Den sosiale profilen i skattelettelsene til regjeringens budsjettforslag er blitt kritisert. De som tjener mest fra før, får de største skattelettelsene.

På spørsmål fra Nettavisen om hvorfor Sanner ikke gir mer i skattelettelser til de som tjener minst fra før for å få mer fart i økonomien, svarte han:

- Jo, vi kunne godt ha hatt enda høyere lettelser. Vi kunne også hatt enda høyere satsinger på skole, samferdsel og på helse, men mitt ansvar er også å ivareta helheten i budsjettet.

- Men du kunne ha omprioritert ved å gi nesten alt til de som har minst?

- Vi har gjennom de lettelsene vi har gitt prioritert trinnskatten i trinn 1 og trinn 2. Hvis du ser på utviklingen over tid, er den prosentvis største lettelsen gitt til de med de laveste inntektene, sier finansministeren,

Hard medfart

Forslaget til statsbudsjettet neste år har fått hard medfart fra opposisjonen. Sylvi Listhaug i Frp har omtalt budsjettet som «usosialt», Ap-leder Jonas Gahr Støre kaller forslagene for en «skatteskandale», og Rødt-leder Bjørnar Moxnes blir «kvalm» av budsjettet.

- Hva er det som tyder på at du får igjennom dette budsjettet i Stortinget?

- Det er ikke uvanlig at det brukes harde ord når budsjettet legges frem. Jeg har holdt på med finanspolitikk siden 200, og jeg har hørt vel så kraftige uttrykk tidligere, svarer Sanner.

- Vi må regne med at det er diskusjon rundt mange av de tiltakene vi iverksetter. Jeg merker meg at partiene er ganske enige om hovedprioriteringene, enten det er klima, jobber, og så har man litt ulike virkemidler, fortsetter han.

Regjeringen kommer nå til å henvende seg til Fremskrittspartiet. Sanner sier til Nettavisen at regjeringen har funnet løsninger med dem gjennom syv år.

- I dette budsjettet vi har lagt frem nå, har vi tatt vare på en del av seirene til Frp i Granavolden-erklæringen, som å sette ned eiendomsskatten, sier finansministeren, som også trekker en frem en statlig finansiert eldreomsorg. 

Finansminister Jan Tore Sanner (H) ser noen lyspunkter i økonomien. Folk bruker mer penger enn det regjeringen hadde ventet, og mange permitterte har kommet raskere tilbake enn det de hadde fryktet.

- Men mange bransjer og bedrifter går en usikker vinter i møte. Det er for tidlig å puste lettet ut. Situasjonen nå er skjør, og vi har sett i mange land at smitten er på vei opp, sa Sanner på en pressekonferanse i Oslo sentrum onsdag.

Men finansministeren har forhåpninger om en bedring i koronapandemien neste år.

- I anslagene for neste år legger vi til grunn at det ikke kommer en ny omfattende bølge, og vi legger også til grunn at en vaksine er på vei, sa Sanner på konferansen.

Finansministeren snakker ut om statsbudsjettet for 2021 som ble lagt fram onsdag formiddag. Følg pressekonferansen direkte fra klokken 12.30 her:

Alkohol: Avgiftene økes med rundt 3,4 prosent. For vanlig butikkøl betyr det for eksempel en økning i avgiften fra 22,83 kroner til 23,63 kroner. 

I tillegg  kommer blant annet merverdiavgiften (moms) på 25 prosent (avgift på avgift).

Det betyr at alkoholavgiften for én liter vanlig pils reelt er ca 29 kroner, mens staten tar nesten 60 kroner i alkoholavgift for én flaske rødvin.

Tobakk: Avgiften øker med rundt 3,5 prosent

Drivstoff: CO2-avgiften for bensin økes med 8,7 prosent - fra 1,26 til 1,37 kroner per liter. For diesel er økningen fra 1,45 til 1,58 kroner. 

Regjeringen øker også den rene veibruksavgiften, samt trafikkforsikringsavgiften (tidligere kalt årsavgiften). Dessuten må nå el-biler også betale trafikkforsikringsavgift. Les mer og få flere detaljer i denne artikkelen: Så mye dyrere blir alkohol, tobakk, drivstoff og strøm i 2021

Strøm: Avgiftene for strøm justeres fra 16,13 øre per kWh, til 16,69 øre - en økning på langt over prisstigningen.

Inkludert merverdiavgiften på 25 prosent betyr det at elavgiften blir 20,86 per kWh.

Elavgiften utgjør en betydelig del av strømregningen din. Ifølge bransjenettstedet Enerwe har elavgiften vært dyrere enn selve strømmen i 85 av 100 timer så langt i år.

Nettolønnsordningen er en særordning for å sikre at norske rederier bruker norske sjøfolk. Regjeringen foreslår å kutte denne ordningen i statsbudsjettet med 127 millioner kroner for hele året.

Denne ordningen har blitt hyllet av både forbund for sjøfolk, men vel så mye fra rederiene.

– Dette forslaget er intet annet enn en skandale. Her velger regjeringen å sparke en maritim næring som allerede ligger nede. Det viser at deres løfter om å satse på havet bare var tomme ord, sier leder Hans Sande i Norsk Sjøoffisersforbund til Nettavisen.

