Onsdag kveld avsluttet Utrykningspolitiet en fartskontroll på Trysilvegen.

Kontrollen ble gjennomført ved avkjøringa til Klingenbergvegen.

Operasjonsleder Per Solberg ved Innlandet politidistrikt opplyser at én sjåfør var farlig nær å miste førerkortet.

– Høyeste hastighet ble målt til 115 km/t i 80-sonen, sier han.

Hadde vedkommende blitt målt til 116 km/t i 80-sonen – ville førerkortet ha blitt beslaglagt på stedet, i tillegg til at sjåføren ville ha blitt anmeldt som følge av fartsovertredelsen.

Som følge av hastighetsovertredelsen ble vedkommende sjåfør ilagt et forenklet forelegg på 15.600 kroner.

I løpet av tiden kontrollen varte, ble ytterligere 14 sjåfører ilagt det som på folkemunne gjerne kalles for en fartsbot, legger Solberg til.

Dette koster det å bli tatt i 80-sonen

• til og med 5 km/t for fort: 1.200 kroner
• til og med 10 km/t for fort: 3.250 kroner
• til og med 15 km/t for fort: 5.200 kroner
• til og med 20 km/t for fort: 7.250 kroner
• til og med 25 km/t for fort: 9.800 kroner
• til og med 30 km/t for fort: 13.050 kroner
• til og med 35 km/t for fort: 15.600 kroner

Høyere hastigheter enn dette ender med førerkortbeslag og anmeldelse.

Onsdag ettermiddag stanset politiet bil på Ridabu i Hamar.

Operasjonsleder Per Solberg ved Innlandet politidistrikt opplyser at mannen ble stanset som følge av tips fra andre medtrafikanter.

Sjåføren, en mann i 40-åra, er nå mistenkt for promillekjøring.

– Som følge av dette har politiet tatt beslag i førerkortet hans, sier Solberg.

Mannen er nå anmeldt for promillekjøring.

Operasjonslederen legger til at det ikke er meldt om noen farlige trafikale hendelser som følge av mannens kjøring.

Familien som eier dagligvaregiganten Norgesgruppen, gir en million kroner til Høyres valgkamp, skriver E24.

Pengene er gitt fra selskapet Joh Johannson Handel, ifølge E24. Selskapet eies av Johannson-familien, som står bak Norgesgruppen.

Norgesgruppen eier blant annet Kiwi, Meny, Joker og Spar. Styreleder Johan Johannson bekrefter beløpet til E24 via en kommunikasjonsansvarlig, men har ingen ytterligere kommentar.

Flere rike nordmenn har gitt penger til de borgerlige partiene før valgkampen. Ifølge E24 har Christian Ringnes, Wilhelmsen-arvingene og Arne Blystad gitt en million hver, mens arvingene i Sundt-familien har gitt 1,2 millioner kroner til både Høyre og Frp.

I tillegg har gruppa Aksjon for borgerlig valgseier gitt Frp 5 millioner kroner, noe som har fått mye oppmerksomhet. Det er ukjent hvor pengene kommer fra.

Poseavgiften er feilslått miljøpolitikk, ifølge Frp-leder Sylvi Listhaug. Også Rødt og SV setter spørsmålstegn ved ordningen.

– Dette er nok et eksempel på feilslått miljøpolitikk, der intensjonen er god, men resultatet blir dårlig, sier Frp-leder Sylvi Listhaug til E24.

Poseprisen fastsettes av Handelens miljøfond. I en reportasje E24 skrev fra sorteringsanlegget på Haraldsrud i Oslo, kom det fram at folk bruker flere gratisposer som skal gå til mat- og plastavfall, til restavfallet, og at disse lett går i stykker og skaper problemer for gjenvinningen.

Avgiften er nå på fire kroner per pose. Det medfører at en bærepose i butikken koster 6,75 kroner. Ordningen har ført til at plastposekonsumet har gått ned betydelig, ifølge E24.

Også Rødt og SV er kritiske til ordningen. Rødts stortingsrepresentant Mimir Kristjansson stiller spørsmål ved at pengene for posene går til handelen, mens Oslo SVs leder Sunniva Holmas Eidsvoll foreslår at butikkene også begynner utdeling av gratisposer til restavfall.

Frp vil stemme nei til regjeringens norgespris-ordning. NHO er også imot, mens LO vil ha den innført med en gang.

