Det er per nå mellom 35 og 40 norske skip som befinner seg ved Hormuzstredet, som Iran truer med å stenge.

Det opplyser rådgiver for beredskap i Rederiforbundet Marte Ziolkowski til NRK nyhetsmorgen.

– Det er 35–40 skip i området nå, men de er vant til å operere i områder med krig og konflikt. Men hvis situasjonen tilspisser seg, vil det kunne få konsekvenser for norske rederier i området, sier hun til kanalen.

Om lag 11 prosent av verdens handel og 20 prosent av verdens energiforsyning går gjennom stredet. Søndag stemte Irans nasjonalforsamling for å stenge det omstridte stredet, som forbinder Persiabukta med Indiahavet. Den endelige beslutningen ligger hos Irans nasjonale sikkerhetsråd, som ennå ikke har tatt sin avgjørelse.

(©NTB)

I dag starter oppgraderingen av Majorstuen stasjon vest i Oslo, noe som betyr null stopp på stasjonen.

Sommermånedene i år fylles med omfattende arbeid på T-banelinjene i hovedstaden.

– Dette er en omfattende stenging som påvirker mange som skal reise med T-banen i sommer. Alle endringene erstattes eller har andre tilbud som kan benyttes på strekningene, sier pressevakt Øystein Dahl Johansen i Ruter i en pressemelding.

Arbeidet pågår i flere faser og påvirker trafikken på ulikt vis. Den største stengingen skjer mellom 5. juli og 10. august. Da stenges stasjonene på Majorstuen og Nationaltheatret slik at tog heller ikke kan passere dem.

– Skal du ut å reise i byen i sommer, sjekk Ruter-appen eller reiseplanleggeren for å se hvordan du best kommer deg fram, sier Johansen.

(©NTB)

Oversikten viser når på dagen havet er på sitt varmeste, ved utvalgte kystbyer i Norge mandag. Bølgehøyde på samme tid og sted i parentes.

* Oslo: 18,4 grader mellom klokken 14 og 18 (0,1 meter).

* Bergen: 14,6 grader mellom klokken 16 og 17 (0,1 meter).

* Stavanger: 13,6 grader mellom klokken 11 og 18 (0,1 meter).

* Trondheim: 11,5 grader klokken 21 (0,2 meter).

* Kristiansand: 15,5 grader mellom klokken 12 og 14 (0,3 meter).

* Tromsø: 10,1 grader klokken 22 (0,1 meter).

* Alta: 10,8 grader mellom klokken 15 og 20 (0,1 meter).

Kilde: havtemperaturer fra Meteorologisk institutt.

Dagens beste badetemperatur i sjøen blir i Oslo med 18,4 grader. Det er mellom klokken 14 og 18, og ved samme tid blir det noen mindre bølger.

Mellom klokken 16 og 17 blir det 14,6 grader i havet i Bergen, med noe rolig sjø.

Stavanger får sin høyeste sjøtemperatur mellom klokken 11 og 18. Da er det 13,6 grader og noe rolig sjø.

Det er klokken 21 som blir varmest for trondheimere om de skal bade i havet. Da er det 11,5 grader og kun små bølger.

Sjøtemperaturen i Kristiansand når 15,5 grader mellom klokken 12 og 14 med noe urolig sjø med bølger på 0,3 meter.

Skal tromsøværinger ut og bade i havet vil dagens høyeste badetemperatur være 10,1 grader klokken 22. I tillegg er det da kun små bølger.

I Alta når havtemperaturen toppen mellom klokken 15 og 20, med 10,8 grader. Samtidig er det noen mindre bølger.

Kilde: havtemperaturer fra Meteorologisk institutt.

Da Kenneth Larsen begynte å tegne selvbiografiske «Bestis», var det tittelens vennskap med Marthe han skildret – med alle sine forviklinger.

I tegneseriestripene sendte han bestevenninnen på mengder med dater på en tid der de begge var i 20-årene og studerte sammen.

Det ble mange pinlige øyeblikk på Marthe. Men hans eget alter ego i stripene dro aldri på date. Det var det en god grunn til.

Når Kenneth Larsen slipper tegneserieboken «Bestis – Ting vi ikke tør å si» under Oslo Pride denne uken, kommer karakteren hans ut av skapet mellom bokpermene også – slik den gjorde i stripeform i Pondus-bladet i 2019.

– Jeg var spent på reaksjonene, og de fleste tilbakemeldinger var positive, sier Kenneth Larsen.

Særlig scenen der faren hans rett og slett gir ham en god klem da han kom ut overfor dem, reagerte mange med tilbakemeldinger som «åh, det var så fint, jeg skulle ønske at jeg hadde fått den samme mottakelsen».

