Skottland får hvert år juletre i gave fra Vestland fylkeskommune, men i år kostet det 460.000 kroner. Det synes fylkesordfører Jon Askeland (Sp) er mye gryn.

– Alarmen har gått i Edinburgh om at Askeland er hissig og ill, sier Askeland om seg selv i tredje person til NRK.

Ifølge NRK, som omtaler Askeland som en «hissigpropp», sier han selv at han «kjeftet seg opp og var ikke spesielt blid» overfor skottene.

– I bytte mot dette kunne vi fått Orknøyene og Shetland tilbake. Det kunne vært en grei deal, sier han med glimt i øyet ifølge kringkasteren.

Treet ble hogget lokalt i Skottland, men politikerne i Vestland visste ikke at treet ble så dyrt. Fylkesutvalget skal nå gå gjennom samarbeidet.

NRK har ikke klart å få en forklaring fra myndighetene i Edinburgh.

(©NTB)

Kronprins Haakon overrakte i dag Holbergprisen til indiske Gayatri Chakravorty Spivak for forskningen hennes innen litteraturvitenskap og filosofi.

Prisen er verdt seks millioner norske kroner og tildeles årlig for forskning innen fagfeltene humaniora, samfunnsvitenskap, juss og teologi.

Gayatri Chakravorty Spivak ansees som en av de mest innflytelsesrike globale intellektuelle i vår tid, skriver UiB i en pressemelding.

«Særlig har hennes forskning bidratt til å belyse hvordan kolonialisme og imperialisme har formet verdenshistorien og fortsatt påvirker dagens samfunn», fortsetter de.

Prisvinneren uttrykte takknemlighet, men tilføyde at noen av de viktigste «prisene» hun har fått, ikke er offisielle utmerkelser, men erfaringer fra sitt mangeårige arbeid med utdanning i fattige landsbyer i Bengal.

Hun la til at hun mottok prisen «til støtte for fred – i Palestina, i Ukraina, for rohingyaene, for vår sårbare verden».

Tildeling ble kjent i mars, og prisen ble overrakt torsdag.

(©NTB)

Et bredt flertall på Stortinget er blitt enige om havbruksmeldingen. Den sier blant annet at et nytt reguleringssystem for oppdrettet skal komme innen fire år.

Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV, Høyre, Venstre og Frp er partiene som nå er samstemte i fremtidens regulering av havbruksnæringen.

Inntil det nye reguleringssystemet er på plass, videreføres dagens ordning for oppdrettet med trafikklyssystem og MTB (maksimalt tillatt biomasse). Men i tillegg skal det være insentivmekanismer for å redusere miljøavtrykket, skriver partiene i en samlet pressemelding.

Fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss (Ap) er glad for at så mange partier er med på forliket og mener det vil gi både næringen og lokalsamfunn langs kysten forutsigbarhet.

– Vi har landet en politikk som balanserer vekst og miljø på en god måte. Den skal gi mer dyrevelferd og mindre dødelighet. Det er vinn-vinn, sier hun.

I overgangen til et nytt system skal det utredes en fordelingsnøkkel for eventuell tildeling av kvoter basert på selskaps-MTB. Frps Sivert Bjørnstad mener det er en god avtale.

– Vi er særlig fornøyd med at vi skal få et nytt og bedre kunnskapsgrunnlag og at selskaps-MTBen ikke skrotes, sier han.

Leder for Stortingets næringskomité, Erling Sande (Sp) sier det var viktig at det nye reguleringssystemet skal legge til rette for rammevilkår som også ivaretar de små og mellomstore aktørene.

Systemet skal fremmes for behandling i stortinget i løpet av 2026 før innføring.

I tillegg kommer miljøteknologiordningen som er en del av insentivmekanismene for å redusere miljøavtrykket i havbruket.

– Den belønner selskaper i lakselus-utsatte områder som vil komme raskt i gang med investeringer i nullutslippsteknologi, sier Alfred Bjørlo i Venstre.

