Regjeringen foreslår å endre loven om voldelige elever. De vil ha varsel om voldshistorikk eller bråk før eleven begynner på ny skole.

Elever som er involvert i vold og konflikter i ungdomsskolen, kan i framtiden bli strengere styrt når de skal inn på videregående skole eller når det skjer skolebytte.

– Hvis en elev har vært voldelig, eller det er pågående konflikter mellom ulike grupperinger, er det viktig at skolene kan dele informasjon med hverandre når eleven bytter skole, sier kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap)

I dag må eleven eller foreldre gi samtykker om man skal dele opplysninger. Regjeringens nye lovforslag er ute på høring. Kunnskapsdepartementet foreslår at skolene kan dele personopplysninger om elever, som er nødvendig for å ivareta medelevers skolemiljø og ansattes arbeidsmiljø.

Plasseres i forskjellige klasser

Målet er at den nye skolen skal kunne være bedre forberedt før skolestart. Det kan for eksempel dreie seg om å passe på at elever som er i en pågående konflikt, plasseres i forskjellige klasser.

Kunnskapsministeren vil at skolen skal være et sted der elevene og ansatte er trygge, at de trives og at de lærer.

– Mangel på informasjon om nye elever kan få negative konsekvenser både for skolemiljøet til medelever og for arbeidsmiljøet til de ansatte. Det tar vi tak i nå, sier hun. Lovforslaget gjelder både skolebytter og overgangen fra ungdomsskolen til videregående skole.

Nytt fra høsten

Fra høsten vil også skolen kunne gripe inn fysisk for å hindre at elever forstyrrer undervisningen eller kommer med verbale angrep. Det ble allerede i august i fjor lov for ansatte å gripe inn fysisk overfor elever for å avverge vold, for eksempel å stoppe en slåsskamp, eller avverge skade på en eiendom.

– Lærerne må ha de rette tiltakene for å sikre at ikke noen få ødelegger undervisningen for resten av klassen. Jeg mener derfor at vi må vurdere om læreren også skal kunne gripe inn fysisk når elever forstyrrer undervisningen så mye at den ikke kan gjennomføres, sier kunnskapsminister Nordtun.

Voldssaker i tilknytning til skolen

De siste årene viser statistikken at det flere steder i landet er økning i voldssaker i tilknytning til skolen.

I juni skrev politiet i Innlandet at det har vært en «usedvanlig» økning i ungdomssaker med kniv. Skolen er et av stedene i barnas nærmiljø der disse lovbruddene skjer.

I Oslo opplevde skolene en stor økning i antall videregåendeelever som ble bortvist for resten av skoleåret. Denne våren var elleve elever bortvist.

(©NTB)

At en streik kan få uheldige langtidsfølger for elevene, gjør det ikke greit med tvungen lønnsnemnd. Det mener den internasjonale arbeidsorganisasjonen ILO.

Den svært lange lærerstreiken i 2022 ble avsluttet med tvungen lønnsnemnd. Da hadde den pågått fra 8. juni til 27. september, den lengste lærerstreiken som har vært her i landet. Ved avslutningen var over 8.000 lærere i streik.

Utdanningsforbundet klaget beslutningen inn for ILO, som nå kritiserer regjeringens beslutning. Konklusjonen fra ILOs organisasjonsfrihetskomité var klar denne helgen, opplyser forbundet til NTB.

Regjeringen sa de avsluttet streiken fordi den kunne gi langsiktige negative virkninger for elevene. Folkehelseinstituttet (FHI) mente 14.000 elever risikerte forverring av psykiske utfordringer dersom streiken fortsatte.

– Streik har store konsekvenser for livet til barn og unge, både med tanke på at de rammene skolen gir dem i hverdagen, forsvinner, og når opplæringstilbudet ikke er som det skal være, sa arbeidsminister Tonje Brenna den gang til NRK.

Men denne begrunnelsen får altså ikke støtte hos ILO, som sier at de mulige langsiktige virkningene av streik i utdanningssektoren ikke rettferdiggjør inngrep i streikeretten.

– Dette er viktig for Utdanningsforbundet, fordi vi i klagen særlig vektla at regjeringens beslutning om tvungen lønnsnemnd ble stanset uten kunnskap om de faktiske konsekvensene, men først og fremst ble basert på diffuse bekymringer om de langsiktige virkninger av en streik blant lærere, sier forbundsleder Geir Røssvoll.

