Frankrikes president Emmanuel Macron kommer til Norge mandag neste uke, skriver både Dagens Næringsliv og Nationen.

– Ved hver anledning jeg har møtt ham, og det er ofte, har han fortalt at han ser etter muligheten for å komme. Derfor er det svært velkomment at det nå skjer, sier statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) til Dagens Næringsliv.

Venstre-leder Guri Melby svarer unnvikende på om partiet kan regjere sammen med Frp. Plan A er regjeringssamarbeid med Høyre.

– Vi har ingen plan B eller C. Vår plan er at Erna Solberg skal bli statsminister, sier Melby til NTB.

Siden november i fjor har Frp hatt større oppslutning enn Høyre på målingene. Det har aktualisert diskusjonen om Sylvi Listhaug bør være statsministerkandidaten på borgerlig side.

I en foreløpig snittmåling for juni ligger Frp på over 20 prosent – 4 prosentpoeng foran Høyre. Oppslutningen om Høyre har dalt betydelig det siste året, men Melby har tro på at det ordner seg med en borgerlig-sentrums-koalisjon.

Da Melby inviterte til pressetreff onsdag for å oppsummere det politiske halvåret, nølte hun med å svare tydelig på om det er utelukket for Venstre å sitte i en Listhaug-regjering. Og hun er også vag på om Venstre kan sitte i en regjering med Frp i det hele tatt. I stedet framhever hun gjerne sitt foretrukne alternativ: Venstre + Høyre.

Hva gjør dere om det ikke blir slik?

– Det er jo derfor vi driver valgkamp, da. For å flytte på tyngdepunktet, sier hun.

Selv setter Venstre seg et hårete mål om å få 6,7 prosent av stemmene ved høstens stortingsvalg. Regnestykket viser nemlig at dette er knekkpunktet som vil sikre partiet fem direkte valgte stortingsrepresentanter – fra Oslo, Akershus, Rogaland, Hordaland og Sør-Trøndelag. I tillegg kommer utjevningsmandater, ettersom partiet da vil være over sperregrensen.

Men det kan synes som et stykke til målet, ettersom Venstre i vår duppet under sperregrensen og nå ligger like over.

Melby viser til at partiet ofte har klart å løfte seg 1 prosentpoeng gjennom valgkampen.

– Vi har ikke tenkt å ta bort målet. Det er mye som kan skje ennå, sier hun.

I forkant av valget har Venstre lagt fram en liste med fem hovedkrav som handler om å nå klimamål, satse på skole, bekjempe utenforskap blant barn og unge og kutte i formuesskatten. Det mest konkrete kravet er likevel at det skal holdes folkeavstemning om norsk EU-medlemskap innen valget i 2029.

– Vi ønsker at det skal skje i løpet av stortingsperioden. Så får vi se hvor lang tid det tar å rigge en sånn prosess, sier Melby.

Hun mener det er naturlig å starte med en utredning for å få i gang en debatt og så bestemme seg for et tidspunkt for en avstemning. Hun mener Islands kommende EU-avstemning i 2027 vil kunne påvirke Norge. Utfallet vil kunne ha konsekvenser for EØS- avtalen.

Islendingene valgte å stemme over om forhandlinger med EU skal i gang, i stedet for å forhandle en avtale først som befolkningen deretter skal ta stilling til.

– En slik modell er vi også åpen for å diskutere. For oss er det viktigst at vi får framdrift i saken. Det haster for Norge å bli medlem, det er ingen tid å miste, sier Melby.

(©NTB)

En ny undersøkelse viser at nesten hvert fjerde barn gruer seg til ferier. Av dem som gruer seg, sier 24 prosent at familien ikke har råd til å dra på ferie.

– Utenforskap er noe av det vondeste et barn kan oppleve. Fellesskapet har alt å si for barnas trivsel, trygghet og utvikling, sier Camilla Lunde, leder for forebygging i Blå Kors i en pressemelding.

For andre år på rad har Blå Kors gjennomført undersøkelsen «Barn og ungdom» – og resultatet er omtrent uendret: 23 prosent av barn og unge gruer seg til ferien.

Blant dem som sier de gruer seg, oppgir 36 prosent at de ikke har noe å gjøre, og 33 prosent sier de ikke har venner de kan være sammen med.

