Saken oppdateres.

Det settes i gang prosesser for å sikre forsvarsindustrien tilgjengelighet på strøm. Dette er viktig for å kunne bygge reell beredskap, mener Frp-representant.

Stortinget har enstemmig vedtatt å «iverksette nødvendige tiltak for at forsvarsindustrien og andre kritiske samfunnsfunksjoner med betydning for nasjonale sikkerhetsinteresser kan gis særskilt prioritering av strømnett», skriver Altinget.

Hvis det ikke er mulig med dagens lovgivning, ber de regjeringen fremme nødvendige forslag for å muliggjøre dette.

Forslaget kom som et representantforslag fra Fremskrittspartiet. Stortingsrepresentant Per-Willy Amundsen (Frp), som er en av forslagsstillerne, er svært glad for tirsdagens vedtak, som han mener vil medføre en prioritering av nasjonale sikkerhetsinteresser.

– Det gjør oss rustet til å bygge ut den viktige infrastrukturen og den viktige produksjonen som vi trenger for å kunne bygge reell beredskap og styrke Forsvaret, uttaler Amundsen til Altinget.

(©NTB)

To kvinner betegnes som kritisk skadet etter at en bil havnet i elva i Lindesnes i Agder. I forkant for utforkjøringen ble bilen forfulgt av politiet.

Forfølgelsen av bilen var i Holum-området, ifølge Agder politidistrikt. Den havnet i elva ved Øyslebø.

– Denne forfølgelsen ble avsluttet av politipatruljen etter kort tid. Politiet var ikke vitne til selve ulykken på Øyslebø, opplyser operasjonsleder Frode Vang i politiloggen.

Spesialenheten for politisaker er rutinemessig varslet om hendelsen.

Til NRK opplyser operasjonslederen at bilen ble forsøkt stanset av en patrulje. Noen minutter senere kom meldingen om at den samme bilen hadde havnet i elva.

– Det var bilfører selv som hadde ringt til AMK og fortalt at bilen lå på taket i elva, sier han.

Etter ulykken meldte politiet at to personer var på land og fikk tilsyn av ambulanse.

– Bilen ligger noen meter ut i elva og er på taket. Dykkere fra brannvesenet sjekker denne. Ikke mistanke om at det er flere i vannet eller i bilen per nå, opplyste operasjonslederen.

Ifølge NRK er de skadede fløyet til sykehus i Kristiansand.

(©NTB)

Stortinget har vedtatt at regjeringen skal se på muligheten for å etablere beredskapsbutikker, slik som i Finland.

Det melder Nationen.

«Stortinget ber regjeringen utrede etablering av beredskapsbutikker tilsvarende ordningen i Finland og komme tilbake til Stortinget på egnet måte», heter det i forslaget som ble vedtatt på Stortinget tirsdag kveld.

Beredskapsbutikker skal kunne forsyne befolkningen i krise. De skal også kunne fortsette driften, selv ved strømbrudd.

Forslaget ble vedtatt i forbindelse med totalberedskapsmeldingen, med støtte fra Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre. Arbeiderpartiet stilte seg også bak forslaget til slutt og sikret flertall.

Sandra Borch (Sp), som også var en av forslagsstillerne, viste til strømbruddet som rammet Sør-Europa i forrige uke som en viktig påminnelse – i tillegg til en mer anspent sikkerhetssituasjon i verden.

Hun stilte også justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen (Ap) til veggs under debatten om hvorfor regjeringen ikke har vurdert dette tidligere.

Til dette svarte Aas-Hansen følgende:

– Når det gjelder matvareberedskap og matvareforsyning, har Norge og Finland valgt forskjellige løsninger. Det som er regjeringens mål er at alle matvarebutikker skal være i drift også under kriser. Slik at folk skal kunne handle i sin vanlige butikk.

(©NTB)

Rundt 30 demonstranter samlet seg utenfor den indiske ambassaden for å demonstrere mot den eskalerende konflikten mellom India og Pakistan.

Demonstrantene stilte seg opp rundt klokken 0.30 natt til onsdag. Ifølge politiet møtte rundt 30 personer fram.

Mohsen Raja, leder for foreningen Samfunnsengasjerte norsk-pakistanere (SNP), er en av de ansvarlige for markeringen.

– Flere her har familier i områdene som er bombet i natt. Vi må ta et klart standpunkt mot konflikten, forteller Raja til NTB.

Reaksjonen fra demonstrantene kom etter at India hadde angrepet mål flere steder i Pakistan. Tre personer ble drept og tolv såret, ifølge en talsperson for det pakistanske militæret. Pakistan har varslet militært motsvar.

Det siste indiske angrepet kom etter at spenningen hadde økt i kjølvannet av at 26 turister ble drept i Kashmir i forrige måned. India har anklaget Pakistan for å stå bak.

Det er planlagt statsbesøk fra den indiske statsministeren til Norge 15. mai. Det besøket må nå avlyses, mener Raja.