Han understreker at streikeretten er en del av menneskerettighetene og helt avgjørende for fagbevegelsen.

Mange var svært glad for at streiken var over. Men også her hjemme var det kritiske røster, blant annet hos Venstre og SV.

Kunnskapspolitisk talsperson i SV, Freddy André Øvstegård, var bekymret for at arbeidsgiversiden kunne komme til å spekulere i tvungen lønnsnemnd.

– Dette resultatet viser at SV gjorde rett i å stemme mot tvungen lønnsnemnd. Den hyppige bruken av tvang for å avslutte streiker svekker stillingen til arbeidsfolk i offentlig sektor. Streikeretten og kraften i fagorganisering blir uthulet av denne politikken, sa han.

Komiteen sier ifølge Utdanningsforbundet at de beklager Norges bruk av tvungen lønnsnemnd for å avslutte lovlige streiker.

Også tidligere har Norge fått kritikk fra ILO i lignende saker. Komiteen omtaler nå bruken av tvungen lønnsnemnd for å avslutte lovlig streik som en langvarig utfordring.

De forventer at staten i samråd med partene i arbeidslivet finner løsninger som kan redusere bruken av tvungen lønnsnemnd fremover.

– Uttalelsen er tydelig på at utdanningssektoren har en vid streikerett. Det er svært viktig fremover, sier Røsvoll.

(©NTB)

Statssekretær Andreas Motzfeldt Kravik i Utenriksdepartementet åpner for å etablere FN-ledede fredsbevarende styrker i Gaza etter Fagforbundet-krav.

– Vi er åpne for å ha en FN-ledet, eller på annen måte oppbygd, fredsbevarende styrke på Gaza, helt klart, sier Kravik (Ap) til Klassekampen.

Forrige uke vedtok Fagforbundet en uttalelse hvor de blant annet krever at den norske regjeringen tar til orde for å opprette en FN-ledet fredsstyrke i Gaza.

– Utfordringen er hvordan dette skal gjennomføres i praksis. Det krever et mandat fra FNs sikkerhetsråd, eller at begge partene går med på det, og foreløpig har det vist seg vanskelig. Men det er helt klart på bordet, sier Kravik.

(©NTB)

Et stort sikkerhetsapparat var i sving for å beskytte kongeparet mot isbjørntrusselen da de kom til fangststasjonen Farmhamna på Svalbard søndag.

– Nei, svarer kong Harald når NTB spør ham om kongeparet er bekymret for isbjørn.

De ankom søndag ettermiddag den avsidesliggende fangststasjonen Farmhamna på Svalbard for å hilse på den hyggelige familien Brunner.

Til vanlig har kongeparet med seg politieskorten på tur for å passe sikkerheten. De var som vanlig på plass.

Men på Farmhamna var også væpnede folk fra både Kystvakten og Sysselmesteren i sving for å ha kontroll på en ekstra trussel: isbjørn.

Vaktene plasserte seg ute i terrenget for å speide i god tid før kongeparet ankom fangststasjonen.

– I dag tror jeg det er relativt liten risiko og sannsynlighet for at vi får besøk av isbjørn. Fordelen er jo at vi har fastboende her som har veldig god oversikt over terrenget. Vi har god sikt og fint vær, så det er lett å holde oversikt, sier isbjørnvakt Thomas Andersen i Kystvakten til NTB.

Som maskinist i Kystvakten har han jobbet i Svalbard-området i rundt 20 år. Han har vært med på flere støtteoppdrag med forskning og sivile samarbeidspartnere hvor det er behov for isbjørnbeskyttelse. – Hvordan kommer beredskapen til å være her i dag?

– Det kommer til å være utkikk etter bjørn. Vi har litt flere nivåer. Vi i Kystvakten står for den ytre perimeteren, og så har Sysselmesterens folk det nærmeste området. Vi har helikopter lett tilgjengelig, som både vil ivareta evakuering, holde oversikt og i verste fall skremme bort hvis det kommer bjørn.

På Svalbard antas det å være mellom 1000 og 2000 isbjørner.

– Faren er reell. Her på vestsiden er det fastboende isbjørn på sommeren. Så har man disse som trekker mer, de er mer på nord- og østsiden. Men det er bjørn rundt hele Spitsbergen, det er det hele året, sier Andersen.

