Markeringen over

Minnesmarkeringen fra Tromsø sentrum er nå over.

Vi skal aldri glemme.

– Vi skal huske at alle våre unge fra Utøya er våre helter og forbilde

Fra Tromsø Arbeiderparti ble det lagt ned roser like før et minutts stillhet av de frammøtte.

– Vi skal huske tragedien for at det som ligger bak ikke skal få grobunn. Vi skal hele tiden ta oppgjør mot det grumset av rasisme og manglende menneskeverd som ligger bak. Vi skal huske at alle våre unge fra Utøya er våre helter og forbilder, for de som står for alt det gode og det som er viktig mellom mennesker og det som driver samfunnet vårt fremover på god måte, sa tidligere ordfører Arild Hausberg før han la ned rosen. 

Aldri mer
– Simon, Gunnar, Anders og Johannes. De er våre falne

Fylkesrådsleder i Tromsø og Finnmark fylkeskommune, Bjørn Inge Mo, trakk paralleller til de som døde i kampen mot nazisme under andre verdenskrig.

– Jeg har ofte tenkt at de som døde på Utøya er våre falne. De var engasjerte ungdommer som sto fjellfast på sosialdemokratiske verdier. Derfor ble de skutt. Derfor ble de drept. De falt for demokratiet, fordi de hadde engasjert seg. Fra Troms mistet vi Simon, Gunnar, Anders og Johannes. 

– De er våre falne, sa Mo med henvisning til beskrivelsen av nordmennene som døde under andre verdenskrig i krigen mot nazisme.

– Vi må føre kampen mot høyreekstremisme, fascisme og nazismen. Kampen er ikke vunnet, heller ikke innenfor våre egne grenser. Det så vi da moskeen i Brum ble angrepet i 2019, minnet Mo om.

– 22. juli gjør vondt langt inn i hjerterota, men det kan ikke være en unnskyldning for å se bort

Gunnar Wilhelmsen kom med oppfordringer til hva Tromsøs befolkning skal gjøre for å kjempe mot kreftene som ga næring til 22. juli-terroren.

– 22. juli gjør vondt langt inn i hjerterota, men det kan ikke være en unnskyldning for oss å se bort, og for å prøve å glemme. Vi har ikke råd til å glemme. Vi må huske og vi må handle. Det skylder vi dem som løp for livet, og dem som mistet livet. Det er vårt felles ansvar at 22. juli aldri skjer igjen. Det er små og store oppgjør. Det å forhindre utenforskap, og ikke godta ekstreme holdninger. Det å sende bekymringsmeldinger og være gode forbilder for våre barn. I Tromsø sier vi nei til rasisme. Vi står opp for mangfold, og vi lytter og lærer frem for å livnære oss på fordommer og usannheter fra internetts mørkeste kroker. 

Gunnar Wilhelsen: – Klarte vi som samfunn å være der for dere?

Ordfører Gunnar Wilhelmsen rettet fokus mot den hetsen flere av de overlevende har måttet bære, på toppen av den traumatiske hendelsen.

– Denne sommeren ha vi lest flere viktige artikler og bøker med flere av de overlevendes historier. De var vonde å lese, men samtidig gir de oss håp.  Vi har lest hvor tungt det fortsatt er for flere ti år etterpå. Klarte vi som samfunn å være der for dere? Har vi godt nok tatt vare på dere som kom hjem? Og på dere foreldre, familier og venner som ikke kom? Tall fra nasjonalt kompetansesenter viser at vi ikke har vært gode nok. En av tre har store vansker og manglende tilgang til nødvendig hjelp i 2021. Det er ikke godt nok. 

– Det er flere utfordringer Utøya-overlevende må stå i som de absolutt skulle ha sluppet. Flere mottok og mottar fortsatt meldinger med hets og trakassering. Til og med drapstrusler. Det er over enhver fatteevne at noen kan skrive noe slikt til dere. Det er ikke akseptabelt, og skal ikke godtas av noen, uavhengig av partitilhørighet. En måte å jobbe mot dette er å snakke med venner og familier om hva som skjedde, sa ordføreren.

– Vi skal aldri tie, og vi skal aldri glemme

Kristian Fagerli ble valgt som ny leder i AUF Tromsø i 2021, og holdt sin første store tale til Tromsøs befolkning ved minnemarkeringen etter 22. juli. En tydelig beveget leder fortalte om jobben som ble gjort for å minnes de døde.

– Jeg ble med i AUF etter 2011 og fikk aldri muligheten til å møte de guttene vi mistet, som jeg har hørt så mye godt om. Likevel så føler jeg i dag, etter all den viktige og gode jobben som har blitt gjort av AUF og støttegruppa, at jeg har blitt litt kjent med dem. Vite hvem dem var, hva dem sto for, og hva dem mente.

Deretter fortalte han oss om guttene han ble kjent med.

– Johannes Buø ble 14 år gammel. Til tross for hannes unge alder, og nylige engasjement i AUF så gjorde Johannes fra Svalbard seg bemerket med sin selvstendighet og humør. Johannes hadde et stort driv og hjerte for politikken,

– Simon Sæbø ble 18 år gammel. Han var opptatt av å bygge lag. Lagbygging generelt, og spesielt lokallag. Simon hadde inkludering som sin største hjertesak. Både politisk og menneskelig. 

– Gunnar Linaker ble 23 år gammel. Gunnar hadde alltid godt humør, og med mange artige påfunn, Han hadde alltid tid til å se, og bygge opp de rundt seg. Han var en sterk organisatoriker og var fylkessekretær i AUF i 2011. 

– Anders Kristiansen ble 18 år gammel. Anders var en knallsterk debattant, og fantastisk medmenneske, som gjorde seg god bemerket som ungdomspolitiker både i Troms men også i resten av landet.

– I Troms mistet vi fire umistelige gutter. Vi mistet fire glade, engasjerte og gode gutter fordi dem kjempet for det dem trudde på. I 2011 da jeg var 12 år syntes jeg dette var urettferdig, og i dag ti år etterpå har jeg ingen annen måte å si det på. Dette er så sykt urettferdig.

– Det dem sto for kommer tilbake. Vi jobber hver eneste dag med å fortelle dagens AUFere  hvem disse var, og vi jobber hver eneste dag med å skape et samfunn som dem ville vært stolt av. 

– Vi skal aldri tie, og vi skal aldri glemme.

– «Du må ikke sove»

Etter at Gunnar Wilhelmsen hadde gått gjennom programmet og smittevernsregler, innledet statsforvalter Elisabeth Aspaker med sine minneord. 

– Ondskap kan såre og drepe mennesker, men ikke demokrati, mangfold og det frie ord. Dette er en dag for å minnes de som døde, men også en dag for å å vise omtanke for alle de som ble berørt. Norge blir aldri som før etter det rystende terrorangrepet 22. juli 2011. Datoen er hugget inn som en av de mørkeste i Norges historie. En sommerstille fredag som eksploderte i et fryktelig inferno i sentrum av Oslo, og senere på Utøya. Det er fortsatt vanskelig å fatte at dette kunne skje, sa Aspaker til de 200 frammøtte og til de som fulgte på stream fra sine stuer.

Deretter leste hun opp Arnulf Øverlands "Du må ikke sove" fra 1937, da nazismen og fascismen var på frammarsj i Europa.

Barn av regnbuen

I minnesgudstjenesten i Tromsø domskirke ble det sunget Lillebjørn Nilsens Barn av regnbuen - en sang som Anders Behring Breivik beskrev som en marxistisk indoktrinering av barn, i Oslo Tingrett.

Video: Yngve Olsen

En hilsen fra Tromsø AUF