– Vi krever at Norge ikke tar imot den indiske statsministeren, sier han.

Operasjonsleder Per-Ivar Iversen i Oslo politidistrikt opplyser til NTB etter demonstrasjonens slutt at det hele gikk rolig for seg.

– De fikk ytret det de ville, og så dro de igjen, sier han.

(©NTB)

En nordmann er pågrepet i Spania, ifølge VG. Fransk politi mistenker ham og et nettverk rundt ham for hvitvasking av penger gjennom handel med luksusbiler.

Ifølge VG ble totalt sju personer pågrepet i en aksjon i tre land. Pågripelsen av nordmannen skjedde ifølge avisas opplysninger i mars.

John Christian Elden er mannens norske advokat.

– Han ble overført til Frankrike i påsken og nekter straffskyld, sier Elden, som ikke vil kommentere saken ytterligere.

Nordmannen var ifølge VG sentral i The 5 Percent Community – kjent som T5PC, et såkalt pyramidespill-selskap som gikk konkurs i 2004. Saken mot nordmannen som nå er pågrepet, ble henlagt.

Verdien på beslagene i saken er ifølge spansk politi 4 millioner euro, nærmere 48 millioner norske kroner med dagens kurs.

(©NTB)

EØS-avtalen kan ikke reforhandles. Det er å lokke med noe som ikke finnes, mener utenriksminister Espen Barth Eide (Ap).

I sin redegjørelse om EU og EØS i Stortinget tirsdag la Eide vekt på at EØS-avtalen må hegnes om og samarbeidet med EU må styrkes.

– I støpeskjeen er en ny multipolar verdensorden – for ikke å si uorden. Det betyr at vårt samarbeid og fellesskap med EU og verdiene vi deler, blir enda viktigere enn før, slo Eide fast i

– Sikkerhet, økonomi og grunnleggende verdier er de fremste pilarene for det europeiske fellesskapet som Norge er en del av.  Arbeiderparti-regjeringen vil jobbe for å styrke dette fellesskapet langs alle tre pilarer, understreket han.

I redegjørelsen gikk han også kraftig i rette med dem som vil skrote EØS-avtalen.

– Jeg hører dem som tar til orde for noe mindre forpliktende enn avtalen vi har i dag. Det er greit å ønske seg noe mindre forpliktende enn EØS. Jeg mener imidlertid at kritikere av avtalen skylder velgerne å gjøre oppmerksom på at «noe mindre enn EØS» også betyr færre muligheter for norske bedrifter, arbeidstakere og forbrukere i Europa.

– La meg være klar. Å snakke om en reforhandling av EØS-avtalen, slik enkelte gjør, er å lokke med en løsning som ikke finnes, sier Eide.

(©NTB)

Høyre, Frp og Sp får flertall i Stortinget til å tvinge regjeringen til å starte arbeidet med 26. konsesjonsrunde på norsk sokkel.

Senterpartiets forslag om at regjeringen må starte arbeidet med en ny konsesjonsrunde nå, med sikte på å få den klar til tidlig neste år, vant fram i Stortinget.

Det var til sjuende og sist Senterpartiets forslag om å be regjeringen starte arbeidet med en ny konsesjonsrunde nå, med sikte på å få den klar til tidlig neste år, som fikk knappest mulig flertall.

Høyre, Frp og uavhengig representant Christian Tybring-Gjedde stemte også for.

– Dette er å undergrave den avtalen vi har inngått med Senterpartiet i Stortinget. De bruker teknikaliteter for å presse gjennom en uforsvarlig olje- og gasspolitikk. Vi mener Senterpartiet burde holdt seg for god for dette, sa SVs energipolitiske talsperson Lars Haltbrekken da saken ble debattert i Stortinget.

SV har gjennom en avtale med Arbeiderpartiet og Senterpartiet stanset utlysningene av nye ordinære konsesjonsrunder på norsk sokkel i denne stortingsperioden.

Det er gjennom disse rundene at det deles ut lisenser til å lete etter olje og gass.

– Det er positive signaler at et flertall ber regjeringen legge til rette for 26. konsesjonsrunde. Fremover vil produksjonen fra norsk sokkel falle. Tilgang på attraktivt areal og videre leting er derfor viktig for å bremse den naturlige nedgangen i produksjon, sier direktør Torbjørn Giæver Eriksen for næringspolitikk og kommunikasjon i Offshore Norge til NTB.

Senterpartiets parlamentariske leder, Marit Arnstad, avviser at de bryter avtalen med SV.

– Vi er bundet av en avtale ut perioden. Den går ut nå i høst, så vi bryter ingen avtale, men vi ønsker at det blir sånn at en ny runde blir utlyst i begynnelsen av 2026, sa hun i Stortinget tirsdag.

Høyre og Frp jubler også for vendingen Stortinget har tatt.

– Verden trenger mer energi med lavere utslipp, og Norge er en trygg leverandør for et Europa. Det skal vi fortsette å være, sier Høyres energipolitiske talsperson Bård Ludvig Thorheim.

