USAs president Donald Trump vil innføre inngangsavgift for turister inn i nasjonalparker. Sånn kan det bli billigere for amerikanere.

I dag starter USAs årslange 250-årsjubileum av den amerikanske uavhengighetserklæringen fra Storbritannia.

– I henhold til årets markeringer, har jeg signert en presidentordre om å øke inngangsprisene for utenlandske turister, samtidig som prisene holdes lave for amerikanere, sa Trump på et valgmøte i Iowa.

Han sier at amerikanere totalt sett betaler mer enn internasjonale turister for å besøke nasjonalparkene. Det er fordi en andel av skattepengene går til bevaringen av parkene. Nå skal det kuttes en milliard dollar, eller en tredel av budsjettet til parkvesenet.

Inntektene fra den internasjonale turismen skal derfor brukes til å forbedre infrastrukturen og utvikle systemene i de amerikanske nasjonalparkene. Hvor mye kostnaden vil ligge på, eller når det vil bli innført er ikke avklart.

– Nasjonalparkene vil handle om å sette USA først, fortsetter Trump.

I den samme presidentordenen, omgjorde Trump Barak Obamas 2017 direktiv om å fremme inkludering og mangfold i nasjonalparkene.

(©NTB)

Gravide får endelig et digitalt helsekort fra 2026. I dag må gravide ha med seg et gammeldags fysisk A4-ark som fylles inn manuelt på alle helsekontrollene.

Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre (Ap) sier ti l NRK at de har en klar og tydelig ambisjon om at de fra 2026 skal rulle ut det digitale helsekortet over hele landet.

Regjeringen startet i mai en utprøving av digitalt helsekort for gravide der 100 kvinner deltok.

På det fysiske helsekort som man i dag må bære på seg til alle kontrollene med lege, jordmor og sykehuset, står all viktig informasjon om den gravide og fosteret. Om kortet ikke er med til timen, er ikke opplysningene om helsetilstanden for den gravide samlet.

Helseministeren forstår frustrasjonen for gravide som må passe på og lagre all viktig informasjon på et fysisk ark. Han sier det har vært utfordrende å finne gode tekniske løsninger som både har vært trygge og som har fungert.

– De fleste løsningene rundt oss skal være digitale. Jeg tror mange kommende mammaer har kjent på dette stresset med hvor helsekortet er, og om man har glemt det eller mistet det, og så deretter må etterregistrere informasjon, sier Vestre.

(©NTB)

Nattens veiarbeid mellom Blommenholm og Strand i Bærum er forsinket, noe som fører til lange køer på E18.

– Økte forsinkelser i morgentrafikken må påregnes, skriver Vegtrafikksentralen øst på X.

Køen er verst på E18 mellom Holmen og Sandvika, der strekningen tar nesten 20 minutter å kjøre, opplyser NRK.

Det var torsdag kveld at arbeidet startet med å legge all trafikken over i en fil på E18.

Førstkommende mandag til onsdag blir det også nattarbeid med flytting av støyskjermen, opplyser Statens vegvesen.

(©NTB)

Det har vært en markant nedgang i antall drukningsulykker første halvår, sammenlignet med samme periode i fjor.

Så langt i år har 15 personer omkommet i drukningsulykker i Norge, sammenlignet med 41 i samme periode i fjor.

Tre av de 15 personene omkom i juni.

– Antall omkomne i drukningsulykker i første halvår er det laveste vi har registrert. Vi håper denne utviklingen fortsetter gjennom sommeren, sier fagsjef for drukningsforebygging Tanja Krangnes i Redningsselskapet i en pressemelding.

Redningsselskapet har ikke en enkel forklaring på det lave tallet, men påpeker at antall drukningsulykker varierer fra år til år og at nedgangen kan skyldes tilfeldigheter.

Samtidig har eksponeringen og risikoen vært noe redusert, ettersom kjøligere vår- og forsommervær har ført til færre bade- og båtdager.

10 av de 15 drukningsulykkene i første halvår skjedde fra fritidsbåt. Fire personer druknet etter fall fra land, og én person omkom fra et næringsfartøy.

(©NTB)

Norge og Ukraina har inngått avtale om et gjensidig helsearbeid. Landenes helseministre inngikk avtalen i Kyiv tirsdag.

Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre (Ap) og Ukrainas helseminister Viktor Liashko skrev under avtalen om helsepartnerskap i Kyiv 1. juli.

Avtalen ble gjort under et besøk i Lviv og Kyiv.

