Hotell- og restaurantstreiken er trappet ytterligere opp i dag

1161 Fellesforbundet-medlemmer i 98 bedrifter gikk søndag ut i streik, og dermed har snart 4000 hotell- og restaurantansatte lagt ned arbeidet.

Blant dem som gikk ut søndag, er kantinemedarbeidere ved store industribedrifter og anlegg på Stord, Kongsberg og Haugesund, skriver Fellesforbundet i en pressemelding.

– Vi mener alvor. NHO Reiseliv snur ryggen til våre medlemmer – sine ansatte – når de ikke vil løfte deres lønn- og arbeidsvilkår. Søndag 3. mai er totalt 3858 av våre medlemmer i 286 bedrifter i streik, slår forbundsleder Christian Justnes fast.

Streiken i hotell- og restaurantnæringen har vart siden 19. april. Ved siden av 3858 Fellesforbundet-medlemmer, er også 330 Parat-medlemmer tatt ut i streik.

Sjeføkonom: Frp har rett om matmoms

Mens mange økonomer mener kutt i matmomsen vil putte mer penger i lomma på kjedene, går Eika-gruppens Jan Ludvig Andreassen midt imot. Men ikke for enhver pris.

– Jeg har sagt det lenge, sier Andreassen til NTB.

Sjeføkonomen var blant gjestetalerne på Fremskrittspartiets landsmøte på Gardermoen lørdag. Han høstet stor jubel da han fra scenen ga partiet rett om matmomsen.

Men hvis man skal kutte i matmomsen, slik Frp er blant partiene som engasjerer seg for, må det også endres på andre fronter, utdyper Andreassen:

– Man må slippe opp for mer import, og kan kanskje bli flinkere til å ta i bruk utenlandsk arbeidskraft på anstendige vilkår.

– Feilslått

På rødgrønn side har blant andre Senterpartiet engasjert seg for å senke matmomsen, foreløpig uten hell fra regjeringshold.

Finansminister Jens Stoltenberg (Ap) er blant dem som mener at det er et lite treffsikkert tiltak. Da han møtte Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum til duell i NRKs Debatten i mars , argumenterte han for at det ikke er sikkert pengene kommer fram til forbrukerne, men heller til de store dagligvarekjedene.

Andreassen er ikke enig med finansministeren.

– Jeg hadde håpet at en slik endring ville ført til en større omlegging av importvern, arbeidsmarked og så videre. Men når det er sagt, ser vi av erfaringer at nær sagt hele matmomskuttet går til kundene. Argumentet om at de tre store vil ta marginene, er feilslått.

Andreassen tror altså ikke noe på at hvis man fjerner matmomsen fra en vare som koster 40 kroner, vil Norgesgruppen, Coop og Rema putte de siste 10 kronene i egen lomme.

Tap av ansikt

Men Andreassen erkjenner at han ikke har de fleste norske økonomer med seg på dette.

– Nei, det er veldig merkelig. Spesielt har det låst seg for Finansdepartementet, de kommer aldri til å gi seg på det; det er et for stort tap av ansikt å gå med på å kutte matmomsen, sier Eika-økonomen.

Finansdepartementet svarer med det samme som Stoltenberg og legger til at tiltaket er dyrt, og fordelingsprofilen er uheldig.

– Jeg forstår at folk er urolige for økende priser som følge av krigen i Midtøsten. Arbeiderpartiet har hele tiden vært åpne for å vurdere grep som kan hjelpe folks hverdagsøkonomi, sier statssekretær Ellen Reitan til NTB.

Både for og imot

I likhet med Andreassen er analysesjef Runar Wiksnes i Virke overbevist om at matmomskutt vil virke. Likevel er han imot – fordi han mener det kommer de rikeste forbrukerne mest til gode, skriver E24.

Han får støtte fra blant andre NTNU-professor og tidligere leder av Skatteutvalget Ragnar Torvik i NRK.

Også OsloMet-forskerne Andreea Ioana Alceu og Alexander Schjøll gikk tidligere i år ut mot et matmomskutt i forskning.no. De pekte på at to tredeler av momskuttet var spist opp etter knappe to år, sist norske politikere kuttet matmomsen i 2001.

En offentlig utredning fra 2019 konkluderte med at det ikke finnes et entydig svar på hvordan kuttet slo ut på matvareprisene.

Avviser argumentasjonen

Frp-leder Sylvi Listhaug avviste imidlertid denne argumentasjonen overfor NTB tidligere i uken.

