Etter en ny trusselvurdering fra PST innfører politidirektøren nå nasjonal bevæpning av politiet. Bakgrunnen er situasjonen i Midtøsten, som stadig eskalerer.

Israels ambassade i Oslo er også stengt, i likhet med alle israelske ambassader rundt om i verden.

– Bevæpningen er et forebyggende tiltak for å styrke sikkerheten i en situasjon med økt risiko for angrep mot enkelte mål i Norge, sier politidirektør Håkon Skulstad i en pressemelding.

Politiets sikkerhetstjeneste (PST) oppdaterte fredag kveld sin trusselvurdering, timer etter at Israel gjennomførte en rekke angrep mot Iran.

PST mener trusselen i hovedsak retter seg mot ambassader, representasjonskontorer og konsulater, samt personer med tydelig tilknytning til Israel og delvis også USA.

– Jødiske mål kan også bli rammet da disse ofte assosieres med Israel. Trusselen retter seg først og fremst mot synagoger, men kan også omfatte andre mål med en tydelig jødisk identitet eller profil, ifølge pressemeldingen.

Rask respons

Grunnen til at politiet innfører bevæpning over hele landet, er at det finnes potensielle mål over store deler av landet.

– Men det er viktig å understreke at PSTs helhetlige vurdering er at det generelle terrortrusselnivået i Norge fortsatt er moderat og uendret, heter det.

Politifolk i tjeneste over hele landet skal nå bære skytevåpen, også i tilfeller hvor det ikke er en spesifikk trusselsituasjon.

– Dette gjøres for å sikre rask respons og økt trygghet i en tid med skjerpet beredskap, skriver politiet.

Vurderer ytterligere tiltak

Flere politidistrikter har allerede iverksatt tiltak for å beskytte israelske og jødiske interesser, og disse videreføres, sier Skulstad.

– Øvrige distrikter vurderer tiltak basert på lokale forhold. Politidirektoratet følger situasjonen i Midtøsten tett og har løpende dialog med PST og politidistriktene. Vi vurderer fortløpende behovet for ytterligere tiltak, sier politidirektøren.

– Politiet er til stede for å trygge befolkningen. Vi oppfordrer alle til å leve som normalt, samtidig som man er oppmerksom og melder fra om mistenkelig aktivitet, skriver Skulstad.

Risikoen for angrep mot jødiske, israelske og amerikanske mål har økt i Norge, opplyser Politiets sikkerhetstjeneste (PST).

– Trusselen mot jødiske og israelske mål har vært skjerpet siden høsten 2023. Risikoen for et angrep mot jødiske, israelske og amerikanske mål i Norge, utført av iranske proxy-aktører, har nå økt ytterligere, sier seniorrådgiver Eirik Veum i PST til Nettavisen.

Veum sier til både NRK og Nettavisen at trusselen i hovedsak retter seg mot mål som ambassader, representasjonskontorer og konsulater, i tillegg til individer med en klar tilknytning til Israel, delvis også USA.

Sikkerhetstjenestens vurdering er imidlertid at risikoen også har økt for angrep mot andre jødiske mål, som for eksempel synagoger.

– Jødiske mål kan også bli rammet da disse ofte assosieres med Israel. Trusselen retter seg først og fremst mot synagoger, men kan også omfatte andre mål med en tydelig jødisk identitet eller profil, sier Veum.

Vurderingen kommer i kjølvannet av Israels angrep på Iran natt til fredag.

PST opplyser at den helhetlige vurderingen er at terrortrusselen i Norge er uendret, og at terrortrusselnivået dermed fortsatt holdes på moderat nivå.

I Oslo-politiet sier operasjonsleder Alexander Østerhaug at politiet fortsetter med tiltak som allerede er på plass.

– Vi kan ikke gå inn på detaljer i tiltakene vi gjør, men vi har stått i en situasjon med økt spenning i Midtøsten over lengre tid. Vi opprettholder det fokuset vi har hatt det siste året, spesielt rundt dette, sier Østerhaug til NRK.

Volkswagen tilbakekaller 800 biler av typen ID. 7 i Norge på grunn av en produksjonsfeil med kollisjonsputen på passasjersiden.

Passasjersetet må ikke brukes før feilen er reparert, opplyser bilprodusenten, ifølge VG.