Kongeparet ankom Farmhamna klokka 16.50 søndag. Der ble de tatt imot av familien Brunner og fikk høre om livet som fangstfolk.

Jan og Ida Brunner kom til fangststasjonen i fjor vår og bor der sammen med sin 1,5 år gamle datter Elena. Foreløpig har de sett lite til isbjørnen.

– Vi hadde ett besøk i vinter, så vi er ikke veldig bekymret for bjørn. Men man skal jo være klar over at bjørnen kommer jo på ett eller annet tidspunkt. Og kanskje når man minst venter det, så vi har jo med oss våpen, sier Jan Brunner, som skryter veldig av livet på fangsthytta.

Ida Brunner sier at hun har mindre erfaring med isbjørn enn ektemannen.

– Hadde jeg vært her alene, hadde jeg nok kjent mer på det. Og jeg kjenner på det når jeg går revefelle-runder alene, eller hvis jeg kjører hundeturer litt lenger unna, så merker jeg at jeg er litt mer på vakt enn ellers, sier hun.

Nå har kongeparet to dager foran seg med besøk på Svalbard etter å ha vært på besøk på Bjørnøya og før det Troms.

(©NTB)

Dette er de viktigste nyhetene fra natt til mandag 16. juni.

Mannen som er mistenkt for å ha drept demokraten Melissa Hortman og mannen hennes i Minnesota i USA, er pågrepet, opplyser politiet. En ikke navngitt tjenestemann i politiet bekrefter pågripelsen søndag kveld overfor nyhetsbyrået AP. De første meldingene om pågripelsen kom på X litt etter klokken 4 natt til mandag norsk tid.

Tidligere på dagen opplyste politiet at det var utstedt en nasjonal arrestordre på Boelter og at bilen de mener han brukte, ble funnet nær huset hans. Det ble også funnet relevant bevismateriale i bilen, ifølge politiet, som ikke ønsket å si noe om hva de hadde funnet.

Politiet mener drapet på Holtmann og ektemannen var politisk motivert. 57 år gamle Boelter er også mistenkt for å ha skutt en annen delstatspolitiker, demokraten John Hoffman, og hans kone. De ble skutt flere ganger i sitt hjem, men overlevde angrepet.

Israels væpnede styrker (IDF) opplyser at de har angrepet anlegg for bakke-til-bakke-raketter sentralt i Iran. Angrepet skjedde natt til mandag og er en del av en tre dager lang opptrapping av konflikten mellom landene.

IDFs talsperson Nadav Shoshani meldte om angrepet på X rundt midnatt norsk tid. To timer tidligere hadde israelske styrker stanset over 100 droner som var sendt opp fra Iran.

Ifølge Haaretz skal også minst tre israelere ha blitt drept i rakettnedslag sentralt i landet under et iransk angrep. Titalls personer skal være skadet.

Det ble meldt om eksplosjoner over Jerusalem og Tel Aviv. Det britiske sikkerhetsselskapet Ambrey sier to hypersoniske raketter traff et kraftverk og utløste en brann nær havnen i Haifa i Israel.

Viktor Hovland endte på tredjeplass i US Open, hans beste plassering noensinne i turneringen. Nordmannen var en av bare fire spillere under par etter tre runder på den krevende Oakmont-banen, men måtte se J.J. Spaun ta seieren.

Siste runde var preget av regnvær og vanskelige forhold. Hovland fikk en tung start med fire bogeys på de første ni hullene, men kjempet seg tilbake med en birdie på 17. hull. Trøstepremien ble på 14,8 millioner kroner.

Til slutt var det bare vinneren Spaun som klarte å holde seg under par på den utfordrende banen, mens Hovland måtte nøye seg med en sterk tredjeplass etter mye dramatikk i avslutningen.

To tenåringer er siktet for grovt skadeverk etter en brann på Tastarustå skole i Stavanger. En 16-åring har erkjent å ha ledet og organisert skadeverket, der gjerningsmenn kastet en molotovcocktail inn i et grupperom.

Saken har fått en alvorlig vending da 16-åringen også er siktet av Kripos for å ha inngått drapsforbund. Han skal ha rekruttert personer til voldsangrep i Stavanger, Sverige og England, og utgitt seg for å være del av et svensk kriminelt nettverk.

Politiadvokat Fride Wirak i Sørvest politidistrikt bekrefter siktelsene, men sier det er for tidlig å gå inn på motiv. Ifølge Stavanger Aftenblad er også en 17-åring siktet i saken.

