Norge er vertskap når 7000 aktører fra hele verden skal diskutere framtidens styring av internett på IGF-møtet som starter i dag.

– Tilgangen til internett har blitt uunnværlig i alle sammenhenger. Det er grunnmuren i det moderne demokratiet. Norge vil bidra til å sikre et trygt internett for alle. IGF samler alle aktører og setter retningen for den digitale fremtiden vår, sier digitaliseringsminister Karianne Tung (Ap) til NTB.

IGF, eller Internet Governance Forum, er et internasjonalt forum for å diskutere sentrale spørsmål knyttet til styringen av internett. Dette er det største FN-møtet som noen gang er arrangert i Norge.

Representanter for flere av de største teknologiselskapene kommer, blant annet Meta, Tiktok, OpenAI, Microsoft, Google, Amazon og Disney.

Tung skal ha møter med flere. Blant Norges hovedprioriteringer for konferansen er beskyttelse av barn og unge, sikre ytringsfrihet og hindre spredning av desinformasjon.

I år er det 20 år siden IGF ble lansert, og arbeidet skal nå evalueres. Tung er opptatt av at IGF-modellen må bevares.

– Det er en styringsmodell for internett som inkluderer myndigheter, næringsliv, akademia og sivilsamfunnet i en tid der flere land innskrenker tilgangen til internett, påpeker hun.

Det er bevilget 126 millioner kroner til arrangementet.

– Det er mye penger for et lite land, men dette er et bidrag til å sørge for å ivareta IGF som styringsform. Norge tar et stort og internasjonalt ansvar for å bringe våre verdier inn i dette, sier Tung.

Til årets konferanse er det rundt 7000 påmeldte fra hele verden. Flere deltar digitalt, men rundt 4000 tar turen til Norge. Konferansen holdes på Nova Spektrum i Lillestrøm 23.–27. juni.

Foruten tekgigantene deltar også EUs teknologisjef Henna Virkkunen, samt nobelprisvinner Maria Ressa, som er med i FNs Leadership Panel for IGF. Det er også varslet at statsråder og statsledere fra flere land kommer.

Det var Norge og Russland som var kandidater til å arrangere IGF 2025, ifølge Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet.

(©NTB)

Verdens største teleskop for overvåking av verdensrommet, skal snart tas i bruk. De første bildene offentliggjøres allerede nå i ettermiddag.

Vera C. Rubin-observatoriet i Chile er et av tidenes mest ambisiøse astronomiprosjekter og det nærmer seg nå full drift, forteller astrofysiker Knut Jørgen Røed Ødegaard.

De aller første bildene fra superteleskopet vil bli publisert mandag klokken 17 norsk tid.

Teleskopet, som befinner seg 2682 meter over havet, er utstyrt med det største kameraet som noen gang er laget. Kameraet veier tre tonn, er på størrelse med en liten bil og tar bilder med en oppløsning på 3,2 gigapiksler. Målet er å fange opp både lyssvake objekter og kortvarige fenomener som hittil har vært svært vanskelige å observere.

– Mange av de mest spektakulære hendelsene på himmelen varer bare noen sekunder eller minutter. Med en himmel med milliarder av objekter er slike fenomener ofte svært utfordrende å fange opp, sier Røed Ødegaard i en melding til NTB.

Observatoriet, tidligere kjent som Large Synoptic Survey Telescope (LSST), er oppkalt etter astronomen Vera Rubin, som spilte en sentral rolle i oppdagelsen av mørk materie. Med sitt enorme hovedspeil på 8,4 meter og et rekordstort synsfelt på 3,5 grader, vil teleskopet kunne fotografere hele den synlige himmelen i løpet av få dager.

Det forventes at observatoriet vil kunne oppdage rundt 90 prosent av alle nærjordsobjekter større enn 300 meter, noe som kan være avgjørende for å vurdere potensielle kollisjonstrusler mot Jorden. I tillegg ventes det at teleskopet vil finne tusenvis av hittil ukjente objekter i Kuiperbeltet, og det kan gi helt ny innsikt i supernovaer, kvasarer og gravitasjonsbølger.

