Listhaug: – Vi er opptatt av å samle borgerlig side

Frp-leder Sylvi Listhaug mener at Høyre er like Arbeiderpartiet på mange områder, men at det er mange områder der Høyre og Frp har samme politikk.

I duellen med statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) på NRK tirsdag morgen ble Listhaug konfrontert med den knallharde kritikken hun har kommet med både mot Høyre og de andre ikke-sosialistiske partiene på Stortinget.

– Vi er opptatt av å samle borgerlig side, at alle ikke-sosialistiske partier skal samles med Høyre og Frp i regjering, svarte Listhaug.

– De er like Ap på en del områder, men det er mange områder vi er enige om, som at skattetrykket skal ned, sa hun.

– Jeg håper virkelig at vi får et skifte, vi trenger å få Støre ut og en regjering som er mer næringsvennlig, sa Listhaug.

(©NTB)

1 million til MDG – største enkeltbidrag noen gang

Miljøpartiet De Grønne (MDG) har mottatt en rekordstor pengegave på én million kroner fra partimedlem Ole-Morten Duesund.

– Er det opp til meg, er det første og siste gang jeg gir. Det er helt urimelig at folk skal kunne påvirke valget på den måten, sier Ole-Morten Duesund til E24.

Ifølge skattelistene hadde han en god inntekt og en formue på 11 millioner kroner i 2023. Han forteller at pengene stammer fra penger han har tjent gjennom IT-bedriften Odin Projects, der han selv er største eier.

I forrige uke ble Børge Roum MDGs største giver noensinne, da han donerte 400.000 kroner til partiet. Det inspirerte Duesund til selv å åpne lommeboken.

I sommer har pengedonasjonene til Kristelig Folkeparti (KrF), som kjemper en innbitt kamp om å komme seg over sperregrensen, skapt kraftige reaksjoner.

– Jeg gjør det litt på grunn av alle de andre som har hysterisk mye penger, og bruker det til å kjøpe seg politisk makt. Jeg skulle ønske jeg ikke hadde lov til å gi så mye penger, sier Duesund.

Millionen Duesund nå gir til partiet skal gå rett inn i valgkampinnspurten. MDG-leder Arild Hermstad er henrykt over støtten.

– Det er jo helt utrolig fantastisk. Dette er et vanlig medlem i partiet som nok har hatt lyst til å donere en stund, sier han.

Han legger til at de fortsatt mener at man ikke skal kunne kjøpe seg politisk innflytelse.

– Da får vi amerikanske tilstander. Da det tidligere i år ble forbudt med anonyme donasjoner, ville vi ha enda strammere tiltak. i ønsker oss et tak på støtte til partier, og det taket ligger under det vi nå har fått. Vi mener taket bør være på 250.000 kroner. Men nå er regelverket sånn som det er, og da tar vi imot de midlene, sier Hermstad.

(©NTB)

Fakta om badetemperaturen i sjøen i dag

Oversikten viser når på dagen havet er på sitt varmeste, ved utvalgte kystbyer i Norge tirsdag. Bølgehøyde på samme tid og sted i parentes.

* Oslo: 21,7 grader klokken 5 (0,6 meter).

* Bergen: 13,7 grader klokken 8 (0,2 meter).

* Stavanger: 14 grader mellom klokken 19 og 23 (0,3 meter).

* Trondheim: 16,5 grader mellom klokken 22 og 23 (0,3 meter).

* Kristiansand: 18,2 grader klokken 5 (1,1 meter).

* Tromsø: 13,4 grader klokken 22 (0,2 meter).

* Alta: 15,1 grader klokken 17 (0,1 meter).

Kilde: havtemperaturer fra Meteorologisk institutt.

Dagens høyeste badetemperaturer i sjøen

Dagens beste badetemperatur i sjøen blir i Oslo med 21,7 grader. Det er klokken 5, og ved samme tid blir det noe urolig sjø med bølger på 0,6 meter.

Bergen får sin høyeste sjøtemperatur klokken 8. Da er det 13,7 grader og kun små bølger.

Mellom klokken 19 og 23 blir det 14 grader i havet i Stavanger, med bølger på opp til 0,3 meter.

Skal trondheimere ut og bade i havet vil dagens høyeste badetemperatur være 16,5 grader mellom klokken 22 og 23. I tillegg er det da noe urolig sjø med bølger på 0,3 meter.

Sjøtemperaturen i Kristiansand når 18,2 grader klokken 5 med større bølger på rundt 1,1 meter på det høyeste.

