Solberg og Støre uenige om tidspunkt for anerkjennelse av Palestina

Høyre-leder Erna Solberg er kritisk til at Norge anerkjente en palestinsk stat da de gjorde det i mai 2024, men mener det er mer riktig å gjøre det nå.

Alle er enige om at man på et tidspunkt ønsker en palestinsk stat, fordi man ønsker en tostatsløsning, åpner Solberg.

– Men det å gå relativt alene som man gjorde for ett og et halvt år siden i Norge, tok egentlig bare fra regjeringen muligheten til å ha noe særlig kontakt og påvirkning til Israel, sier hun.

Hvis man gjør det som en del av en stor gruppe land, er det ikke like vanskelig. Når det er en stor gruppe land, er det en annen situasjon

Da hun ble presset på om det er riktig timing nå, svarte Solberg.

– Det kan godt tenkes at det nå er riktig sammen med alle de andre landene.

Støre svarte at det var verdt det å anerkjenne Palestina da de gjorde det sammen med Spania, Irland og Slovenia.

– Nå kommer altså Frankrike, Storbritannia, Canada, kanskje Finland, etter. Det viser at Norge gikk foran, sa Støre.

(©NTB)

15 personer druknet i juli – eldre hardest rammet

Eldre voksne var i flertall i de drukningsulykkene som skjedde i Sommer-Norge i juli.

– Mens drukningstallene første halvår ga grunn til forsiktig optimisme, ble juli dessverre en påminnelse om hvor raskt bildet kan snu, sier Tanja Krangnes, fagsjef for drukningsforebygging i Redningsselskapet, til NTB.

Eldre menn mest utsatt

14 menn og én kvinne druknet i juli. Det er nesten like mange som i hele første halvår, og på nivå med samme måned i fjor.

Den yngste som druknet var 20 år, mens den eldste var i 90-årene. Ulykkene skjedde over hele landet og omfattet bading, fritidsbåtbruk, dykking og fall fra land. Bading utgjorde den største risikoen, med åtte omkomne. Fire personer druknet fra fritidsbåt, inkludert én kajakkulykke.

– Vi ser særlig en økning i badeulykker blant eldre i varmt sommervær, ofte med tragisk utfall. Mange kan ha svekket fysikk, underliggende sykdommer eller dårligere svømmeferdigheter enn tidligere i livet, forklarer Krangnes.

Nullvisjon for drukningsulykker

I april 2025 lanserte regjeringen en ny handlingsplan for å styrke forebyggingsarbeidet mot drukning. Planen skal fremme bevissthet og bygge en kultur for trygghet i og nær vann.

Handlingsplanen følger opp regjeringens nullvisjon fra 2023 om ingen omkomne i drukningsulykker på fritidsområdet. Behovet for tiltak understrekes av at 95 personer omkom i drukningsulykker i Norge i 2024, en økning på 20 prosent fra 2023.

Redningsselskapet oppfordrer til økt fokus på drukningsforebygging rettet mot eldre og understreker viktigheten av samarbeid tvers over sektorgrenser.

– Drukningsforebygging må prioriteres høyt gjennom hele året. Vi bør involvere fastleger, apotek, pensjonistforeninger og båtforeninger for også å nå ut til de eldre, sier Krangnes.

(©NTB)

Solberg avviser KrF-støtte til Listhaug

Høyre-leder Erna Solberg mener KrF-leder Dag-Inge Ulstein først og fremst støtter en borgerlig regjering.

Solberg fikk i Politisk Kvarter spørsmål om hvorfor hun skal bli statsminister når Frp for tiden er langt større på målingene enn Høyre.

Velgerne skal bestemme sammensetningen av partier på Stortinget 8. september, åpnet Solberg med. Hun viser til at både Venstre og KrF peker på henne som statsminister.

Programleder Lilla Sølhusvik konfronterte deretter Solberg med at KrF-leder Dag-Inge Ulstein sier at han kan være med selv med Sylvi Listhaug som statsminister.

– Det han sa, var at han garanterer for en borgerlig regjering, og sørger for at det blir en borgerlig regjering. Man må lese hele intervjuet og ikke bare vinklingen til TV 2, svarte Solberg skarpt.

– Vi kommer til å støtte og sikre og gjøre det vi kan for at det blir en borgerlig regjering, sa leder Dag-Inge Ulstein i KrF til TV 2 søndag.

Dermed åpnet han også for at Listhaug kunne bli statsminister, ifølge TV 2. Listhaug har sagt at det er naturlig at det største partiet får statsministeren.

(©NTB)

Solberg: – Avstanden mellom Høyre og Arbeiderpartiet har aldri vært større

Høyre-leder Erna Solberg sier at politikken som den Støre-styrte regjeringen har ført de siste fire årene, har sørget for en større avstand mellom de to partiene.

