Lovendringen om generell bevæpning av politiet trådte i kraft 20. juni, men det er fra og med i dag at politiet i Norge vil være bevæpnet i daglig tjeneste.

– Dette er en historisk beslutning som styrker vår evne til å beskytte både befolkningen og oss selv. Det gir bedre beredskap i møte med uforutsigbare hendelser og tryggere arbeidshverdag, sier politidirektør Håkon Skulstad i en pressemelding.

I praksis vil det si at pistolene, som tidligere var innelåst i politibilene, nå skal bæres synlig i beltet. Våpnene vil til enhver tid være skarpladde. Bevæpningen gjelder for både uniformerte og sivile patruljer.

– Jeg er ydmyk for den tilliten politikerne har vist oss, og føler på det ansvaret vi er gitt. Jeg har stor tillit til at alle ansatte vil håndtere bevæpningen på en trygg og god måte, sier Skulstad.

Tidligere har politiet vært midlertidig bevæpnet i perioder, for eksempel ved skjerpet trusselnivå. Nå innføres altså generell fast bevæpning.

– Skytevåpen skal alltid være siste utvei. Maktmidler som fysisk makt, batong, pepperspray og elektrosjokkvåpen skal alltid vurderes først, sier politistasjonssjef Anders Hareide Holt i Kristiansand til Fædrelandsvennen.

Holt understreker at det fortsatt vil være anledning til å gjøre unntak, for eksempel ved skolebesøk eller andre situasjoner hvor det anses som hensiktsmessig å være ubevæpnet.

Politistudenter skal patruljere sammen med veileder, og skal ikke være bevæpnet.

Justis- og beredskapsdepartementet har varslet at hjemmelen for generell bevæpning er midlertidig, og det vil i 2026 fremmes forslag til permanente regler.

(©NTB)

Politiet meldte tirsdag morgen om brann i et kjøretøy i Hamar, med spredningsfare til hus. En mann i 40-årene er pågrepet.

– En person er pågrepet for å ha forårsaket brannen. Vedkommende har ingen tilknytning til bil eller adressen, opplyser operasjonsleder Vidar Flokenes i Innlandet politidistrikt på politiloggen i 6-tiden tirsdag morgen.

Den pågrepne er en mann i 40-årene som er kjent for politiet fra tidligere.

Det var klokken 4.30 at politiet først meldte om en brann i et kjøretøy, med spredningsfare til hus.

– Ved nødetatenes ankomst noen minutter senere var det en fullt utviklet brann i kjøretøyet, opplyste Flokenes da.

Klokken 4.43 ble brannen meldt slokket.

– Innledningsvis var det fare for spredning til eneboligen hvor bilen sto parkert, men heldigvis ble brannen slukket raskt, sier Flokenes til Hamar Arbeiderblad.

Politiet skal nå avhøre den pågrepne mannen.

Ingen er skadet i brannen, men bilen er utbrent.

(©NTB)

Oversikten viser når på dagen havet er på sitt varmeste, ved utvalgte kystbyer i Norge tirsdag. Bølgehøyde på samme tid og sted i parentes.

* Oslo: 19,4 grader mellom klokken 13 og 14 (0,4 meter).

* Bergen: 14,8 grader mellom klokken 20 og 21 (0,1 meter).

* Stavanger: 15,3 grader mellom klokken 19 og 20 (rolig sjø).

* Trondheim: 12,1 grader mellom klokken 17 og 19 (rolig sjø).

* Kristiansand: 16,7 grader mellom klokken 17 og 20 (0,2 meter).

* Tromsø: 10 grader klokken 16 (0,2 meter).

* Alta: 12,2 grader mellom klokken 15 og 16 (0,2 meter).

Kilde: havtemperaturer fra Meteorologisk institutt.

Dagens beste badetemperatur i sjøen blir i Oslo med 19,4 grader. Det er mellom klokken 13 og 14, og ved samme tid blir det noe urolig sjø med bølger på 0,4 meter.

Skal bergensere ut og bade i havet vil dagens høyeste badetemperatur være 14,8 grader mellom klokken 20 og 21. I tillegg er det da kun små bølger.

Det er mellom klokken 19 og 20 som blir varmest for stavangere om de skal bade i havet. Da er det 15,3 grader og nesten stille sjø.

Sjøtemperaturen i Trondheim når 12,1 grader mellom klokken 17 og 19 med nesten stille sjø.

Kristiansand får sin høyeste sjøtemperatur mellom klokken 17 og 20. Da er det 16,7 grader og noen mindre bølger.

Klokken 16 blir det 10 grader i havet i Tromsø, med noe rolig sjø.

I Alta når havtemperaturen toppen mellom klokken 15 og 16, med 12,2 grader. Samtidig er det noe rolig sjø.

Kilde: havtemperaturer fra Meteorologisk institutt.

Regjeringen innfører en ny pilotordning for å øke kompetanseutviklingen i industrien. Ordningen skal dekke utgiftene bedrifter har når ansatte blir sendt på kurs.

Regjeringen legger 25 millioner kroner i en felles pott hvert år de neste fire årene sammen med Fellesforbundet og Norsk Industri.