– Et samarbeid innen helse er gjensidig nyttig for Norge og Ukraina. Vi kan lære mye av Ukraina på områder som hvordan en kan organisere en helsetjeneste i krig, sivil-militært samarbeid, og bruk av teknologi. Fra Norges side kan vi bistå Ukraina på områder som mental helse, rehabilitering og antimikrobiell resistens, sier Vestre i en pressemelding.

Helsepartnerskapsavtalen dekker blant annet cybersikkerhet i helsesektoren, helseberedskap og medisinsk evakuering.

Det var også besøk til boligområder og helseinstitusjoner som nylig er blitt angrepet.

– Det gjør sterkt inntrykk å se de omfattende konsekvensene av Russlands brutale angrep, og hvordan det ukrainske helsesystemet yter en imponerende innsats under særdeles krevende forhold, forteller han.

Norge støtter Ukrainas helsesektor gjennom Nansen-programmet og flere internasjonale organisasjoner, inkludert Verdensbanken, WHO, og EU. Støtten omfatter også medisinsk evakuering til Europa og behandling i Norge.

(©NTB)

Forbrukertilsynet advarer om nye Snapchat-annonser, og mener de kan være i strid med markedsføringsloven.

I løpet av våren har flere norske brukere oppdaget en ny type reklame i meldingstjenester som Snapchat, Instagram og Messenger. Annonsene dukker nemlig opp som meldinger i innboksen.

Forbrukertilsynet advarer mot nå mot denne formen for markedsføring, som de mener kan være i strid med markedsføringsloven, opplyser ABC Nyheter.

– Vi forstår godt at folk reagerer på å få reklame rett inn i meldingsinnboksen, midt blant meldinger fra venner og familie, sier Nina Elise Dietzel, underdirektør for tilsynsavdelingen til Forbrukertilsynet.

Ifølge lovverket omfattes direktemeldinger med reklame av spamforbudet, som krever at brukeren aktivt har samtykket til å motta slike henvendelser.

– Det holder ikke med vage merkinger som «ad» eller «spons». Reklame må være tydelig merket og lett forståelig også for yngre brukere, heter det i tilsynets vurdering, forklarer underdirektøren.

Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet har nylig sendt et utkast til lov om digitale tjenester på høring. Loven vil stille strengere krav til tek-giganter som Google, Meta, Tiktok og Amazon.

(©NTB)

Oversikten viser når på dagen havet er på sitt varmeste, ved utvalgte kystbyer i Norge fredag. Bølgehøyde på samme tid og sted i parentes.

* Oslo: 19,8 grader mellom klokken 15 og 18 (0,3 meter).

* Bergen: 15 grader mellom klokken 16 og 18 (0,1 meter).

* Stavanger: 15,7 grader mellom klokken 13 og 20 (0,1 meter).

* Trondheim: 13,6 grader klokken 20 (0,2 meter).

* Kristiansand: 14,7 grader mellom klokken 14 og 16 (0,3 meter).

* Tromsø: 9,4 grader klokken 17 (rolig sjø).

* Alta: 12,4 grader mellom klokken 14 og 16 (0,3 meter).

Kilde: havtemperaturer fra Meteorologisk institutt.

Dagens beste badetemperatur i sjøen blir i Oslo med 19,8 grader. Det er mellom klokken 15 og 18, og ved samme tid blir det bølger på rundt 0,3 meter på det meste.

Sjøtemperaturen i Bergen når 15 grader mellom klokken 16 og 18 med noen mindre bølger.

I Stavanger når havtemperaturen toppen mellom klokken 13 og 20, med 15,7 grader. Samtidig er det noe rolig sjø.

Det er klokken 20 som blir varmest for trondheimere om de skal bade i havet. Da er det 13,6 grader og noe rolig sjø.

Kristiansand får sin høyeste sjøtemperatur mellom klokken 14 og 16. Da er det 14,7 grader og noe urolig sjø med bølger på 0,3 meter.

Klokken 17 blir det 9,4 grader i havet i Tromsø, med nesten stille sjø.

Skal altaværinger ut og bade i havet vil dagens høyeste badetemperatur være 12,4 grader mellom klokken 14 og 16. I tillegg er det da bølger på opp til 0,3 meter.

Kilde: havtemperaturer fra Meteorologisk institutt.

Antall ukrainske flyktninger som kommer til Norge, avtar. Det ventes likevel behov for å bosette 12.600 flyktninger i løpet av året.