Forbundet føler seg lurt, etter regjeringen lenge har snakket varmt om ordningen - og til og med lovfestet den i 2017.

– Vi anser dette som et svik mot sjøfolk, rederier og hele den maritime næringen. Det vitner om en tankeløshet i politikken som kommer ut ifra Næringsdepartementet, sier Sande

De mener konsekvensen av dette forslaget vil være at norske sjøfolk blir byttet ut med mannskap fra lavkostland, og at viktig kompetanse for fremtiden dermed går tapt.

Frp reagerer også sterkt på kuttet. Les hele saken her: Kutt i nettolønnsordningen: - Et svik mot norske sjøfolk

SVs finanspolitiske talsperson Kari Elisabeth Kaski, er skuffet over statsbudsjettet som ble lagt fram onsdag. 

- Dette er et statsbudsjett som er skreddersydd for landets aller rikeste, med 2,6 milliarder kroner i skattekutt til landets milliardærer, sier Kaski til Nettavisen. 

Kaski mener statsbudsjettet ikke svarer på den krisen landet nå står i.

- Norge står i en økonomisk krise, og vi står i en klimakrise. Vi skulle brukt de store pengene på å kommet ut av den krisen og skapt nye arbeidsplasser, på å omstille Norge i en grønnere retning. Men nå har vi et statsbudsjett som både gir store skattekutt til milliardærer, og som viser at vi ikke kommer til å nå klimamålene for 2030. Det er en alvorlig beskjed å få, konstaterer hun.

SV-politikeren sier hun håper at de rikeste i Norge vil være med mer på spleiselaget.

- Det svekker hele samfunnskontrakten i Norge at milliardærene betaler en så liten andel av sin inntekt i skatt, mens folk flest må betale en stor andel. Jeg skulle ønske det var motsatt, og at vi fikk landets rikeste til å være med på å betale for fellesskap, velferd og klimaomstilling, sier Kaski.

Les hele saken her: SV raser mot statsbudsjettet: - Skreddersydd for landets rikeste

Rødt-leder Bjørnar Moxnes fyrer av på Facebook mot forslaget til statsbudsjettet:

"Tenk at de som har mista jobben på grunn av korona, de som ble stengt ned av myndighetene, skal få kraftige kutt i dagpengene sine fra nyttår - mens de rikeste får tidenes julegave fra den samme regjeringa med kutt i formuesskatten. Det er til å bli kvalm av." 

"Og det rammer så mange arbeidstakere så hardt. Dette var jo det viktigste gjennomslaget vårt da vi forhandla den første krisepakka i mars: Økte dagpenger for de som mister jobben. I stedet for 62,4 % så mottar folk 80 % av det de har tjent opp til 300.000 kr, i dagpenger. (Deretter får du 62,4 % av det du har tjent fra 300.000 til 600.000)" 

"Da jeg snakka med tillitsvalgte fra Raufoss fortalte de at denne økninga gjorde at permitterte industriarbeidere fikk flere tusen kroner mer i dagpenger i måneden enn de ellers ville fått. Men fra nyttår blir dette reversert, om Høyre får det som de vil. Dette skal vi kjempe mot alt vi makter. Og til høsten må vi kaste denne regjeringa!"

NHO-direktør Ole Erik Almlid er fornøyd med regjeringens statsbudsjett. Samtidig er han klar på at det trengs nye krisetiltak.

– I dag har regjeringen lagt fram et godt budsjett for langsiktig jobbskaping og klimaomstilling, men dette budsjettet er ikke en fasit for 2021. Jeg er helt sikker på at myndighetene tar høyde for at det trengs ytterligere krisetiltak for næringslivet også i 2021, sier administrerende direktør Ole Erik Almlid i NHO i en pressemelding.

Han viser til at vi nå står midt i den verste økonomiske krisen på flere tiår.

– Med den historiske satsingen på karbonfangst- og lagring, kuttet i skatt på arbeidende kapital og forsknings- og kompetanseløft kan bedriftene bidra til jobbskaping og klimaomstilling, sier Almlid.

Han er også klar på at det fortsatt er store utfordringer i reiseliv, luftfart og flere andre næringer, og sier at noen ordrebaserte næringer har det verste foran seg.

– Vi må blant annet få på plass tiltak for disse ordrebaserte næringene, og vi må gjøre mer for å hindre handelslekkasje til Sverige.

(©NTB)

Regjeringen foreslår å bevilge 6,5 millioner kroner til å etablere et dagligvaretilsyn som skal håndheve den nye loven om god handelsskikk i dagligvarekjedene. 

Det nye tilsynet skal samlokaliseres med Forbrukertilsynet i Porsgrunn.

Regjeringen foreslår også å videreføre dagligvaresatsingen i Konkurransetilsynet med 8,5 millioner kroner i 2021. 

Det innebærer at Konkurransetilsynet kan opprettholde den styrkede håndhevingen av konkurranseloven, økt markedsovervåkning, og vurdere flere tiltak som kan bidra til mer konkurranse i blant dagligvarekjedene.