Hvis du syns skilsmissen var vanskelig, bare vent til du ser det som kommer nå.

Ved midnatt natt til lørdag norsk tid gikk Storbritannia omsider ut av EU, tre år, sju måneder, en uke og en dag etter den skjebnesvangre folkeavstemningen torsdag 23. juni 2016.

Selve skilsmissen var vanskelig nok. Et katastrofalt nyvalg strippet Storbritannias forhenværende statsminister Theresa May for flertallet i Parlamentet. Da hun endelig hadde fått en avtale på plass med EU, ble hun nedstemt i Underhuset tre ganger på rad. Tre utsettelser av brexit, en ny statsminister, nye runder med forhandlinger i Brussel og enda et nyvalg måtte til før avtalen til slutt ble godkjent av de folkevalgte.

Men skilsmissen er én ting, livet som nyskilt noe annet.

Nye forhandlinger

Det som kommer nå, er forhandlingene om hvordan det framtidige forholdet skal se ut.

EU og Storbritannia har dårlig tid. En overgangsordning sørger for at det meste fortsetter som før ut året. Og overgangsordningen kan i prinsippet forlenges med to år til. Men statsminister Boris Johnson har vært krystallklar: En forlengelse kommer ikke på tale.

Det betyr at EU og Storbritannia bare har elleve måneder på seg til å få på plass en ny frihandelsavtale. En dans på roser blir det neppe.

– Forhandlingsagendaen er massiv: handel med varer, handel med tjenester, databeskyttelse, sikkerhetssamarbeid, luftfart, veitransport, fiskeri. Listen er endeløs, sier Jill Rutter ved tankesmia UK in a Changing Europe.

– Dette mangler sidestykke, sier hun.

Interessekamp

Næringslivsorganisasjoner har allerede begynt å posisjonere seg for å forsvare sine interesser.

Hotell- og restauranteiere ønsker fortsatt tilgang til billig arbeidskraft fra kontinentet.

Bilprodusenter advarer mot nye hindre som kan ramme europeiske leverandører.

Finansbransjen ønsker fortsatt tilgang til EU-markedet.

Fiskere vil ha europeiske rivaler ut av britisk farvann.

Nord-Irland

Samtidig kommer Nord-Irland inn som et eget problem.

For å sikre fredsprosessen har EU og Storbritannia avtalt at det ikke skal finne sted kontroller på grensa mellom Irland og Nord-Irland. I skilsmisseavtalen har britene gått med på å innføre en tollgrense i Irskesjøen i stedet.

Nøyaktig hvordan denne tollgrensa skal fungere, er fortsatt i det blå.

I tillegg må Storbritannia få på plass nye frihandelsavtaler med land utenfor EU. Det inkluderer Norge.

(©NTB)

* Ved midnatt natt til 1. februar forlot britene formelt EU.

* En overgangsperiode ut året gjør at det foreløpig trolig blir få praktiske endringer for folk og bedrifter.

* Forhandlingene om det fremtidige forholdet og om en handelsavtale skal begynne så raskt som mulig.

* I tillegg til handel må det nye avtaler til på områder som utdanning, justissamarbeid, datautveksling, luftfart, fiske og energi.

* Britene skal også forhandle om forholdet til andre land. De håper blant annet å komme fram til en handelsavtale med USA i løpet av året.

* Overgangsperioden kan forlenges i inntil to år, dersom partene er enige om det. Det vil i så fall kreve en lovendring i Storbritannia. Fristen for å forlenge perioden er 30. juni.

* Med mindre den blir forlenget, utløper overgangsperioden 31. desember 2020. Deretter trer eventuelle nye avtaler i kraft.

* Dersom EU og Storbritannia ikke blir enige om en handelsavtale, er det regelverket i Verdens handelsorganisasjon (WTO) som gjelder.

«Ode to Joy», også kjent som EUs nasjonalsang, topper de britiske hitlistene på Spotify før Brexit. På andreplass ligger den noe mer EU-kritiske «17 million fuck-offs».

I kveldsmørket fredag fires det britiske flagget utenfor EU-kommisjonen. Ved den britiske representasjonen i Brussel er det EU-flagget som tas ned.

Fjerningen av flaggene er en høyst synlig markering av at Storbritannia ikke lenger er en del av fellesskapet de har valgt å forlate etter 47 år.

Parlamentarikeren Steve Baker, som har vært blant de mest aktive stemmene for Brexit, sier han vil feire kvelden på en måte som viser respekt for alle dem som ikke er fornøyd med utfallet.

* Januar 2013: Statsminister David Cameron lover å holde folkeavstemning om forholdet til EU, dersom De konservative vinner det neste valget.

* Mai 2015: Etter valgseieren er et lovforslag om folkeavstemning en del av trontalen.

* 18.–19. februar 2016: På et EU-toppmøte blir Cameron og de øvrige lederne enige om en reformpakke, og Storbritannia får fritak fra «en stadig tettere union». Dagen etter kunngjør han datoen for folkeavstemningen.

* 23. juni. I folkeavstemningen stemmer 51,9 prosent får å forlate EU. 48,1 prosent stemmer for fortsatt medlemsskap.

* 13. juli går EU-tilhengeren Cameron av som statsminister og etterfølges av partifelle Theresa May.

* 29. mars 2017 utløser May artikkel 50 i EU-traktaten, som setter i gang en to år lang formell utmeldingsprosess.

* 13. november 2018 blir EUs og Storbritannias forhandlere enige om en utmeldingsavtale. Mays regjering slutter seg til avtalen dagen etter.

* 29. mars 2019 blir avtalen stemt ned i Underhuset for tredje gang. Utmeldingen utsettes til 12. april.

* 10. april blir brexit utsatt til 31. oktober.

* 16. mai kunngjør May at hun vil trekke seg. Etter en intern ledervalgkamp blir Boris Johnsons statsminister 24. juli.

* 17. oktober, bare timer før EUs toppmøte, blir Storbritannia og EU enige om en reviderte utmeldingsavtale.

* 19. oktober stemte Underhuset for å utsette brexitprosessen. Johnson måtte motvillig be EU om en ny utsettelse. Den nye brexitdatoen ble satt til 31. januar.

* 12. desember sikrer Johnson seg et klart flertall i Underhuset i et nyvalg.

* 23. januar 2020 gir dronning sitt formelle samtykke til brexitloven etter at den er vedtatt i Underhuset og Overhuset.

* 29. januar stemmer EU-parlamentet over avtalen etter at EU-president Charles Michel og EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen signerte den fem dager tidligere.

* 31. januar. Klokken 23 i London – midnatt i Brussel – opphører Storbritannias medlemskap formelt etter 47 år i EU.

* 31. desember 2020 utløper overgangsperioden som er en del av utmeldingsavtalen. I løpet av den tiden er håpet å få på plass en handelsavtale mellom EU og Storbritannia.

(NTB)