Det er tungt å måtte vitne i retten og sånn nok en gang gjenoppleve det som skjedde i 2001, sa Viggo Kristiansen da han forklarte seg i Baneheia-saken tirsdag.

– Det er tøft følelsesmessig. Rett og slett veldig tungt. Du gjenopplever det som skjedde i både 2001 og i 2022, sa Viggo Kristiansen da skulle avgi sitt vitneprov i ankebehandlingen av Baneheia-saken tirsdag.

Han sikter til den første straffesaken i 2001, der han ble dømt som hovedmann bak voldtektene og drapene i Baneheia, og rettssaken over tjue år senere, da han ble endelig frifunnet for de samme forholdene.

– Jeg skjønner at retten trenger å bli opplyst best mulig, men det er også en ekstra belastning å ha mediene til stede. Jeg har jo ikke litt behandlet så veldig godt av mediene de 25 årene vi har holdt på med denne saken, sa Kristiansen på spørsmål fra statsadvokat Alvar Randa.

(©NTB)

I fjor deltok 4300 arbeidstakere i totalt ti arbeidskonflikter. Det medførte at 31.200 arbeidsdager gikk tapt.

Antall tapte arbeidsdager i fjor er likevel langt lavere enn snittet for de siste fem årene med hovedoppgjør, skriver Statistisk sentralbyrå (SSB).

I snitt var det nærmere 9000 arbeidstakere i arbeidskonflikt, og over 130.000 arbeidsdager som gikk tapt disse årene.

Samtidig økte antallet medlemmer i arbeidstakerorganisasjonene i fjor med omtrent 50.000 eller 2,5 prosent fra 2023 til 2024. Ved utgangen av fjoråret hadde fagforeningene 2,11 millioner medlemmer.

(©NTB)

Frp ønsker å skjerpe straffen for forvaringsdømte og mener det bør være mulig å diskutere forvaring på livstid.

Rundt 200 personer, de fleste menn, sitter nå med forvaringsdommer i norske fengsler.

Flere av disse er vurdert som så farlige at det er stor risiko for at de vil begå nye, alvorlige lovbrudd hvis de slipper ut igjen uten risikovurdering.

– Kanskje er de så farlige at samfunnet er tjent med at de ikke kan slippes ut? sa partileder Sylvi Listhaug i Politisk kvarter i NRK tirsdag morgen.

Hun peker på at det er flere fanger som slippes ut etter forvaring som begår ny og alvorlig kriminalitet.

– Vi har sett flere eksempler der forvaringsdømte begår ny og alvorlig kriminalitet, og at forvaringsinstituttet dermed ikke fungerer etter hensikten. For de aller farligste kriminelle som har vist at rehabilitering ikke fungerer for dem, ser ikke jeg noen annen løsning enn å innføre livstidsstraff, uten mulighet for løslatelse., sier Listhaug til NTB.

– Dette handler ikke om straff for straffens skyld, det handler om å sikre samfunnet og ivareta ofrene, fortsetter hun.

Forslaget skal diskuteres på partiets landsmøte til helgen.

Ingvild Wetrhus Thorsvik, justispolitisk talsperson i Venstre, mener at Listhaugs forslag betyr en amerikanisering av den norske rettsstaten.

Hun peker på at forvaringsinstituttet slik det er innrettet nå, i praksis betyr at en person kan sitte på livstid hvis vedkommende ikke ansees som egnet til å slippe ut igjen og motsetter seg behandling.

Justisminister Astri Aas Hansen (Ap) mener at forvaringsstraffen har fungert godt i de snart 25 årene forvaring har vært et virkemiddel, men utelukker ikke at enkelte deler av den bør vurderes.

– Jeg mener at det er god grunn til å se på de sidene som ikke nødvendigvis fungerer slik som vi skulle ønske, sier hun til NRK.

I 2014 mente Riksadvokaten at risikovurderingen slik den var lagt opp, var for dårlig. Den borgerlige regjeringen strammet noe inn på regelverket, men endret ikke på måten risikovurderingen gjennomføres.