Det er klokken 22 som blir varmest for tromsøværinger om de skal bade i havet. Da er det 13,4 grader og noe rolig sjø.

I Alta når havtemperaturen toppen klokken 17, med 15,1 grader. Samtidig er det noe rolig sjø.

Kilde: havtemperaturer fra Meteorologisk institutt.

Ny utstilling med Hiroshima-trær i Oslo: – De siste levende vitnene

En ny utstilling på Naturhistorisk museum i Oslo forteller historien om trærne som overlevde atombombene i Japan for 80 år siden.

– Hibajumoku-trærne bærer med seg en historie og et budskap som er veldig sterkt og dessverre sørgelig aktuelt i vår tid hvor mennesker og natur daglig blir utsatt for krig og ødeleggelser, sier direktør Brit Lisa Skjelkvåle ved Naturhistorisk museum til NTB.

Onsdag er det 80 år siden den første atombomben ble sluppet over Hiroshima.

Trærne som overlevde atombombene, kalles i Japan for hibakujumoku. Frø fra disse trærne har siden blitt spredt som fredssymboler rundt om i verden, blant annet i Botanisk hage i Oslo.

Kurator for den nye utstillingen, Ekuko Naka, viser til at det blir stadig færre av menneskene som overlevde atombombene:

– Dermed får disse trærne stadig større betydning. De blir de siste «levende vitnene». Disse trærne vil bidra til refleksjon over krigens grusomheter, naturens utholdenhet og håp for kommende generasjoner, sier Ekuko Naka til NTB.

Fikk frø fra overlevende

Naturhistorisk museums nye utstilling «Hibakujumoku – trærne blant oss» åpner på 80-årsdagen – onsdag 6. august. Utstillingen varer fram til 6. september.

Gjennom fotografier, lyd, tekstiler, video og skulpturer fortetter de historien om «atombombe-trærne», både utendørs og innendørs.

Botanisk hage i Oslo har fått flere frø fra hibakujumoku-trærne, senest i desember i fjor.

Nobels fredspris gikk som kjent i fjor til Nihon Hidankyo, organisasjonen for de overlevende og etterlatte etter atombombene.

I den forbindelse besøkte tolv hibakusha'er – atombombe-overlevende – Botanisk hage for å overlevere frøene.

Kan bli 800 år gamle

Naturhistorisk museum mottok også hibakujumoku-frø i 2017, i forbindelse med da fredsprisen gikk til Ican, Den internasjonale kampanjen for forbud mot atomvåpen.

Disse frøene har nå vokst seg til små trær, som er en del av den nye utstillingen. Det har vært krevende å gro fram trærne, blant annet et tempeltre.

– Det eldste tempeltreet på jorda er 800 år gammelt. Jeg håper at tempeltrærne som vi sår nå i dag også kan bli riktig gamle – slik at de kan formidle sin historie. Vi gjør i alle fall vårt ytterste hver eneste dag for å ta godt vare på våre viktige hibakujumoku, sa Botanisk hage-gartner Andreas Løvold i en pressemelding i desember i fjor.

Det er en rekke andre markeringer av 80 år siden atombombene, blant annet hos Nobels Fredssenter. De arrangerer en internasjonal fredskonferanse og festival i anledning 80-årsmarkeringen.

Det blir også arrangert markering på Youngstorget i Oslo, med krav om at Norge må slutte seg til FNs atomvåpenforbud.

(©NTB)

«Diesel» Dahl måtte på audition for TNT etter sykdommen: – Stort å være tilbake bak trommene

– Det var stort for meg, sier rockeveteran «Diesel» Dahl om å gjøre comeback bak trommene med TNT etter kreftsykdom og en svært tøff behandling.

– Det var magisk å sitte helt bak i salen igjen med TNT. Sitte der oppe og høre folk klappe for meg. Da tillot jeg meg å føle meg litt stolt av meg sjøl, sier rockeveteranen til NTB.

TNT opptrådte på Notodden Bluesfestivals såkalte rockefredag. Konserten var utsatt fra 2024 til 2025 etter at vokalist Tony Harnell måtte gjennomgå «en tidssensitiv operasjon», som han senere avslørte på sin Instagram-konto var for prostatakreft.

I mellomtiden fikk Morten «Diesel» Dahl sin kreftdiagnose i november i fjor, og måtte gjennom en svært tøff behandling.

