år. For første gang er bedriftene spurt hvilke typer utdanning de mangler folk innen, i tillegg til hvilke yrkesbakgrunner de mangler.

Resultatene viser det er størst mangel på personer med utdanning på videregående nivå. Til sammen mangler 16.850 fagarbeidere, som er 43 prosent av det totale antallet ansatte bedriftene mangler.

Det er størst behov for personer med fagbrev innen mekaniske fag og maskinfag, som industrimekanikere, anleggsmaskinførere og sveisere.

– Høye investeringer i oljerelatert virksomhet de siste årene har gitt høy aktivitet i denne næringen, og bidrar til mangel på fagutdannede. Til tross for en vanskelig periode innen bygg og anlegg ser vi også fortsatt mangel på personer med fagbrev i denne retningen. I tillegg ser vi også tydelig mangelen på helsepersonell i svarene om utdanningsbakgrunn, sier arbeids- og velferdsdirektør Hans Christian Holte i en pressemelding fra Nav.

Nest størst er behovet for personer med utdanning på universitets- og høyskolenivå på lavere nivå (bachelorgrad eller tilsvarende), med 10.050. Klart størst i denne gruppen er pleie- og omsorgsfag, med en estimert mangel på 4450 personer.

Generelt har det lenge vært innen næringen helse- og sosialtjenester at mangelen på arbeidskraft er størst. Slik er det ennå, selv om det er en liten nedgang i mangelen siden i fjor.

På tredjeplass over utdanningsbakgrunner det er mangel på, er arbeidskraft med universitets- og høyskoleutdanning på høyere nivå (masterutdanning eller tilsvarende). Registrert mangel er 5200 personer, som inkluderer en mangel på 2000 personer med medisinutdanning på dette nivået.

Generelt har det de siste årene vært lavere etterspørsel etter arbeidskraft og en svakt økende ledighet.

– Bedriftene rapporterer om et lavere behov nå enn det vi så rett etter pandemien. Mangelen på arbeidskraft er mer lik det vi så i perioden før 2022, sier Holte.

(©NTB)

Åtte av ti spurte mener at oljefondet ikke bør investere i selskap som bryter menneskerettighetene eller bidrar til okkupasjon, viser en ny meningsmåling.

78 prosent av de spurte mener at oljefondet bør unnlate å investere i selskap som helt eller delvis bryter menneskerettighetene. 62 prosent mener fondet bør selge seg ut av selskap som har virksomhet i okkuperte områder.

Målingen er utført at Respons Analyse på oppdrag fra Kirkens Nødhjelp, Amnesty, Redd Barna, Palestinakomiteen og Fellesutvalget for Palestina.

Velgere i alle partiet, fra Rødt til Frp, mener oljefondet bør forvaltes i tråd med menneskerettighetene.

Arbeiderpartiets velgere er enda mer kritiske til dagens praksis enn gjennomsnittet. 87 prosent mener oljefondet bør holde seg unna selskap som bidrar til menneskerettsbrudd, og 72 prosent mener det samme om selskap som kan knyttes til ulovlig okkupasjon.

50 norske organisasjoner ba i forrige uke finansminister Jens Stoltenberg (Ap) om å skjerpe retningslinjene for oljefondet, som blant annet har investert i selskap som knyttes til Israels okkupasjon av palestinske områder.

Fondet har også investert i selskap som av den grunn tidligere er svartelistet av FN og er i dag den største europeiske investoren på israelskokkupert territorium, viser en rapport.

Fondets ledelse viser til de følger mandatet de har fått fra Finansdepartementet og forholder seg til Etikkrådets løpende tolkning av dette mandatet.

Etikkrådet konkluderte i sin siste årsmelding med at verken bidrag til okkupasjon eller andre folkerettsbrudd i seg selv «er ment å føre til utelukkelse», ei heller av selskap som selger våpen eller militært materiell til en stat, «selv om denne staten bruker enkelte våpentyper i strid med folkerettens regler for stridigheter».

Meningsmålingen viser at regjeringen er i utakt med velgerne, mener organisasjonene bak.

– Folket har talt. Dette handler ikke om høyre eller venstre – det handler om å si nei til folkerettsbrudd, sier generalsekretær Raymond Johansen i Norsk Folkehjelp.

