Det fremgår i sakspapirene. 

Kommunedirektørens innstilling til vedtaket ble enstemmig vedtatt:

1. Formannskapet godkjenner å tilby Total Prosjekt AS en kjøpesum stor kr. 16.000.000.- - seksten millioner kroner-, for ubebygd del av eiendommen Robukta (gnr. 119/665, 119/666 og 119/643). 
2. Endelig kjøpekontrakt fremlegges for kommunestyret i egen sak, i tråd med delegasjonsreglementet.
3. Kjøpet finansieres over investeringsbudsjettet, budsjettpost kjøp av tomtearealer. Økning av budsjettposten søkes innarbeidet i budsjett for 2023 gjennom Tertialrapport1.

«Kommunedirektøren anbefaler at kommunen tilbyr en kjøpesum for Robukta, - uten Robukta Lodge m. tilhørende areal- , på kr. 16.000.000,-. Kompensasjon for allerede regulert friareal og omkostninger kommer i tillegg. En forutsetning for gjennomføring av ervervet, forutsetter at kommunestyret vedtar å innarbeide kjøpesummen med omkostninger i Handlings- og økonomiplan.»

Videre heter det blant annet at ved fastsettelse av kjøpesum vektlegges det at partene har forhandlet over lengre tid, og at kommunen har lyktes i å forhandle ned prisen sett opp mot Total Prosjekt AS tidligere verdivurderinger og tilbud. 

«Ettersom det foreligger 5 ulike verdivurderinger som gir ulik verdi er det også kommunedirektørens oppfatning at markedsverdien er vanskelig å fastslå for eiendommen. Det er derfor naturlig at partene havner et sted imellom verdivurderingene etter forhandlinger.»

Saken heter "Kjøp av Robukta gnr. 119/665, 119/666, 119/643".

- Vi har bedt om at denne saken unntas offentligheten. Denne saken gjelder forhandlinger om overtakelse av en eiendom. Og et innsyn vil kunne skade vår forhandlingsposisjon, sier avdelingsdirektør Mette Mohåg.

- Det var en grei orientering, sier Gunnar Wilhelmsen (Ap). 

Og det er alt offentligheten får vite om saken. Presse og tilhørere blir kastet på gangen, og det inkluderer de under 20 stykkene som følger med på kommunens strømming fra møtet.

Lovhjemmelen formannskapet bruker for å lukke møtet er offentlighetslovens paragraf 23 som lyder "Unntak av omsyn til det offentlege sin forhandlingsposisjon m.m.".

Saken har versert i lang tid, hvor kommunen på forskjellig vis har ønsket å tilegne seg det populære området helt sør på Tromsøya. Dagens eier er Total eiendom, som igjen er eid av Bård Sverdrup.

Og det er alt offentligheten får vite om saken. Presse og tilhørere blir kastet på gangen, og det inkluderer de under 20 stykkene som følger med på kommunens strømming fra møtet.

Lovhjemmelen formannskapet bruker for å lukke møtet er offentlighetslovens paragraf 23 som lyder "Unntak av omsyn til det offentlege sin forhandlingsposisjon m.m.".

Saken har versert i lang tid, hvor kommunen på forskjellig vis har ønsket å tilegne seg det populære området helt sør på Tromsøya. Dagens eier er Total eiendom, som igjen er eid av Bård Sverdrup.

Det har vært arbeidet med å utvikle Grøtsund som industriområde i snart 20 år. På disse årene har det vært blant annet gjennom flere arbeidsgrupper og eksterne utredninger.

Grøtsund Industripark etableres som aksjeselskap, eid 50 prosent av Tromsø kommune og 50 prosent av Tromsø Havn KF v/TH utvikling AS. Partene går inn med 250.000 kroner hver.

- Jeg er opptatt at vi skal ha et styre som er eksperter på industriutvikling. Det er mitt hovedanliggende. Tromsø Havn skal drive havnefronten, og så handler det om å få til aktivitet i det enorme arealet bak, sier ordfører Gunnar Wilhelmsen (Ap).

En industripark på Grøtsund vil også kunne bli viktig for utviklingen av Tromsøregionen som en “energihub” i nord. I områdeplan Nord har Statnett pekt på et mulig behov for en ny 420 kV-ledning mellom Balsfjord, Skillemoen og Skaidi.

- Nå starter vi selskapet, vi skal få på plass et styre. Vi må være raske, for det går noen tog nå, sier Gunnar Wilhelmsen.

Kommunen skriver i sitt saksfremlegg: "Et alternativ er å gå via Tromsø og da Grøtsund for å legge til rette for en stadig økende etterspørsel etter elektrisitet i vår region. En slik løsning vil ytterligere forsterke attraktiviteten til Grøtsund.".

Saken ble enstemmig vedtatt.

Formannskapet behandler kommunens årsregnskap for 2022. I saksfremlegget står det å lese: "Ved utgangen av 2022 er saldo på disposisjonsfond 360 7000 257 kroner". 

Det skulle bli 3,6 milliarder kroner. Skulle det bare vært så vel, det korrekte tallet er 360 700 257 kroner. Altså drøye 360 millioner kroner. 

Netto driftsresultat har en positiv resultatgrad på 1,24 prosent av driftsinntektene.

Netto driftsresultat er positivt med 113 millioner kroner i 2022, til sammenligning var netto driftsresultat i 2021 positivt med 210 millioner kroner. 

Saken ble enstemmig vedtatt.