Sammenlignet med i fjor, ser Blå Kors en økning i barn som sier at familien ikke har råd til å dra på ferie. Den andelen har økt fra 20 til 24 prosent i 2025.

– Det er i overkant av en million barn og unge under 18 år i Norge. Det betyr at det er et altfor høyt tall på de som opplever å grue seg, sier Lunde til Dagsavisen.

– Fellesskapet har nok forsvunnet litt, sier hun, og minner om at det ikke innebærer veldig mye ekstra styr å ta med et barn til på stranda, om man likevel drar med to eller tre.

Blå Kors oppfordrer voksne til å handle når de ser barn som står utenfor fellesskapet.

(©NTB)

På tross av at Finansdepartementet har opphevet frysingen av fondets investeringer i Russland, er svært lite solgt.

Da Russland startet sin angrepskrig mot Ukraina i 2022, ga Finansdepartementet raskt beskjed om at oljefondet skulle fryse sine investeringer i Russland, og selge seg fullstendig ut.

Mer enn to år senere har lite skjedd. De fleste av investeringene finnes fortsatt, til tross for at departementet har opphevet den generelle frysen for å åpne for nedsalg når det skulle bli mulighet til det.

Fondets investeringer var på 2,3 milliarder kroner ved årsskiftet. Ved utgangen av 2021 var investeringene på 27 milliarder kroner. De har eierandeler i 49 selskaper, ned fra 51 i 2021.

I desember opphevet Finansdepartementet frysingen av investeringene i Russland av Statens Pensjonsfond Utland, ofte kalt oljefondet.

Det skjedde etter at sentralbanksjef Ida Wolden Bache og oljefondssjef Nikolai Tangen sendte et felles brev til departementet for å «utnytte eventuelle salgsmuligheter». Det fikk de gehør for hos departementet.

– Målet har hele tiden vært at fondet skal ut av Russland, og frysen skulle gjelde i påvente av at Norges Bank skulle utarbeide en nedsalgsplan. Det har imidlertid vist seg at det ikke er mulig for banken å utarbeide en strategi for salg av russiske aksjer under gjeldende sanksjonsregime, sier kommunikasjonsrådgiver Mark Berger i Finansdepartementet.

Et halvt år senere har det ikke åpnet seg noen vesentlige muligheter, opplyser oljefondet.

– Det er fortsatt ikke mulig å selge seg ut av det russiske markedet, sier kommunikasjonssjef Line Aaltvedt.

Berger sier at Norges Bank skal informere departementet om salg av aksjer i Russland, eller dersom markedsforholdene tillater at banken kan legge en plan for nedsalg.

– Departementet har siden opphevingen av frysen ikke blitt orientert om noen slike salg, skriver Berger.

Aaltvedt sier at noen få enkeltaksjer har blitt solgt. Samtidig er også verdien av investeringene skrevet kraftig ned fordi det ikke er mulig å finne kjøpere til aksjene.

Verdien av investeringene er kraftig nedskrevet på grunn av situasjonen, og at det ikke er mulig å finne kjøpere til aksjene. Verdien ved utgangen av 2024 var på 2,3 milliarder kroner, ned fra 27 milliarder før krigsutbruddet.

– Mulighetene til salg er fortsatt begrenset av gjeldende sanksjonsregler, sier Aaltvedt.

Minst fem aksjeposter som fondet var investert i i 2021 og 2022, var ikke oppført ved utgangen av 2024. Samtidig har noen få kommet til.

(©NTB)

Nær 46 prosent av ansatte ved 100 norske sykehjem har i løpet av ett år observert vold og overgrep mot eldre når pårørende er på besøk.

– Det som er mest rapportert, er psykiske overgrep som kjefting, krangling, nedsettende kommentarer og annen krenkende atferd. Det er eksempler på andre overgrep også, men dette er i mindre grad observert og rapportert av ansatte. Vi får håpe det skjer like sjeldent som det rapporteres om, eller så rapporteres det mindre fordi det skjer når ingen ansatte er der, sier Wenche Malmedal, professor ved NTNU til Gemini.

Malmedal er leder for forskningsprosjektet « Vold, overgrep og forsømmelser i sykehjem ». Der har de gjennomført den første store studien i Norge som tar for seg vold og overgrep fra pårørende mot egne eldre, innlagt på sykehjem.

