Det har vært en markant nedgang i antall drukningsulykker første halvår, sammenlignet med samme periode i fjor.

Så langt i år har 15 personer omkommet i drukningsulykker i Norge, sammenlignet med 41 i samme periode i fjor.

Tre av de 15 personene omkom i juni.

– Antall omkomne i drukningsulykker i første halvår er det laveste vi har registrert. Vi håper denne utviklingen fortsetter gjennom sommeren, sier fagsjef for drukningsforebygging Tanja Krangnes i Redningsselskapet i en pressemelding.

Redningsselskapet har ikke en enkel forklaring på det lave tallet, men påpeker at antall drukningsulykker varierer fra år til år og at nedgangen kan skyldes tilfeldigheter.

Samtidig har eksponeringen og risikoen vært noe redusert, ettersom kjøligere vår- og forsommervær har ført til færre bade- og båtdager.

10 av de 15 drukningsulykkene i første halvår skjedde fra fritidsbåt. Fire personer druknet etter fall fra land, og én person omkom fra et næringsfartøy.

(©NTB)

Norge og Ukraina har inngått avtale om et gjensidig helsearbeid. Landenes helseministre inngikk avtalen i Kyiv tirsdag.

Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre (Ap) og Ukrainas helseminister Viktor Liashko skrev under avtalen om helsepartnerskap i Kyiv 1. juli.

Avtalen ble gjort under et besøk i Lviv og Kyiv.

– Et samarbeid innen helse er gjensidig nyttig for Norge og Ukraina. Vi kan lære mye av Ukraina på områder som hvordan en kan organisere en helsetjeneste i krig, sivil-militært samarbeid, og bruk av teknologi. Fra Norges side kan vi bistå Ukraina på områder som mental helse, rehabilitering og antimikrobiell resistens, sier Vestre i en pressemelding.

Helsepartnerskapsavtalen dekker blant annet cybersikkerhet i helsesektoren, helseberedskap og medisinsk evakuering.

Det var også besøk til boligområder og helseinstitusjoner som nylig er blitt angrepet.

– Det gjør sterkt inntrykk å se de omfattende konsekvensene av Russlands brutale angrep, og hvordan det ukrainske helsesystemet yter en imponerende innsats under særdeles krevende forhold, forteller han.

Norge støtter Ukrainas helsesektor gjennom Nansen-programmet og flere internasjonale organisasjoner, inkludert Verdensbanken, WHO, og EU. Støtten omfatter også medisinsk evakuering til Europa og behandling i Norge.

(©NTB)

Forbrukertilsynet advarer om nye Snapchat-annonser, og mener de kan være i strid med markedsføringsloven.

I løpet av våren har flere norske brukere oppdaget en ny type reklame i meldingstjenester som Snapchat, Instagram og Messenger. Annonsene dukker nemlig opp som meldinger i innboksen.

Forbrukertilsynet advarer mot nå mot denne formen for markedsføring, som de mener kan være i strid med markedsføringsloven, opplyser ABC Nyheter.

– Vi forstår godt at folk reagerer på å få reklame rett inn i meldingsinnboksen, midt blant meldinger fra venner og familie, sier Nina Elise Dietzel, underdirektør for tilsynsavdelingen til Forbrukertilsynet.

Ifølge lovverket omfattes direktemeldinger med reklame av spamforbudet, som krever at brukeren aktivt har samtykket til å motta slike henvendelser.

– Det holder ikke med vage merkinger som «ad» eller «spons». Reklame må være tydelig merket og lett forståelig også for yngre brukere, heter det i tilsynets vurdering, forklarer underdirektøren.

Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet har nylig sendt et utkast til lov om digitale tjenester på høring. Loven vil stille strengere krav til tek-giganter som Google, Meta, Tiktok og Amazon.

(©NTB)

Oversikten viser når på dagen havet er på sitt varmeste, ved utvalgte kystbyer i Norge fredag. Bølgehøyde på samme tid og sted i parentes.

* Oslo: 19,8 grader mellom klokken 15 og 18 (0,3 meter).

* Bergen: 15 grader mellom klokken 16 og 18 (0,1 meter).

* Stavanger: 15,7 grader mellom klokken 13 og 20 (0,1 meter).

* Trondheim: 13,6 grader klokken 20 (0,2 meter).

* Kristiansand: 14,7 grader mellom klokken 14 og 16 (0,3 meter).

* Tromsø: 9,4 grader klokken 17 (rolig sjø).

* Alta: 12,4 grader mellom klokken 14 og 16 (0,3 meter).

