Statkraft varsler nedbemanning når de tirsdag presenterte sine resultater for andre kvartal, med 51 milliarder i minus før skatt.

– Endringene vi gjør vil dessverre inkludere overtallighet, og vi vil gjøre dét vi kan for å begrense usikkerheten og redusere de negative effektene på vår viktigste ressurs: Folkene våre, sier Statkraft-sjef Birgitte Ringstad Vartdal i en pressemelding.

Til E24 opplyser Statkraft at det ikke er klart ennå hvor mange som vil miste jobben.

– Vi har ikke noe eksakt måltall på det. Mange faktorer slår inn. Det blir ikke masseoppsigelser, men det kommer til å ende med vesentlig færre ansatte, sier leder for medierelasjoner Andreas Tinglum i Statkraft.

(©NTB)

Statkraft melder selv om et sterkt driftsresultat i årets andre kvartal, men ender 5,1 milliarder i minus før skatt.

På samme tid i fjor var resultatet før skatt på 1,07 milliarder i pluss.

Resultatet ble negativt påvirket av store nedskrivninger, hovedsakelig på grunn av forventninger om lavere kraftpriser i enkelte regioner, samt valutaeffekter, opplyser selskapet selv i en pressemelding.

Nedskrivningene lå på 6,3 milliarder i andre kvartal.

– Statkraft refokuserer for fortsatt lønnsom vekst, skriver selskapet.

Blant nedskrivningene var 2,5 milliarder kroner i svensk vindkraft og 0,5 milliarder kroner i norsk vindkraft.

Netto driftsinntekter endte på 9,3 milliarder kroner, sammenlignet med 11,2 milliarder kroner i andre kvartal i fjor.

(©NTB)

Mediesaker om «turistkaos» i Lofoten fører til avbestillinger og telefoner fra internasjonale medier, sier reiselivssjef, som mener sannheten er mer nyansert.

– De siste ukene har jeg vært i kontakt med flere hoteller som melder om avbestillinger linket til mediedekningen i norske og internasjonale medier, sier daglig leder og reiselivssjef Line Renate Samuelsen i Destinasjon Lofoten i en pressemelding.

Nå roper hun varsku om medienes dekning av turistsituasjonen og mener pressen må ta ansvar.

– Det er skapt et bilde av at Lofoten er overturistifisert gjennom hele sommeren. Sannheten er langt mer nyansert.

Reiselivssjefen erkjenner at det er et par dager i året der infrastrukturen ikke tåler belastningen knyttet til turisme, men mener at de i all hovedsak har god kapasitet til å ta imot gjestene som kommer til regionen.

Samuelsen har vært i kontakt med flere nærbutikker i regionen som har uttrykt bekymring om den negative presseomtalen, fordi mange av dem er helt avhengige av omsetningen de har i sommermånedene.

– For disse vil det være katastrofalt om turistene skremmes vekk, sier hun.

Reiselivssjefen forteller videre at hun nesten daglig blir kontaktet av internasjonale medier, deriblant den tyske kringkasteren ZDF, som har fått med seg den norske medieomtalen og vil lage «kaos-saker». Nå ber hun mediene ta ansvar.

– Jeg vet at mange av de som bor og lever i regionen, savner edruelighet i dekningen av turist-situasjonen. At vi har våre utfordringer, er det ingen tvil om.

– Men det er trist hvis vi leder potensielle gjester til å tro at kaos er normalen. Det er langt fra sannheten, avslutter hun.

Ordfører i Værøy kommune i Lofoten, Susan Berg Kristiansen (H) sier seg enig med Samuelsen i at medienes omtale av «turistkaos» gir et skjevt bilde av situasjonen. Hun understreker at kaos er unntaket, ikke normalen.

– Jeg mener det er uheldig dersom mediedekningen gir inntrykk av at hele Lofoten er overbelastet og «kaotisk». Det blir et unyansert bilde som potensielt kan skade reiselivet, og spesielt for de små lokalsamfunnene som er helt avhengige av turismen for å opprettholde både aktivitet og arbeidsplasser, sier Kristiansen til NTB.

Også varaordfører i Vågan kommune, Marit Olsen (Ap), har forståelse for reiselivssjefens uttalelser. Hun erkjenner samtidig at det er utfordringer knyttet til masseturismen, særlig når det kommer til trafikkavvikling på smale veier.

– Negativ omtale er selvsagt negativt og kan virke inn på næringslivet i Lofoten. Jeg håper selvsagt at mediene vil gi et nyansert og riktig bilde av situasjonen i Lofoten. Vi har utfordringer som må løses, slik at Lofoten fortsatt kan være et godt sted å bo i og å være turist i, sier hun.