En av de mest spennende mulighetene er jakten på den hypotetiske Planet 9 – en mulig, hittil uoppdaget planet ytterst i Solsystemet.

– Dersom Planet 9 faktisk finnes, tror forskerne at det er 70-80 % sjanse for å finne den med Vera Rubin-teleskopet. Det betyr i praksis at vi allerede i høst eller i løpet av et år kan få en slik spektakulær og sensasjonell oppdagelse, sier Røed Ødegaard

Observatoriet er et samarbeid mellom USAs National Science Foundation (NSF) og Department of Energy. Prosjektet ble foreslått i 2001, og byggingen startet for alvor i 2014. Full vitenskapelig drift er ventet før 1. oktober.

(©NTB)

Dette er de viktigste nyhetene fra natt til mandag 23. juni.

Oljeprisen steg kraftig mandag etter USAs luftangrep mot iranske atomanlegg i helgen. Brent-oljen var oppe i over 80 dollar fatet, men falt senere til 79,20 dollar, en økning på 2,2 prosent.

Eksperter frykter at Iran, verdens niende største oljeprodusent, kan forsøke å stenge Hormuzstredet som svar på angrepet. Stredet er strategisk viktig og står for rundt en femdel av verdens oljetransport.

Asiatiske aksjemarkeder falt samtidig som oljeprisen steg. Økonomer i MUFG advarer om høy usikkerhet og presenterer scenarioer med mulig oljeprisøkning på 10 dollar fatet, noe som kan ramme asiatiske økonomier hardt.

Akershus universitetssykehus har politianmeldt en taxisjåfør i 30-årene for å ha fakturert helseforetaket for pasientreiser som aldri har funnet sted. Ifølge anmeldelsen kan bedrageriet beløpe seg til flere millioner kroner.

Politiadvokat Christian Alexandre Kramer i Øst politidistrikt bekrefter at saken etterforskes som grovt bedrageri. Den mistenkte mannen er foreløpig ikke avhørt, og svindelen skal ha pågått fra 2022 til 2024, skriver Romerikes Blad.

Minst 22 mennesker ble drept og flere titalls såret da en selvmordsbomber angrep Saint Elias-kirken i Damaskus søndag. Angriperen, som knyttes til IS, åpnet ild før han utløste et eksplosivbelte i den fullsatte kirken.

Dette er det første angrepet av sitt slag i Damaskus siden islamistiske styrker styrtet president Assad i desember, og det første selvmordsangrepet inne i en syrisk kirke siden borgerkrigen startet i 2011.

FNs Geir Pedersen kalte angrepet en «avskyelig forbrytelse». Syrias kristne befolkning har sunket fra én million før krigen til under 300.000. Innenriksminister Khattab hevder IS nå retter angrep mot kristne og sjiamuslimske samfunn.

Ukrainas hovedstad Kyiv ble mandag utsatt for et omfattende russisk droneangrep, opplyser byens militærledelse. Minst fem personer er skadet etter angrepet som beskrives som «massivt».

Tymur Tkachenko, leder for Kyivs militæradministrasjon, advarte om at angrepet kunne komme i flere bølger og oppfordret innbyggerne til å holde seg i tilfluktsrom så lenge faren vedvarte.

AFP-journalister i Kyiv rapporterte om droner over sentrum, etterfulgt av eksplosjoner fra luftvernsystemer og skudd fra mobile luftverngrupper som forsøkte å skyte ned dronene.

Tall fra SSB viser at 79 prosent av alle innvandrere i Norge er selvforsørget, mens andelen blant flyktninger er 57 prosent. For flyktninger som har bodd i landet i minst seks år, øker andelen til 72 prosent.

SSB definerer «selvforsørget» som personer i en husholdning der hovedinntektsstaker har en yrkesinntekt over 240.000 kroner, og høyere yrkesinntekt enn samlet trygd og pensjon. I befolkningen ellers er 88 prosent selvforsørget, skriver Klassekampen.