– Det er de som har lav inntekt, som bruker en forholdsvis mye større del av inntekten på mat og drivstoff enn de som tjener godt.

Hun avviser også at momskutt og annen Frp-politikk bidrar til å øke rentene.

– Det så man med norgespris. Da gikk inflasjonen ned da man innførte det. Hvis du bruker penger på skattekutt, har det en helt annen virkning på økonomien enn det å bruke penger på tjenester eller andre typer ting. Det har også SSB anslått.

Såpepulver

Andreassen peker på de lite ideologiske velgere – og sammenligner måten de velger parti på med måten man velger såpepulver.

– Det som er mest relevant og nyttig for en selv. De har ofte en litt høyere idealfordring, men utover det, spesielt i tider hvor folk er hardt presset økonomisk og usikre på egen fremtid, er det gjerne det nære som opptar dem.

– Her tror jeg du ser at partier som er veldig opptatt av det nære, som Rødt og Frp, gjør det veldig bra, fortsetter han.

Snittpris for strøm på 1,21 kroner per kWh

I Sørøst-Norge blir det en snittpris for strøm på 1,21 kroner per kilowattime (kWh) mandag og en makspris på 1,42 kroner.

Mandagens snittpris per kWh er 23,9 øre høyere enn søndag og 85,1 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Mandagens snittpris per kWh er 23,9 øre høyere enn søndag og 85,1 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Med en minstepris på 95,4 øre vil det lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.

For tre år siden var maksprisen 1,46 kroner per kWh og snittprisen var 1,11 kroner.

Maksprisen mandag på 1,42 kroner per kWh er mellom klokken 21 og 22. Den er 16,7 øre høyere enn søndag og 36,6 øre høyere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Sørøst-Norge vært 2,0061 kroner.

90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 1,42 kroner, dekkes 60,8 øre.

Minsteprisen blir på 95,4 øre per kWh mellom klokken 13 og 14.

Hest er best hver dag

Det var god oppslutning da Åsnes-Hof Travklubb hadde aktiviteter med hest på Sandmoen travbane søndag.

For mange er hest best hver eneste dag, og arrangementet på Sandmoen ble et høydepunkt.

Det var laget en løype rundt på banen med flere poster med forskjellige oppgaver som skulle løses fra hesteryggen.

– Det er en stund siden vi har hatt travløp på banen vår. Men i fjor arrangerte vi en slik hestedag og gjentok den nå. Det har vært bra oppslutning, og jeg regner med at det blir en fortsettelse, sier Ole Bjørn Erik Johnsen Fosshaug i travklubben.

Søndag var det premiering til alle som fullførte, og de tre timene det varte gikk fort.

Johnsen Fosshaug forteller til Østlendingen at man har håp om å arrangere et travstevne igjen neste sommer.

– Det er en del utbedringer vi må gjøre på banen. Større parkering trenger vi også. Jeg regner med at vi skal klare å få orden på det. Og da skal det bli travstevne, sier han.

På banen trengs det litt mer grus. Det fikser man raskt.

– Ellers er vi inne i et generasjonsskifte i travklubben. Vi har godt håp om at det blir flere medlemmer, og at vi får tatt nye tak og komme i gang igjen med flere arrangement, blant annet travkjøring, sier Ole Bjørn Erik Johnsen Fosshaug.

Travklubben har medlemmer som gjør det bra på stevner. 

Ekornet, som eies, trenes og kjøres av Sverre Skrugstad, har vunnet flere løp og er en lovende hest som man forventer skal gjøre det bra i totoløp framover.

Datteren Ronja Neser Skrugstad har vunnet to ponniløp med sin Måntorps Rasken den siste tiden.

Alt tyder på at det skal bli flere seiere for den duoen.

Vårt Land: Tidligere biskop Finn Wagle er død

Teolog og tidligere Nidaros-biskop Finn Wagle er død, 84 år gammel, opplyser familien til Vårt Land.

Wagle døde lørdag kveld. Han var biskop i Nidaros bispedømme fra 1991 til 2008, og ledende biskop eller preses i 2002–2006.

– Wagle var en betydelig kirkeleder i moderne tid og en stor gave til oss, både som biskop i Nidaros og som preses. For meg personlig var han en stor motivator og forbilde, sier preses i Den norske kirke, Olav Fykse Tveit til Vårt Land.

Blant oppgavene som biskop i Nidaros fikk Wagle signe kong Harald og dronning Sonja i Nidarosdomen i 1991. Videre viet han Märtha Louise og Ari Behn i Nidarosdomen i 2002.