Over 3600 ansatte ved 100 sykehjem har fortalt hva de har sett det siste året. 45,6 prosent av de spurte hadde observert ett eller flere tilfeller av vold eller overgrep. 44,8 prosent hadde vært vitne til psykiske overgrep. 8,4 prosent hadde fått med seg fysisk vold.

Anja Botngård, førsteamanuensis ved NTNU, gjennomførte undersøkelsen, og sier hun ikke er så overrasket. Hun understreker overfor NTB at de fleste pårørende gjør en uvurderlig innsats ved å besøke og gi omsorg til sine familiemedlemmer i norske sykehjem.

– Samtidig viser vår studie at ansatte har observert enkelte handlinger fra pårørende som kan oppleves som krenkende – særlig av psykisk karakter, sier Botngård.

– De siste tiårene har det heldigvis vært et sterkt og nødvendig fokus på overgrep mot barn og partnervold. Nå er tiden inne for å rette et tilsvarende fokus på overgrep mot eldre, sier hun.

Botngård trekker fram at flere eldre har bodd lenge hjemme før de fikk plass på sykehjem. Da har mange pårørende en betydelig omsorgsbyrde, som igjen kan gå utover deres helse og livskvalitet. Forskning har også vist at utslitte pårørende øker risikoen for at de utsetter eldre for vold og overgrep, og at for eksempel eldre med demens som er aggressive, øker risikoen for at pårørende er aggressive tilbake.

– Kjefting og krangling mellom ektepar eller foreldre og barn kan gå begge veier, men hvis den ene er syk og hjelpetrengende, blir det en maktubalanse mellom den som skal hjelpe og den som skal motta hjelp, sier Botngård.

Forskerne ønsker nå å øke bevisstheten om at overgrep og vold fra pårørende mot eldre skjer også i institusjoner og styrke kunnskapen om hvorfor det skjer.

Den nye studien sier ikke noe om hvem de pårørende er. Ifølge Botngård kan det dreie seg om barn, svigerbarn, barnebarn, partnere eller andre nære – og årsakene kan være sammensatte.

– Tidligere forskning har vist at blant annet pårørendes dårlig psykiske helse, rusproblematikk og økonomisk avhengighet er sterke risikofaktorer for å utøve vold, sier Botngård.

Hun mener at funnene må ses i et livsløpsperspektiv.

– Mennesker som har blitt utsatt for vold i nære relasjoner, kan oppleve at volden fortsetter selv om de er på et sykehjem. Partnervold og vold fra barn/barnebarn er en virkelighet også på et sykehjem. Ansatte har en plikt til å følge med og avverge, sier Botngård.

(©NTB)

En lavere terskel for å bruke reservasjonsretten i EØS-avtalen er hva Rødt håper på når Stortinget i større grad kan bli tatt med på råd før nye EU-regler tas inn i lovverket.

Stortinget blir i dag bare orientert løpende om regler fra EU som regjeringen innfører i norsk lov.

Tidligere involvering kan gi Norge større handlingsrom når EU utformer nye regler. Det mener Rødt, som nå har fått presidentskapet i Stortinget med seg og går inn for å nedsette et utvalg som kan se nærmere på hvordan Europautvalget kan innrettes og «reformeres».

– Mer involvering før vedtak er fattet, vil også gjøre det enklere å utnytte det famøse handlingsrommet i EØS-avtalen, sier Rødt-leder Marie Sneve Martinussen til NTB.

– Det vil, slik vi ser det, ikke minst senke terskelen for at Norge bruker reservasjonsretten, ved at Stortinget kan ta stilling til hva som er i våre demokratiske, nasjonale interesser og sette grenser, fortsetter hun.

Europautvalget er Stortingets utvalg for konsultasjoner med regjeringen om aktuelle EU/EØS-spørsmål. Men de siste årene har det vært lite konsultasjon, mener Rødt. I vinter fremmet partiet et forslag om at denne praksisen må forandres. Etter modell fra Danmark vil partiet ha mer mulighet for påvirkning i prosessen.

Nå har hele presidentskapet i Stortinget stilt seg bak forslaget som skal opp til behandling torsdag.

– Høyre, Venstre og MDG vil ha Norge inn i EU så fort som mulig, og Ap vil svelge unna alt av EU-direktiv så fort de klarer. Da er Stortingets kontroll avgjørende. Derfor er Senterpartiet for at Stortinget skal informeres tidligere i EU-saker, sier andre visepresident på Stortinget Nils T. Bjørke (Sp) til NTB.