En fjellrev i Pyramiden på Svalbard er bekreftet smittet med rabies, den første påvisningen siden 2018. Reven viste unormal atferd ved å bite på bildekk og fremstå tam før den ble avlivet.

Veterinærinstituttet advarer befolkningen mot å håndtere dyr som viser unormal atferd eller er døde. Observasjoner skal umiddelbart meldes til Sysselmesteren, og hunder må holdes under oppsyn.

Rabies, også kjent som hundegalskap, er en svært farlig sykdom for både dyr og mennesker. Sykdommen påvises sporadisk på Svalbard, med tidligere utbrudd i 1980, 2011 og 2018.

Atomnedrustningen er på vei ut og verdens kjernevåpenmakter øker sine lagre, advarer det svenske fredsforskningsinstituttet Sipri i sin nye årsrapport. Instituttet anslår at det finnes 12.241 atomstridshoder i verden, hvorav 9614 er potensielt klare til bruk.

De ni atomvåpenmaktene planlegger å øke sine lagre som følge av økt internasjonal spenning. Kina øker raskest med rundt 100 nye atomstridshoder siden 2023, og kan innen utgangen av tiåret ha like mange interkontinentale raketter som Russland eller USA.

Russland og USA har sammen rundt 90 prosent av verdens atomvåpen, med henholdsvis 5459 og 5177 stridshoder. Begge land har innført omfattende moderniseringsprogrammer som kan øke arsenalene ytterligere i fremtiden.

Dette er blant de ventede hendelsene i dag, mandag 16. juni.

Dommen mot Gjert Ingebrigtsen

Friidrettstrener Gjert Ingebrigtsen får mandag beskjed om dommerne i Sør-Rogaland tingrett mener han har gjort seg skyldig i mishandling i nære relasjoner. Gjert Ingebrigtsen har stått tiltalt for å ha mishandlet sønnen Jakob Ingebrigtsen (24) og hans søster (19) både fysisk og psykisk. Han har hele veien nektet straffskyld.

Kongeparet på Svalbard

Kongeparet kommer til Longyearbyen. De skal besøke gruven, som snart stenges ned, museet og satellittstasjonen SvalSat. Senere er det festforestilling i Longyearbyen kulturhus. Sist gang kongeparet tok kongeskipet over til Svalbard på offisielt besøk, var i 1995.

Norgespris skal stemmes over i Stortinget

Mandag er det meningen at Stortinget skal stemme over regjeringens forslag til norgespris. I denne saken har Arbeiderpartiet bare støtte fra Rødt, så med mindre de greier å få budsjettpartnerne med seg, så blir dette forslaget nedstemt. Saken blir også del av forhandlingene om revidert nasjonalbudsjett mellom SV, Sp og Arbeiderpartiet.

Michelin-stjerner deles ut til nordiske restauranter

I år skal michelinstjernene deles ut i København. Det mest spennende for Norges del er om Nord-Norge kan få sin første Michelin-stjerne. Det gjelder Vesterålen-perlen Kvitnes gård. Bak stedet står Halvar Ellingsen. Ellers er det også flere restauranter i Bergen, Trondheim og Oslo som er hotte boblere.

G7-lederne samles i Canada

G7-lederne, blant dem USAs president Donald Trump, samles i den canadiske delen av Rocky Mountains. Toppmøtet er ventet å bli preget av Israels Iran-angrep. De oppsiktsvekkende angrepene blir neppe en enkel sak for lederne.

EM-uttak for kvinner fotball

Det blir landslagsuttak kvinner og EM-kickoff ved Ullevaal stadion. Landslagssjef Gemma Grainger presenterer troppen til EM-sluttspillet i Sveits. Ada Hegerberg og Guro Bergsvand er til stede.

(©NTB)

To tenåringer er siktet for grovt skadeverk etter en brann på Tastarustå skole i Stavanger i mars. Saken knyttes nå til en større etterforskning.

– Min klient har i avhør erkjent å ha ledet og organisert skadeverket på ungdomsskolen, sier advokat Jørund Lægland til Stavanger Aftenblad.

Lægland representerer en 16-åring som er siktet for å ha rekruttert personer til å begå alvorlige voldsangrep i Stavanger, Sverige og England. En 17-åring er også siktet i saken.