I bokformatet går Larsen langt bredere til verks, også med et kruttsterkt tilbakeblikk på ungdomstiden med manglende positiv representasjon som en av flere metahistorier.

– Det som dominerte, var negative holdninger mot homofile, på TV, i tegneserier, i familien, garderoben og skolegården, som Kenneth sier til Marthe i boken. På en serie svarte sider forteller serieskaperen hvordan han gjemte sin hemmelighet lengst bak i skapet, og var sikker på at han måtte akseptere et liv i ensomhet.

Det var først på den andre siden av jordkloden, når angsten og stresset ved å holde fasaden ble så stor, at han tenkte at det ikke kunne føles verre – og kom ut som skeiv for Marthe i et brev.

Det er over 20 år siden. I dag bor serietegneren i Sverige med kjæresten Micke – som også dukker opp i boken – og vil ikke la sin egen, gamle dommedagsfølelse prege tegneserien.

– Jeg ville skildre det som noe positivt å komme ut – at det går bra, sier Kenneth Larsen, som likevel er betenkt over at «homo» fremdeles er et mye brukt skjellsord, og at hatkriminalitet har økt.

– Skammen inne i deg er vanskelig å gi helt slipp på, fordi man vokser opp i sin egen boble i tenåringstiden. Det former deg så mye. I dag er jeg 42, men jeg merker jo det at selv om jeg er så åpen som jeg kan, er det fortsatt situasjoner hvor det søkker litt i brystet.

Nå skal han bokbades på scenen under Oslo Pride om «Bestis – det vi ikke tør si» om det å være skeiv tegneserieskaper. Det skjer 24. juni på Pride House.

I de første 400 stripene med «Bestis» var Kenneth-karakteren i skapet. Når han nå er ute av det, hvor går veien videre for ham?

– Nå får vi hans versjon på hvorfor han ikke har datet og får følge med på reisen. Det ga meg ganske mye nytt materiale til serien. Fordi karakteren må jo leve tenårstiden på nytt, ti år etter, denne gangen med kjærester og søken etter seg selv. Han er jo litt forsinket, sier Kenneth Larsen:

– Vennskapet med Marthe står fremdeles i fokus, og så får nok leserne se kjærester komme og gå fra begges sider.

(©NTB)

Norge er vertskap når 7000 aktører fra hele verden skal diskutere framtidens styring av internett på IGF-møtet som starter i dag.

– Tilgangen til internett har blitt uunnværlig i alle sammenhenger. Det er grunnmuren i det moderne demokratiet. Norge vil bidra til å sikre et trygt internett for alle. IGF samler alle aktører og setter retningen for den digitale fremtiden vår, sier digitaliseringsminister Karianne Tung (Ap) til NTB.

IGF, eller Internet Governance Forum, er et internasjonalt forum for å diskutere sentrale spørsmål knyttet til styringen av internett. Dette er det største FN-møtet som noen gang er arrangert i Norge.

Representanter for flere av de største teknologiselskapene kommer, blant annet Meta, Tiktok, OpenAI, Microsoft, Google, Amazon og Disney.

Tung skal ha møter med flere. Blant Norges hovedprioriteringer for konferansen er beskyttelse av barn og unge, sikre ytringsfrihet og hindre spredning av desinformasjon.

I år er det 20 år siden IGF ble lansert, og arbeidet skal nå evalueres. Tung er opptatt av at IGF-modellen må bevares.

– Det er en styringsmodell for internett som inkluderer myndigheter, næringsliv, akademia og sivilsamfunnet i en tid der flere land innskrenker tilgangen til internett, påpeker hun.

Det er bevilget 126 millioner kroner til arrangementet.

– Det er mye penger for et lite land, men dette er et bidrag til å sørge for å ivareta IGF som styringsform. Norge tar et stort og internasjonalt ansvar for å bringe våre verdier inn i dette, sier Tung.

Til årets konferanse er det rundt 7000 påmeldte fra hele verden. Flere deltar digitalt, men rundt 4000 tar turen til Norge. Konferansen holdes på Nova Spektrum i Lillestrøm 23.–27. juni.

Foruten tekgigantene deltar også EUs teknologisjef Henna Virkkunen, samt nobelprisvinner Maria Ressa, som er med i FNs Leadership Panel for IGF. Det er også varslet at statsråder og statsledere fra flere land kommer.

Det var Norge og Russland som var kandidater til å arrangere IGF 2025, ifølge Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet.

(©NTB)

Verdens største teleskop for overvåking av verdensrommet, skal snart tas i bruk. De første bildene offentliggjøres allerede nå i ettermiddag.

Vera C. Rubin-observatoriet i Chile er et av tidenes mest ambisiøse astronomiprosjekter og det nærmer seg nå full drift, forteller astrofysiker Knut Jørgen Røed Ødegaard.