– Oljefondet skal forvaltes i tråd med menneskerettighetene og ikke bare tjene penger for enhver pris. Nå ser vi at det store flertallet er helt enige med oss og at fondet og politikerne er i utakt med befolkningen, sier politikk- og samfunnssjef Bergdis Joelsdottir i Amnesty Norge.

Organisasjonene viser til at FNs øverste juridiske organ, Den internasjonale domstolen (ICJ), har slått fast at Israel okkupasjon er ulovlig.

ICJ slo også fast at stater må hindre handel og investeringer som støtter okkupasjonen.

– Dette gir Stortinget en solid ryggdekning til å instruere regjeringen om å endre retningslinjene og gi instruks om å trekke seg ut av alle investeringer som er med på å opprettholde den ulovlige okkupasjonen, sier konstituert generalsekretær Arne Næss-Holm i Kirkens Nødhjelp.

– Folk ønsker ikke at oljefondet skal være investert i brudd på menneskerettigheter og okkupasjon- politikerne må høre på velgerne og sørge for deinvesteringer nå, sier Palestinakomiteens leder Line Khateeb.

– Nå må våre folkevalgte ta grep. Nordmenn ønsker ikke at våre sparepenger investeres i selskap som bidrar til folkerettsbrudd, og det er regjeringens ansvar å sikre at dette ikke skjer, sier folkerettsrådgiver Mads Harlem i Redd Barna.

Redd Barna ba også tidligere i år Stoltenberg om å rydde opp i retningslinjene for hvor oljefondet kan investere og mener at Norge i dag bryter sine folkerettslige forpliktelser.

Stoltenberg avviste dette gjennom sin statssekretær Ellen Reitan (Ap) som fastholdt at departementet festet lit til Etikkrådets vurderinger.

– Dette er et godt system som det er bred støtte til, sa hun til NTB.

(©NTB)

Ytre høyre og sosiale mediers påvirkning blir viktige saker i årets valgkamp, mener MDG: – Vi må begrense kraften i teknologien ungene utsettes for.

– Trump er en farlig mann for verden. Det han sier og gjør, er rett og slett en trussel mot friheten og demokratiet – også her i Norge, sier partileder Arild Hermstad i Miljøpartiet De Grønne til NTB.

Høyrevinden blåste til storm da Donald Trump igjen inntok Det hvite hus og ble USAs president tidligere i år.

Siden innsettelsen har det vært sterk uro i verdens finansmarkeder, internasjonale bånd er blitt utfordret – og det kommer stadig advarsler om at vi er på vei inn i en ny verdensorden.

Torsdag starter MDGs landsmøte. Der skal de bli enige om partiets viktigste saker inn mot valget – og blant dem er bekjempelsen av ytre høyre og Trump.

MDGs nestleder Ingrid Liland har ledet partiets programkomité. Hun varsler flere politiske grep MDG vil ta for å bekjempe ytre høyre-krefter. Partiet vil blant annet ha en strengere regulering av sosiale medier.

– Det vi kommer til å diskutere nå, er regulering av de sterkeste algoritmene som forsterker ekkokamrene aller mest. Det handler ikke om sensur av enkelte meninger eller enkelte ytringer, men rett og slett å begrense kraften i den teknologien som ungene våre utsettes for.

Hun sier MDG også skal diskutere hvordan de største teknologigigantene skal skattlegges, samt en aldersgrense for sosiale medier og mindre skjerm i skolen.

Liland mener smarttelefonen har blitt en propagandamaskin med bunnløst innhold av hat, rasisme og konspirasjonsteorier.

– Det er klart at hadde Goebbels hatt den der, så hadde han vært rimelig fornøyd, tror jeg.

Hun sikter da til Joseph Goebbels, propagandaminister i Nazi-Tyskland fra 1933 til 1945.

Partileder Hermstad påpeker at sosiale medier er uten redaktørstyring. Han frykter en utvikling der man ikke lenger klarer å se forskjell på sannhet og løgn.

– Mange unge bruker mye tid i sosiale medier og får veldig mye av virkelighetsoppfatningen gjennom informasjon der. Der er det ikke er noe redaktørstyring, det ikke er noe filter på hva som slipper gjennom som sannhet og løgn – og det er med å forvirre folk.

Medieundersøkelsen 2025 viser at én av fem unge har lav eller ingen tillit til redaktørstyrte medier – og at tilliten er særlig lav hos unge som vil stemme på Fremskrittspartiet.