Kilde: havtemperaturer fra Meteorologisk institutt.

Dagens beste badetemperatur i sjøen blir i Oslo med 19,8 grader. Det er mellom klokken 15 og 18, og ved samme tid blir det bølger på rundt 0,3 meter på det meste.

Sjøtemperaturen i Bergen når 15 grader mellom klokken 16 og 18 med noen mindre bølger.

I Stavanger når havtemperaturen toppen mellom klokken 13 og 20, med 15,7 grader. Samtidig er det noe rolig sjø.

Det er klokken 20 som blir varmest for trondheimere om de skal bade i havet. Da er det 13,6 grader og noe rolig sjø.

Kristiansand får sin høyeste sjøtemperatur mellom klokken 14 og 16. Da er det 14,7 grader og noe urolig sjø med bølger på 0,3 meter.

Klokken 17 blir det 9,4 grader i havet i Tromsø, med nesten stille sjø.

Skal altaværinger ut og bade i havet vil dagens høyeste badetemperatur være 12,4 grader mellom klokken 14 og 16. I tillegg er det da bølger på opp til 0,3 meter.

Kilde: havtemperaturer fra Meteorologisk institutt.

Antall ukrainske flyktninger som kommer til Norge, avtar. Det ventes likevel behov for å bosette 12.600 flyktninger i løpet av året.

– Vi har gjort flere innstramminger for å få nivået på flyktninger ned til et bærekraftig nivå. At antallet nå er lavere enn først ventet viser at tiltakene har fungert, og vil kunne gi kommunene et pusterom i en urolig tid, sier arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna (Ap).

Siden den fullskala invasjonen i Ukraina i 2022 har Norge bosatt totalt 85.000 ukrainske flyktninger.

Så langt i år har det blitt bosatt 6425 flyktninger. Det er det lavest tallet per halvår siden 2022.

– Norge kan ikke ta imot flere enn vi klarer å integrere slik at de kommer seg raskt i arbeid og kan bli selvforsørget. Flere kommuner melder om sprengt kapasitet i boligmarkedet og tjenestetilbudet, sier Brenna.

Selv om behovet for å bosette flyktninger i 2025 er justert ned etter flere innstramminger, er det ventet at det vil bli behov for å bosette 12.640 flyktninger i 2025.

Fylkene som har bosatt flest ukrainske flyktninger, er Trøndelag, Vestland og Rogaland.

De store byene Oslo, Trondheim og Bergen har bosatt flest i antall, men flere kommuner har tatt imot en stor mengde flyktninger i forhold til antall innbyggere.

– Kommuner som Hjartdal, Fyllesdal, Gjemnes, Bokn og Rollag bosetter mange i forhold til sitt eget innbyggertall. Det er veldig bra jobbet, sier Brenna.

Direktør i Likestillings- og mangfoldsdirektoratet Libe Rieber-Mohn sier at selv om bosettingsbehovet går ned, har man fortsatt behov for raskere bosetting av barn som kommer alene og personer med behov for helserelatert oppfølging

– Norske kommuner viser stor vilje til å bosette og integrere flyktninger og har lagt ned en formidabel innsats i arbeidet, sier hun.

Med norgespris ville folk i Sør-Norge spart tusenlapper på strømmen i første halvår, ifølge Fornybar Norge. Men trøndere og nordlendinger ville ha tapt penger.

– Våre utregninger viser at det med dagens strømpriser vil være en svært dårlig idé for husholdninger i Midt-Norge og Nord-Norge å skaffe seg norgespris. For husholdninger i hele Sør-Norge vil det derimot lønne seg, sier næringspolitisk rådgiver Lars Tennbakk Bockman i Fornybar Norge.

1. oktober starter regjeringens nye ordning med norgespris, hvor strømkunder kan velge å binde prisen til 40 øre/kWh før avgifter og påslag.

Det vil trolig være en god deal sør i landet, men altså ikke i hele Norge.

Ifølge den månedlige strømprisindeksen til Fornybar Norge, har den gjennomsnittlige strømregningen i Midt-Norge vært på rundt 8000 kroner i første halvår, ned over 2300 kroner fra samme periode i fjor.

I Nord-Norge har den vært på 5800 kroner, ned nesten 4200 kroner fra i fjor.

– Dersom norgespris hadde vært innført allerede, ville husholdninger i Midt-Norge ha måttet betale rundt 1100 kroner mer for strømmen i første halvår, enn uten en slik avtale. I Nord-Norge ville husholdningene ha måttet betale hele 2600 kroner mer, skriver Fornybar Norge i sin siste strømprisindeks.