I meldingen til bileierne står det at kollisjonsputen på passasjersiden på noen biler kan ha redusert beskyttelse ved ulykker der puten utløses.

Bileierne instrueres til å deaktivere kollisjonsputen til bilen er reparert.

Volkswagen ID. 7 er en elektrisk bil, den femte mest solgte i år.

Det er ikke lenge til sommerferien for mange, men kommunikasjonssjef Torkel Nohr Fjørtoft i Volkswagen Norge sier de er i full gang med å fikse bilene.

– Vi jobber med å få utbedret bilene så raskt som mulig, sier han til VG.

Prinsesse Ingrid Alexandra skal jobbe med sin bror prins Sverre Magnus når de torsdag i neste uke åpner sommerberedskapen til Røde Kors.

Det opplyser Røde Kors i en invitasjon til pressen.

Åpningen skjer ettermiddagen den 19. juni, på Kadettangen i Bærum.

Prinsessen og prinsen skal få en demonstrasjon av førstehjelp i tillegg til søk og redning i sjøen. De vil også hilse på frivillige fra ulike aktiviteter i Røde Kors.

Ifølge Nettavisen og Se og Hør, skal dette være første gang søsknene jobber sammen alene.

Etter en lang debatt, med innlegg hovedsakelig fra Senterpartiet, Rødt og Fremskrittspartiet, stemte likevel et flertall i Stortinget inn de tre EU-direktivene som splittet regjeringen i vinter.

Uenigheten om EUs fornybardirektiv, bygningsenergidirektiv og energieffektiviseringsdirektivet førte til splittelse av regjeringen i januar.

Fredag stemte Stortinget at de samme direktivene likevel skal innlemmes i norsk lov.

Et solid flertall med Ap i spissen for Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og MDG hadde på forhånd varslet støtte til innføringen. Dermed har Norge nå likevel ha vedtatt å innføre deler av EUs Ren energi-pakke.

– Fredag den 13. juni blir stående som en ulykkesdag for norsk energipolitikk, sier Senterparti-leder Trygve Slagsvold Vedum om utfallet.

Aasland: Forvirrende debatt

De tre energidirektivene er en del av EUs Ren energi-pakke, som består av i alt åtte direktiver og forordninger. De øvrige fem blir liggende i skuffen i hvert fall ut neste stortingsperiode om Ap får fire nye år, har statsminister Jonas Gahr Støre tidligere slått fast.

TV 2 skriver fredag at Støre har stått under et kraftig press fra EU for å innføre direktivene og at det ikke er aktuelt fra Brussel side å akseptere at de fem gjenværende direktivene ikke blir innført.

Det gjentok energiminister Terje Aasland (Ap) da han fredag i Stortinget måtte forsvare seg mot harde angrep særlig fra Senterpartiet, men også Rødt og Frp. I alt 37 innlegg ble det holdt i en lang og tidvis følelsesladd debatt.

– Det er interessant og litt forvirrende å høre debatten også. Men det er jo greit å la de som er mest ivrig imot, få lov til å gi uttrykk først, og så kan man prøve å peke på noen ting som jeg mener er viktig i ettertid, sa Aasland da han oppsummerte debatten.

Sp: Hvor er fagbevegelsen?

Senterparti-veteranene Marit Arnstad og Per Olaf Lundteigen var særlig aktive i kritikken mot regjeringen og dens støttespillere i Europa-politikken. Lundteigen var skuffet og krass i sin kritikk over at så få fra flertallet, og særlig Arbeiderpartiet, deltok i debatten for å forsvare valget om å innlemme EU-reglene i norsk lov.

– Hvor er representantene som har forankring i fagbevegelsen i Arbeiderpartiet, etterlyste Lundteigen fra talerstolen,

– Det er fagfolk i Norge som kjenner fysikkens lover, som kjenner det frie markedets logikk, og som kjenner EU-kommisjonens plan. De sier ifra. Men den kunnskapen blir bare neglisjert. Er det rart at folk blir forbanna, sa Lundteigen videre.

– Dogmatisk EU-motstand

Une Bastholm i MDG mener derimot motstanderne av de tre direktivene illustrerer at de store utfordringene i energi- og klimapolitikken ikke kan løses uten samarbeid med andre land.