Hermstad sier at spredningen av ytre høyres meninger og standpunkt også er en av grunnene til at partiet ønsker seg en større diskusjon om norsk EU-medlemskap.

– Vi mener at for å bekjempe de kreftene – enten det er sosiale medier, store sikkerhetstrusler, som ofte igangsettes og regisseres av ytterlige krefter – er vi sterkere når vi står samlet med andre land, sier han.

I norsk politikk er det ingen tvil om at Fremskrittspartiet er MDGs hovedmotstander, sier partilederen.

– Det er ikke fordi vi ser på Frp som et ytre høyre-parti, men vi ser likevel at Frp drar politikken i feil retning. De drar klimapolitikken i feil retning, sier Hermstad.

Frp har i vinter og vår ligget høyt på målinger og er nå et av Norges største partier. Nestleder Liland mener det borgerlige partiets sterke vekst skyldes en internasjonal høyrevind.

– Det skjer på bølgene av det samme som vi ser der ute i verden – med klimaskepsis, antisolidaritetspolitikk, hat og splittelse og det å sette sårbare grupper opp mot kvarterer. Så selv om jeg ikke vil kalle Listhaug for Trump, så flyr hun på mange av de samme vindene som han gjør, sier hun.

Da Frp-leder Sylvi Listhaug talte til sitt landsmøte forrige helg, var hun tydelig på at med Trump har USA skapt usikkerhet om sin rolle som «ledestjerne for den frie verden». Hun har også tatt avstand fra den amerikanske presidenten flere ganger, blant annet etter utskjellingen av Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj tidligere i år.

(©NTB)

Rolf Løvland røper at han ser på Eurovision-sendingene – og er med i et «tippelag» som vedder om hvordan det vil gå.

Blant dem som er med i tippelaget, er Elisabeth Andreassen og Fionnuala Sherry – som begge er del av hans egne to seire i sangkonkurransen for henholdsvis 40 og 30 år siden.

Men Løvland vil ikke gi noen tips om hvem han tror vil vinne. Det er for tidlig, sier han til NTB og legger til:

– Jeg følger med på forhåndsprogrammene!

For Løvland «heier på Eurovision» – denne årvisse, ofte utskjelte og omstridte sangkonkurransen kalt verdens største.

Han synes han «skylder det» og påpeker at Hanne Krogh var inne på noe vesentlig da Bobbysocks sist helg feiret 40-årsjubileet for «La det swinge»-seieren i 1985 med dobbeltkonsert.

– Hun minnet oss på at Eurovision ble skapt som et fredsbevarende tiltak. Det er det også grunn til å heie på.

Etter at Rolf Løvland skrev «La det swinge» på det glade 80-tall, fortsatte han å skrive for Elisabeth Andreassen; sanger som «Danse mot vår» og MGP-vinneren fra 1994, «Duett».

Dette viste seg å bli et springbrett for det som skulle bli Løvlands neste store prosjekt, som nærmest endret livet hans.

– Jeg brukte ikke popverktøyet, slik jeg ellers gjorde, med artister som Jahn Teigen. Og jeg var med Bettan og Jan Werner til Dublin. Det var der jeg møtte Fionnuala Sherry i en pause. Hun spilte fiolin i orkesteret og spurte meg om jeg ville skrive for henne.

Det var en utfordring, minnes Løvland:

Han hadde aldri skrevet for en instrumentalist før. Men han hadde noen sanger liggende hjemme. «Små, enkle ting til hjemmebruk», som han sier kona Kikki likte å spille på pianoet.

– Det var som om de hadde ventet på å finne et hjem. Du kan ikke planlegge alt i livet, særlig ikke i musikklivet, konkluderer han i dag.

Blant disse «små, enkle sangene» befant både «Nocturne» og «Song from A Secret Garden» seg.

Løvland lot seg overtale til å stille i Melodi Grand Prix med sitt nye prosjekt.

– Jeg ville helst ikke, fallhøyden var altfor stor. Så jeg sa nei – men lot meg overtale. Noen ganger kan det som virker feil, være riktig, sier han og legger til med glimt i øyet:

– Dessuten hadde Fionnuala hatt en drøm om at hun spilte fiolin i Eurovision – og vant! Så jeg sa «vi gjør det», vi fulgte intuisjonen og vant.