– Den kreften jeg hadde, var HPV-relatert, det viruset som kan forårsake livmorhalskreft hos kvinner. Mannfolk får det stadig vekk – da i halsen eller svelget. Og det fikk jeg. Jeg mener min generasjon ikke har fått god nok informasjon om dette, at det har eksistert vaksinasjon i mer enn 15 år. Hadde jeg visst det, ville jeg vaksinert meg for lenge siden. Da hadde jeg kanskje sluppet dette, formaner Dahl.

Flere med kreft

«Diesel» Dahl minner om hvordan kreft har vært skjebnen for flere i TNT, bandet han var med på å starte i 1982:

– Keyboardisten Dag Stokke døde av hudkreft i 2011, Tony Mills døde av bukspyttkjertelkreft i 2019. Så fikk Tony Harnell lymfekreft for mange år siden – og ny kreft i fjor. Og jeg fikk dette.

Det var bare flaks at Dahl oppdaget det. Broren hadde noe av det samme, de hadde ofte like sykdomsbilder.

– Men han døde av behandlingen han fikk. Det var mitt bakteppe da jeg lå i sju uker på sykehus. 38 strålebehandlinger, noen ganger to på en dag, og seks cellegiftkurer. Det er på grensen til hva et menneske tåler, sa de på sykehuset. Jeg ble slått ut, jeg ville ikke ha besøk eller kontakt med folk.

Lang prosess

Det var en lang prosess å komme seg på beina igjen, og midt oppi det fikk Morten «Diesel» Dahl en tøff epost fra sitt eget band.

– De ville ha meg på audition i juni for å vise at jeg taklet det vi holder på med. I alle bransjer er det litt kynisme, man vil du skal levere. Også i bandbransjen må du være på topp. Det hadde jeg ikke ofret en tanke – at jeg kanskje ikke ville være i form. Det høres litt dårlig gjort ut med en slik epost, men det er jeg takknemlig for, medgir Dahl i dag:

– Det gjorde at jeg satte inn fullt fokus på jobben min som trommeslager. Det er lett å ta ting litt for gitt, sovne litt i timen. Jeg ble rystet, ja – men den eposten gjorde at jeg er tilbake for fullt. Jeg skjerpet meg, øvde i timevis hver dag. Du skal både ha trommingen og ha stamina til å holde fullt ut i 90 minutter. Jeg hadde mistet 15–16 kilo av behandlingen, og det første du mister er jo musklene. Så jeg begynte å gå og sykle og trene i vår og sommer.

Kom i mål

– Det var godt å komme i mål med denne første konserten, det var som å komme hjem igjen, komme hjem til TNT, sier Morten «Diesel» Dahl nå når comebackkonserten er vel overstått.

Han svingte trommestikkene på Notodden-konserten med det som nettstedet Rockman beskriver som «kraft og presisjon som tydelig rørte både fans og medmusikere». Anmelderen beskriver TNTs konsert som «rå, ekte og følelsesladet med flere høydepunkt».

– Jeg hadde jo lurt litt på om det kom til å være kraft igjen i kroppen etter en time. For min del er det bare å fortsette å trene, sier han.

For ytterligere tre konserter er i vente utover i august for TNT, som i tillegg til Harnell og Dahl og gitarist Ronni Le Tekrø teller Sid Ringsby på bass og Roger Gilton på keyboard.

Rockecruise neste år

I helgen får Havnafestivalen i Sandnessjøen besøk 8. august, mens det dagen etter blir det «Diesel» kaller sitt «lokale comeback» hjemme i Trøndelag på Fabrikken 445 på Lundamo.

15. august opptrer TNT på Midgardsblot Metal Festival blant vikinggravene ved Borrehaugene. Da drar Dahl på smilebåndet og påpeker:

– TNT hadde vikingskip på scenen allerede i 1984–85. Men neppe denne gangen.

I april neste år skal TNT være med på en annen skute når det er «Monsters of Rock»-cruise, så «Diesel» Dahl fortsetter treningen.

– Et helt cruiseskip fullt av rockere! Man ser jo mange rockere i høy alder som er aktive og turnerer, som Judas Priest og Alice Cooper. Jeg er glad jeg ikke satset på idrett, for da hadde yrkeskarrieren vært over, sier fotballinteresserte Dahl.

(©NTB)

Undersøkelse: Økende krigsfrykt blant nordmenn

59 prosent av de spurte i en ny undersøkelse mener en ny, væpnet konflikt i Europa er sannsynlig i løpet av det neste tiåret – opp fra 55 prosent i fjor.