Saken gjelder etablering av bofellesskap for utviklingshemmede med ti omsorgsboliger, personalbase og fellesareal i Bjerkakervegen 14.

Målet for prosjektet er å tilby ti unge utviklingshemmede et godt sted å bo. I tillegg vil eie-selv-modellen føre til at beboere tar del i boligmarkedets utvikling. Alt dette i tråd med overordnede politiske målsetninger, og prosjektet og gjennomføringsmodellen anser å treffe svært godt i forhold til overordnede målsetninger.

Nordlyset bofellesskap er godkjent med en kommunal investeringsramme på 47,2 millioner kroner.

Måten dette gjennomføres på er som er et samarbeid mellom utbygger, boligkjøpere, Husbanken og kommunen. Dette er en ny modell som er utarbeidet til prosjektet Bofellesskap utviklingshemmede Øvre Kroken (se forrige sak).

Modellen er laget med tanke på betjeningsevne for beboerne, sikre statlig investeringstilskudd og sikre mva-kompensasjon.

Så langt har formannskapet gjort investeringsbeslutninger for i alt 1068 millioner kroner.

På én time og 17 minutter har formannskapet brukt 1021 millioner kroner.

Dette etter at formannskapet går for et bofellesskap for utviklingshemmede med åtte omsorgsboliger, personalbase og fellesareal i Kroken. 

Den kommunale investeringsrammen er satt til 23,2 millioner kroner.

Boligene inngår som en del av et større boligområde som Bonord har under utvikling som ferdig utbygd vil romme rundt 470 boliger. 

Formannskapet brukte for noen minutter siden 937 millioner kroner. Neste sak ut er Rådstua Teaterhus. Her ligger det inne 61 millioner kroner i låneopptak - men en maksimal kommunal andel på 55 millioner kroner.

Dermed har formannskapet på to saker brukt 992 millioner kroner. 

- Kulturhuset rett ned i gata fra Rådstua har i høyeste grad god nok plass. Vi har en enorm kostnadsøkning i samfunnet. Denne saken vil vi ikke prioritere, vi vil konsentrere oss om lovpålagte oppgaver, sier Bjørn-Gunnar Jørgensen (Frp). 

Saken ble vedtatt mot Frp og Nei til Bompenger i Tromsøs stemmer.

- Jeg er glad for at vi endelig kommer i gang med den nye skolen. Jeg er også glad for at den gamle skolen rives, sier Gunnar Wilhelmsen (Ap).

Han snakker om en ny ungdomsskole på Kvaløya til 937 millioner kroner. Klagene fra de to som ikke fikk anbudet blir ikke nevnt med et ord. 

Høyres Vanja Terentieff stiller spørsmål rundt brannsikkerheten rundt Otium bo- og velferdssenter. 

- Er det bare teknikaliteter, som utvalgsleder og avdelingsdirektør, har sagt i Nordlys, eller er det mer alvorlig? Dette ville vi visst om rapporten hadde vært offentliggjort. I tillegg ønsker jeg å vite hvem som betaler for at vektere skal gå gjennom hele sommeren på Otium, spør Vanja Terentieff.

Ordføreren er i sitt svar enig med Terentieff om at rapporten, som Nordlys har referert fra, burde kunne offentliggjøres.

- Jeg har bedt kommunedirektøren om å orientere videre, både for oss i formannskapet i dag og kommunestyret, sier Gunnar Wilhelmsen.

Kommunedirektør Stig Tore Johnsen forklarer at kommunen først ble klar over dette etter at de kom mus inn i bygget. De oppdaget ting som gjorde at kommunen valgte å bestille en uavhengig rapport.

- I denne står det en del urovekkende opplysninger, både innenfor prosjektering og utførelse av arbeid. Dette vil vi forfølge, sier Stig Tore Johnsen.

Han mener dette om utgiftene som nå påløper:

- Dette er overlevert kommunen i 2017, vi har gjort de nødvendige skritt som sikrer kommunens interesser, svarer Johnsen, om hvem som skal betale blant annet vekter-regningen.

Sebastian Henriksen (Høyre) og Bjørn Gunnar Jørgensen (Frp) spør om hvorfor kommunen fremdeles ikke har fått ferdigattest og fremdeles opererer med midlertidig brukstillatelse - fem år etter bygget er tatt i bruk.

- Jeg har ikke konkret kunnskap ennå, så jeg må bare svare av erfaring. Det kan handle om rekkefølgekrav. Dette skal vi finne ut av og jobben med å få ferdigattest er i gang, sier Johnsen.

Vanja Terentieff er ikke veldig beroliget før hun har fått lest rapporten. Også Stig Tore Johnsen går for offentliggjøring av Otium-rapporten.

Smittevernoverlege i Tromsø kommune, Trond Brattland, informerer om for høye verdier om blyforurensing i et område rundt Kraft-hallen og barnehagen på universitetsområdet. Her har det tidligere vært en skytebane.

- Det er funnet langt høyere andeler av bly i jord enn hva som er grensen for å gjøre tiltak, sier Brattland.

Det skal nå foretas flere prøver for en kan konkludere. Barn kan ha fått i seg bli gjennom kontakt med jord. Dette gjelder ikke rundt lekeapparater i sandkasser, der er det utskiftet jord og sand.

- Det skal foretas grundige undersøkelser rundt skolen og barnehagen. Barna skal fremover ikke eksponeres for forurenset jord, sier Trond Brattland.