Høyres Olve Grotle trekker fram at det er enighet om å opprette et nytt Fiskeri- og havbruksdirektorat.

– Høyre er fornøyd med at avtalen slår fast at regjeringen må utarbeide et bedre kunnskapsgrunnlag knyttet til lakselusens påvirkning på villaksen, legger han til.

SV er også med på forliket, selv om de ikke fikk flertall for forbud mot oppdrett av torsk.

– Dette er en viktig dag for livet i fjordene. Fram til nå har havbruksnæringen fått vokse nærmest uten krav til miljøpåvirkning. Det får vi omsider gjort noe med, og det sikrer SV flertall for, sier Kari Elisabeth Kaski fra SV.

MDG har valgt stå utenfor avtalen, som de mener ikke gjør noe for å berge villaksen. Partileder Arild Hermstad mener Arbeiderpartiet har kollapset i møte med lobbyister.

– Det er mulig å få oppdrettsnæringen inn på et bærekraftig spor, men denne avtalen sørger ikke for det, sier han.

(©NTB)

En rapport om norske ungdommers medievaner viser at åtte av ti unge ønsker å redusere mobilbruk. Det slår ut i en bred, men forsiktig, nedgang i digital mediebruk.

Rapporten «Medietrender Ung 2025» peker på at det for første gang observeres en forsiktig nedgang i digital mediebruk blant de mellom 15 og 24 år, heter det i en pressemelding fra Kantar Media.

Rapporten avdekker en generell reduksjon i bruken av de fleste medieplattformer blant unge. Sosiale medier, strømmetjenester og nettaviser opplever alle en nedgang.

Nedgangen er størst i sosiale medier med 10 prosents reduksjon fra forrige års undersøkelse.

Snapchat er det sosiale mediet som brukes mest – for sjuende år på rad – hele 82 prosent bruker denne appen daglig. Deretter følger Instagram (66 prosent), Tiktok (59 prosent), Youtube (55 prosent) og Facebook (52 prosent).

Dette tyder på en økende bevissthet rundt skjermtid, selv om mange unge fortsatt finner det utfordrende å logge av. Til tross for nedgangen bruker fortsatt 87 prosent av unge sosiale medier daglig, men hele 80 prosent svarer at de gjerne skulle ha brukt mindre tid på mobilen.

Tiktok har fått en mer fremtredende rolle som nyhetskilde for unge. For første gang oppgir flere unge at sosiale medier er deres viktigste nyhetskilde, foran tradisjonelle nettaviser.

Rapporten viser også at unge har lavere tillit til redaksjonelle medier sammenlignet med eldre aldersgrupper. I aldersgruppen 15–24 år svarer 63 prosent at de har tillit til norske medier, mens tilliten ligger på 76 prosent blant dem over 25 år.

I valgåret 2025 sier 60 prosent av unge at de vil bruke sosiale medier for å følge valget, med Tiktok som den viktigste plattformen for politisk informasjon i denne aldersgruppen. Spesielt gjelder det unge mellom 15 og 19 år.

Seks av ti unge sier de er interessert i politikk. Høyresiden, spesielt Frp, står sterkt blant førstegangsvelgere. 22 prosent svarer de ville stemte på Frp hvis det var valg i morgen. Deretter følger Høyre med 15 prosent. SV får 14 prosents oppslutning og Arbeiderpartiet bare 10 prosent.

Til tross for at høyresiden er populær, svarer bare 17 prosent at de er enige i at Donald Trump er «kul».

(©NTB)

Sykkelprisen 2025 går til gründer Kari Anne Solfjeld Eid. Hun får prisen for å ha etablert abonnementsordningen Whee! for lastesykler.

– Whee! og Kari Anne Solfjeld Eid tør å tenke nytt om bærekraft – med smarte sykkelløsninger som gjør det enklere for familier å velge sykkel i hverdagen, sier juryleder Thina Margrethe Saltvedt i en pressemelding.

Syklistforeningens sykkelpris hedrer hvert år personer eller aktører som har utmerket seg med innsats for å fremme sykling i Norge.