Frps Erlend Wiborg, som ba om tallene, mener definisjonen er misvisende da den kun tar hensyn til husholdningens hovedinntekt og ikke hvor mange som faktisk lever av egen arbeidsinntekt.

Colombias hær melder at 57 soldater er blitt kidnappet av sivile som angivelig handlet under press fra FARC-avhoppere. Hendelsen skjedde i et fjellområde i Cauca-provinsen sørvest i landet.

Området nær El Plateado er kjent som et knutepunkt for kokainproduksjon og regnes som en av Colombias mest konfliktfylte regioner.

Regjeringen foreslår lovendringer som gir barnevernet rett til å stanse barn fra å forlate landet når det er fare for tvangsekteskap, kjønnslemlestelse eller mishandling i utlandet.

Forslaget kommer etter en markant økning i antall saker om frykt for ufrivillige utenlandsopphold i 2024, rapportert av Kompetanseteamet mot negativ sosial kontroll og mangfoldsrådgiverne.

Arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna kaller utreiseforbudet et kraftig, men nødvendig virkemiddel, og understreker viktigheten av at alle som møter utsatte barn kjenner til dette nye verktøyet.

Dette er blant de ventede hendelsene mandag 23. juni.

Frankrikes president Emmanuel Macron kommer på offisielt besøk til Norge. Han skal delta på en arbeidslunsj med statsminister Jonas Gahr Støre, få omvisning på Nasjonalmuseet, delta på et næringslivsarrangement, og holde pressekonferanse med Støre. Det blir også gallamiddag på Slottet. Kona Brigitte Macron skal ha et eget program sammen med dronning Sonja.

Irans utenriksminister Abbas Araghchi er i Moskva der han skal møte president Vladimir Putin. Møtet har kommet i stand etter USAs angrep på iranske atomanlegg natt til søndag.

Internett Governance Forum (IGF) 2025 er FNs ledende møteplass for fremtidens internett. Møtet blir det største FN-arrangementet noensinne i Norge, med tusenvis av deltakere fra myndigheter, internasjonale organisasjoner, næringsliv, sivilsamfunn, akademia og tekniske miljøer. Digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Oldernes Tung (Ap) skal åpne møtet.

Natos generalsekretær Mark Rutte holder pressekonferanse før Nato-toppmøtet i Haag tirsdag og onsdag. I går meldte Reuters at medlemslandene blitt enige om å øke de årlige forsvarsrelaterte utgiftene til minst 5 % av bruttonasjonalproduktet (BNP). Det er ventet demonstrasjoner i forbindelse med møtet og det er satt inn store politistyrker i den nederlandske byen.

Tennistalentet Nicolai Budkov Kjær skal prøve å kvalifisere seg til Grand Slam-turneringen Wimbledon. Han møter kinesiske Yan Bai i 1. kvalifiseringsrunde. Han må vinne tre kamper for å bli blant de 128 spillerne som skal spille i hovedturneringen.

(©NTB)

Regjeringen vil sette en stopper at barn blir utsatt for skadelige utenlandsopphold ved å gi barnevernet rett til å stanse utreise.

– Ingen av våre barn skal tas ut av landet og utsettes for tvangsekteskap, kjønnslemlestelse, vold og mishandling. Utreiseforbudet blir et nytt verktøy for barnevernstjenesten og politiet. Et kraftig, men nødvendig virkemiddel sier arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna.

Både Kompetanseteamet mot negativ sosial kontroll og æresrelatert vold og mangfoldsrådgiverne har hatt en stor økning i antall saker om frykt for ufrivillig opphold i utlandet i 2024.

Regjeringen foreslår derfor endringer i både barnevernsloven, straffeloven, passloven og ID-kortloven. De mest omfattende forslagene vil ligge i barnevernsloven.

– For at utreiseforbudet skal ha størst effekt er det viktig at alle som møter utsatte barn, på skolen, i barnevernet eller hos politiet, kjenner til dette nye og viktige verktøyet. Alle skal vite at dette ikke er lov, og barna skal vite at samfunnet står bak dem, sier arbeids- og inkluderingsministeren.

(©NTB)

Ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) er 79 prosent av alle innvandrere i Norge selvforsørget.