På Østlandet, Sørlandet og Sørvestlandet, kunne husholdningene ha spart om lag 2500 kroner i første halvår. Og i midtre del av Vestlandet 1800 kroner.

Strømprisene falt i årets første halvår i Nord-Norge, Midt-Norge og midtre del av Vestlandet, sammenlignet med samme periode i 2024.

– Det siste halvåret har store nedbørsmengder der fått strømprisene til å stupe, sier Bockman.

På Østlandet, Sørlandet og Sørvest-landet steg imidlertid prisene.

– En nedgang i strømforbruket gjør likevel at strømregningene også her ble lavere, sier han.

Her er snittregningen for de ulike strømregionene i første halvår i 2025, ifølge Fornybar Norge:

NO2 (Sørlandet og Sørvestlandet): 11.500 kroner (ned cirka 130 kr fra i fjor)

NO1 (Østlandet): 10.400 kroner (ned cirka 700 kr fra i fjor)

NO5 (Midtre del av Vestlandet): 10.600 kroner (ned cirka 500 kr fra i fjor)

NO3 (Nordre del av Vestlandet og Midt-Norge): 8000 kroner (ned cirka 2300 kr fra i fjor)

NO4 (Nord-Norge): 5800 kroner (ned cirka 4200 kr fra i fjor)

Prisene inkluderer nettleie og avgifter.

(©NTB)

700 håpefulle ungdommer kjemper i disse dager om en plass på Forsvarets utdanninger, med alvoret av en utrygg verdenssituasjon i bakhodet.

I skogene nord for Gardermoen marsjerer de rundt med 15 kilo tunge sekker og blir utsatt for en rekke tunge fysiske tester.

Blant de nesten 50 testene de må gjennom under Forsvarets opptak og seleksjon (FOS), er et båreløp. Der må de som lag frakte en 60 kilo tung båre, som skal forestille en skadet makker, gjennom et nett av skyttegraver. Dette gjør de mens kadetter skriker til dem og sparker sand, til lyden av fiendtlige skudd som spilles av på høyttalere.

Målet med de krevende testene er at Forsvaret skal finne de rette kandidatene til sine utdanninger.

– Dette er noe av det viktigste vi driver med: å rekruttere og beholde de flinkeste folkene til det vi skal gjøre. Vi legger ned et veldig stort arbeid i å lykkes med den jobben, sier generalløytnant Ingrid Gjerde, som er sjef for forsvarsstaben.

Av totalt 3725 søkere møtte 1100 kandidater opp i Sessvollmoen militærleir i Ullensaker 27. juni. 80 prosent av dem har gjennomført førstegangstjeneste.

Nå er det kun rundt 700 kandidater igjen, som kjemper om 426 skoleplasser på Forsvarets høyskoler.

Selv om kandidatene må gjennom fysisk krevende tester, er det ikke styrke eller kondisjon som er det viktigste Forsvaret ser etter.

– Vi trenger de som er robuste både mentalt og fysisk. Vi trenger de som kan samarbeide og de som kan løse et enda bredere spekter av oppgaver. Så er vi jo i et høyteknologisk forsvar, så vi trenger mer enn noen gang også de med teknologisk forståelse og de som er utviklingsorienterte, sier Gjerde.

Krig i Europa og Midtøsten, og en stadig mer usikker verden, legger et alvorstungt bakteppe for opptaket på Sessvollmoen.

– Vi ser det både her og ellers i Forsvaret at det er et noe større alvor over situasjonen i verden, sier Gjerde.

Generalmajor Dag Aamoth er sjef for Forsvarets høgskole. Han opplever at ungdommene som søker seg til Forsvaret, er reflekterte over det de skal inn i, og hva de kan møte i fremtiden.

– Det ser jeg hvis jeg sammenligner med min generasjon og hvordan verdenssituasjonen var da jeg begynte i Forsvaret, den er veldig annerledes nå. Det hører vi også fra kandidatene, sier Aamoth.

Generalmajoren forteller at det er mer fokus blant kandidatene på sikkerhet, beredskap og forsvaret av eget land.

– Man ser det er en usikker sikkerhets- og geopolitisk situasjon i verden for øvrig. Det bekymrer mange, og mange har lyst til å bidra til norsk sikkerhet.

Seleksjonsansvarlig Eivind Kumle Berg er imponert over årets kull. Han opplyser at det jevnt over har vært et veldig høyt nivå på opptaket de siste årene, og i år er intet unntak.