(©NTB)

Oljeselskapet Vår Energi melder om et overskudd på 1,2 milliarder dollar eller nesten 12,2 milliarder kroner før skatt i andre kvartal.

Dette er noe lavere enn analytikernes gjennomsnittlige forventning på 1,3 milliarder dollar, skriver E24.

– Vi er fornøyde med å rapportere sterke resultater for kvartalet. Våre viktigste vekstprosjekter er levert som forventet, med fire av de ni planlagte prosjektene allerede i drift, sier administrerende direktør Nick Walker i Vår Energi i en pressemelding.

Det tredje største operatørselskapet på norsk sokkel er inne i et nøkkelår i selskapets historie, med en planlagt vekst i produksjonen fra 280.000 fat oljeekvivalenter per dag i fjor til over 400.000 mot slutten av 2025.

(©NTB)

Hydro slo forventningene og endte på et justert driftsresultat på 7,8 milliarder kroner i andre kvartal.

Det er en økning fra 5,8 milliarder kroner i samme kvartal i fjor, opplyser selskapet i en børsmelding.

Inntektene endte på 53 milliarder kroner, mot ventet 51,5 milliarder kroner, skriver Dagens Næringsliv (DN).

På forhånd var det justerte driftsresultatet ventet å komme inn på 7,61 milliarder kroner, ifølge analytikerestimater innhentet av Bloomberg.

Selskapet opplyser i børsmeldingen at resultatet økte på grunn av høyere aluminium- og energipriser og realisering av tidligere eliminerte interne overskudd. Dette ble delvis utlignet av negative valutaeffekter og høyere råvarekostnader.

– Vi har så langt ikke sett større endringer i virksomheten som følge av toll og potensielle handelskriger. Vi er mest bekymret for om usikkerheten vil føre til en global økonomisk nedgang, sier toppsjef Eivind Kallevik til DN.

Samtidig opplyser Hydro at de reduserer investeringsmålet med 1,5 milliarder kroner, til 13,5 milliarder. Selskapet har også innført ekstern ansettelsesstopp for funksjonærer, mens de gjør en gjennomgang av eksisterende og framtidig bemanningsbehov, ifølge Kallevik.

Oversikten viser når på dagen havet er på sitt varmeste, ved utvalgte kystbyer i Norge tirsdag. Bølgehøyde på samme tid og sted i parentes.

* Oslo: 22,2 grader mellom klokken 15 og 17 (0,1 meter).

* Bergen: 23 grader klokken 17 (0,1 meter).

* Stavanger: 20,1 grader mellom klokken 16 og 20 (rolig sjø).

* Trondheim: 19,3 grader mellom klokken 17 og 19 (0,2 meter).

* Kristiansand: 20,9 grader mellom klokken 18 og 19 (0,3 meter).

* Tromsø: 13,1 grader klokken 11 (0,1 meter).

* Alta: 16,3 grader mellom klokken 14 og 16 (0,5 meter).

Kilde: havtemperaturer fra Meteorologisk institutt.

Dagens beste badetemperatur i sjøen blir i Bergen med 23 grader. Det er klokken 17, og ved samme tid blir det noe rolig sjø.

Skal oslofolk ut og bade i havet vil dagens høyeste badetemperatur være 22,2 grader mellom klokken 15 og 17. I tillegg er det da noen mindre bølger.

I Stavanger når havtemperaturen toppen mellom klokken 16 og 20, med 20,1 grader. Samtidig er det nesten stille sjø.

Trondheim får sin høyeste sjøtemperatur mellom klokken 17 og 19. Da er det 19,3 grader og noe rolig sjø.

Mellom klokken 18 og 19 blir det 20,9 grader i havet i Kristiansand, med noe urolig sjø med bølger på 0,3 meter.

Det er klokken 11 som blir varmest for tromsøværinger om de skal bade i havet. Da er det 13,1 grader og noe rolig sjø.

Sjøtemperaturen i Alta når 16,3 grader mellom klokken 14 og 16 med bølger på opp til 0,5 meter.

Kilde: havtemperaturer fra Meteorologisk institutt.

Når du vasker opp på hytta eller bader i sommervarmen, har du kanskje fått skrukkete fingertupper og lurt på hvorfor. Forskere har funnet ut mye om det.

Rosinfingre og -tær har fascinert folk lenge, men det er ennå mange spørsmål rundt fenomenet.

