Alle over 65 år anbefales en ny oppfriskningsdose med koronavaksine. Vaksineringen vil starte senest 1. oktober.

Vaksinasjon av gruppen fra 65 til og med 74 år starter så snart kommunene har kapasitet til å tilby dette, og med senest oppstart 1. oktober 2022, skriver Helse- og omsorgsdepartementet i en pressemelding.

– Det er spesielt viktig at de over 75 og personer på sykehjem tar en fjerde dose med koronavaksine nå. Målet må være å bli ferdig med vaksinering av denne aldersgruppen så raskt som praktisk mulig. De kommunene som allerede har gitt et godt tilbud til denne gruppen, kan nå fortsette med å vaksinere de mellom 65 og 75, sier assisterende direktør Geir Bukholm.

Kommunene må samtidig planlegge for å kunne tilby ny oppfriskningsdose til personer mellom 18–64 år med underliggende sykdommer. Pandemien er uforutsigbar, og kommunene må fortsatt være forberedt på at det kan komme endringer når det gjelder oppstart av vaksinasjon av disse gruppene og andre grupper, kommer det fram i pressemeldingen.

Sommerens smittebølge ser ut til å ha passert toppen og smitteveksten er i svak nedgang, men den kan øke igjen når folk kommer hjem fra ferie, ifølge FHI.

– Situasjonen er fortsatt uforutsigbar, og vi er forberedt på en økning i smitte igjen når befolkningen etter hvert vender tilbake etter sommerferien, sier direktør for smittevern Trygve Ottersen, i en pressemelding.

Situasjonen kan også endre seg dersom det kommer nye varianter av koronaviruset som er mer smittsomme enn de vi har nå, skriver Folkehelseinstituttet i sin siste rapport f or ukene 29 og 30.

Fremover er det viktig at personer over 75 år og sykehjemsbeboere tar en fjerde dose med koronavaksine. Disse gruppene skal få tilbud om vaksine i kommunen de bor i.

Forventer flere på sykehus

– For øvrig kan samfunnet fortsette med normal hverdag uten egne smitteverntiltak mot covid-19, sier Ottesen.

Nedgangen i antallet nye pasienter som er innlagt i sykehus med covid-19 som hovedårsak har flatet ut den siste uken. Fremover forventer FHI at antallet nye innlagte i sykehus vil stige.

I uke 28 ble 198 personer lagt inn på sykehus med covid-19, det var en nedgang fra 280 i uke 28. Nedgangen til uke 30 er ikke så bratt, 192 nye pasienter ble innlagt forrige uke.

For uke 31 forventer FHI at antallet nye pasienter innlagt med covid-19 i norske sykehus vil øke.

Usikre tall på dødstall

Det er ikke registrert noen dødsfall som skyldes covid-19 i uke 30. Det er nedgang fra 8 dødsfall i uke 29.

Dette er en kraftig nedgang fra uke 28 og 27 da de registrere dødstallene var henholdsvis 97 og 88.

FHI skriver i den siste ukerapporten at det er større usikkerheten knyttet til de registrerte dødstallene for de to siste ukene enn det som er normalt. De venter at dødstallene for uke 29 og 30 vil bli oppjustert.

Nivået av totaldødelighet har så langt i 2022 vært som ventet med unntak av uke 11,12 og 25 står det i ukerapporten.

(©NTB)

FHI får ikke kjørt ut nok koronavaksiner. Det kan ramme eldre over hele landet som trenger oppfriskningsdose.

Folkehelseinstituttet (FHI) anbefaler alle over 75 år å ta en fjerde vaksinedose i sommer, men har ikke tilstrekkelig kapasitet på utkjøringen av vaksiner, skriver Fædrelandsvennen.

Avdelingsdirektør Are S. Berg i FHI sier til avisa at leveranseproblemene av vaksiner gjelder for hele landet.

– Vi planla sommeren under en annen forutsetning. Smittesituasjonen var rolig i vår, men endringen kom raskt. Vi kom derfor med en anbefaling om en oppfriskningsdose for de eldre, men hadde ikke planlagt vaksineutsendinger i juli. Nå har vi satt opp en ekstra leveranse i uke 29, sier han.

(©NTB)

FHI mener sommerens koronabølge kan være nær toppen. De venter at sommerbølgen snur i løpet av juli.

– Det er usikkert om de ukentlige innleggelsestallene blir like store som under vinterbølgen, skriver FHI i sin ukerapport onsdag.

De skriver at situasjonen generelt fortsatt er usikker.

– Situasjonen er fortsatt uforutsigbar, og nye varianter kan endre situasjonsbildet. Helseinstitusjonene må ha beredskap for flere innleggelser, for utbrudd og for større sykefravær, skriver FHI.

Ifølge FHI drives sommerbølgen av epidemien av BA. 5-varianten, som nå er dominerende i Norge. BA. 5 regnes som en ny variant av omikron.