Totalt var det 18 nominerte til årets utgave av prisen, som har vært utdelt siden 2002 og er etablert av Syklistforeningen.

(©NTB)

Hovedindeksen på Oslo Børs endte opp 0,23 prosent torsdag. Kongsberg Gruppen, som var blant de mest omsatte aksjene, steg 4,7 prosent.

Stigningen hos våpenprodusenten kommer etter meldingen om at den tyske regjeringen har bestemt seg for å bestille det luftbaserte missilet Joint Strike Missile (JSM) til landets F-35 kampfly.

Avtalen, som fortsatt forhandles, er ventet å ha en verdi på 6,5 milliarder kroner, skriver E24.

Kongsberggruppen var den nest mest omsatte aksjen etter Equinor, som gikk ned 1,53 prosent. Etter dem fulgte DNB opp 0,51 prosent, Norsk Hydro opp 0,37 prosent, og Frontline PLC opp 0,92 prosent.

Oljeprisen steg i løpet av dagen men falt litt tilbake etter stengetid for børsen. Da ble et fat nordsjøolje (Brent spot) omsatt for 65,6 dollar.

I Europa var det grønne børser på tyske DAX i Frankfurt, som var opp 0,29 prosent og FTSE100-indeksen i London, som var opp 0,14 prosent.

(©NTB)

Norge gir 350 millioner kroner i humanitær bistand til 13 land. Midlene skal fordeles av FNs humanitære landfond.

Utviklingsminister Åsmund Aukrust (Ap) kom med kunngjøringen under et møte med FNs nødhjelpskoordinator Tom Fletcher og representanter fra de største giverlandene i Oslo torsdag.

– I en tid med økende behov og pressede budsjetter er disse fondene en viktig måte for å støtte livreddende innsats i mange av verdens verste humanitære kriser, sier utviklingsminister Åsmund Aukrust (Ap).

Midlene skal gå til livreddende innsats i noen av verdens mest alvorlige humanitære kriser, inkludert Ukraina, Myanmar, Jemen, Sudan, Kongo og land i Sahel-regionen. FNs humanitære landfond gir rask og fleksibel støtte til akutt hjelp som mat, vann, helsetjenester og beskyttelsestiltak for mennesker i krise.

Utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) pekte under møtet på viktigheten av å gi lokale organisasjoner i kriseområder en større rolle og andel av midlene i nødhjelpsarbeidet. Norge er en av de største bidragsyterne til fondet i Ukraina og støtter tolv andre landfond.

Møtet i Oslo fokuserer også på reformer for å gjøre den humanitære innsatsen mer effektiv og koordinert i møte med økende globale behov. Utviklingsminister Aukrust bekreftet under møtet Norges forpliktelse til å være en prinsipiell og fleksibel giver, med særlig vekt på beskyttelse av sivile mot vold og overgrep.

(©NTB)

Flere partier reagerte da to voldtektsdømte transkvinner fikk sone i kvinnefengsel. Justisministeren sier at det skal de ikke, dersom andres sikkerhet er truet.

– Dersom det å plassere en transkvinne i et kvinnefengsel vil være sikkerhetsmessig uforsvarlig med tanke på dennes eller øvrige innsattes sikkerhet, eller det fremstår som åpenbart uheldig, vil det ikke innvilges.

Det skriver justisminister Astri Aas-Hansen i et skriftlig svar til Stortinget, melder Vårt Land.

Transkvinnene, ble sammen med en mann dømt for voldtekt av en mindreårig jente. Ifølge dommen, og kriminalomsorgens retningslinjer, skal transkvinner som hovedregel sone i kvinnefengsel.

Det fikk flere partier til å reagere, blant annet Høyre, Frp, Krf-leder Dag Inge Ulstein, som stilte spørsmålet til justisministeren.

Aas-Hansen skriver i svaret sitt at Kriminalomsorgen skal ivareta og sikre likebehandling av alle innsatte.

– Dette gjelder også for transpersoner.

Hun viser likevel til en unntaksbestemmelse, som kan brukes om nødvendig.