–Ofte antar folk at disse rynkene dannes fordi huden absorberer vann, noe som gjør at den svulmer opp og rynker seg. For å være ærlig, trodde jeg det også lenge, skriver professor i biomedisin, Guy German, i en artikkel i The Conversation.

Han forteller at forskere imidlertid merket seg helt tilbake på 1930-tallet at rynkene etter bading ikke oppsto hos personer med nerveskader i fingrene. Så rynkene kunne ikke skyldes væskeopphopning i vevet.

Det er siden påvist hvordan det autonome nervesystemet – hjernen – sender signaler til blodårene under huden i hender og føtter, slik at blodårene trekker seg sammen etter en stund i vann. Det er slik rynkene dannes, sammentrekning, ikke oppsvulming. Funker ikke nervene, trekker ikke blodårene seg sammen.

German jobber ved Biological Soft Matter Mechanics Laboratory ved Bingham University i New York. Som sønn av en politimann er han opptatt av hvordan hudforskning kan hjelpe også rettsmedisinere og etterforskere etter lovbrudd eller katastrofer. Ved universitetet har teamet hans nå sjekket om skrukking av fingre endrer fingeravtrykket eller gjør det vanskelig å identifisere en person som har ligget lenge i vann. Nylig kunne han fortelle at ved bading rynker fingertuppene seg likt.

Testpersonene i studien holdt fingrene i vann i 30 minutter, fikk dem fotografert og rynkene målt etterpå. Forskerne gjentok prosedyrene igjen minst et døgn etter. Skrukkemønstrene var like hver gang.

German sier kunnskapen kan bidra om man for eksempel skal sjekke hjernefunksjonene hos en person i koma. Pasientens fingre kan holdes under vann. Hvis de skrukker seg til, vil det være et tegn på at iallfall deler av det autonome nervesystemet fungerer.

Forskere har også vist hvordan ulik rynking av fingrene under vann kan være symptom på flere sykdommer: Ved type 2 diabetes og cystisk fibros e kan fingrene rynke seg henholdsvis saktere og fortere enn det som er normalt. Blodårenes rolle i rynkingen gjør at personer med kardiovaskulære lidelser kan få mindre skrukking enn ventet.

Det autonome nervesystemet styrer og regulerer kroppsfunksjoner for at det skal fungere optimalt. Det styrer indre organer, hjertefrekvens, pust, blunking og kjertler. Hensikten er at vi slipper å tenke på det. Så hva er optimalt med at fingre og tær rynker seg i vann?

En teori er at det gjør oss bedre til å gripe noe under vann. Skrukker på tær og føtter hjelper oss til ikke å skli på våte underlag. Litt som ekstra mønsterdybde i bildekk gir bedre grep på veien.

Psykolog og nevroforsker Nick Davis ved Manchester Metropolitan University testet dette i en studie, publisert i PLoS One i 2021 , med 500 testpersoner. Test med tørre og skrukkete fingre viste at rosinfingrene gir et bedre grep om glatte, tørre overflater. Da bruker man mindre gripekraft enn om fingrene er glatte, og dermed kan man holde tak i et objekt lenger med mindre innsats.

Utviklingsbiolog Tom Smulders ved Newcastle University testet teorien i 2012 , og fant at rynkene gir bedre forutsetninger for å håndtere ting nøyaktig under vann. Testpersonene hans plukket opp og flyttet på 45 ulike ting mellom høyre tommel og pekefinger.

Det var ting som klinkekuler og fiskesøkker. Når testpersonene gjorde oppgaven under vann, fullførte de 12 prosent raskere hvis de hadde rynkete fingre. Når oppgaven ble gjort over vann, var det ingen forskjell på hastighetene mellom de rynkete fingrene og de tørre.

Forskerne har ennå spørsmål, men så lenge rosinfingrene oppstår fordi nervesystemet dikterer det, er det en grunn til at det skjer. Det betyr at det gir oss en fordel, enda så upent det kan se ut.

(©NTB)

Skal du på bilferie til kontinentet i sommer? Husk at det flere steder er påbudt med oblater for kjøring på motorveier.

– De viktigste rådene er å være oppmerksom, ligge unna mobilen og holde deg til fartsgrensene. Du sparer lite tid på å øke farten, og med det bøtenivået vi har nå, vil det svi i feriebudsjettet, sier Ingunn Handagard, pressesjef i Naf.

En ellers smidig sommerferie kan bli betraktelig dyrere enn planlagt dersom man ikke tar riktige forholdsregler.

Med kunnskap om lokale trafikkregler kan man derfor unngå sette en demper på feriestemningen.