Onsdag var det høring i energi- og miljøkomiteen på Stortinget om norgespris. Frp har besluttet å stemme imot ordningen, sier partiets energipolitiske talsperson Marius Arion Nilsen til Altinget.

– Vi synes at norgespris er en såpass mye dårligere løsning enn vår makspris på 50 øre. Det er ingen insentiver til å bedrive noe som helst energisparing og flytte energiforbruket sitt gjennom norgesprisen, sier Nilsen.

Nilsen sier Frp frykter økt nettleie, særlig på de «kaldeste vinterdagene med høyere effekttopp, som tross alt er dimensjonerende for hvilket nett man skal ha».

– Historisk tabbe

Behandlingen av norgespris pågår samtidig som Ap, Sp og SV forhandler om revidert nasjonalbudsjett, og ordningen ventes ifølge Altinget å få flertall.

NHO er sterkt imot ordningen. Den kan bli en historisk tabbe, ifølge administrerende direktør Ole Erik Almlid. Ifølge ham vil ordningen motvirke energieffektivisering.

– Kostnaden blir lagt på bedriftene, som vil få høyere pristopper. Regjeringen kunne fint valgt andre måter å trygge husholdningene på enn å ta bort insentivet til å spare på strømmen. Løsningen på strømsituasjonen i Norge er mer fornybar kraft, mer nett og mer enøk, sier han videre.

– Til nødvendige behov

Også LO er svært positive. Nestleder Are Tomasgard er svært uenig i at den vil gjøre strømmen så billig at folk ikke vil innføre sparetiltak.

– Ja, det er sant at det kan redusere insentivene til å spare noe i timene der strømmen er dyrest. Men ikke alt strømforbruk bør kuttes. Mesteparten av strømforbruket i norske husholdninger går til helt nødvendige behov, sier han.

– Norgespris må innføres nå, sier han.

Aasland: Frp ikke til å stole på

Utspillene fra Frp og NHO viser at høyresiden ikke er til å stole på når det gjelder strømpolitikken, sier energiminister Terje Aasland (Ap).

– Da Ap-regjeringen la fram norgespris i januar, svarte Frp-leder Sylvi Listhaug at «det bør innføres så snart som mulig. Her er det ingen grunn til at Støre må vente til etter valget». Nå kan det se ut som at Frp nok en gang har snudd, og vil gå mot norgespris, sier Aasland til NTB med henvisning til et oppslag i VG.

– Det eneste Høyre og Frp er enige om, er at de vil nekte folk å få norgespris, uten at de har et reelt alternativ. Det viser nok en gang at Høyre og Frp ikke er til å stole på. Den største usikkerheten for norske strømkunder er Høyre og Frp, sier han videre.

Seks dataspill i spennet detektiveventyr, livssimulator, ørkenvandring og tehandel har fått utviklingstilskudd fra Norsk filminstitutt.

I årets andre søknadsrunde for tilskuddsordningen for spillutvikling kom det inn 37 søknader. Det ble fordelt i alt 11,75 millioner kroner til seks dataspill, der fire av dem er nye titler. Hele fire av dem har kvinnelig produsent.

– Det er gledelig å se. Kvinneandelen i spillbransjen er fortsatt lav, men det systematiske arbeidet for likestilling på spillfeltet gir resultater, sier kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery i en kommentar.

– Søknadene som er kommet inn i denne runden, viser at det er mange gode prosjekter under utvikling i norsk spillbransje. Spillbransjen selv har jobbet aktivt for å få en mer likestilt bransje, sier Kaja Hench Dyrlie, seksjonsleder for spill på Norsk filminstitutt.

Størst andel glefser Krillbite Studio ved produsent Tobias Kaasa Fossheim til seg for detektivspillet «P.I. – Prosjekt Inkognito». «Hello Sunshine» fra Red Threat Games og produsent Natasha Arthur får 3,4 millioner kroner i utviklingstilskudd.

«My Child New Beginnings» fra Sarepta og produsent Catharina Due Bøhler fikk en million kroner i tilskudd. Det er oppfølgeren til prisbelønte «My Child Lebensborn» og nærmer seg lansering.

En million fikk også «Tealings» fra Tellicherry og produsent Henriette Myrlund, og «Kokong» fra Henchman & goon og Yngvill Hopen, mens «Gruva» fra Rubarb og produsent Thomas Viktil mottok 500.000 kroner i utviklingstilskudd.

For første gang er mobildatapakker på over 100 gigabyte i måneden det nordmenn kjøper mest av.