(©NTB)

Et barn på sykkel ble tirsdag morgen påkjørt av en trikk ved Lakkegata skole i Oslo. Barnet er uskadet.

– Vi og ambulanse er ved Lakkegata skole hvor en trikk har kjørt på et barn på sykkel. Barnet er oppegående og har litt vondt i et kne, skrev operasjonsleder Roy Langengen i Oslo politidistrikt i politiloggen klokken 8.42.

Foresatte til barnet, som er fire år, var på stedet.

I en oppdatering skriver operasjonslederen at barnet er undersøkt av ambulanse på stedet, men er ikke skadet.

– Vi begynner med å avhøre vitner.

Litt etter klokken 9 ble trikken fjernet og veien åpnet for trafikk igjen.

(©NTB)

Dovrebanen mellom Tangen og Hamar er stengt etter et jordras i forbindelse med gravearbeid. En person var fastklemt etter raset.

Det ble utført gravearbeid på stedet da det oppsto et stein- og grusras, skriver Innlandet politidistrikt i politiloggen.

En person var fastklemt etter ulykken, som skjedde ved 8-tiden tirsdag morgen. Vedkommende ble frigjort og blir sjekket av helsevesen, skriver politiet klokken 8.40.

Dovrebanen er stengt ved stedet mens arbeidet pågår, og Bane Nor skriver i en melding til pressen at arbeidet kan ta tid.

Stengningen berører toglinje F6 Oslo – Trondheim og RE10 Drammen – Lillehammer. Vy opplyser at passasjerer må regne med forsinkelser og at noen tog kan bli innstilt.

(©NTB)

Omsetningsvolumet i detaljhandelen gikk opp med 0,6 prosent fra februar til mars. Det er særlig omsetningen i byggevarehus og elektronikkbutikker som øker.

– Oppgangen på 0,6 prosent i mars er i tråd med trenden som viser en jevn økning for detaljhandelen det siste halve året. I forkant av denne økningen har trenden vært forholdsvis flat siden starten av 2023, sier førstekonsulent Didrik Boe-Tangen i Statistisk sentralbyrå (SSB).

Nye tall fra SSB viser at omsetningsvolumet i detaljhandelen økte med 0,6 prosent fra februar til mars. Det kommer etter en liten nedgang på 0,1 prosent fra januar til februar.

Samlet for første kvartal i år vokste omsetningen med 1,5 prosent sett i forhold til fjerde kvartal.

– Det er fortsatt oppgang i pengebruken til nordmenn. Likevel er det stor usikkerhet fordi vi ser at folk er bekymret i forventningsundersøkelsen som gjøres blant folk nå, sier sjeføkonom Kyrre Knudsen i Sparebank 1 Sør-Norge.

– Det er grunn til å tro at forbrukerne vil holde litt igjen nå som handelskrigen pågår. Men det at norske husholdninger opplever gode tider, vil ha en positiv effekt, legger han til.

Ifølge SSB står byggevarehus og elektronikkbutikker for den største økningen i omsetningen, sammen med drivstoff. Dagligvarebutikker hadde noe nedgang og bidro til å dempe den samlede oppgangen.

(©NTB)

Sportsutstyrskjeden XXL tapte 281 millioner før skatt i første kvartal i år, men melder samtidig om økt omsetning på 7 prosent.

Driftsresultatet endte på 12 millioner kroner, som ifølge E24 er godt under det nyhetsbyrået Bloomberg forventet – 22,8 millioner kroner.

Inntektene i første kvartal endte på 1,7 milliarder kroner, mot 1,6 milliarder kroner i første kvartal i fjor. Driftsresultatet var negativt med 179 millioner kroner.

De to foregående årene har den hardt prøvede kjeden hatt tap på over 3,6 milliarder kroner totalt, men konsernsjef Freddy Sobin ser likevel positivt på framtiden.

– For første gang på to år er vi tilbake til topplinjevekst, et tydelig tegn på at vår «Reset & Rethink»-strategi får fotfeste. Kundene setter pris på vårt oppdaterte tilbud, der forbedret produkttilgjengelighet, konkurransedyktige priser og forbedrede tjenester i verkstedene våre med reparasjoner skaper reell verdi, sier Sobin i en børsmelding.