Ifølge avisen skal gjerningsmennene ha kastet en molotovcocktail inn i et grupperom på skolen etter å ha knust en rute. Hendelsen skjedde 11. mars rundt klokken 21.

Politiadvokat Fride Wirak i Sørvest politidistrikt bekrefter siktelsene:

– Det er for tidlig å gå inn på motiv, siden dette er en pågående etterforskning.

Saken har tatt en uventet vending da det kommer fram at 16-åringen skal ha utgitt seg for å være del av et svensk kriminelt nettverk. Han er nå siktet av Kripos for å ha inngått drapsforbund i forbindelse med et planlagt knivangrep på en politileders sønn.

Rektor Margrethe Hjardeng ved Tastarustå skole uttalte seg om hendelsen dagen etter:

– De har gått over streken. De som har gjort dette, kan ikke ha tenkt godt over konsekvensene.

(©NTB)

En fjellrev i Pyramiden på Svalbard er bekreftet smittet med rabies. Dette er første påvisning av sykdommen på øygruppen siden 2018.

– Dersom du på Svalbard observerer fjellrev eller reinsdyr som viser unormal atferd eller er døde, meld straks fra til Sysselmesteren. Ikke håndter dyrene selv! Hunder må holdes under oppsyn, og det oppfordres til ikke å mate rev, sier Knut Madslien, som er seksjonssjef for husdyr, vilt og velferd ved Veterinærinstituttet.

Reven ble observert i den gamle russiske bosetningen Pyramiden, nordøst for Longyearbyen, hvor den bet på bildekk og fremsto tam. Den ble avlivet og sendt til Veterinærinstituttet på Ås for undersøkelse.

Rabies, også kjent som hundegalskap, er en svært farlig sykdom for både dyr og mennesker. Sykdommen påvises sporadisk på Svalbard, med tidligere utbrudd i 1980, 2011 og 2018.

Veterinærinstituttet understreker at mistanke om rabies hos dyr umiddelbart skal varsles til Mattilsynet. På Svalbard skal både Sysselmesteren og Mattilsynet varsles.

(©NTB)

Norges Blindeforbund har tildelt Nav en pris for forvaltningen av ordningen Arbeids- og utdanningsreiser.

Prisen ble overrakt til arbeids- og velferdsdirektør Hans Christian Holte i Nav 10. juni, meddeler Norges Blindeforbund i en pressemelding.

– Det er hyggelig og inspirerende at Nav får denne prisen. Jeg er glad for at vi får en pris som verdsetter det arbeidet vi gjør for å sørge for at folk skal kunne komme i arbeid, sier Holte om tildelingen.

Blindeforbundets leder, Terje Andre Olsen, understreker betydningen av ordningen:

– For mange er dette en ordning som er forskjellen på å jobbe og å være uføretrygdet. For andre øker den kapasiteten til å jobbe, fordi man bruker mindre energi på å komme seg til og fra jobb.

Prisen kommer på et tidspunkt der midlene for ordningen i 2025 allerede er brukt opp, noe som har ført til at flere kvalifiserte søkere har fått avslag. Både Holte og Olsen ser på dette som et positivt tegn på at ordningen blir mye brukt, men håper situasjonen løser seg raskt.

– Jeg håper at det skal være mulig å hjelpe alle som ønsker å få støtte til reise til utdanning og arbeid, så jeg håper at de har noe godt i vente etter hvert, sier Holte.

Blindeforbundet berømmer Navs effektive forvaltning av ordningen, med rask respons og fleksible løsninger, som gjør at brukerne kan fokusere på jobben sin.

(©NTB)

Tidligere Frp-politiker Siv Jensen er valgt til styreleder i Huseierne.

Generalsekretær Morten Andreas Meyer mener Jensen er godt rustet for å ta på seg vervet, melder Altinget.

– Jeg gleder meg til å gå løs på denne oppgaven! Huseierne er en stor organisasjon som gjør en viktig jobb for alle oss som er boligeiere, og for dem som skal bli det. Det blir givende og meningsfylt å være en del av dette, sier Jensen i en pressemelding. 

Valget av Jensen ble gjort på Huseiernes årsmøte på Hamar i helgen.

Etter at hun trakk seg tilbake fra rikspolitikken i 2021, har Jensen etablert et eget firma som tilbyr rådgivnings- og PR-tjenester. Hun har flere styreverv og har blant annet engasjert seg i Redningsselskapet.

(©NTB)