«Reglementskomiteen er enig i at ordlyden og intensjonen i bestemmelsen kan tale for at Europautvalget i større grad bør benyttes til diskusjoner om det materielle innholdet i slike rettsakter – før forhandlinger med EU om eventuelle tilpasninger mv. er avsluttet», heter det i innstillingen Stortinget skal stemme over.

Høyres Svein Harberg er første visepresident og viser til at det ikke fremmes noe forslag om å endre dagens praksis.

– Det reglementskomiteen nå går inn for, er at vi skal etablere en arbeidsgruppe som skal se på hvordan arbeidet i Europautvalget kan organiseres sånn at man er tettere på de avgjørelsene som tas. Vi har altså ikke vedtatt hvordan det skal gjøres, men at vi vil se nærmere på det, presiserer Harberg til NTB.

Nye regler fra EU blir i dag stort sett innført etter at regjeringen kort har fortalt Stortinget om endringene. Uten egentlig reell mulighet for protest eller påvirkning blir partiene i Europautvalget orientert om hva som kommer.

Fredag ble i alt 91 direktiver og forordninger som skal inn i EØS-avtalen, godkjent av Stortinget på samme dag. Dermed ble det omtalte etterslepet redusert til om lag 530 rettsakter.

Etterslepet består av EU-lover som EØS-landene er pålagt å ta inn, men som ennå ikke er innlemmet i EØS-avtalen. Noen av direktivene og forordningene har ligget i køen i årevis.

(©NTB)

Dette er de viktigste nyhetene fra natt til torsdag 19. juni.

Israel har i natt bedt innbyggere i to iranske landsbyer om å evakuere umiddelbart før et planlagt angrep mot atomanlegg og militær infrastruktur. Advarslene gjelder Khondab, hvor Iran tidligere har bygget deler av en tungtvannsreaktor, og Arak.

Byggingen av tungtvannsreaktoren i Khondab, som kan brukes til å produsere kjernekraft, men også plutonium, ble stanset i 2015 som del av atomavtalen med vestlige land. Iran har varslet at de ønsker å gjenoppta arbeidet neste år.

Samtidig har flyalarmen gått flere steder i Israel etter iranske rakett- og droneangrep. Ifølge den israelske hæren ble fire iranske raketter uskadeliggjort, mens to andre skal ha falt ned utenfor landets grenser.

Amerikanske tjenestemenn forbereder et mulig angrep på Iran i løpet av de nærmeste dagene, ifølge kilder Bloomberg News og Wall Street Journal har snakket med. President Donald Trump skal ha godkjent en angrepsplan.

Trump har verken bekreftet eller avkreftet om han vil angripe iranske atomanlegg, men krever betingelsesløs kapitulasjon fra Iran. «Neste uke kommer til å bli veldig stort, kanskje mindre enn en uke,» uttalte presidenten.

Irans øverste leder, ayatolla Ali Khamenei, har avvist at landet vil overgi seg og advart om at amerikansk militær innblanding kan føre til uopprettelig skade.

En mann er siktet etter en eksplosjon i Nes kommune sent onsdag kveld. Eksplosjonen, som fant sted i Nes kommune på Romerike, førte til at flere vinduer og en vegg som skiller leilighetene, ble blåst ut.

Politiet opplyser at det trolig dreier seg om en liten propantank som sto på en terrasse. Bygget der eksplosjonen fant sted, er et frittliggende boligbygg med flere oppganger og totalt 14 leiligheter. To av leilighetene er ubeboelige etter eksplosjonen.

Utenriksdepartementet advarer mot reiser til flere land i Midtøsten på grunn av den alvorlige sikkerhetssituasjonen. Det er ingen planer om assistert utreise for nordmenn i Israel eller Iran, hvor henholdsvis 60 og 220 norske borgere har registrert seg.

Norske myndigheter har svært begrensede muligheter til å bistå i regionen. Ambassadene i Iran og Israel er i drift, men midlertidig stengt for publikum. UD understreker at det kan være farlig å forflytte seg.

I tillegg til Israel og Iran gjelder reiseadvarslene også Libanon, Palestina, Syria og Irak. Norske borgere i Midtøsten oppfordres til å registrere seg på reiseregistrering.no eller i appen Reiseklar.

