Maria Steinsvik Kronvald er tilsatt som prest i Nordreisa sokn, Nord-Troms prosti. Det melder prost Anssi Johannes Elenius i en pressemelding torsdag. 

Steinsvik Kronvald tiltrer i februar 2027.

Stillingen som sokneprest i Nordreisa ble lyst ut høsten 2026 med mulighet for tilsetting innenfor ordningen Prest under utdanning (PUU). Ordningen er et rekrutteringstiltak i Den norske kirke, som gir mulighet til å fullføre presteutdanningen parallelt med tjeneste i menighet. Steinsvik Kronvald er tilsatt på disse vilkårene. 

Etter planen blir hun vigslet til prest sommeren 2028, og går da over i tjenesten som sokneprest i Nordreisa.

Steinsvik Kronvald er bosatt i Nordreisa. Hun har mastergrad i teologi fra MF vitenskapelig høyskole og er i gang med den praktisk-teologiske utdanningen. Hun har lang og variert erfaring fra kirkelig arbeid, blant annet fra Samisk kirkeråd som leder for kirkelige prosjekter og som kateketvikar i Tromsø.

– Tilsettingen bygger på kvalifikasjonsprinsippet. Hun ble samlet sett vurdert som best kvalifisert, sier prost Anssi Johannes Elenius.

Det ble lagt vekt på bred erfaring, kort vei til vigsling og sterk kompetanse på samisk kirkeliv. Hun fremsto med et tydelig kall til prestetjeneste og som en strukturert leder som er opptatt av å inkludere andre i arbeidsfellesskapet.

Politiet har torsdag fått melding om at en eldre mann er savnet fra sin bopel i Tromsø sentrum. 

- Mannen er i midten av 80-årene, er 183 cm høy og har slank kroppsbygning. 

Savnede var iført hvit/ rød lue, blå fleecejakke, mørk grå bukse da han forlot sin bopel i 12-tiden. 

Mannen beskrives som dårlig til beins, har dårlig balanse og går med stokk. 

Politiet ønsker å bli varslet  på tlf 02800 ved observasjoner.

Klokken 17.10 melder politiet at mannen har kommet hjem på egenhånd i god form. 

- Ikke behov for tilsyn fra helse. 

Store deler av området Sommarøy, Brensholmen og Hillesøy uten internett og mobildekning. Dette gjelder både Telenor og Telia/Phonero.

Det er omkring 100 beboere i området som mottar helsetjenester fra kommunen. Disse blir ivaretatt og får nødvendig helsehjelp, melder Tromsø kommune på sine nettsider torsdag ettermiddag.

Pasienter blir ivaretatt

Som del av kommunens beredskapsrutiner blir det med jevne mellomrom skrevet ut pasientkort med informasjon om diagnoser og medisiner til brukerne. Dermed blir den enkelte pasients behov ivaretatt.

– Havtun bo- og servicesenter har normal vaktordning og beboerne her følges opp som normalt. Hjemmetjenesten har også kjørt rundt og fulgt opp tjenestemottakere i området. Andre innbyggere, som ikke mottar kommunal helsehjelp, men som vi vet også har behov for tilsyn, er også besøkt, sier Roar Evjen, seksjonsleder for hjemmetjenester.

Havtun bo- og servicesenter har tilgjengelig satellittelefon, så de kan kontakte nødetatene dersom det skulle bli nødvendig.

Telenor anslår at teletjenestene vil komme tilbake i løpet av ettermiddagen eller kvelden 12. november.

Telia/Phonero oppgir foreløpig estimert rettetid til mandag 16. november kl. 18.54. Tidspunktet er et estimat og kan bli endret.

Politiets sikkerhetstjeneste (PST) venter at russisk etterretning vil gjennomføre sabotasje i Norge i løpet av det neste året. 

De peker på forsvar, logistikk og energiforsyning. 

Aktiviteten har økt gjennom 2026, og både forsvarsrelatert virksomhet, logistikkaktører og energisektoren trekkes fram som mulige mål.

Trusselbildet i Norge har blitt mer alvorlig, og PST har nå skjerpet sin vurdering av sabotasjetrusselen. Utviklingen har pågått over flere år, men har ifølge sikkerhetstjenesten tilspisset seg ytterligere gjennom 2026.

– Vi mener det er god grunn til å forvente at russisk etterretning vil gjennomføre sabotasje i Norge det kommende året. Og så må vi samtidig intensivere arbeidet med å gjøre det så vanskelig som mulig for russisk etterretning å operere i Norge, sier Inger Haugland, direktør for PSTs avdeling for statlige trusselaktører, til NTB.

Så langt har ikke PST avdekket konkrete sabotasjeforsøk mot norske mål, men tjenesten er kjent med at russiske etterretningsaktører har kartlagt både mål og infrastruktur her i landet.