– Stadig flere velger abonnement med store datapakker, og vi ser at behovet for data fortsetter å øke. Når mobildekningen er god, og folk bruker mobilen til alt – uansett hva det er – blir det naturlig at også databruken skyter fart, sier seksjonssjef Inger Vollstad i Nkom i en pressemelding.

I 2023 kjøpte rekordmange nordmenn datapakker på over 100 GB i måneden. Ved utgangen av 2024 hadde nesten hver tredje nordmenn et mobilabonnement med en datapakke på denne størrelsen inkludert, viser tall fra Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom).

Vollstad sier man bør velge den datapakken som passer best til eget forbruk, ikke bare den som inneholder mest data.

Hvert år rapporteres det om at folk flytter på jordbær for å fylle opp egen kurv. Bransjen leter etter løsninger.

– Det er et kjent problem at noen forbrukere flytter bær mellom ulike kurver. Det blir jobbet med å finne løsninger på dette, opplyser kommunikasjonsrådgiver Joakim Ingebrigtsen i Bama til Nynorsk pressekontor.

Et tiltak som er gjennomført, er å få hank på kurvene.

– Dette har hatt en positiv effekt og skaper en barriere som gjør at det ikke er like lett å vippe jordbær over fra én kurv til en annen, sier han.

Kurver som i utgangspunktet inneholder omtrent 400 gram jordbær, kan fort veie både 500 og 600 gram dersom folk flytter på bær.

Ingebrigtsen forteller at vi i Norge har hatt en lang tradisjon for å selge bær per kurv, framfor kilopris.

– Det er slik vi kjøper inn bærene fra produsentene, og i tillegg er det noe forbrukerne er vant til og forventer når de skal kjøpe jordbær, sier han.

Utrykningspolitiet har hatt kontroll på Kaptein Dreyers veg i Åsnes. Her gikk det unna.

Kontrollen ble gjennomført i både 50- og 80-sonen.

– I 50-sonen ble 22 sjåfører stanset. Samtlige kjørte for fort, sier oppdragsleder Geir Rune Ekse ved Innlandet politidistrikt.

Samtlige ble sendt videre med forenklede forelegg.

– Høyeste hastighet ble målt til 69 km/t i 50-sonen, sier Ekse.

I 80-sonen gikk det enda fortere. Her ble to sjåfører tatt for å ha vært for tunge på høyrefoten.

– Også disse endte opp med forenklede forelegg, sier oppdragslederen.

Her ble høyeste hastighet målt til 93 km/t i 80-sonen.

Dette koster det å kjøre for fort i 50-sonen

• til og med 5 km/t for fort: 1.200 kroner
• til og med 10 km/t for fort: 3.250 kroner
• til og med 15 km/t for fort: 5.800 kroner
• til og med 20 km/t for fort: 8.400 kroner
• til og med 25 km/t for fort: 13.050 kroner

Dette koster det å bli tatt i 80-sonen

• til og med 5 km/t for fort: 1.200 kroner
• til og med 10 km/t for fort: 3.250 kroner
• til og med 15 km/t for fort: 5.200 kroner
• til og med 20 km/t for fort: 7.250 kroner
• til og med 25 km/t for fort: 9.800 kroner
• til og med 30 km/t for fort: 13.050 kroner
• til og med 35 km/t for fort: 15.600 kroner

Høyere hastigheter enn dette ender med førerkortbeslag og anmeldelse.

Norsk Luftambulanse får operatøransvaret for ambulansehelikoptrene i Norge.

Det skjer fra 1. juni 2028.

Har funnet løsninger

Det er styrene i de regionale helseforetakene som har avgjort dette.

I avtalen ligger det at Elverum får en ny helikopterbase.

– Beslutningen er et resultat av en grundig prosess med forhandlinger, hvor Norsk Luftambulanse har bidratt til å finne løsninger som kunne aksepteres av de regionale helseforetakene.

Det sier leder for styringsgruppen for forhandlingene, Jan Frich, administrerende direktør ved Helse Midt-Norge RHF i en pressemelding.

Millioninvestering

En ny luftambulansebase i Elverum er en del av enigheten om Mjøssykehuset i Moelv.

Det vil koste rundt 144 millioner kroner å etablere den nye basen.

En lokalisering rett ved Elverum sykehus er ikke vurdert som noe aktuelt alternativ.

Dette fordi sykehuset ikke har tilstrekkelig areal for å bygge en luftambulansebase.

Ei tomt ved Terningmoen er den som vurderes som mest aktuell.