Miljøorganisasjonen Motvind Norge skiller seg ut ved å gi Frp tommel opp før stortingsvalget, mens andre naturvernorganisasjoner fraråder sine velgere å stemme på partiet. Ifølge Klassekampen er Motvind Norge positive til Frp fordi partiet vil stanse EUs fornybardirektiv.

Valgkampleder Jørund Nygård i Motvind Norge gir grønn tommel opp til Rødt, SV, Sp og Frp, mens Ap, KrF, Venstre, MDG og Høyre får rødt kryss. Han mener kampen mot EUs direktiv, som vil øke produksjonen av fornybar energi, må veie tungt.

Naturvernforbundet, WWF og Greenpeace er uenige og anbefaler sine velgere å stemme SV, Rødt, MDG og Venstre, mens de fraråder Frp.

Togselskapet Vy må kutte i antall avganger på flere linjer fra 23. juni på grunn av ferieavvikling blant ansatte. Pressevakt Kaja Rynning Moen sier til Romerikes Blad at det er utfordrende å avvikle sommerferie samtidig som de skal opprettholde togtilbudet.

Selv om sommerrutene offisielt starter 30. juni, fører lav bemanning til redusert tilbud allerede en uke tidligere. Vy forventer færre reisende i denne perioden og tror derfor ikke togene blir overfylte.

I tillegg vil Hovedbanen mellom Oslo S og Lillestrøm via Groruddalen og Lørenskog være stengt for togtrafikk fra 5. til 27. juli på grunn av planlagte sporarbeider.

Universitetet i Oslo beholder sin 119. plass på QS World University Rankings 2026, og er fortsatt best blant de seks norske universitetene på listen. NTNU faller tre plasser til 267. plass, mens Universitetet i Bergen klatrer fire plasser til 287. plass, skriver Khrono.

UiT Norges arktiske universitet, NMBU og Universitetet i Stavanger faller alle på rangeringen. I Norden er UiO på åttendeplass, opp fra niende i fjor, mens svenske Lunds universitet fortsatt topper den nordiske listen.

Globalt leder amerikanske MIT for 14. år på rad, fulgt av britiske Imperial College London og amerikanske Stanford University.

Dette er blant de ventede hendelsene i dag, 19. juni.

De aller fleste venter at Norges Bank vil holde renta uendret når sentralbanken kunngjør sin beslutning klokken 10 i dag. Holdningen blant de fleste sjeføkonomer er at renta trolig vil bli satt ned i september. Mange tror også at det kommer nok et rentekutt i løpet av året.

Søsknene jobber ifølge Nettavisen sammen alene for første gang når de åpner sommerberedskapen på Kadettangen i Sandvika i Bærum. Der vil prinsessen og prinsen blant annet få en demonstrasjon av førstehjelp, søk- og redning i sjøen.

Flere demonstranter som aksjonerte mot vindkraftutbygging på Fosen, fikk bøter for å ha tatt seg inn i Energidepartementet og blokkert Finansdepartementet i Oslo i 2023. De nektet å vedta bøtene, men ble frikjent både i tingretten og i lagmannsretten. I dag kommer saken opp i Høyesterett.

Den engelske sentralbanken kommer også med sin nye rentebeslutning i dag. I mai kuttet Bank of England styringsrenta til 4,25 prosent. Det var det fjerde kuttet siden i fjor høst.

Torsdag spilles de siste kampene i Toppserien før det blir en lang pause under EM. Serieleder Vålerenga møter Hønefoss, som sliter i bunnen.

(©NTB)

Å være i bevegelse så mye som mulig kan være langt viktigere for rygghelsa enn tidligere kjent, og viktigere enn at man går spesielt fort eller intenst.

Det er forskere ved NTNU som har funnet ut følgende: Det å gå i mer enn 100 minutter til sammen daglig, ga 23 prosent lavere risiko for kroniske korsryggsmerter, enn å gå i under 78 minutter per dag.

Det ble også funnet en sammenheng mellom skritthastighet og intensitet og bedre rygghelse.

– Våre funn tyder på at daglig gangvolum er viktigere enn gjennomsnittlig gåintensitet for å redusere risikoen for kroniske korsryggsmerter, skriver forskerne i den norske studien « Volume and Intensity of Walking and Risk of Chronic Low Back Pain ». Den ble nylig publisert i JAMA Network Open og har fått oppmerksomhet globalt.