– Avstanden har aldri vært større under min tid som Høyre-leder, sa Solberg i debatten mellom henne og Jonas Gahr Støre under debatten i NRKs Politisk Kvarter mandag morgen.

Støre trakk fram løftene om store kutt i av formuesskatten og mente det ville føre til usikker økonomisk styring og økt rente.

(©NTB)

Fra skadedyr til sjømat? SV vil utnytte pukkellaksen kommersielt

Over 107.000 pukkellaks er fanget i norske elver så langt i år. Nå foreslår SV å utnytte den uønskede arten kommersielt, etter modell fra kongekrabben.

– Pukkellaksen er en alvorlig trussel mot villaksen. Derfor må vi gjøre det vi kan for å fjerne den fra norske farvann. I tillegg må vi utnytte maten i den, sier SV-leder Kirsti Bergstø til NTB.

Hun har i helgen selv vært tett på tømming av fellene for pukkellaks i Repparfjordelva, under valgkampbesøk i Hammerfest i Finnmark.

Miljødirektoratet rapporterer om en markant økning i fangsten av pukkellaks, med en foreløpig topp på 11.563 fisk fanget tirsdag i forrige uke. Totalt er det fanget 107.309 pukkellaks så langt i år, hovedsakelig i Finnmark, viser tall fra Miljødirektoratet.

SV ber i et brev fiskeriministeren om å vurdere kommersiell utnyttelse av pukkellaks, inspirert av modellen som brukes for kongekrabbe.

Partiet foreslår å tillate målrettet fiske av pukkellaks i sjøen, støtte til lokal foredling og verdiskaping i kystsamfunnene, samt basere tiltakene på en kombinasjon av forskning og lokal kunnskap.

– Vi må få et system for å omsette pukkellaksen og sikre at inntektene kommer kystbefolkningen til gode, understreker Bergstø.

I år har 63 elver statlig finansierte tiltak mot pukkellaks, hvorav 53 elver har fiskefeller. En stor del av fangsten av pukkellaks kan brukes som mat. Ved forrige invasjon i 2023 ble det registrert nesten 580.000 pukkellaks i norske elver og kystområder, ifølge Miljødirektoratet.

(©NTB)

Fakta om badetemperaturen i sjøen i dag

Oversikten viser når på dagen havet er på sitt varmeste, ved utvalgte kystbyer i Norge mandag. Bølgehøyde på samme tid og sted i parentes.

* Oslo: 22,2 grader mellom klokken 12 og 17 (0,3 meter).

* Bergen: 18,6 grader mellom klokken 14 og 15 (0,1 meter).

* Stavanger: 18,2 grader mellom klokken 5 og 6 (0,3 meter).

* Trondheim: 18 grader mellom klokken 16 og 17 og klokken 20 (0,2 meter).

* Kristiansand: 19,4 grader klokken 14 (0,3 meter).

* Tromsø: 13,1 grader klokken 20 (0,2 meter).

* Alta: 16,6 grader mellom klokken 16 og 19 (0,2 meter).

Kilde: havtemperaturer fra Meteorologisk institutt.

Dagens høyeste badetemperaturer i sjøen

Dagens beste badetemperatur i sjøen blir i Oslo med 22,2 grader. Det er mellom klokken 12 og 17, og ved samme tid blir det bølger på opp til 0,3 meter.

I Bergen når havtemperaturen toppen mellom klokken 14 og 15, med 18,6 grader. Samtidig er det noe rolig sjø.

Skal stavangere ut og bade i havet vil dagens høyeste badetemperatur være 18,2 grader mellom klokken 5 og 6. I tillegg er det da noe urolig sjø med bølger på 0,3 meter.

Det er mellom klokken 16 og 17 og klokken 20 som blir varmest for trondheimere om de skal bade i havet. Da er det 18 grader og kun små bølger.

Sjøtemperaturen i Kristiansand når 19,4 grader klokken 14 med noe urolig sjø med bølger på 0,3 meter.

Tromsø får sin høyeste sjøtemperatur klokken 20. Da er det 13,1 grader og noe rolig sjø.

Mellom klokken 16 og 19 blir det 16,6 grader i havet i Alta, med kun små bølger.

Kilde: havtemperaturer fra Meteorologisk institutt.

Over 16.000 studenter fortsatt i boligkø en uke før studiestart

Til sammen 16.184 studenter står i boligkø foran årets studiestart. Det er 509 flere enn i fjor. Samtidig har rekordmange fått leie studentbolig.

18.114 studenter har fått tildelt studentbolig innen 1. august i år. Aldri før har det vært så mange med studentbolig før studiestart.

Styreleder Rita Hirsum Lystad i Samskipnadsrådet viser til at det også er flere studentboliger denne høsten enn tidligere.