Undersøkelsen er gjennomført av YouGov for Institutt for fredsforskning (Prio).

45 prosent vurderer det som sannsynlig at en ny verdenskrig innen ti år, opp fra 41 prosent i 2024.

Nesten 40 prosent tror at et kjernefysisk angrep et eller annet sted i verden er sannsynlig i løpet av de neste fem årene.

– En voksende uro for framtiden gjør seg gjeldende blant nordmenn. Disse funnene viser en befolkning som i økende grad merker seg en ustabil verden og er skeptiske til institusjonenes evne til å håndtere dette, sier Prio-direktør Nina Græger.

Samtidig blir bekymringen for svekkelsen av demokratiske verdier og nedgangen i internasjonale institusjoners innflytelse stadig tydeligere, ifølge Prio.

Undersøkelsen viser at 62 prosent av de spurte mener at demokratiet er i tilbakegang på verdensbasis. Tilsvarende er 64 prosent er enige i at institusjoner som FN er mindre mektige enn før.

Undersøkelsen ble gjennomført i perioden 28. mai til 2. juni med et utvalg på 1004 voksne nordmenn. Den gjennomføres årlig.

Månedsrekord for eksporten av norsk sjømat – nesten dobling til Kina

Norge eksporterte sjømat for 13,9 milliarder kroner i juli, en økning på 8 fra samme måned i fjor. Mye laks og store vekst til Kina er de fremste forklaringene.

I kroner er økningen på 1,1 milliarder kroner, viser tallene fra Norges sjømatråd.

– Sjømateksporten har lagt bak seg en verdimessig historisk sterk julimåned. Det skyldes først og fremst høye laksevolum og en imponerende verdivekst til Kina, sier administrerende direktør i Christian Chramer.

Snart 100 milliarder i år

Hittil i år har Norge eksportert sjømat for 99 milliarder kroner, samme sum som i hele 2018.

– Til tross for at verdenshandelen opplever krevende tider, og at konkurransen i markedet er tøff, har sjømat fra Norge en sterk global posisjon. Det gjelder også midt på sommeren, sier Chramer.

I tillegg til laks og ørret var det i juli også vekst for kongekrabbe, reker og snøkrabbe.

Kina 88 prosent opp

De største markedene for norsk sjømateksport i juli var Polen, Kina og USA. Kina hadde størst verdivekst i juli, med en økning i eksportverdi på 613 millioner kroner, eller 88 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor. Totalt eksporterte Norge sjømat til Kina for 1,3 milliarder kroner i juli.

– Det er først og fremst laks som drar opp eksportverdien til Kina. En kombinasjon av et rekordstort tilgjengelig volum, lavere priser og nye fremvoksende salgskanaler i det kinesiske markedet bidro til at den positive utviklingen fortsatte i juli. Kina er nå det største vekstmarkedet for norsk laks hittil i år, sier Chramer.

Vekst også til USA

Sjømateksporten til USA fortsatt å vokse i juli sammenlignet med samme måned i fjor. Eksportverdien i årets sjuende måned var 1,1 milliarder kroner, en økning på 17 prosent sammenlignet med juli i fjor.

Målt i verdi var USA Norges største eksportmarked i årets fem første måneder, men i juni og juli var verdien av den norske sjømateksporten til Polen og Kina høyere enn til USA.

– I juli var det økning i verdi for laks, ørret, kongekrabbe og snøkrabbe til USA, så amerikanerne fortsetter å kjøpe store mengder norsk sjømat. Verdiveksten til Polen og Kina har likevel vært enda større. USA er et prioritert marked for oss, og vi fortsetter å følge utviklingen knyttet til de økte tollsatsene, sier administrerende direktør Christian Chramer.

Fem på topp

Dette var de fem største importørene av norsk sjømat i juli målt i verdi:

1. Polen: 1,7 milliarder kroner (+23 prosent)

2. Kina: 1,3 milliarder kroner (+88 prosent)

3. USA: 1,1 milliarder kroner (+17 prosent)

4. Nederland: 897 millioner kroner (-7 prosent)

5. Danmark: 793 millioner kroner (-21 prosent)

Rekordstor vekst for laks

Norge eksporterte 136.054 tonn laks til en verdi av 10,2 milliarder kroner i juli. Verdien økte med 800 millioner kroner, eller 8 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor,

Det var en vekst i volum på 28 prosent.