– Denne saken viser hvorfor venstresida trenger et sterkt MDG over sperregrensa. Sp, Senterpartiet og Rødt har gått seg fullstendig vill i dogmatisk EU-motstand, sier Bastholm.

Frp står sammen med Senterpartiet og partiene på venstresiden i sin avstand til å innføre direktivene. Energipolitisk talsperson Marius Arion Nilsen mener EUs kraftsystem er dysfunksjonelt og bremser Europa.

– Vi er imot innføringen av alle direktiver i fjerde energimarkedspakke og en tettere tilknytning, og er skuffet over at Regjeringen og de grønne støttepartiene ikke ser hvordan EUs energi- og klimapolitikk svekker konkurransekraften, sier energipolitisk talsperson Marius Arion Nilsen.

Forsøkte å stanse

Rødt forsøkte å stanse hele avstemmingen ved å foreslå at de tre direktivene skulle sendes tilbake til energi- og miljøkomiteen for ny behandling slik at en avstemming kunne skje etter valget i september.

– Det er synd at regjeringen presser gjennom tre så omfattende direktiver rett før valget. Vi vet at mange partier er mot hele pakken. Rødt mener at velgerne burde fått sagt sitt om disse direktivene gjennom stemmeseddelen, sier nestleder Sofie Marhaug i en uttalelse fra partiet.

Fredag ettermiddag begynte det å brenne i en bil i Stange.

Politiet opplyser at bilen står på ei busslomme, og at det ikke er noen form for spredningsfare.

Ingen personer kom fysisk til skade i brannen.

– Den startet etter alt å dømme i motorrommet på bilen, sier opperdagsleder Geir Rune Ekse ved Innlandet politidistrikt.

Bilen ble totalskadet som følge av brannen.

Utrykningspolitiet gjennomførte fartskontroll på riksveg 3 nord for Atna fredag.

Det endte med at 15 sjåfører ble tatt for å ha kjørt for fort.

14 av dem endte opp med forenklet forelegg, opplyser oppdragsleder Geir Rune Ekse ved Innlandet politidistrikt.

For den siste sjåføren endte det hele opp med førerkortbeslag og anmeldelse.

– Vedkommende ble målt til 134 km/t i 80-sonen, sier Ekse.

Løten kommune er i gang med å utvide den spesialpedagogiske enheten ved Østvang skole. Fra høsten 2025 skal denne gi et helhetlig tilbud til elever fra 1. til 10. trinn.

Løsningen innebærer at personalet ved den spesialpedagogiske avdelingen følger elevene gjennom hele grunnskoleløpet.

Utvidelsen ble politisk vedtatt høsten 2024, og målet er å sikre kontinuitet, trygghet og kvalitet i det spesialpedagogiske tilbudet.

Elevene vil fortsatt ha tilhørighet på sine respektive trinn ved ungdomsskolen, men den alternative opplæringen vil ha sin base ved Østvang skole.

Etterforskningen knyttet til dødsfallet til Peder Angel Lundquist har ikke ført til funn av nye bevis. Saken er derfor på nytt henlagt.

19 år gamle Peder Angel Langen Lundquist fra Røros tok sitt eget liv i februar 2024. Foreldrene hans mener han ble utsatt for omfattende mobbing og anmeldte flere personer for mulig medvirkning til selvmord og skremmende atferd.

Sju måneder etter anmeldelsen, i november, henla politiet saken.

Det var statsadvokaten som beordret etterforskningen gjenopptatt etter den opprinnelige henleggelsen. Nå er saken henlagt på nytt, skriver Innlandet politidistrikt i en pressemelding fredag.

Fredag ettermiddag ble en bil påkjørt bakfra av en annen i Løten sentrum.

Politiet opplyser at sammenstøtet skjedde i Stasjonsvegen.

Kollisjonen ble meldt til politiet klokken 13.28.

Operasjonsleder Thomas Pettersen ved Innlandet politidistrikt opplyser at kollisjonen skjedde i lav hastighet og at ingen personer kom til skade.

– Kun små materielle skader, sier han.

Sammenstøtet fører etter det Østlendingen forstår ikke til noen politisak.

– Det hele gjøres opp med å skrive skademelding, sier Pettersen.