Denne varianten spres lettere, samtidig som befolkningen har redusert immunitet fordi det for mange er en stund siden vaksinasjon eller gjennomgått infeksjon.

Antall innleggelser har økt

Antallet koronainnleggelser på sykehusene har i flere uker økt, mens antallet overføringer til intensivavdeling har vært stabilt.

Forrige uke ble det rapportert om 335 nye pasienter, mens tallet det de to foregående ukene var henholdsvis 304 og 214.

Ni pasienter ble forrige uke innlagt i intensivavdeling, mot 13 og 14 ukene før.

Foreløpige analyser tyder på at innlagte med BA. 5-infeksjon har omtrent samme liggetid og samme risiko for å trenge intensivbehandling som BA. 2-smittede hadde. BA. 2 er omikronvarianten som i januar ble dominerende i Norge.

Antall koronadødsfall har økt

Også trenden i meldte koronarelaterte dødsfall har økt de siste to ukene. For forrige uke er det registrert 63 dødsfall. Uken før var tallet 61.

Tallene, spesielt den siste uken, forventes oppjustert.

Ifølge Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS) var det en nedgang i antall meldte koronatilfeller forrige uke, etter en stigning de to foregående ukene.

– Befolkningens endrede atferd i ferien og biologiske sesongeffekter kan hemme virusets spredning. Immuniteten vil beskytte de fleste mot alvorlig forløp, skriver FHI.

(NTB)

Den kommunale legevakten opplever nå en betydelig økning i henvendelser angående PCR-test for covid-19.

Dette påfører legevakten økt belastning, som er unødvendig. Vi minner derfor om at det i Norge ikke lenger er krav om å la seg teste mot covid-19, skriver Tromsø kommune i en pressemelding.

- Ønsker man likevel å teste seg, kan man benytte selvtester, også omtalt som hjemmetester. Selvtester kan hentes gratis på rådhuset innenfor åpningstiden, som er 8 til 15 i ukedagene. Selvtester kan også kjøpes på apotek og i de fleste dagligvarebutikker.

- Dersom man har behov for å ta en PCR-test eller hurtigtest av hensyn til attest på negativt prøvesvar ved reise, koronasertifikat eller såkalt «fit to fly»-attest, må man oppsøke de private testaktørene i Tromsø. Disse er Helsepartner Omsorg, Avanova Helse eller Volvat Tromsø.

Få land i verden vil ta imot koronavaksiner fra Norge. Nå går 137.000 doser ut på dato og må kastes. Samtidig vil det bli levert flere doser fremover.

EU og Pfizer har en avtale om at legemiddelfirmaet skal fortsette å levere vaksinedoser. Norge er en del av denne avtalen. Vaksinene fra Pfizer har kort holdbarhet og trenger lagring i ultrafrysere.

Assisterende direktør i FHI, Geir Bukholm, sier til Aftenposten at lagringskapasiteten i fryserne blir overfylt når det kommer flere vaksiner til Norge.

– Det fører til at vi skifter ut «gamle» vaksinedoser med nye, slik at vaksinelageret består av vaksinedoser med lengst mulig holdbarhet, sier han til avisen.

Over åtte av ti har så langt tatt tre doser i Norge.

(©NTB)

Pandemihåndteringen i Norge har stort sett vært god, men barn og unge har blitt hardt rammet av tiltakene, og vi hadde for få intensivplasser, mener Koronakommisjonen.

Kommisjonens leder Egil Matsen la fram kommisjonens andre rapport på en pressekonferanse i Marmorhallen tirsdag.

– Norge er blant de landene i Europa som har hatt lavest dødelighet, lavest tiltaksbyrde og minst reduksjon i økonomisk aktivitet, heter det i rapporten.

Videre påpeker kommisjonen at en rekke enkeltpersoner har gjort en innsats langt utover hva som kan forventes både i helsetjenestene, kommunene og statsforvaltningen. I en rekke næringer er det også utvist en imponerende omstillingsevne og fleksibilitet, står det i rapporten.

Mange læringspunkter

Samtidig slås det fast at myndighetene ikke var tilstrekkelig forberedt på å møte en pandemi av et slikt omfang. Pandemien førte til stor belastning på enkelte intensivavdelinger i perioder, og kommunelegefunksjonen var ikke godt nok rustet, slår rapporten fast.

Vaksineringen trekkes fram som en vellykket innsats, men en tidligere geografisk skjevdeling kunne ha bidratt til å nå målene tidligere.

Rapporten konkluderer også med at tiltak for å hindre importsmitte var preget av hastverk og stadige justeringer.

Skjermet ikke barn og unge godt nok

Barn og unge ble rammet hardt, og myndighetene klarte ikke i tilstrekkelig grad å skjerme barn og unge, står det i rapporten.

Solberg-regjeringen hadde som et eksplisitt mål å skjerme barn og unge gjennom pandemien. Men koronakommisjonen mener at smitteverntiltakene har lagt vesentlige begrensninger på livsutfoldelsen deres gjennom en viktig livsfase.