De aller første bildene fra superteleskopet vil bli publisert mandag klokken 17 norsk tid.

Teleskopet, som befinner seg 2682 meter over havet, er utstyrt med det største kameraet som noen gang er laget. Kameraet veier tre tonn, er på størrelse med en liten bil og tar bilder med en oppløsning på 3,2 gigapiksler. Målet er å fange opp både lyssvake objekter og kortvarige fenomener som hittil har vært svært vanskelige å observere.

– Mange av de mest spektakulære hendelsene på himmelen varer bare noen sekunder eller minutter. Med en himmel med milliarder av objekter er slike fenomener ofte svært utfordrende å fange opp, sier Røed Ødegaard i en melding til NTB.

Observatoriet, tidligere kjent som Large Synoptic Survey Telescope (LSST), er oppkalt etter astronomen Vera Rubin, som spilte en sentral rolle i oppdagelsen av mørk materie. Med sitt enorme hovedspeil på 8,4 meter og et rekordstort synsfelt på 3,5 grader, vil teleskopet kunne fotografere hele den synlige himmelen i løpet av få dager.

Det forventes at observatoriet vil kunne oppdage rundt 90 prosent av alle nærjordsobjekter større enn 300 meter, noe som kan være avgjørende for å vurdere potensielle kollisjonstrusler mot Jorden. I tillegg ventes det at teleskopet vil finne tusenvis av hittil ukjente objekter i Kuiperbeltet, og det kan gi helt ny innsikt i supernovaer, kvasarer og gravitasjonsbølger.

En av de mest spennende mulighetene er jakten på den hypotetiske Planet 9 – en mulig, hittil uoppdaget planet ytterst i Solsystemet.

– Dersom Planet 9 faktisk finnes, tror forskerne at det er 70–80 % sjanse for å finne den med Vera Rubin-teleskopet. Det betyr i praksis at vi allerede i høst eller i løpet av et år kan få en slik spektakulær og sensasjonell oppdagelse, sier Røed Ødegaard

Observatoriet er et samarbeid mellom USAs National Science Foundation (NSF) og Department of Energy. Prosjektet ble foreslått i 2001, og byggingen startet for alvor i 2014. Full vitenskapelig drift er ventet før 1. oktober.

(©NTB)

Dette er de viktigste nyhetene fra natt til mandag 23. juni.

Oljeprisen steg kraftig mandag etter USAs luftangrep mot iranske atomanlegg i helgen. Brent-oljen var oppe i over 80 dollar fatet, men falt senere til 79,20 dollar, en økning på 2,2 prosent.

Eksperter frykter at Iran, verdens niende største oljeprodusent, kan forsøke å stenge Hormuzstredet som svar på angrepet. Stredet er strategisk viktig og står for rundt en femdel av verdens oljetransport.

Asiatiske aksjemarkeder falt samtidig som oljeprisen steg. Økonomer i MUFG advarer om høy usikkerhet og presenterer scenarioer med mulig oljeprisøkning på 10 dollar fatet, noe som kan ramme asiatiske økonomier hardt.

Akershus universitetssykehus har politianmeldt en taxisjåfør i 30-årene for å ha fakturert helseforetaket for pasientreiser som aldri har funnet sted. Ifølge anmeldelsen kan bedrageriet beløpe seg til flere millioner kroner.

Politiadvokat Christian Alexandre Kramer i Øst politidistrikt bekrefter at saken etterforskes som grovt bedrageri. Den mistenkte mannen er foreløpig ikke avhørt, og svindelen skal ha pågått fra 2022 til 2024, skriver Romerikes Blad.

Minst 22 mennesker ble drept og flere titalls såret da en selvmordsbomber angrep Saint Elias-kirken i Damaskus søndag. Angriperen, som knyttes til IS, åpnet ild før han utløste et eksplosivbelte i den fullsatte kirken.

Dette er det første angrepet av sitt slag i Damaskus siden islamistiske styrker styrtet president Assad i desember, og det første selvmordsangrepet inne i en syrisk kirke siden borgerkrigen startet i 2011.

FNs Geir Pedersen kalte angrepet en «avskyelig forbrytelse». Syrias kristne befolkning har sunket fra én million før krigen til under 300.000. Innenriksminister Khattab hevder IS nå retter angrep mot kristne og sjiamuslimske samfunn.

Ukrainas hovedstad Kyiv ble mandag utsatt for et omfattende russisk droneangrep, opplyser byens militærledelse. Minst fem personer er skadet etter angrepet som beskrives som «massivt».

Tymur Tkachenko, leder for Kyivs militæradministrasjon, advarte om at angrepet kunne komme i flere bølger og oppfordret innbyggerne til å holde seg i tilfluktsrom så lenge faren vedvarte.