– Dette er et viktig funn fordi det å gå er en enkel, rimelig og tilgjengelig aktivitet som kan fremmes bredt, sier førsteforfatter Rayane Haddadj, stipendiat ved Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie ved NTNU. Han påpeker overfor NTB i en epost at dette støtter Verdens helseorganisasjon (WHO), som sier at all bevegelse teller på veien mot bedre helse.

Forskerne mener videre at funnene tyder på at retningslinjer og folkehelsestrategier som fremmer gange, kan bidra til å redusere den samlede belastningen på samfunnet av kroniske korsryggsmerter i befolkningen.

Forskerne hentet data fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT). Over 11.000 deltakere fra 20 år og oppover ble fulgt. De hadde i utgangspunktet ikke ryggplager. De gikk med et akselerometer og fikk aktivitetsnivået sitt registrert over sju dager. Fire år senere ble de fulgt opp. Nær 15 prosent, 1659 deltakere, hadde da fått kroniske ryggsmerter. Desto høyere aktivitetsnivå fire år tidligere, desto lavere risiko for at de hadde fått kroniske ryggsmerter.

– Vår studie registrerer all bevegelse, og funnene viser at aktivitet og bevegelse, heller enn å være i ro, er gunstig for kropp og rygg, sier medforfatter i studien, førsteamanuensis Anne Lovise Nordstoga ved Institutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap til NTB.

Den største risikoreduksjonen ble observert når gåingen økte fra lite til moderat mengde. Du har bedre av alt fra rusling til postkassa, å ta trappa istedenfor heisen og å bevege deg mer rundt i eget hjem, heller enn å sitte eller ligge stille.

Mennesker i alle aldre kan få smerter i korsryggen. Ifølge forskningsartikkelen utgjør denne typen kroniske ryggproblemer 7,7 prosent av alle årene med uførhet på verdensbasis. Korsryggproblemer er blant de mest kostbare kroniske tilstandene i helsevesenet.

Over 600 millioner mennesker har kroniske smerter i nederste halvdel av ryggen, og tallet ventes å stige til over 843 millioner i 2050, ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO). I USA medfører ryggsmerter noen av de høyeste helsekostnadene og er ifølge CNN den ledende årsaken til uførhet.

Likevel er mulige forebyggende grep lite undersøkt. Helsenorge anbefaler imidlertid generelt fysisk aktivitet og understreker at det ikke er nødvendig å trene hardt for å få bedre helse, all fysisk aktivitet teller.

NTNU-forskerne skriver at denne studien, så vidt de vet, er den første i sitt slag, gjennomført med et såpass stort og bredt utvalg over tid, og som viser en sammenheng mellom å gå og risiko for ryggsmerter.

(©NTB)

Alle naturvernorganisasjonene anbefaler sine velgerne å styre langt unna Frp. Unntaket er Motvind Norge, som gir partiet tommel opp.

I forbindelse med det kommende stortingsvalget har miljøorganisasjonene laget sine valgguider. En gjennomgang av disse som Klassekampen har gjort, viser at Motvind Norge går imot andre miljøorganisasjoner.

De fraråder ikke sine følgere til å stemme Frp.

Motvind Norge, som arbeider mot all utbygging av vindkraft i Norge, har ikke publisert en offisiell valgguide, men peker på konsekvensene ved EUs fornybardirektiv – som i korte trekk går ut på at alle land må øke produksjonen av fornybar energi.

Hvilke partier vil slippe helvete løs i naturen vår?, spør organisasjonens valgkampleder Jørund Nygård i et innlegg på Facebook. Der viser han til at det kun er Rødt, SV, Sp og Frp som er tydelige på at de vil stanse direktivet.

– Ingen partier som vurderer å gjøre naturen rettsløs, fortjener din stemme, skriver han og markerer Ap, KrF, Venstre, MDG og Høyre med en rød X, mens de andre partiene, inkludert Frp, får en grønn tommel opp.

Han forstår at andre organisasjoner tar avstand fra Frp, men mener kampen mot EUs direktiv må veie tungt.

De øvrige miljøorganisasjonene er sterkt uenig. Både Naturvernforbundet, Verdens naturfond WWF og Greenpeace råder sine velgere til å unngå Frp, mens de anbefaler SV, Rødt, MDG og Venstre.

(©NTB)