– Jeg tror det var behov for noe som var «hvil» på den tiden. Vi var et friskt og annerledes pust, sier han om den stemningsfulle, men lavmælte, sangen med 24 ord, og der Fionnualas fiolin overtar som stemme.

Det er ikke ofte Rolf Løvland bryr seg med å se seg tilbake – men i anledning 30-årsjubileet har han bestemt seg for å gjøre nettopp det.

Lørdag 10. mai starter første del av jubileumsturneen i Arendal, før det blir fem nye konserter i november.

Også 1995-albumet «Songs from a Secret Garden» er remastret og slippes 15. mai. Da er det på dagen 30 år siden Eurovision-seieren.

– Siden det er et jubileum, kan vi ta fram ting fra vår musikalske historie, og ta med gjester, sier Løvland, som selv fylte 70 år i april.

Det ble feiret med en musikalsk hyllest under årets Melodi Grand Prix-finale i februar, noe som kom som helt overraskende og som han sier han ble rørt av.

Secret Garden har sterke tall å by på: Tre milliarder strømminger og fem millioner solgte album. De siste årene er gruppens sanger blitt populære på Tiktok, der musikken deres er brukt i over 6,3 millioner videoer som er sett over 11,4 milliarder ganger, ifølge Secret Gardens plateselskap Universal Music.

Alt dette springer ut fra seieren for 30 år siden. Det samme gjør suksessen i Kina, der Secret Garden har opptrådt hele tiden siden Eurovision-seieren.

De var der i fjor høst og setter kursen dit i tre uker senere i år.

– Når vi er på signeringer, kommer publikum med barna sine. Andre generasjon er med, sier Løvland, som mener tidløsheten er gruppen styrke – og gir overlevelseskraft også i en musikkbransje i sterk endring.

– Vårt publikum har hengt med gjennom alt dette. De sier til meg at de bruker musikken min, og det synes jeg er en fin ting.

Er det dette som er drivkraften hans? Responsen? Han smiler litt skjevt og sier at hans foretrukne sfære er hjemmet eller hytta – der han lever ganske isolert.

– Det er gøy med full sirkel, med scene og fremføring. Jeg har ingen artist i meg, jeg er «den rare komponisten». På scenen gjemmer jeg meg bak frontfigurene og et stort instrument og må nærmest gi meg selv «lov» til å være der – minne meg selv på at dette er min historie. Men det å skrive er viktigst for meg, sier han:

– Å grave dypt, få tak på ideer og tanker. Det er slags behov for å føle at man har gjort noe meningsfylt. Å skrive en låt er like morsomt i dag som da jeg begynte for 60 år siden og ikke ante at dette med musikk kunne være et yrke. Jeg blir glad, Det er en stimulerende følelse – nesten som en rus – å skape noe som er fint. At det betyr noe for andre er en bonus.

(©NTB)

Hvis støtten blir borte, må bøndene doble prisene for å holde inntektene oppe, ifølge en rapport. Den sier ikke noe om hva som vil skje om støtten fjernes.

Rapporten «Subsidier i norsk jordbruk» er utarbeidet av forskningsinstituttet Ruralis på oppdrag fra Dyrevernalliansen, skriver Nationen.

Rapporten har tatt med både direkte og indirekte støtte, deriblant verdien av tollvernet, redusert matmoms, strømstøtte og fritak for CO2-avgift. Ruralis beregner støtten samlet sett for 2023 til 37 milliarder kroner.

Norskproduserte matvarer med 100 kroner i produksjonsverdi får i snitt 53 kroner i støtte, mens 47 kroner tilskrives «vanlig markedsverdi målt mot verdensmarkedspriser», ifølge rapporten.

– Dette betyr at matprisene ville doblet seg om alle kostnader skulle dekkes av prisen på maten, eller iallfall måtte bonden ha doblet prisen for å ha samme inntekt som før om all støtte falt bort, sier forsker Klaus Mittenzwei.

Rapporten tar ikke for seg hva som ville ha skjedd dersom støtten faktisk ble fjernet. Forskeren mener det ikke er gitt at prisene i praksis ville ha doblet seg, men at det ikke er usannsynlig.