Frps Marius Arion Nilsen utfordrer Arbeiderpartiet til å ta tilbake makten i petroleumspolitikken fra SV.

– Bransjen har lidd lenge nok under SVs regime, og det er på tide å få økt aktiviteten i bransjen med leting og utvikling framover! Sikker tilgang på energi er vår tids store utfordring, og dette er avgjørende for å lykkes med verdiskaping og utvikling, sier han.

Stortinget har votert over en rekke ulike forslag om å stanse elektrifisering av Melkøya, men ingen av dem nådde fram. Rødt varsler at saken blir valgkampsak.

Venstre ble tungen på vektskålen da de sa nei til et forslag om at regjeringen må finne alternativer til elektrifiseringen av gassanlegget på Melkøya med strøm fra land.

Dermed klarte ikke opposisjonen å samle seg mot regjeringens løsning, som innebærer utbygging av vindkraft.

Isteden ble komiteens innstilling vedtatt med knappest mulig flertall, med 84 mot 85 stemmer.

– Stortinget ber regjeringen sørge for at omsøkte prosjekter som kan gi tilstrekkelig kraft til Melkøya sikres fremdrift og deretter realitetsbehandling, slik at de potensielt kan være i drift innen 2030, og øke tempoet for realisering av kraftløftet, het det i innstillingen.

Både Rødt og SV reagerer kraftig på at elektrifisering av Melkøya ikke stanses.

– Det er utrolig skuffende at partiene som sier at de kritiserer elektrifiseringen av Melkøya saboterer et flertall i denne saken. Venstre skuffet stort i dag. For Rødt betyr dette at vi må gjøre dette til en valgkampsak. Vi vil ha omkamp om Melkøya. Dagens vedtak er et svik mot Finnmark, sier Rødts Sofie Marhaug.

– SV kommer til å fortsette kampen for å kutte utslippene fra Melkøya, og ta vare på finnmarksnaturen og reindrifta sine områder, sier SVs Lars Haltbrekken.

Venstre-leder Guri Melby mener forslagene i Stortinget i dag var dømt til å feile.

– Partiene er i dag kun enige om hva de er mot, men har ingen plan for hva de er for. Det er en oppskrift på et nederlag, sier hun.

Equinor og bransjeforeningen Offshore Norge ønsker imidlertid utfallet av voteringene tirsdag kveld, velkommen.

– Forutsigbare og stabile rammevilkår er en forutsetning for store industriprosjekter. For Equinor og våre partnere er det avgjørende å kunne stole på myndighetenes vedtak. Det er derfor betryggende at et flertall på Stortinget står sammen om vedtaket som er gjort, sier Trond Bokn, direktør for prosjektutvikling i Equinor.

– Vi er godt fornøyde med at Snøhvit Future-prosjektet på Melkøya får sikret videre fremdrift og vil gi en honnør til de partiene som gir olje- og gassnæringen avgjørende forutsigbarhet. Det har blitt skapt betydelig usikkerhet med denne omkampen og vi ser nå fram til å kunne rette blikket fremover, sier administrerende direktør Hildegunn T. Blindheim i Offshore Norge.

I en landsomfattende tilsynsaksjon gjort av Miljødirektoratet i fjor, hadde 88 prosent av landbaserte oppdrettsanlegg brudd på reglene for forurensning.

Miljødirektoratet mener funnene fra aksjonen er alvorlige og krever oppfølging, melder Dagens Næringsliv. En stor del av bruddene gjelder manglende utslippskontroll og rensing.

– Dette er alvorlige resultater. Nesten ni av ti har brudd på regelverket for forurensning. En god del av bruddene er også alvorlige. Med store utslipp av næringssalter og partikler til sjøen, kan vi få både en oppslamming av havbunnen og oksygenmangel, så dette er alvorlig og noe vi må følge opp fremover, sier sjef for Miljødirektoratet, Hilde Singsaas.

Tilsynsaksjonen ble gjort etter at DN i 2023 meldte at en tredel av alle settefiskanlegg, som produserer smolt for de store sjøbaserte oppdrettsanleggene, aldri hadde blitt kontrollert av myndighetene.

Rapporten fra Miljødirektoratet om tilsynsaksjonen publiseres onsdag denne uken, ifølge DN.

Både Sjømat Norge og Sjømatbedriftene har fått lese rapporten før offentliggjøring, men ingen av dem ønsker å kommentere saken overfor DN.

– Sjømatbedriftene og Sjømat Norge mener det er uriktig å rapportere på en rapport som blir offentlig onsdag morgen kl. 07:30. Vi vil i morgen gå gjennom tilsynsrapporten og legge ut felles pressemelding på våre hjemmesider så snart vi har gjort oss kjent med rapportens innhold, skriver kommunikasjonssjef i Sjømat Norge, Øyvind André Haram i en epost til avisen.

(©NTB)