– Det blir ofte snakket om at ting var veldig mye bedre før, og at den nye generasjonen kanskje ikke er like sterke som tidligere generasjoner. Jeg vil tørre å påstå at vi ser veldig gode resultater her på opptaket. Og alle de som er på opptaket, de gjenspeiler jo samfunnet generelt, sier Berg.

Eirik Næss Andresen fra Nesøya i Asker er en av kandidatene som har slitt seg gjennom båreløpet og en rekke andre tunge tester den siste uken. Motivasjonen virker allikevel å være godt til stede fortsatt.

– Jeg liker å teste grensene mine, og Forsvaret er en arena hvor jeg kan vokse og bli bedre, sier Andresen.

Kandidaten kommer rett fra 15 måneder med førstegangstjeneste i Garden og har søkt seg til en bachelor i militære studier med fordypning i ledelse og landmakt.

Han mener verdenssituasjonen gjør det enda viktigere å kunne være i stand til å bidra.

– Det er noe jeg syns er veldig viktig. Og hvis det skulle skje noe nå, er jeg veldig mye mer forberedt enn jeg hadde vært i det sivile.

(©NTB)

Én person er kjørt til legevakta etter at det begynte å brenne i en elsparkesykkel i en leilighet i Maridalsveien i Oslo. Rundt 30 personer evakuerte seg selv.

Ifølge NRK har én person fått i seg noe røyk i brannen, som skjedde natt til fredag.

– En privat elsparkesykkel skal ha blitt kastet ut av en leilighet, opplyser vaktkommandør i Glenn Guldbrandsen ved 110-sentralen til kanalen.

Nødetatene fant sykkelen utenfor bygningen da de kom til stedet.

(©NTB)

Dette er de viktigste nyhetene fra natt til fredag 4. juli.

Med få dager igjen til Donald Trumps tollfrist varsler han brev med tollsatser til flere land, trolig allerede i dag. – Det er mye enklere, sier presidenten.

Trump kom med uttalelsen til journalister da han gikk om bord i presidentflyet på Joint Base Andrews for å reise til Iowa i natt norsk tid.

Han forteller samtidig at han regner med å undertegne «et par andre avtaler» i tillegg til den handelsavtalen med Vietnam som ble kjent onsdag. Fra før har Storbritannia og USA inngått en handelsavtale. I brevene vil det tydelig framgå hvilken tollsats landene står overfor, ifølge Trump.

En person omkom i en trafikkulykke på E6 ved Høybråten i går kveld. Ulykken, som involverte flere kjøretøy, skjedde i nordgående retning. Politiet meldte at en bil muligens hadde kjørt mot kjøreretningen.

En lastebil var også involvert i ulykken, og føreren fikk kollegastøtte fra Lastebilforbundet. De pårørende til den omkomne er varslet, men formell identifisering er ikke gjennomført. Veien ble stengt i nærmere åtte timer på grunn av ulykken og oljesøl i veibanen.

Frps stortingsrepresentant Frank Sve mener Sylvi Listhaug må bli statsminister hvis Frp blir større enn Høyre, Venstre og KrF samlet ved høstens valg. Ifølge Klassekampen viser et snitt av julimålingene at Frp har 22,7 prosent oppslutning, mens de tre andre borgerlige partiene til sammen har 21,9 prosent.

– Det er kjøttvekta som rår. Her handler det om at folket skal si sitt – og det må vi lytte til, sier Sve til avisa.

Han mener det er helt uproblematisk at Listhaug blir statsminister hvis Frp blir størst i en borgerlig blokk.

Minst 14 personer er såret i russiske droneangrep mot Kyiv natt til fredag, opplyser ordfører Vitalij Klitsjko. Det er meldt om ødeleggelser i seks av hovedstadens ti distrikter.

Ukrainas nasjonale jernbanemyndigheter bekrefter at angrepet har forårsaket skader på jernbanen i Kyiv. Samtidig hevder Russland at en kvinne er drept i et ukrainsk angrep mot Rostov-regionen sør i Russland.

En person fra Nord-Korea ble torsdag pågrepet av sørkoreanske styrker etter å ha krysset den demilitariserte sonen. Hendelsen skjedde i den vestlige delen av grenseområdet, opplyser forsvarsledelsen i Sør-Korea.

Militæret identifiserte personen i området ved den militære demarkasjonslinjen og gjennomførte en normal operasjon for å sikre vedkommende, melder nyhetsbyrået Yonhap.

Personens identitet og motiv er foreløpig ukjent. Sørkoreanske myndigheter har ikke observert uvanlig militær aktivitet fra Nord-Korea i etterkant av hendelsen.