– Forbrukerne ville ha blitt påvirket, men forbruket og etterspørselen etter ulike typer mat ville også ha blitt endret, sier Mittenzwei.

(©NTB)

Til tross for at Zelenskyj advarer verdensledere mot å være der, går nok fredagens seiersparade i den russiske hovedstaden som normalt, tror en norsk ekspert.

Russiske myndigheter har trappet opp sikkerheten foran årets parade, som markerer at det er 80 år siden seieren over Nazi-Tyskland under andre verdenskrig.

– Ukraina kan i prinsippet forsøke å bombe paraden. Landet er i krig og har lov til å gå etter militære mål. Sånn sett ville det ikke være ulovlig, sier sjefforsker Tor Bukkvoll ved Forsvarets forskningsinstitutt til NTB

– Men i et Moskva fullt av statsledere tror jeg ikke det er noe Ukraina kommer til å gjøre, legger Russland-eksperten til.

29 statsledere skal være til stede i den russiske hovedstaden under feiringen, blant dem Kinas president Xi Jinping, Brasils president Lula da Silva og statsoverhodene i Cuba, Egypt, Venezuela, Vietnam og Etiopia, ifølge internasjonale medier.

Ifølge nyhetsbyrået Reuters vil militære enheter fra 13 ulike land delta sammen med russiske soldater, militærkjøretøyer og våpensystemer.

– Paraden skal være større enn på lenge. Symbolsk er det viktig med de utenlandske gjestene. Det er litt for å vise at Russland har mange venner. Til tross for at venneskaren er mindre i Vesten, er den ikke mindre i andre deler av verden, sier Bukkvoll.

Sist helg advarte Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj utenlandske ledere mot å delta i seiersparaden i Moskva.

– Ukraina kan ikke garantere for sikkerheten til dem som velger å være til stede under markeringen, uttalte han.

Bukkvoll sier det ikke vil tjene Ukrainas interesser å angripe Den røde plass mens den er full av statsledere.

– Utspillet kan være ment for å minske deltakelsen i Moskva. Noen kilder sier at Russland flytter luftvern til Moskva for å sikre paraden. Hvis luftvernet står rundt Moskva, er det andre steder det ikke står. Det kan åpne muligheter for Ukraina til å slå til andre steder. Det går en del parader andre steder i Russland. De kan være mer aktuelle for ukrainerne å angripe, sier han til NTB.

Ukraina har vist at de har kapasiteter til å slå til langt inne på russisk territorium. Denne kapasiteten er viktig, ifølge Bukkvoll.

– Noen har ment at denne krigen kan fortsette i det uendelige, at Russland ikke trenger å gå med på en fredsavtale. Om Russland ikke fikk til så mye på bakken, kunne de bare fortsette å bombe. Dette er et mindre relevant argument når Ukraina kan bombe tilbake.

Fra ukrainsk side vil det være en fjær i hatten hvis de klarer å ramme russiske militære uten at de samtidig tar livet av sivile.

– Det vil være med å demonstrere kostnadene av krigen for den russiske befolkningen. Planen fra Kremls side var at den russiske befolkningen ikke skulle rammes av dette i det hele tatt. Det gikk ikke da Russland ikke klarte å ta Ukraina, sier Bukkvoll.

(©NTB)

Mot ledelsens råd kan det gå mot flertall for at LO skal arbeide for full økonomisk boikott av Israel. – Det er vi uenig i, sier statsminister Jonas Gahr Støre.

LO-kongressen må ta stilling flere forslag fra forskjellige forbund om å skjerpe tonen overfor den israelske staten grunnet okkupasjonen av de palestinske områdene og krigen i Gaza.

Et av dem er et forslaget fra Fagforbundet som går ut på at LO skal arbeide for at Norge tar initiativ til en internasjonal økonomisk boikott av Israel, og som skal vare til Israel er ute av de okkuperte områdene.

– Israel har frist til september i år med å avslutte okkupasjonen. Og gjør de ikke det, så har vi som tredjestat en forpliktelse. Dette handler om folkeretten, rett og slett. Da må noen gå foran, og vi mener at Norge kan være med dem som går foran i bresjen for dette, forklarer Svend Morten Voldsrud i Fagforbundets ledelse til NTB.

Statsminister Jonas Gahr Støre var onsdag blant hedersgjestene på kongressen. Han sa regjeringen var kjent med forslaget fra Fagforbundet og ville ikke svare på hvordan han tror et vedtak blant LOs over 1 million medlemmer og boikott vil påvirke Norge.

