20 spelsau-søyer og 35 lam er nå satt i land på Bergsøyan på Senja.
De er del av et prosjekt i regi av Statsforvalteren i Troms.
- For første gang på over 100 år skal sau spise seg feite på Kjøpmannsøyas overgrodde vegetasjon, melder statsforvalteren.
Statsforvalteren i Troms og Finnmark er forvaltningsmyndighet for Bergsøyan landskapsvernområde, og har siden opprettelsen i 2004 hatt ansvaret for å gjøre tiltak for å ta vare på området for framtida.
Mange i lokalsamfunnet er engasjert.
2026 markerer en ny milepæl i forvaltninga, når en horde av bonde Fredrik Thomassens sau er satt ut for sommeren.
– Det er veldig spennende at vi kan bruke beitedyra til dette prosjektet. Vi kommer til å få se den verdifulle jobben gammelnorsk spelsau faktisk gjør, sier bonden til Statsforvalterens nettsider.
Kjøpmannsøya er en del av Bergsøyan landskapsvernområde.
Prosjektleder Ann-Heidi Johansen er sikker på at sauesamarbeidet vil ha en positiv effekt i tråd med verneformålet
– Bergsøyan er verna som et landskapsvernområde med dyrelivsfredning, hvor vi ønsker å ta vare på både naturlandskapet og kulturlandskapet. Gammelnorsk spelsau er flinke til å utnytte utmarksbeite og er det vi kaller for gode landskapspleiere som spiser mye forskjellig vegetasjon.
Her er fordelene, i følge Statsforvalteren:
1: Kulturminnene kommer til syne
Når sauene beiter, bidrar de til å holde landskapet åpent. Tidligere bodde det folk her som slo marka, hadde beitedyr, fisket og sanket egg og dun. Bergsøyan er et gammelt kulturlandskap med tydelige spor etter tidligere bruk, med husmurer, slåttemark og kulturminner.
Når vegetasjonen holdes nede, blir også de gamle kulturminnene mer synlige. Blant annet ligger det rester av hovedgården på Kjøpmannsøya skjult i høy vegetasjon i dag, men disse kan igjen komme fram igjen når området holdes åpent.
2: Bra for den truede naturtypen slåttemark
En av naturverdiene vi vil ta vare på i Bergsøyan er den gamle, artsrike slåttemarka med mange forskjellige planter, sopp og insekter. Slåttemark har status som kritisk truet (CR) på Artsdatabankens rødliste for truede naturtyper, fordi den gror igjen uten aktiv skjøtsel.
Slåttemark har status som en utvalgt naturtype som vi skal ta ekstra vare på gjennom bruk, i forvaltning og arealplanlegging. I tillegg har Miljødirektoratet laget en handlingsplan for å ta vare på slåttemark i Norge.
Siden 2020 har vi slått høye urter og næringskrevende planter på Valen på Kjøpmannsøya, for å unngå at de utkonkurrerer små og lyskrevende slåttemarkplanter.
Når sauene beiter der i tillegg, blir det mindre dødt gress på høsten og det blir lettere for små planter å komme opp av bakken om våren. I tillegg er det lettere for frø å spire i tråkkespor etter dyrene. Vinn-vinn!
3: Positivt for sjøfuglene
Bergsøyan er et av de rikeste sjøfuglområdene i Troms og er viktig for mange arter året rundt. Området er derfor også vernet gjennom dyrelivsfredning. Særlig om våren og sommeren er Bergsøyan viktig som hekkeområde.
Mange av sjøfuglene foretrekker å hekke i åpne landskap der de har god oversikt over omgivelsene. Sauenes beiting bidrar til å holde vegetasjonen nede og hindrer at områdene gror igjen, noe som gir bedre forhold for hekkende fugler.
4: Spiser opp tromsøpalme
Sauene beiter også på fremmede arter som tromsøpalme. Slike arter hører ikke naturlig hjemme i Bergsøyan og kan fortrenge de stedegne plantene. De siste fem årene har vi gravd opp tromsøpalme for å bekjempe dem. Når sauene beiter på plantene i tillegg, bidrar de til å holde dem nede og på sikt kan det hjelpe oss med å bli helt kvitt tromsøpalmene.