I mange land i Europa er det innført oblater for motorveier eller byområder. Det vil si at man må feste et merke på bilen eller motorsykkel som bekrefter at man har betalt avgift, påpeker Naf.

Blir du stoppet uten riktig oblat, kan bøtene fort bli høye.

– I mange land kan du kjøpe oblat på grensen eller på bensinstasjoner, men det er også mulig å gjøre det på forhånd. Vær også oppmerksom på skilting inn til byer, spesielt i Italia hvor trafikk er begrenset mange steder, sier Handagard.

Flere danske feriebyer som København, Aalborg, Aarhus og Odense krever alle at man har oblat.

I tillegg finner man miljø- eller lavutslippssoner blant annet i Tyskland, Belgia, Italia og Frankrike. Motorveier i land som Østerrike, Sveits, Slovenia eller Tsjekkia krever motorveioblat.

Autobahn i Tyskland er kjent for høy fart, ettersom motorveiene mange steder ikke har noen fartsgrense.

– Anbefalt fartsgrense er faktisk 130 kilometer i timen. Det er det mange som ikke kjenner til. Kjører du fortere enn dette, kan du ende opp med å få ansvaret hvis en ulykke skulle skje, advarer Handagard.

(©NTB)

Hvorfor er det bare studenter som får rabatt på øl, spør pensjonistpartiets Svein Otto Nilsen. Han etterlyser rabatt for pensjonister og uføre.

– Jeg har blitt litt irritert over at vi hele tiden snakker om studentrabatt på forskjellige ting. Også på øl. Da synes jeg kanskje vi skal tenke litt nytt. Det er uføre og minstepensjonister med dårlig råd. Kanskje har de også lyst å gå en tur på byen?, sier Nilsen til NTB

Han er førstekandidat for Pensjonistpartiet i Møre og Romsdal, og har de siste dagene satt i gang en debatt om ølrabatt.

Det begynte med et innlegg i Sunnmørsposten.

– Det forundrer meg at ikke noen restauranter vil ha pensjonistrabatt på øl på samme måte som studentrabatt. Dette bør gjelde både uføre og pensjonister, skrev Nilsen.

Siden har saken gått sin gang i lokalaviser på Møre og i Trøndelag, og forrige fredag ble debatten også løftet opp i Dagsnytt 18 på NRK.

Nilsen understreker at dette er hans personlige forslag, og ikke et utspill på vegne av Pensjonistpartiet.

– Hvis enkelte restauranter ønsker å ha litt lavere pris til pensjonister og uføre, kan det jo være at de trekker til seg nye grupper, sier Nilsen til NTB.

Han er ikke redd for at en rabatt skal føre til mer øldrikking blant pensjonister. – Når det gjelder misbruk, så ønsker jeg selvfølgelig å stoppe det. Men det er ikke alle som går ut og tar et glass øl som føler at de er misbrukere, sier han.

Politikeren mener pensjonistrabatt kan være et sosialt tiltak.

– Dette er jo selvfølgelig en frivillig ordning fra den enkelte restauranteier. Men jeg har tro på at om noen setter i gang et sånt prøveprosjekt, så får de kanskje en del eldre og uføre i lokalene, som kan treffe andre, og at det blir litt sosial kontakt ut av det, sier Nilsen.

Han viser til at enkelte restauranter og puber har rabatterte priser på øl til alle, på visse tidspunkt. Og at såkalt «Happy Hour» er populært blant nordmenn på reise i Syden. – Nordmenn på ferie bruker det veldig mye, og det gjelder både unge og eldre. Derfor har jeg valgt å fokusere på at det er ikke bare studentene man må se til, man må også se til uføre og pensjonister.

Da forslaget var oppe til debatt i Dagsnytt 18 på NRK, møtte det kritikk fra generalsekretær Hanne Cecilie Widnes i den rusforebyggende organisasjonen IOGT. – Mer alkohol og billigere alkohol, er absolutt ikke løsningen verken på ensomhetsutfordringene, eller på de store folkehelseutfordringene vi har i Norge. Så det synes jeg er et dårlig forslag, sa hun.

I Trondheim har Adresseavisen spurt flere folk på byen om hva de synes om forslaget. Meningene spriker noe. Per Ottar Horsfjord (61) og kona Gunn Marit Hansen (61) støtter Nilsens forslag. De går selv snart av med pensjon.

– Vi begynner å planlegge hva vi skal gjøre på gammeldagene, og da kan det hende vi går oftere ut og tar en øl, sier Hansen til avisen.

(©NTB)