Haugland vil ikke opplyse hvilke spesifikke objekter det dreier seg om, men viser til at forsvarsindustrien, forsvarsrelaterte selskaper og underleverandører innen blant annet logistikk er blant de mest sannsynlige målene. Også kritisk infrastruktur, som energisektoren, kan være utsatt – sektorer som alle står sentralt i Nord-Norge.

– Det er ikke nytt at russisk etterretning både spionerer og kartlegger i Norge, men vi ser at det har blitt mer av det gjennom det siste året, sier hun til NTB.

Brann, sprengstoff og hybride hendelser Ifølge PST tar russisk etterretning nå høyere risiko enn tidligere. Mulige virkemidler kan være ildspåsettelse mot eiendom og materiell, bruk av eksplosiver for å ødelegge eller skape frykt, eller aksjoner rettet mot enkeltpersoner i form av overvåking, trusler eller drap. Formålet skal være å skape uro i befolkningen, svekke internasjonalt samarbeid og undergrave norsk støtte til Ukraina.

På europeisk nivå har antall sabotasjeaksjoner, forsøk og avvergede planer økt igjen i 2026 etter en nedgang året før. De siste ukene har det blant annet vært sabotasje mot kjøle- og frysedisker i dagligvarebutikker i Sverige, Estland, Irland og Belgia, i tillegg til omfattende bombetrusler mot flytrafikk og skoler i Europa. Tidligere i år advarte PST også om at russisk etterretning forsøker å presse eller true ukrainere i Norge til å utføre oppdrag.

Samtidig understreker PST at det er viktig å skille reelle trusler fra andre hendelser, slik at befolkningen ikke skremmes unødig. Sikkerhetstjenesten mener likevel det er nødvendig å gå ut med informasjon om det skjerpede trusselbildet nå, og ber folk være årvåkne.

– Vi oppfordrer til å ta kontakt med PST eller politiet dersom man ser eller opplever ting som kan være relevant eller potensielt være relatert til sabotasjeplanlegging, sier Haugland til NTB.

Rederiet Frøy styrker satsingen i Nord-Norge med nytt kontor i Tromsø. Med sentral beliggenhet i Brennbygget, like ved kaia, kommer selskapet tettere på kunder, fartøy og samarbeidspartnere, skriver de i en pressemelding.

– Dette er en viktig plassering for oss. Tromsø er en motor i en region med mye kompetanse og erfaring, og nærhet til både kunder og flyplasser er en stor fordel, sier Fleet Manager Morten Levin Hansen.

Adm. dir. Tonje Foss fremholder også lokasjonen som et fortrinn.

– Vi ønsker å være tett på kundene våre, og mye av aktiviteten vår i nord. Tromsø er et naturlig knutepunkt for Frøy, både for logistikk og mannskapsbytter, samtidig som byen gir oss tilgang til viktig kompetanse for videre vekst, sier Foss.

Fem medarbeidere har foreløpig tilhold på kontoret, hvorav fire er nyansatte. Sammen har de avlet erfaring og kompetanse på brønnbåter, servicebåter og dykkerfartøy.

– Vi ønsker å være tett på aktiviteten og fartøyene våre. Samtidig vi båtfolket stikker inn for en kaffe og litt skitprat. Slike møteplasser er viktige, sier Lasse Ottesen, teknisk inspektør hos Frøy.

I tillegg til Morten Levin Hansen og Lasse Ottesen sitter Jonas Svendsen, Mikael Moen Nilsen og Kathrine Robertsen på det nye Tromsø-kontoret.

I forbindelse med Nyttårskonferansen 15. januar inviterer Frøy til åpen dag og dåp av et nytt dykkerfartøy.

Politiet gjennomførte torsdag flere kontroller i Tromsø kommune. Ved UiT fikk en fører forenklet forelegg på grunn av manglende utsyn.  En annen fører fikk forenklet forelegg på grunn av manglende sikring av barn under 15 år. Ved Krokelvdalen skole ble 12 kjøretøy kontrollert. To førere fikk forenklet forelegg på grunn av manglende sikring av barn under 15 år.

Styret i Salaks AS har ansatt Kine Beate Heggelund som ny daglig leder i Salaks AS, og hun vil dermed i kraft av stillingen være konsernleder for Salaks-konsernet.

Hun tiltrer i stillingen så snart det lar seg gjøre, med hensyn til hennes nåværende arbeidsforhold, og senest 1. mai 2027.

Heggelund kommer i dag fra stillingen som spesialist i allmennmedisin i Bardu kommune. Gjennom en lang karriere som lege fra 2007 har hun opparbeidet seg erfaring med ledelse, beslutningstaking og tett kontakt med mennesker i ulike livssituasjoner. Styret mener denne erfaringen gir henne et solid fundament for rollen som konsernleder

– Vi er svært glade for at Kine har takket ja til å lede Salaks-konsernet videre. Hennes erfaring med mennesker, organisasjoner og komplekse problemstillinger gjør henne godt rustet til å videreutvikle konsernet i samarbeid med styret, ledere i konsernselskaper og alle våre dyktige medarbeidere, sier styreleder John-Tore Berntsen.