– I de tilfeller hvor siktede/domfelte har endret juridisk kjønn, kan det gjøres unntak fra hovedregelen, dersom det kan være fare for dennes eller øvrige innsattes sikkerhet, eller en slik plassering fremstår som åpenbart uheldig, skriver Aas-Hansen.

Det var Solberg-regjeringen som innførte retten til å endre juridisk kjønn i 2016.

(©NTB)

To menn er dømt i Ringerike Asker og Bærum tingrett for drapet på Jonas Aarseth Henriksen ved en hytte i Nes i Ådal i august 2023. To personer er også dømt for medvirkning.

Dommen falt torsdag.

29-åringen som har erkjent å ha skutt, fikk 13 år i fengsel, mens en 34 år gammel mann er dømt til 14 års fengsel for å ha bestilt drapet. To andre menn er dømt til henholdsvis tre års fengsel og fem år og fem måneders fengsel.

Det var mildere enn aktors påstand som lød på 19 års forvaring for mannen som var tiltalt for å ha bestilt drapet og 16,5 års fengsel for mannen som skjøt.

Tingretten kom imidlertid fram til at det ikke var ført tilstrekkelig bevis for at det er en nærliggende fare for at 34-åringen vil begå nye alvorlige voldslovbrudd. Retten mener derfor vilkårene for å dømme ham til forvaring ikke er oppfylt.

Forsvarer Jon Anders Hasle ga torsdag ettermiddag en kommentar til NTB mens han var på vei inn til Gjøvik fengsel til klienten hans, den hovedtiltalte mannen som er dømt til 14 års fengsel.

– Vi kommer til å gå grundig gjennom dommen. Vi registrerer at vi har gått medhold i flere av våre anførsler, som at drapet ikke var planlagt og at straffen er vesentlig lavere enn påstått. Det ble heller ingen forvaring. Hva vi skal gjøre, må jeg konferere med klienten om, sier forsvarer Hasle til NTB.

30 år gamle Jonas Aarseth Henriksen ble funnet drept ved en hytte i Nes i Ådal i Ringerike kommune i august 2023.

Henriksen ble narret i en felle. I stedet for å fikse en brønn, slik han trodde han skulle, ble han overfalt, slått og skutt to ganger i ryggen. De tiltalte hevder de bare skulle skade den populære tiktokeren «LastebilJonas», og at det ikke var meningen å drepe ham.

– Bestillingen var at jeg skulle slå ham i beina med brekkjern. Jeg skulle skade ham så mye at han ble arbeidsufør, sa 29-åringen i retten.

Han forklarte at han tok fram pistolen da han trodde han så at Jonas Henriksen hadde en kniv da han skulle til å slå ham.

Han kjente ikke offeret sitt, men hadde fått oppdraget via en mellommann. Bakgrunnen og motivet til 34-åringen for å bestille noe slikt skal ha vært at Henriksen fire år tidligere skulle ha hatt et kortvarig forhold til hans nåværende samboer.

Mens Slomosa var på vei til Sweden Rock, vant de årets Bendiksenpris på 100.000 kroner.

Stonerrock-bandet fra Voss beskrives som juryens favoritter. De er i gang med Europa-turné med 50 konserter på planen.

– Slomosa var en av mine soleklare favoritter. Jeg begynte umiddelbart å glede meg til å høre dem live, sier juryleder Anne Lise Frøkedal.

Slomosa har gjennom nærmere ti år bygget opp et solid rykte som liveband. De beskrives som hardtarbeidende og kompromissløst dedikert til sitt uttrykk.

«Det har gitt dem plass i et internasjonalt musikkmiljø, og de setter nå et tydelig norsk fotavtrykk på den europeiske stonerrock-scenen», heter det videre i juryens begrunnelse.

Arne Bendiksens Talentpris for 2025, som er prisens fulle navn, er oppkalt etter den legendariske musikkbransjemannen og er på 100.000 kroner. Den deles ut årlig til en artist et stykke på vei i karrieren.

(©NTB)