Frps innvandringspolitiske talsperson Erlend Wiborg stilte nylig spørsmål til arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna (Ap) om hvor stor andel flyktninger og innvandrere i Norge som er selvforsørget. Svaret han fikk før helgen, basert på tall fra SSB, viser at 79 prosent av alle innvandrere er selvforsørget, skriver Klassekampen.

Tallene gjelder 2023. SSB har definert «selvforsørget» som personer i en husholdning der hovedinntektsstaker har en yrkesinntekt over to ganger folketrygdens grunnbeløp (cirka 240.000 kroner i 2023), og høyere yrkesinntekt enn samlet skattepliktig trygd og pensjon.

Ifølge samme definisjon er 57 prosent av flyktningene i Norge selvforsørget. Blant flyktninger som har bodd i Norge i seks år eller mer, øker andelen til 72 prosent. I befolkningen ellers er 88 prosent selvforsørget.

Wiborg sier at han la en annen definisjon til grunn for sitt spørsmål. Han ba om tall over andelen innvandrere som lever av egen arbeidsinntekt. Han viser til at yrkesandelen blant syriske kvinner er 11,4 prosent, og etterlyser tall for hvor mange som faktisk lever av egen arbeidsinntekt – ikke kun husholdningens hovedinntekt.

– Hvis de har utelatt halvparten av befolkningen, så blir disse tallene misvisende, sier han.

(©NTB)

Akershus universitetssykehus (Ahus) har politianmeldt en taxisjåfør som skal ha fakturert helseforetaket for pasientreiser som aldri fant sted.

Det bekrefter kommunikasjonsrådgiver Kamilla Rudberg på Ahus overfor Romerikes Blad.

Ifølge anmeldelsen, som ble levert 7. mai i år. kan det dreie seg om flere millioner kroner.

Politiadvokat Christian Alexandre Kramer i Øst politidistrikt bekrefter at saken etterforskes som grovt bedrageri.

– Vedkommende skal ha sendt regninger for tjenester som ikke er levert. Ifølge anmeldelsen er det snakk om flere millioner, sier politiadvokaten til avisen.

Den mistenkte er en mann i 30-årene. Han er foreløpig ikke avhørt, og det er ikke oppnevnt forsvarer i saken. Svindelen skal ha pågått mellom 2022 og 2024, ifølge Romerikes Blad.

(©NTB)

En person med handlevogn tok turen inn i Skogafjellstunnelen i Bjørnafjorden søndag kveld, melder politiet. Tunnelen ble derfor stengt.

– Lastebilsjåfør har plukket med seg mann og handlevogn fra tunnelen, skriver operasjonsleder Ingrid Teigland Tepstad i Vest politidistrikt på politiloggen.

Videre skriver hun at lastebilsjåføren kjørte mannen ut til en patrulje som ventet på utsiden.

Skogafjellstunnelen er en 1500 meter lang motorveitunnel på E39 mellom Os og Bergen.

Politiet fikk melding om hendelsen klokken 20.05.

(©NTB)

To personer er fraktet til sykehus etter en frontkollisjon på riksvei 9 nord for Storstraumen i Bygland kommune i Agder.

Det er kø på veien, men trafikken dirigeres forbi ulykkesstedet, opplyser operasjonsleder Linn Andersen i Agder politidistrikt på politiloggen.

– Begge de involverte personene er bevisste, skriver hun, og legger til at de fraktes til sykehus for videre behandling.

Det var to personer i to biler involvert i kollisjonen. Politiet meldte om ulykken klokken 17.49.

(©NTB)

To biler er involvert i en trafikkulykke på E6 nordgående ved Skjeberg i Sarpsborg. Politiet varsler trafikale utfordringer.

– Kan ventes trafikale utfordringer på stedet, skriver operasjonsleder Finn Håvard Brække Aas i Øst politidistrikt på politiloggen.

Han skriver at det er store materielle skader som følge av ulykken, men at det er ukjent om personene i bilene er skadet. Ifølge Aas er det to biler involvert med totalt ni personer.

(©NTB)