Salaks-konsernet er et familieeid nord-norsk konsern med sterk lokal forankring. Kine Beate Heggelund er yngste datter av dagens konsernleder og hovedaksjonær Odd Geir Bekkeli. Sammen med sine tre søsken og sin far er hun medeier i konsernet, som fortsatt er 100 prosent lokalt eid.

At Kine Beate Heggelund nå overtar konsernlederansvaret, representerer et viktig steg i den langsiktige utviklingen av konsernet og bidrar til å videreføre en av Salaks sine sentrale grunnverdier.

– Lokal forankring og lokalt eierskap har alltid vært en viktig del av Salaks-identiteten. Med Kine som konsernleder styrker denne kontinuiteten ytterligere, samtidig som konsernet får inn nye perspektiver og ny energi, sier styrelederen.

Ansettelsen kommer kort tid etter hos Kines yngre bror, Karl Erik Bekkeli, tiltrådte som daglig leder i Salaks Produksjon AS. Samlet videre engasjement i denne familiens langsiktige utvikling i konsernets utvikling.

Hos Odd Bekkeli nå overlater konsernlederrollen til neste generasjon involverer ikke at han trekker seg tilbake fra virksomheten.

Odd Bekkeli vil fortsatt være daglig leder i Salaks Service AS og Salaks Slakteri AS. Som konsernets største eier vil han også ha en aktiv rolle i selskapenes utvikling, herunder arbeid med mål, strategier og overordnede prioriteringer.

– Salaks-konsernet står sterkt, og jeg ser fram til å følge utviklingen videre sammen med Kine, styret og organisasjonen for øvrig. Jeg har stor tro på at hun vil bidra til å videreføre inntektene og kulturen som har vært grunnlaget for vår utvikling gjennom mange år, sier Odd Bekkeli.

Med ansettelsen av Kine Beate Heggelund legger Salaks-konsernet til rette for en gradvis og planlagt generasjonsovergang, samtidig som konsernet viderefører sitt sterke fokus på lokalt eierskap, langsiktighet og verdiskaping i landsdelen.

Selv sier Kine om tilliten har fått: 

– De siste års styrearbeid har vært spennende og gitt stor mersmak til å lære mer om havbruksnæringen, beslutningsprosesser og strategiske valg. Jeg føler meg veldig motivert for oppgaven, og jeg er trygg på god støtte fra mine medeiere og andre familier. Jeg kjenner på både ydmykhet og ærefrykt over tilliten jeg gis, og skal gjøre alt jeg kan for å innfri - selv om det vil bli bratte læringskurver i starten. Vi har sammen stor tro på at dette vil bli veldig bra!

Den populære garnbutikken Bundingen blir en del av det nye handelshuset på Kvaløya. Med etableringen får området et nytt tilbud innen garn og strikking, samtidig som Eide Handel tar enda et steg mot ambisjonen om å skape en levende møteplass med et variert handels- og servicetilbud, skriver Eide Handel i en pressemelding.

Når Eide Handel åpner dørene til sitt nye handelshus 18. mars 2027, blir Bundingen en av virksomhetene som ønsker kundene velkommen. 

Garnbutikken skal etablere seg i et lokale på rundt 243 kvadratmeter, med store glassfasader, god takhøyde og sentral plassering i det nye bygget.

– Vi er utrolig glade for å få Bundingen med på laget! Vi har hele veien hatt et ønske om å samle flere spennende virksomheter under samme tak, og skape et handelshus som gir folk enda flere grunner til å ta turen til Kvaløya. Vi vet at en garnbutikk er noe mange av kundene våre har ønsket seg, og derfor er det ekstra stas å endelig kunne dele denne nyheten! Bundingen passer utrolig godt inn i det vi ønsker å skape, sier Malin Ytreberg-Eide, daglig leder i Eide Handel.

For Hege i Bundingen er gleden over den kommende etableringen stor.

– Dette føles virkelig som å komme hjem! Jeg gleder meg utrolig mye til å bli en del av det nye handelshuset på Eide. Hadde det vært opp til meg, kunne jeg flyttet inn allerede i går! Samtidig vil jeg rette en stor takk til Frank Dale, som satte oss i kontakt med hverandre og bidro til denne muligheten dukket opp, sier Hege entusiastisk.

Eide Handel har røtter tilbake til 1953 og har gjennom generasjoner vært en viktig handelsplass på Kvaløya. 