– Det betyr at mange flere studenter får muligheten til å starte studiene i en trygg og rimelig bolig, sier Lystad i en pressemelding.

Flest i Oslo

Det er de største studentbyene som topper lista over studenter i kø. I Oslo er 5901 studenter fortsatt i kø, som er flere enn noe annet sted i landet.

Nest flest er det i Bergen, hvor 4381 studenter fortsatt er i kø, og på tredjeplass ligger Trondheim med 1725 studenter i kø.

– Det er stor variasjon mellom studiestedene, og selv om det flere steder er lange køer, kan flere mindre studiesteder tilby bolig til alle som søker og i enkelte tilfeller har ledig kapasitet, sier Lystad i Samskipnadsrådet.

Studentsamskipnaden i Østfold står som eneste samskipnad uten studenter i boligkø. Likevel er det flere av studentsamskipnadene som har ledige boliger, men hvor studenter fortsatt står i kø til spesifikke boliger med særlige behov.

Både flere studentboliger og studenter

– Akkurat nå er det mange i kø. Men de neste ukene vil mange studenter få gode nyheter om at de har fått studentboliger, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap).

Hun sier at det bygges mange nye studentboliger, men at det også er mange nye studenter.

– Den klart største enkeltutgiften for de fleste studenter er husleie. Et av de viktigste grepene vi kan gjøre for å bedre studentenes økonomi, er derfor å bygge flere studentboliger, sier Aasland, som mener bygging av flere boliger er en prioritet for regjeringen.

– Akkurat nå er det 5000 studentboliger under bygging. Samtidig har studenttallet økt mye. Vi planlegger for fortsatt høy byggeaktivitet de neste fire årene, sier hun.

Roser politiske tiltak

Leder av Norsk studentorganisasjon, Sigve Næss Røtvold, er glad for at det er blitt bygget så mange studentboliger, men han understreker at køene er fortsatt lange.

– At vi nå har historisk mange studentboliger skyldes riktige politiske tiltak som også må fortsette inn i en ny stortingsperiode, sier Røtvold.

Han synes det er synd at så mange studenter nå går en usikker studiestart i møte.

– Mange av oss må nå bruke tiden under semesterstart til å gå på boligjakt. Det er tid som helst skulle blitt brukt til på å bygge gode relasjoner og på å komme inn i studentmiljøet, sier Røtvold.

Forventer flere studentboliger

Før helgen viste tall fra NSOs studentboligundersøkelse at dekningsgraden i hele landet lå på 15,69 prosent. Det vil si at det finnes studentboliger til 15,69 prosent av studentene i Norge.

Ifølge studentorganisasjonen er det første gang på mer enn 15 år at dekningsgraden er på 15 prosent.

Men de understreker likevel at de forventer at regjeringen, uavhengig av sammensetningen, gjør det som trengs for å nå målet om 20 prosent dekningsgrad om få år.

– Inn mot stortingsvalget er det viktig at alle partiene er tydelige på hvordan de vil sikre at det bygges flere studentboliger i neste stortingsperiode, sier Røtvold.

(©NTB)

Kvinne i 60-årene funnet død i Østfold – mann siktet for drap

En 40 år gammel mann er pågrepet, siktet for drap, etter at en 66 år gammel kvinne ble funnet død i Skiptvet kommune i Østfold.

Politiet fikk melding om en stjålet bil i Skiptvet kommune i natt klokken 2.15.

– Patrulje ble sendt til stedet, og fremme på stedet fant politiet en kvinne liggende urørlig på bakken. Hun var kontaktbar og ga informasjon om navngitt person som hadde kjørt på henne, skriver operasjonsleder Melissa Krag i politiloggen mandag morgen.

Nødetatene ga kvinnen førstehjelp på stedet, men livet sto ikke til å redde. Hun ble erklært død på stedet.

De pårørende er varslet.

Den antatte gjerningspersonen er en 40 år gammel mann, som er pågrepet av politiet. Kvinnen var 66 år gammel.

– Det er en relasjon mellom avdøde og pågrepne, men vi vil ikke per nå si noe om relasjonen, skriver politiet videre.

– Etterforskning er iverksatt med taktiske og tekniske etterforskningsskritt.

91 sluttpakker ved universitet og høyskoler

Det siste året er det signert 91 sluttpakkeavtaler ved høyskoler og universitet. Ifølge Khrono er det første gang det er inngått slike avtaler ved nedbemanning.

Avtalene gjelder til sammen 78,65 årsverk, skriver avisa. Fire læresteder har gitt sluttpakker.

NTNU, som er landets største universitet, ligger øverst, med 32 sluttavtaler. Så følger VID vitenskapelige høgskole med 30 avtaler og Høgskolen i Østfold med 29. Ved NMBU er det brukt én sluttavtale knyttet til nedbemanning ved Veterinærhøgskolen.

(©NTB)