Våler: Seks personer tas ut i streik

Fra klokka åtte søndag morgen går ytterligere 1161 medlemmer i Fellesforbundet ut i streik, ifølge en pressemelding. 

98 bedrifter på Riksavtalen berøres av det nye streikeuttaket innen hotell og restaurant.

Lokalt gjelder det NAF Trafikksenter AS på Braskereidfoss i Våler, der seks personer er tatt ut i streik.

Dette er det fjerde uttaket. Totalt er 3858 medlemmer av Fellesforbundet nå ute i streik.

Snittpris for strøm på 97,30 øre per kWh

I Sørøst-Norge blir det en snittpris for strøm på 97,3 øre per kilowattime (kWh) søndag og en makspris på 1,25 kroner.

Søndagens snittpris per kWh er 11,8 øre høyere enn lørdag og 42,9 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Søndagens snittpris per kWh er 11,8 øre høyere enn lørdag og 42,9 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Med en minstepris på 55,1 øre vil det lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.

For tre år siden var maksprisen 1,52 kroner per kWh og snittprisen var 1,18 kroner.

Maksprisen søndag på 1,25 kroner per kWh er mellom klokken 19 og 20. Den er 1,2 øre lavere enn lørdag og 45,3 øre høyere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Sørøst-Norge vært 1,79 kroner.

90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 1,25 kroner, dekkes 45,6 øre.

Minsteprisen blir på 55,1 øre per kWh mellom klokken 12 og 13.

Kvinne i 60-årene svindlet eldre slektning for over én million kroner

Kvinnen er dømt til ni måneders fengsel. Hun må også betale 1 million kroner til dødsboet til slektningen, i tillegg til sakskostnader.

Kvinnen fikk tilgang til bankkortet og koden til en eldre slektning for å hjelpe til med økonomien, skriver NRK.

Kontoutskriftene viser at det har blitt tatt ut over 1,9 millioner kroner i kontanter, men retten kan bare slå fast at 1 million ble stjålet.

Svindlet ble oppdaget av en verge som reagerte på ubetalte regninger og gjeld hos den eldre kvinnen. På det meste tok kvinnen ut 350.000 kroner i kontanter på ett år.

Fortsatt stor fare for terrengbranner i Sør-Norge

Farevarselet for gress- og lyngbrann forsetter i deler av Vestland, Sørlandet og Østlandet, opplyser Meteorologisk institutt.

– Det kommer litt regn nå på Vestlandet, men det er ikke nok, sier statsmeteorolog Rafael Escobar Løvdahl ved Meteorologisk institutt til NTB.

Det er tørt gress og lyng som gjør terrenget brannfarlig. Etter hvert som det begynner å komme ny vegetasjon, blir faren for at det skal ta fyr mindre.

– Dette er ofte et av de største problemene når vi får fine vårdager før vegetasjonen har rukket å bli grønn igjen, sier Løvdahl.

Det gule varselet for Vestlandet vil gjelde inntil videre og vurderes fortløpende. For Østlandet går varselet ut natt til søndagen, og det er ventet regn i løpet av lørdagen.

– Østlandet vil trolig få det bedre, sier meteorologen.

I Norge er det bålforbud fra 15. april til 15. september. Da er det forbudt å tenne opp bål eller grille i eller i nærheten av skog og annen utmark, med mindre det er åpenbart at brann ikke kan oppstå.

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) opplyste fredag at det er satt flere helikoptre i beredskap i helgen: to i Skien, to på Hamar, ett på Sola og ett i Voss. Så langt i år har skogbrannhelikoptre vært i aksjon ved 23 branner.

Nær to av tre privateide elsparkesykler mangler forsikring

Uten forsikring risikerer eiere av elsparkesykler å stå ansvarlige for alle kostnader knyttet til personskader sparkesyklene forårsaker samt brannskader ved lading.

– Det er nærmest uforståelig at hovedparten av privateide elsparkesykler fremdeles er uforsikret, sier kommunikasjonsrådgiver Torbjørn Brandeggen i Tryg Forsikring i en pressemelding.

De siste fire årene har brann- og redningsvesenet rykket ut på 50 til 70 branner og branntilløp der elsparkesykler og lignende kjøretøy har vært årsaken, ifølge direktoratet for samfunnssikkerhet- og beredskap (DSB).

– Nær alle elsparkesykler bruker litiumbatterier som kan gjenantenne flere ganger og føre til rask spredning av brann som er vanskelig å slokke. Man bør virkelig ikke lade slike batterier i nærheten av brennbart materiale, advarer Brandeggen.