(©NTB)

SV beskylder Solberg for bløff om barnehagepriser

Direkte på NRK avviste Høyre-leder Erna Solberg at partiet har sagt de vil øke maksprisen på barnehage til 3000 kroner. Lureri, mener SV.

– Dette er rett og slett å lure velgerne. Høyre foreslår å øke barnehageprisen, uansett hvordan du velger å se på det, sier SV-leder Kirsti Bergstø til NTB.

Hun reagerer sterkt på en replikkveksling som fant sted i «Politisk kvarter» på NRK mandag morgen, der Høyre-leder Solberg og statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) møttes til duell.

Støre påpekte at hans regjering har kuttet maksprisen i barnehagen til 1200 kroner de siste årene. Og han sa at Høyre vil mer enn doble den til 3000 kroner.

– Vi har ikke sagt at den (barnehageprisen) skal opp igjen til 3000 kroner, sa Solberg.

Har blitt gjentatt flere ganger

Men det Solberg sa, stemmer ikke:

* Forrige uke sa Høyres nestleder Tina Bru til FriFagbevegelse at partiet vil ha prisen opp til 3000 kroner hvis de kommer til makten.

* I Høyers alternative statsbudsjett for 2025, har de lagt inn en besparelse på 2,6 milliarder kroner med merknaden «Makspris i barnehage på 3000 kroner. Beholde gratis barnehage i tiltakssonen».

* Senest mandag morgen stilte Solberg opp i en nyhetssak i Adresseavisen der ett av budskapene var at maksprisen skulle økes til 3000 kroner.

– Erna Solberg må stå opp for Høyres rikmannspolitikk. Når hun ikke kan være ærlig overfor folk om at det blir dyrere barnehagepriser med Høyre, så bør hun revurdere politikken sin. Jeg utfordrer henne til å avklare om Høyre faktisk kommer til å øke prisene, eller ikke, sier Bergstø.

– Øker barnetrygden

NTB konfronterte Solberg med beskyldningene fra SV da hun la fram Høyres nye helsepolitikk mandag ettermiddag.

– Vi har ikke sagt at vi skal øke barnehageprisen til 3000 kroner, men vi har sagt at vi skal øke barnetrygden tilsvarende det vi øker barnehageprisene med. Slik at barnefamilier kommer like godt ut, eller bedre ut hvis de har dårlig økonomi, svarer Solberg.

– Men i deres budsjett så ligger det inne en innsparing på 2,6 milliarder kroner, med merknad om at dere vil sette opp maksprisen til 3000 kroner?

– Og så bruker vi i stedet 2,9 milliarder kroner på økt barnehagetrygd, gratis tid i barnehagen for flere med dårlig råd og rett til barnehageplass for barn født i desember. Dette betyr mye mer, for de som har aller minst fra før.

– Har ikke vedtatt makspris

– Men maksprisen skal opp til 3000 kr?

– Vi har ikke vedtatt hva maksprisen skal være, men vi har hatt det i vårt alternative budsjett. Så vi kommer ikke til å øke maksprisen i barnehager med mer enn vi øker barnetrygden med.

– Kirsti Bergstø mener at det du sa på NRK i morges er å lure velgerne. Hva tenker du om det?

– Det er helt feil, men Kirsti Bergstø forsøker hele tiden å underslå det faktumet at vår måte å bygge dette opp på er bedre og mer sosialt enn det Støre-regjeringen har hatt og det hun har hatt.

Ekstra-opplysning: Da NTB mandag spurte robotsvartjenesten på Høyres nettsider om hvor mye partiet vil øke maksprisen på barnehage, var dette svaret: – Høyre vil videreføre maksprisen på barnehage på 2023-nivå, som er 3000 kroner i hele landet. Dette er en del av vårt budsjettforslag for 2025.

(©NTB)

Nattens viktigste nyheter

Dette er de viktigste nyhetene fra natt til tirsdag 5. august.

Arrestordre på Texas-demokrater

Guvernøren i Texas har utstedt arrestordre på over 50 demokrater som hindret en omstridt avstemning i delstatsforsamlingen ved å unnlate å møte opp.

Demokratene forlot delstaten for å hindre en avstemning om å endre valgdistriktene i delstaten, en endring som skulle sørge for at republikanerne kunne få fem flere plasser i Representantenes hus. I dag har republikanerne 25 av Texas' 38 plasser i Washington.

