Årets fredsprisvinner Abiy Ahmed styrer et land som ennå ikke har frie valg.
- Jeg var ikke overbevist om at komiteen ville være så modig. De har gitt støtte til en prosess som de sier er på et viktig og godt spor. Men samtidig er det utfordringer knyttet til fredsavtalen som er inngått med Eritrea, der Etiopia fortsatt kontrollerer Badme-regionen som de har lovet å gi tilbake til Eritrea, sier PRIO-direktør Henrik Urdal til Nettavisen.
- Dette er en meget velfortjent pris. Flyktninghjelpen er blant de ytterst få som er representert både i Eritrea og Etiopia, og vi har selv sett den dramatiske forbedringen i relasjoner mellom de to landene, sier generalsekretær for Flyktninghjelpen, Jan Egeland, til Nettavisen.
- Vi har i årevis arbeidet for dem som flyktet fra den meningsløse krigen mellom disse to nabolandene. Det er nå viktig at prisvinneren fokuserer på å skape fred i stammekriger og etnisk vold inne i Etiopia, som har gjort 2,3 millioner internt fordrevne i Etiopia.
- Jeg var selv i det sørlige Etiopia i juni og ble sjokkert over de fryktelige forholdene som de internt fordrevne bor under. Det sørlige Etiopia var det stedet i verden hvor flest mennesker ble fordrevet av vold i fjor 2018, sier Egeland.
Etiopias statsminister Abiy Ahmed får Nobels fredspris for 2019. Han får den for sitt arbeid med å skape fred med nabolandet Eritrea.
Prisen ble kunngjort av Nobelkomiteens leder Berit Reiss-Andersen i Det Norske Nobelinstitutts lokaler fredag klokka 11.
- Vi er stolt som nasjon, heter det i en reaksjon fra statsministerkontoret i Etiopia på Twitter.
- Siden statsminister Abiy Ahmed inntok det politiske lederskapet i april 2018, har han skapt fred, tilgivelse og forsoning, heter det i den offisielle meldingen fra statsministerkontoret i Etiopia.
Det var registrert 301 kandidater til Nobels fredspris i år – 223 personer og 78 organisasjoner.
Nobelkomiteens leder, Berit Reiss-Andersen, opplyste til pressen etter kunngjøringen at komiteen ikke har kommet i kontakt med fredsprisvinneren ennå.
– Jeg tror på Reportere uten grenser (RSF) på grunn av mediesituasjonen i verden og hvordan journalister blir behandlet. Jeg tror at dette kan ha preget Nobelkomiteen, sier historiker Øyvind Stenersen til NRK før kunngjøringen av fredsprisvinner.
Nobelkomiteen berømmet Barack Obamas visjon om en verden uten atomvåpen. Les mer!
- Det er helt klart færre kjernevåpen i verden nå enn da. Det er selvsagt en forbedring. Men det er stadig mange nok våpen igjen til å gjennomføre en totalt ødeleggende atomkrig. Da koker trusselvurderingen, som før, ned til en rent politisk analyse av hva en tror de ulike aktørene kan finne på, sier atomforsker ved FFI, Steinar Høibråten, til Nettavisen.