Pengene skal gå til lønnsfusjon til industribedrifter som gir ansatte fri til å gå på kurs og andre korte kompetansehevende tilbud.

– Vi trenger kunnskap om hva som bidrar til økt kompetanseutvikling i arbeidslivet. Nå tester vi ut en ny ordning i industrien, hvor vi sammen med frontfaget dekker kostnadene ved at ansatte deltar på kurs, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap), i en pressemelding.

Målet er å få flere ansatte til å gjennomføre etter- og videreutdanning. Ordningen er rettet mot fagarbeidere og ansatte med lav formell kompetanse, som vanligvis deltar lite i etter- og videreutdanningstilbud.

Administrerende direktør i Norsk Industri, Harald Solberg, understreker viktigheten av tiltaket, og peker på at industrien er i en kontinuerlig teknologisk utvikling.

– Kompetanseløft innen digitalisering, robotisering og automatisering vil være avgjørende faktorer for å styrke industriens konkurranseevne, sier han.

Prosjektet forutsetter Stortingets godkjenning. Pengene kom på plass gjennom budsjettforliket med SV for statsbudsjettet 2025. Ordningen skal evalueres etter prøveperioden for å måle effekten.

(©NTB)

Mandag settes det ned et utvalg for å foreslå ny partilov. Formålet skal svære større åpenhet om hvordan de politiske partiene blir finansiert.

– Regjeringen har bestemt at det skal settes ned et offentlig utvalg som skal foreslå ny partilov. De politiske partiene på Stortinget skal bidra når mandatet skal utarbeides, skriver Kommunal- og distriktsdepartementet i en pressemelding.

Partiloven inneholder vilkårene for økonomisk støtte til politiske partier.

− De politiske partiene har en viktig rolle i demokratiet vårt. Det er helt avgjørende at innbyggerne har tillit til partiene, og da må det være åpenhet rundt hvordan partiene blir finansiert, sier kommunal- og distriktsminister Kjersti Stenseng.

Fra 1. juli trer nye endringer i partiloven i kraft. Da må de politiske partiene rapportere inn bidrag som blir gitt via organisasjoner eller privatpersoner. Det må også rapporteres inn dersom privatpersoner gir penger på vegne av andre.

− Formålet med endringene er større åpenhet om hvordan de politiske partiene blir finansiert. Slik kan vi opprettholde tilliten til partiene, sier Stenseng.

(©NTB)

Regjeringen innfører en ny delingsordning som skal gjøre det mer attraktivt for virksomheter i næringsområder å investere i solceller og annen lokal kraftproduksjon.

– Nå fastsetter vi en delingsordning tilpasset næringsområder som vil gi aktører større insentiv til å investere i fornybar kraft på bebygd areal. Fritaket for elavgift og nettleie vil øke lønnsomheten for solcelleanlegg og annen fornybar kraft, sier energiminister Terje Aasland (Ap)

Ordningen, som trer i kraft 1. januar 2026, gjelder for næringsparker, industriparker og lignende der virksomheter samarbeider og deler infrastruktur. Den omfatter ikke generell næringsbebyggelse i by- og sentrumsområder.

Aasland understreker at tiltaket har flere fordeler:

Ordningen vil kunne bidra til mer kraft samtidig som man unngår naturinngrep.

Delingsordningen tillater kraftprodusenter å dele strøm innenfor samme eiendom og nærliggende eiendommer i et næringsområde. Energidepartementet vil i samarbeid med Reguleringsmyndigheten for energi (RME) utarbeide en veileder for å tydeliggjøre avgrensningen av næringsområder.

(©NTB)

Sammen med flere partnere investerer Equinor 13 milliarder i Johan Sverdrup-feltet

– Prosjektet øker verdiskapingen og utvinningsgraden fra Johan Sverdrup. Samtidig bidrar det til stabil energiforsyning til Europa, sier Trond Bokn, direktør for prosjektutvikling i Equinor, i en pressemelding.

Equinor og partnerne investerer 13 milliarder kroner i fase 3 av Johan Sverdrup-utbyggingen. Det vil øke utvinningen med opptil 50 millioner fat oljeekvivalenter og bidra til fortsatt høy produksjon på norsk sokkel.

Utbyggingen omfatter to nye havbunnsrammer og tilhørende rørledninger som kobles til eksisterende infrastruktur. Prosjektet, som har forventet produksjonsstart i fjerde kvartal 2027, utnytter erfaringer og teknologi fra tidligere utbyggingsfaser.

Bruk av kunstig intelligens i planleggingen av fase 3 har ifølge Equinor gitt raskere beslutningsprosesser og en besparelse på 130 millioner kroner. Ambisjonen er å øke utvinningsgraden fra feltet fra dagens 66 til 75 prosent. Snittet for norsk sokkel ellers er på 47 prosent.

Det er teknologiselskapet TechnipFMC som har fått kontrakten for havbunnsutbyggingen med en verdi på rundt 5,3 milliarder kroner. Flere kontrakter, blant annet for plattformmodifikasjoner og boring av brønner, skal tildeles senere i 2025.