I delstatsforsamlingen har republikanerne 88 av 150 plasser, mens demokratene har de øvrige 62. For å være vedtaksdyktig må minst 100 representanter være til stede. Demokratene klarte dermed å hindre endringen av valgdistriktene ved simpelthen å la være å møte opp.

Uværet Floris skaper kaos i Rogaland

Kraftig vind har ført til flere hendelser i Rogaland i natt. I Stavanger-området sperrer nedblåste trær og en flygende trampoline flere veier, melder Sørvest politidistrikt.

Trær har blokkert veier i Time, Randaberg, Stavanger, Haugesund og Suldal. På Hommersåk i Sandnes har et tre falt over en høyspentkabel og forårsaket strømbrudd for et hus.

Ifølge Stavanger Aftenblad opplevde også 951 kunder i Sola kommune strømbrudd, men fikk strømmen tilbake etter cirka 45 minutter.

LO får europeisk fagbevegelse med mot EU-toll

LO har fått støtte fra Den europeiske faglige samorganisasjonen (Defs) i kampen mot EUs beskyttelsestoll på metallvarer fra Norge. Ifølge Klassekampen har organisasjonene sendt et felles brev til EU-kommisjonen der de ber om unntak for Norge og andre EØS-land.

LO-nestleder Are Tomasgard understreker viktigheten av lik markedstilgang for norsk industri. I brevet advarer organisasjonene om at internasjonale handelskonflikter kan føre til omfattende tap av arbeidsplasser i Europa.

82.000 evakuert i Beijing før nytt styrtregn

Kinesiske myndigheter har evakuert 82.000 mennesker fra utsatte områder i Beijing på grunn av varsel om kraftig regn. Evakueringen kommer etter at minst 44 mennesker omkom i oversvømmelser i forrige uke.

Myndighetene har utstedt rødt farevarsel – det høyeste nivået – med varsel om kraftig nedbør fra mandag til torsdag. Særlig utsatt er Miyun-distriktet, som ble hardest rammet av forrige ukes regn, samt distriktene Fanghsan, Metougou og Huariou.

USA krever høyt depositum fra turister fra visse land

Det amerikanske utenriksdepartementet innfører et pilotprosjekt der visumsøkere fra enkelte land må betale opptil 15.000 dollar (ca. 150.000 kroner) i depositum for å få turistvisum. Ordningen starter i august og er en del av president Trumps tiltak mot ulovlig innvandring.

Depositumet tilbakebetales hvis alle visumregler overholdes, men går tapt hvis oppholdet forlenges utover visumets gyldighet. Programmet skal vare i ett år og vil gjelde land med høy andel visumoverskridelser eller manglende informasjon om søkere.

Hvilke land som omfattes av det nye kravet er foreløpig ikke kjent. Ifølge kunngjøringen som publiseres tirsdag, kan konsulært ansatte kreve sikkerheten på 15.000 dollar som betingelse for visumutstedelse.

Australia inngår historisk fregattavtale med Japan

Japanske Mitsubishi Heavy Industries skal levere elleve nye Mogami-fregatter til den australske marinen, i en kontrakt verdt rundt 65 milliarder norske kroner.

Forsvarsminister Richard Marles beskriver avtalen som den største forsvarsindustriavtalen noensinne mellom de to landene.

Turgåer til sykehus etter fall på Dovre

En gutt på 17 år er sendt til sykehus med helikopter etter at han falt ned en skrent eller et stup ved Joramo i Dovre kommune.

Innlandet politidistrikt fikk melding om saken rett før klokka ett i. Det var gutten selv som meldte fra. Fallulykken skjedde ved Trollkyrkja.

– Turgåer har falt ned stup/skrent. Bevisst, men ellers uavklart skadeomfang. Politi, ambulanse, brannvesen, personell fra luftambulansen og redningshelikopter jobber på stedet, skrev operasjonsleder Ove Stian Ovrum i politiloggen.

32 lik funnet i forlatt hus i Guanajuato

Levningene av 32 personer er funnet i et forlatt hus i den mexicanske delstaten Guanajuato. 15 av de døde er identifisert, men prosessen har vært vanskelig da levningene beskrives som «fragmenterte og i en kompleks tilstand».

Lokale medier melder at etterforskere fant kroppsdelene i plastposer. Guanajuato er en av Mexicos farligste delstater på grunn av pågående gjengkriger om territorium.

I juni ble elleve mennesker drept og rundt 20 såret i et skyteangrep mot en nabolagsfest i byen Irapuato. Måneden før ble 17 lik funnet i et forlatt hus i samme by.