– Litt forenklet kan vi si at barn og unge er sterkere rammet av smitteverntiltakene enn av smitten, og at «det er forskjell på hva du går glipp av på ett år når du er 16 og når du er 45», heter det i rapporten.

Kommisjonen trekker også fram fem punkter i arbeidet for å beskytte sårbare barn og unge som kunne vært bedre. Dette gjelder koordinering på statlig nivå, kompetansen i kommunene, barn og unges rett til medvirkning, elevenes læringsutbytte og kunnskapsgrunnlaget for beslutningene.

For dårlig intensivberedskap

Et annet av hovedfunnene i rapporten er at intensivberedskapen på sykehusene var for dårlig da pandemien rammet.

Kommisjonen kommer i den forbindelse med en rekke anbefalinger:

* At det utdannes flere intensivsykepleiere for å styrke kapasiteten i sykehusene ved ordinær drift og for å styrke beredskapen.

* At sykehusene bruker støttepersonell på intensivavdelingene i større grad enn i dag.

* At det opprettes et register for intensivsykepleiere, og innføres rotasjonsordninger mellom intensivsykepleiere og andre sykepleiere ved normal drift.

Vaksinestrategi

Når det gjelder vaksinering, mener koronakommisjonen at regjeringen burde ha innført geografisk skjevfordeling tidligere. Men i all hovedsak mener de at prosessen med å vaksinere befolkningen har vært god.

I tillegg mener de myndighetene lyktes godt med å skaffe vaksiner til befolkningen.

– Prosessene viste imidlertid at systemene for å anskaffe vaksiner var sårbare, skriver de.

Dette begrunner kommisjonen med at Norge var avhengig av velvilje og hjelp fra EU, og også enkeltland i Europa, særlig Sverige.

Noen av koronatiltakene, særlig i møtet med omikronvarianten, var for strenge, slår direktør Camilla Stoltenberg i Folkehelseinstituttet (FHI) fast.

Måneder etter at Norge feiret gjenåpningen, ble det i desember igjen innført strenge tiltak for å slå ned løpsk deltasmitte og som et føre var-tiltak i møtet med den nye omikronvarianten.

Stoltenberg sier til ABC Nyheter at noen av tiltakene var for strenge.

– Ja, det er jeg sikker på at noen av dem har vært. Vi har hele tiden forsøkt å gi råd om de riktige tiltaksnivåene, men fordi usikkerheten har vært så stor hver gang det har kommet en ny variant, måtte vi ta utgangspunktet i scenarioer og risikoen for at den nye varianten kunne være like alvorlig som den forrige, sier hun.

– Slik var det også med omikron rett før jul. Tiltakene vi hadde fra midten av desember 2021 og til midten av januar 2022, de var sannsynligvis for strenge, men det var ikke mulig å vite i midten av desember, sier Stoltenberg.

I forrige uke ble det påvist influensa hos 1.180 personer. FHI mener nå at sesongens influensautbrudd er i gang.

– Siste uker har det vært en ukentlig dobling i tilfeller og andel positive prøver, og også en økning i sykehusinnlagte med influensa. I uke 12 anses det at utbruddet i Norge er i gang, idet andel positive influensaprøver overskred 10 prosent, skriver Folkehelseinstituttet (FHI) i sin siste ukerapport.

I forrige uke ble det påvist influensavirus i prøver fra 1.180 personer. 11,4 prosent av influensaprøvene som ble tatt i forrige uke, var positive. FHI regner det som at influensautbruddet er i gang når over 10 prosent av prøvene er positive.

(©NTB)

I går annonserte Tromsø kommune at testsenteret i Fredrik Langes gate avvikles, og åpningstiden til koronatelefonen reduseres til vanlig kontortid. Og siste ukesrapport viser at koronasenteret ikke lenger har for hektiske dager. 

Smittetallene fortsetter å falle, også i de eldste gruppene. Fastleger og legevakt har langt færre konsultasjoner, og antall tester synker dramatisk. 

Mens det i uke 4 ble gjort 4561 tester på teststasjonene, er tallet bare 473  forrige uke.

Under 500 registrerte hjemmestester, i uke 6 var dette tallet oppe i 3200. 

Og skulle det dukke opp nye bølger er lagerstatus på både PCR-tester og smittevernutstyr svært godt: Kommunen har hele 250.000 selvtester på lager. De har 27.000 hansker, like mange munnbind og nær 14000 åndedrettsvern. 

Antall som ringer til koronatelefonen er redusert fra 2300 i uke 3 til under 50 i uke 12. Smittesporingsteamet kontakter nå kun personer som har testet positivt og har utenlandsk telefonnummer. 

- Denne ukesrapporten for covid-19 vil være den siste ukesrapporten som blir laget, skriver kommunelegen i sin rapport.