Tidligere i år hentet XXL 600 millioner kroner i en emisjon. Det er den foreløpig siste av en lang rekke nødvendige emisjoner for å kunne drifte selskapet videre.

(©NTB)

Forsikringsselskapet Gjensidige økte resultatet i første kvartal med 630 millioner kroner.

Resultatet før skatt endte på 1,72 milliarder kroner, som er en økning fra 1,09 milliarder kroner i samme kvartal i fjor.

– Jeg er fornøyd med at vi har levert en sterk kombinasjon av inntektsvekst og forbedret lønnsomhet, som til sammen har gitt en egenkapitalavkastning på 22,2 prosent, sier konsernsjef Geir Holmgren i en børsmelding tirsdag.

Gjensidige er blant Nordens største forsikringsselskaper og tilbyr også pensjon og sparing.

I børsmeldingen skriver selskapet at resultatforbedringen kommer som følge av at resultatet i forsikringssegmentet økte fra 715 millioner kroner fra januar til mars i fjor til 1,31 milliarder kroner i år.

Blant de private forsikringskundene økte skadeutbetalingene, mens skadeutbetalingene blant de kommersielle kundene, som er et større segment, var lavere.

(©NTB)

Høye alumina- og aluminiumspriser sendte Norsk Hydros resultat opp i første kvartal i år. Resultatet før skatt var på drøye 9,2 milliarder kroner.

Driftsinntektene var på 57,1 milliarder kroner, opp fra 47,5 milliarder kroner i første kvartal i fjor, kommer det fram i kvartalsrapporten som ble lagt fram tirsdag.

Det justerte driftsresultatet før avskrivinger var på 9,5 milliarder kroner i fjerde kvartal, opp fra 5,4 milliarder kroner i 2023.

Det var overraskende godt for selskapet. Ifølge analytikerne Bloomberg har snakket med, ventet de at det ville ende på 7,1 milliarder, skriver Dagens Næringsliv.

– Hydro leverer et godt resultat i første kvartal, hovedsakelig drevet av høyere alumina- og all-in aluminiumpriser, i tillegg til positive valutaeffekter, sier Hydros konsernsjef Eivind Kallevik.

USAs handelspolitikk og økte tollsatser ventes å ha begrenset innvirkning på Hydro, selv om toll på aluminium er satt til 25 prosent.

«Hydros eksponering for toll på aluminium er begrenset som følge av omfattende innenlandske anskaffelser og videreføring av kostnader med liten risiko knyttet til varestrømmer over grensene», heter det i en børsmelding.

– Selv om den aktuelle handelskonflikten ventes å ha begrenset direkte innvirkning på Hydros virksomhet, følger vi nøye med på situasjonen og står klare til å tilpasse oss endringer i markedet, sier Kallevik.

Hydro er en norsk og delvis statseid produsent av aluminium, aluminiumprodukter og kraft.

(©NTB)

Det teologiske fakultet opplevde i fjor søkerboom til profesjonsstudiet i teologi. I år fortsetter veksten, viser tall fra Samordna opptak.

– Dette er veldig positivt. Vi har jobbet systematisk med å få dette til og er glade for å se at det fungerer, sier dekan Anders Runesson ved Det teologiske fakultet på Universitetet i Oslo til Vårt Land.

I 2023 hadde 25 søkere dette studiet som førstevalg. I fjor økte det til 44, og i år kan de notere seg fortsatt vekst: 47 søkere har ført opp det seksårige prestestudiet som sin første prioritet.

Profesjonsstudiet utdanner teologer for prestetjeneste i Den norske kirke og gir forskningskompetanse for videre studier i teologi.

Fire norske utdanningsinstitusjoner tilbyr i dag profesjonsstudiet i teologi og sett under ett er det en nedgang i antall førstevalgssøkere til studiet. Mens 96 søkere hadde ett av de fire profesjonsstudiene som sitt førstevalg i fjor, er det i år 83 som har det samme.

(©NTB)