– Vi har gjort flere innstramminger for å få nivået på flyktninger ned til et bærekraftig nivå. At antallet nå er lavere enn først ventet viser at tiltakene har fungert, og vil kunne gi kommunene et pusterom i en urolig tid, sier arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna (Ap).

Siden den fullskala invasjonen i Ukraina i 2022 har Norge bosatt totalt 85.000 ukrainske flyktninger.

Så langt i år har det blitt bosatt 6425 flyktninger. Det er det lavest tallet per halvår siden 2022.

– Norge kan ikke ta imot flere enn vi klarer å integrere slik at de kommer seg raskt i arbeid og kan bli selvforsørget. Flere kommuner melder om sprengt kapasitet i boligmarkedet og tjenestetilbudet, sier Brenna.

Selv om behovet for å bosette flyktninger i 2025 er justert ned etter flere innstramminger, er det ventet at det vil bli behov for å bosette 12.640 flyktninger i 2025.

Fylkene som har bosatt flest ukrainske flyktninger, er Trøndelag, Vestland og Rogaland.

De store byene Oslo, Trondheim og Bergen har bosatt flest i antall, men flere kommuner har tatt imot en stor mengde flyktninger i forhold til antall innbyggere.

– Kommuner som Hjartdal, Fyllesdal, Gjemnes, Bokn og Rollag bosetter mange i forhold til sitt eget innbyggertall. Det er veldig bra jobbet, sier Brenna.

Direktør i Likestillings- og mangfoldsdirektoratet Libe Rieber-Mohn sier at selv om bosettingsbehovet går ned, har man fortsatt behov for raskere bosetting av barn som kommer alene og personer med behov for helserelatert oppfølging

– Norske kommuner viser stor vilje til å bosette og integrere flyktninger og har lagt ned en formidabel innsats i arbeidet, sier hun.

Med norgespris ville folk i Sør-Norge spart tusenlapper på strømmen i første halvår, ifølge Fornybar Norge. Men trøndere og nordlendinger ville ha tapt penger.

– Våre utregninger viser at det med dagens strømpriser vil være en svært dårlig idé for husholdninger i Midt-Norge og Nord-Norge å skaffe seg norgespris. For husholdninger i hele Sør-Norge vil det derimot lønne seg, sier næringspolitisk rådgiver Lars Tennbakk Bockman i Fornybar Norge.

1. oktober starter regjeringens nye ordning med norgespris, hvor strømkunder kan velge å binde prisen til 40 øre/kWh før avgifter og påslag.

Det vil trolig være en god deal sør i landet, men altså ikke i hele Norge.

Ifølge den månedlige strømprisindeksen til Fornybar Norge, har den gjennomsnittlige strømregningen i Midt-Norge vært på rundt 8000 kroner i første halvår, ned over 2300 kroner fra samme periode i fjor.

I Nord-Norge har den vært på 5800 kroner, ned nesten 4200 kroner fra i fjor.

– Dersom norgespris hadde vært innført allerede, ville husholdninger i Midt-Norge ha måttet betale rundt 1100 kroner mer for strømmen i første halvår, enn uten en slik avtale. I Nord-Norge ville husholdningene ha måttet betale hele 2600 kroner mer, skriver Fornybar Norge i sin siste strømprisindeks.

På Østlandet, Sørlandet og Sørvestlandet, kunne husholdningene ha spart om lag 2500 kroner i første halvår. Og i midtre del av Vestlandet 1800 kroner.

Strømprisene falt i årets første halvår i Nord-Norge, Midt-Norge og midtre del av Vestlandet, sammenlignet med samme periode i 2024.

– Det siste halvåret har store nedbørsmengder der fått strømprisene til å stupe, sier Bockman.

På Østlandet, Sørlandet og Sørvest-landet steg imidlertid prisene.

– En nedgang i strømforbruket gjør likevel at strømregningene også her ble lavere, sier han.

Her er snittregningen for de ulike strømregionene i første halvår i 2025, ifølge Fornybar Norge:

NO2 (Sørlandet og Sørvestlandet): 11.500 kroner (ned cirka 130 kr fra i fjor)

NO1 (Østlandet): 10.400 kroner (ned cirka 700 kr fra i fjor)

NO5 (Midtre del av Vestlandet): 10.600 kroner (ned cirka 500 kr fra i fjor)

NO3 (Nordre del av Vestlandet og Midt-Norge): 8000 kroner (ned cirka 2300 kr fra i fjor)

NO4 (Nord-Norge): 5800 kroner (ned cirka 4200 kr fra i fjor)

Prisene inkluderer nettleie og avgifter.

(©NTB)