– Det er jo vedtak vi har kjent med fra før fra LO-kongressen. Det er et vedtak vi ikke er enig i. Arbeiderpartiet har ikke den linjen, vi mener vi skal ha kanaler, sier Støre til NTB om den rådende holdningen i LO.

– Vi har jo rammet dette veldig inn. Ikke handel med okkuperte områder og så videre. Og vi har veldig strenge krav for hva pensjonsfondet vårt kan være investert i. Men der er det en uenighet, og det får vi ta med videre, sier Støre videre.

Etter at Norge anerkjente Palestina som en egen stat i fjor vår har den israelske regjeringen reagert blant annet med å trekke tilbake godkjenning for norske diplomater og ikke erstatte sin egen ambassadør. Klimaet mellom Norge og Israel er på bunnivå.

Utenriksminister Espen Barth Eide frarådet LO-kongressen direkte mot å gå inn for full økonomisk boikott da han holdt hilsningstale mandag. Han ba de fagorganiserte tenke nøye over to spørsmål:

– Det ene er om det vil virke hvis Norge alene boikotter Israel. Og det andre er: Vil det gjøre ting noe bedre eller faktisk verre enn de andre tingene vi gjør? Svaret for meg, og jeg har jobbet mye med dette, helt ærlig, jeg tror ikke det vil virke. Jeg tror vi vil stå ganske alene, sa Eide til forsamlingen.

I innstillingen til medlemmene ba avtroppende leder Peggy Hessen Følsvik og resten av sekretariatet i LO om tilslutning til våpenembargo, kulturell, akademisk og sportslig boikott. LO-ledelsen vil ha lovforbud for oljefondet og norske selskaper mot handel og investeringer som bidrar til å opprettholde Israels okkupasjon av palestinske områder. Men LO-ledelsen vil ikke gå i bresjen for en full økonomisk boikott.

Dette var åpenbart ikke nok for mange i den fullsatte møtesalen som under debatten tirsdag avsluttet sine innlegg med ulike oppfordringer om full boikott, enkelte mer tydelige enn andre.

– Vi har jobbet internasjonalt for å se om det er mulig å samle støtte til en internasjonal boikott av Israel. Og det har vist seg ikke mulig. Så det er derfor vi fra ledelsens og sekretariatets side ikke har innstilt på det til kongressen her. Men vi registrerer jo også at det er et stort engasjement, sier Peggy Hessen Følsvik til NTB.

Etter hva NTB får opplyst skal det altså gå mot et flertall for en mer tydeligere holdning enn hva ledelsen har foreslått. Det foreligger flere forslag rundt Israels okkupasjon og krigføring på Gaza som LO-kongressen skal ta stilling til, men bak forslaget fra Fagforbundet står det 400.000 medlemmer.

Det er nå opp til redaksjonskomiteen å formulere en løsning alle parter kan enes om.

Med støtte fra bare noen få andre forbund, vil forslaget få gjennomslag og dermed bli LOs offisielle politikk på vegne av over 1 million medlemmer.

Onsdag ettermiddag gikk leder Christopher Beckham i. LO-forbundet Handel og Kontor ut i VG og sa at de ønsket en full boikott av Israel og at de vil be om votering for dette under LO-kongressen.

Fredag morgen skal redaksjonskomiteene på LO-kongressen avlegge sine innstillinger og da blir klart om LO vil følge ledelsens noe mer moderate linje, eller sende en marsordre til ledelsen om et tydeligere signal.

– Jeg vil legge til én ting og det er at Fagforbundet og LO er imot enhver form for rasisme og antisemittisme. Dette handler ikke om det. Det handler om staten Israel. Det syns jeg er viktig å få fram, sier Svend Morten Voldsrud.

Lars Gule er Midtøsten-forsker, styremedlem BDS Norge, en norsk gruppe av organisasjonen som ble stiftet av palestinere og som arbeider for boikott, desinvesteringer og sanksjoner av israelske interesser.

– Det sender et svært viktig signal, og det vil mange i Israel legge merke til. Men det kommer ikke til å endre krigføringen, svarer Gule på spørsmålet om en oppfordring til boikott vil ha en betydning.

(©NTB)