Mens mange økonomer mener kutt i matmomsen vil putte mer penger i lomma på kjedene, går Eika-gruppens Jan Ludvig Andreassen midt imot. Men ikke for enhver pris.
– Jeg har sagt det lenge, sier Andreassen til NTB.
Sjeføkonomen var blant gjestetalerne på Fremskrittspartiets landsmøte på Gardermoen lørdag. Han høstet stor jubel da han fra scenen ga partiet rett om matmomsen.
Men hvis man skal kutte i matmomsen, slik Frp er blant partiene som engasjerer seg for, må det også endres på andre fronter, utdyper Andreassen:
– Man må slippe opp for mer import, og kan kanskje bli flinkere til å ta i bruk utenlandsk arbeidskraft på anstendige vilkår.
– Feilslått
På rødgrønn side har blant andre Senterpartiet engasjert seg for å senke matmomsen, foreløpig uten hell fra regjeringshold.
Finansminister Jens Stoltenberg (Ap) er blant dem som mener at det er et lite treffsikkert tiltak. Da han møtte Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum til duell i NRKs Debatten i mars , argumenterte han for at det ikke er sikkert pengene kommer fram til forbrukerne, men heller til de store dagligvarekjedene.
Andreassen er ikke enig med finansministeren.
– Jeg hadde håpet at en slik endring ville ført til en større omlegging av importvern, arbeidsmarked og så videre. Men når det er sagt, ser vi av erfaringer at nær sagt hele matmomskuttet går til kundene. Argumentet om at de tre store vil ta marginene, er feilslått.
Andreassen tror altså ikke noe på at hvis man fjerner matmomsen fra en vare som koster 40 kroner, vil Norgesgruppen, Coop og Rema putte de siste 10 kronene i egen lomme.
Tap av ansikt
Men Andreassen erkjenner at han ikke har de fleste norske økonomer med seg på dette.
– Nei, det er veldig merkelig. Spesielt har det låst seg for Finansdepartementet, de kommer aldri til å gi seg på det; det er et for stort tap av ansikt å gå med på å kutte matmomsen, sier Eika-økonomen.
Finansdepartementet svarer med det samme som Stoltenberg og legger til at tiltaket er dyrt, og fordelingsprofilen er uheldig.
– Jeg forstår at folk er urolige for økende priser som følge av krigen i Midtøsten. Arbeiderpartiet har hele tiden vært åpne for å vurdere grep som kan hjelpe folks hverdagsøkonomi, sier statssekretær Ellen Reitan til NTB.
Både for og imot
I likhet med Andreassen er analysesjef Runar Wiksnes i Virke overbevist om at matmomskutt vil virke. Likevel er han imot – fordi han mener det kommer de rikeste forbrukerne mest til gode, skriver E24.
Han får støtte fra blant andre NTNU-professor og tidligere leder av Skatteutvalget Ragnar Torvik i NRK.
Også OsloMet-forskerne Andreea Ioana Alceu og Alexander Schjøll gikk tidligere i år ut mot et matmomskutt i forskning.no. De pekte på at to tredeler av momskuttet var spist opp etter knappe to år, sist norske politikere kuttet matmomsen i 2001.
En offentlig utredning fra 2019 konkluderte med at det ikke finnes et entydig svar på hvordan kuttet slo ut på matvareprisene.
Avviser argumentasjonen
Frp-leder Sylvi Listhaug avviste imidlertid denne argumentasjonen overfor NTB tidligere i uken.
– Det er de som har lav inntekt, som bruker en forholdsvis mye større del av inntekten på mat og drivstoff enn de som tjener godt.
Hun avviser også at momskutt og annen Frp-politikk bidrar til å øke rentene.
– Det så man med norgespris. Da gikk inflasjonen ned da man innførte det. Hvis du bruker penger på skattekutt, har det en helt annen virkning på økonomien enn det å bruke penger på tjenester eller andre typer ting. Det har også SSB anslått.
Såpepulver
Andreassen peker på de lite ideologiske velgere – og sammenligner måten de velger parti på med måten man velger såpepulver.
– Det som er mest relevant og nyttig for en selv. De har ofte en litt høyere idealfordring, men utover det, spesielt i tider hvor folk er hardt presset økonomisk og usikre på egen fremtid, er det gjerne det nære som opptar dem.
– Her tror jeg du ser at partier som er veldig opptatt av det nære, som Rødt og Frp, gjør det veldig bra, fortsetter han.