I 2024 satte Johan Sverdrup produksjonsrekord med 260 millioner fat olje. Feltet står nå for hvert tredje fat olje fra norsk sokkel og er blant verdens mest karboneffektive oljefelt, ifølge Equinor.

Samtidig har oljegiganten fått kritikk for Fram Sør-prosjektet i Nordsjøen, der Equinor investerer over 21 milliarder kroner uten at saken behandles i Stortinget. – Dette er nok et eksempel på at man prøver å unngå en demokratisk, grundig behandling, sa SVs Lars Haltbrekken til NTB i forrige uke.

(©NTB)

I alt 17 personer døde i trafikken i Norge i juni. Et flertall av de som omkom er ubeskyttede trafikanter på motorsykkel og sykkel.

− Det har vært altfor mange dødsfall i trafikken i juni, og spesielt mange ubeskyttede trafikanter har omkommet, sier avdelingsdirektør for trafikksikkerhet Guro Ranes i Statens vegvesen.

Syklister, elsparkesyklister og MC-førere har høy risiko for å havne i alvorlige trafikkulykker, og det er flere av dem ute på veiene nå om sommeren.

– Det er ekstra viktig å avpasse farten etter forholdene, sier fagdirektør Tanja Loftsgarden i Trygg Trafikk.

Foreløpige tall fra Statens vegvesen viser at av de som døde i juni var fem på motorsykkel og tre på sykkel. I tillegg omkom en på elsparkesykkel og en på ATV.

Til sammen ble 50 personer drept i trafikken første halvår. 21 av disse var ubeskyttede trafikanter som MC-førere, syklister, elsparkesyklister, førere av ATV og fotgjengere. De resterende var i all hovedsak omkomne i personbil, tungbil, buss, og en på traktor. I 2024 omkom 51 personer i trafikken i første halvår.

Ingen barn under 15 år omkom i trafikken i første halvår i år.

Profilerte politikere blir gjerne nominert på såkalt «sikre» plasser på Stortinget, men flere store navn kommer trolig til å bite negler på valgnatten.

Tidligere justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp) ble i mars 2023 målt til å være regjeringens mest populære politiker. Men siden hun stiller i samme valgkrets som partileder Trygve Slagsvold Vedum, står hun på andreplassen på stortingslista – en plass Senterpartiet ikke ligger an til å beholde.

Dermed er Mehl nærmest avhengig av å få Hedmarks utjevningsmandat – som hun konkurrerer med alle andre partier over sperregrensen om. Hun er heller ikke den eneste senterpartitoppen som kan slite med å komme inn. Ingen av nestlederne Bjørn Arild Gram (Nord-Trøndelag) eller Kjersti Toppe (Vestland) er sikret, selv om de står på førsteplass i sine valgkretser.

Det er heller ikke tidligere landbruksminister Geir Pollestad (Rogaland), de tidligere kommunalministrene Sigbjørn Gjelsvik (Akershus) og Erling Sande (Sogn og Fjordane) eller Sandra Borch (Troms), som har bekledd flere ministerposter i Støre-regjeringen. Alle unntatt Gram sitter på Stortinget i dag. De satt trygt i forrige periode grunnet Senterpartiets da langt sterkere oppslutning.

For Høyre er det særlig på Oslobenken at flere kjente navn kan ryke. Trolig sitter Mathilde Tybring-Gjedde på fjerdeplass trygt, men Unge Høyre-leder Ola Svenneby og Heidi Nordby Lunde er avhengig av et godt valgresultat. Det er også forsvarspolitikeren Hårek Elvenes i Akershus.

Fra Oslo er det generelt flere kjente navn i spill. Den profilerte fylkeslederen Frode Jacobsen er på den usikre femteplassen for Arbeiderpartiet. SVs finanspolitiske talsperson Andreas Sjalg Unneland trenger et godt valg i hovedstaden, og det gjør også tidligere Rødt-leder Bjørnar Moxnes, Venstre-profilen Grunde Almeland, og MDG-nestleder Ingrid Liland. Tidligere MDG-leder Une Bastholm har heller ikke råd til å tape mange stemmer i Akershus.

Det profilerte Rødt-paret Sofie Marhaug (Hordaland) og Mimir Kristjansson (Rogaland) kan også stå foran en ekstra lang valgnatt. Marhaug er riktignok inne på mange målinger, men ikke alle – mens Kristjansson ble valgt inn på utjevningsmandat i 2021 og kan bli avhengig av dette også i år.

Venstre-nestleder Sveinung Rotevatn balanserer også på en knivsegg i Hordaland, der han kom inn på utjevningsmandat sist. Det gjorde også partikollegaene Ingrid Wetrhus Thorsvik i Vest-Agder og Alfred Bjørlo i Sogn og Fjordane, og det er trolig alt de kan håpe på også i år.

Stortingets eneste enpersonsgruppe består av Irene Ojala fra Pasientfokus, som sist kom seg inn med sistemandatet i Finnmark. Det har hun grunn til å tro at hun kan beholde i år – men konkurransen er tøff. Frps Bengt Rune Strifeldt og Aps Sigurd Rafaelsen konkurrerer også om plassen.

(©NTB)