Nå gjennomgår familiebedriften en omfattende utbygging, med ambisjon om å skape en matdestinasjon og møteplass for hele Tromsø-regionen. 

Det nye handelshuset vil blant annet romme en stor dagligvarebutikk med et omfattende ferskvaretilbud, kafé i andre etasje og flere eksterne virksomheter.

– Vi ønsker at handelshuset skal være et sted hvor folk både kan håndtere, møte og tilbringe tid. Det handler om å skape og attraktive tilbud for både lokalbefolkning og besøkende. Hos Bundingen nå velger å etablere seg hos oss, er vi veldig stolte av, sier Ytreberg-Eide.

Med Bundingen på plass får også strikkeinteresserte et nytt samlingspunkt på Kvaløya. Den nye etasjen vil også kunne gi muligheter for streikekvelder og andre sosiale arrangementer.

– Vi ser mange spennende muligheter for samarbeid, og gleder oss veldig til å ønske Bundingen velkommen til Eide Handel, avslutter Ytreberg-Eide.

10. november var landbruks- og matminister Nils Kristen Sandtrøen med på å hedre 122 melkeprodusenter med TINEs høyeste utmerkelser, Sølvtine og Mjølkespannet. Fem av dem er fra Troms, skriver TINE i en pressemelding

– Jeg vil gratulere alle mottakerne av utmerkelsene. Ved siden av å produsere en råvare i verdensklasse, er også norsk melkeproduksjon en viktig del av norsk matberedskap. Jeg er derfor glad for å representere regjeringen under denne flotte markeringen av fantastiske prestasjoner, sier Sandtrøen. 

Mottakerne fra Troms er:  

Inge Mikal Pedersen og Hege Hammer, Bjarkøy (Sølvtine) 

Tor-Arne og Bodil Eilertsen, Harstad (Sølvtine) 

Inge Rognmo og Ingrid Blom, Bardufoss (Sølvtine) 

Hilde og Widar Marvik, Storslett (Sølvtina) 

Andreas og Signe Blixgård, Storslett (Sølvtina) 

– Bak hver Sølvtine og hvert Mjølkespann ligger det gjerne kunnskap opparbeidet gjennom generasjoner, omtanke for dyr og drifta - og hardt arbeid hver dag – hele året. Jeg er derfor takknemlig og stolt over å kunne dele ut svært fortjente utmerkelser til gode og dyktige eksperter, sier styreleder i TINE, Rolf Øyvind Thune. 

Meieri i medvind 
Styrelederen benytter også anledning til å peke på et meierimarked i vekst, som åpner for spennende muligheter for norsk melkeproduksjon og TINE. 

– Jeg har stor tro på framtida for norsk melkeproduksjon. Interessen for proteinrik mat og gode, ekte og norske råvarer gir oss spennende muligheter, både for tradisjonsrike meieriprodukter og nye smaker. 

Fakta om Sølvtine og Mjølkespann: 
 

• Totalt får 88 melkebønder Sølvtine og 34 får Mjølkespannet i 2026. 

• Mottakerne av Sølvtine har levert elitemelk 15 år på rad uten en eneste feil og mottaker av Mjølkespannet har levert 25 år på rad uten en eneste feil. De står for meget god drift, kvalitet i alle ledd i produksjonen og god omsorg for dyra. 

• Elitemelk er den høyeste kvalitetsmerkingen norske melkebønder kan få. Melka blir målt etter ulike kriterier, deriblant celletall som forteller om jurhelsa, bakterienivå som forteller om hygiene og melkestell og frie fettsyrer som forteller om smaken på melka. Melka må være fri for medisinrester og dette blir kontrollert ved hver melkehenting. Kvaliteten testes hele åtte ganger gjennom verdikjeden, fra fjøset og fram til butikken. 

• Målet med hedersprisene er å påskønne dyktige melkeprodusenter og øke interessen for godt fjøsstell, god gårdsdrift og levering av melk med særlig god kvalitet. 

• Sølvtinen har blitt utdelt hvert år siden 1994, mens Mjølkespannet ble utdelt for første gang i 2018. 

• Både Sølvtine-prisen og Mjølkespannet er laget i ekte sølv hos gullsmed Th. Martinsen i Tønsberg. 

Det blir redusert fremkommelighet på Sandnessundbrua fra 13. til 20. november. 

Det er nødvendig vedlikehold som er grunnen. 

Troms fylkeskommune skal skifte ut slitte fugeterskler på brua.Det blir manuell trafikkdirigering mellom klokka 22:00 og 06:00. Fredag morgen 20. november avsluttes arbeidet.

«Fugetersklene er forsterkede deler av kjørebanen som sørger for en jevn overgang der brua kan bevege seg ved temperaturendringer. De beskytter også brua mot slitasje fra trafikk og snøbrøyting.», skriver fylkeskommunen i en pressemelding.