AFP-journalister i Kyiv rapporterte om droner over sentrum, etterfulgt av eksplosjoner fra luftvernsystemer og skudd fra mobile luftverngrupper som forsøkte å skyte ned dronene.

Tall fra SSB viser at 79 prosent av alle innvandrere i Norge er selvforsørget, mens andelen blant flyktninger er 57 prosent. For flyktninger som har bodd i landet i minst seks år, øker andelen til 72 prosent.

SSB definerer «selvforsørget» som personer i en husholdning der hovedinntektsstaker har en yrkesinntekt over 240.000 kroner, og høyere yrkesinntekt enn samlet trygd og pensjon. I befolkningen ellers er 88 prosent selvforsørget, skriver Klassekampen.

Frps Erlend Wiborg, som ba om tallene, mener definisjonen er misvisende da den kun tar hensyn til husholdningens hovedinntekt og ikke hvor mange som faktisk lever av egen arbeidsinntekt.

Colombias hær melder at 57 soldater er blitt kidnappet av sivile som angivelig handlet under press fra FARC-avhoppere. Hendelsen skjedde i et fjellområde i Cauca-provinsen sørvest i landet.

Området nær El Plateado er kjent som et knutepunkt for kokainproduksjon og regnes som en av Colombias mest konfliktfylte regioner.

Regjeringen foreslår lovendringer som gir barnevernet rett til å stanse barn fra å forlate landet når det er fare for tvangsekteskap, kjønnslemlestelse eller mishandling i utlandet.

Forslaget kommer etter en markant økning i antall saker om frykt for ufrivillige utenlandsopphold i 2024, rapportert av Kompetanseteamet mot negativ sosial kontroll og mangfoldsrådgiverne.

Arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna kaller utreiseforbudet et kraftig, men nødvendig virkemiddel, og understreker viktigheten av at alle som møter utsatte barn kjenner til dette nye verktøyet.

Dette er blant de ventede hendelsene mandag 23. juni.

Frankrikes president Emmanuel Macron kommer på offisielt besøk til Norge. Han skal delta på en arbeidslunsj med statsminister Jonas Gahr Støre, få omvisning på Nasjonalmuseet, delta på et næringslivsarrangement, og holde pressekonferanse med Støre. Det blir også gallamiddag på Slottet. Kona Brigitte Macron skal ha et eget program sammen med dronning Sonja.

Irans utenriksminister Abbas Araghchi er i Moskva der han skal møte president Vladimir Putin. Møtet har kommet i stand etter USAs angrep på iranske atomanlegg natt til søndag.

Internett Governance Forum (IGF) 2025 er FNs ledende møteplass for fremtidens internett. Møtet blir det største FN-arrangementet noensinne i Norge, med tusenvis av deltakere fra myndigheter, internasjonale organisasjoner, næringsliv, sivilsamfunn, akademia og tekniske miljøer. Digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Oldernes Tung (Ap) skal åpne møtet.

Natos generalsekretær Mark Rutte holder pressekonferanse før Nato-toppmøtet i Haag tirsdag og onsdag. I går meldte Reuters at medlemslandene blitt enige om å øke de årlige forsvarsrelaterte utgiftene til minst 5 % av bruttonasjonalproduktet (BNP). Det er ventet demonstrasjoner i forbindelse med møtet og det er satt inn store politistyrker i den nederlandske byen.

Tennistalentet Nicolai Budkov Kjær skal prøve å kvalifisere seg til Grand Slam-turneringen Wimbledon. Han møter kinesiske Yan Bai i 1. kvalifiseringsrunde. Han må vinne tre kamper for å bli blant de 128 spillerne som skal spille i hovedturneringen.

(©NTB)

Regjeringen vil sette en stopper at barn blir utsatt for skadelige utenlandsopphold ved å gi barnevernet rett til å stanse utreise.

– Ingen av våre barn skal tas ut av landet og utsettes for tvangsekteskap, kjønnslemlestelse, vold og mishandling. Utreiseforbudet blir et nytt verktøy for barnevernstjenesten og politiet. Et kraftig, men nødvendig virkemiddel sier arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna.

Både Kompetanseteamet mot negativ sosial kontroll og æresrelatert vold og mangfoldsrådgiverne har hatt en stor økning i antall saker om frykt for ufrivillig opphold i utlandet i 2024.

Regjeringen foreslår derfor endringer i både barnevernsloven, straffeloven, passloven og ID-kortloven. De mest omfattende forslagene vil ligge i barnevernsloven.

– For at utreiseforbudet skal ha størst effekt er det viktig at alle som møter utsatte barn, på skolen, i barnevernet eller hos politiet, kjenner til dette nye og viktige verktøyet. Alle skal vite at dette ikke er lov, og barna skal vite at samfunnet står bak dem, sier arbeids- og inkluderingsministeren.

(©NTB)