Løten-ordfører Marte Larsen Tønseth skriver i et brev til Moelven Industrier at kommunen ønsker å formidle stor bekymring for den pågående prosessen som kan føre til nedleggelse av Moelven Løten AS, Rokosjøsaga.

Det er ennå ikke fattet noen formell beslutning, men signalene som er gitt skaper uro og usikkerhet for mange. Bedriften har i generasjoner vært en bærebjelke i både lokalt næringsliv og samfunnsliv.

- Nå er fremtiden usikker, og vi ber dere om å se på helheten når viktige beslutninger skal fattes, skriver ordføreren.

Løten kommune ber konsernledelsen og styret om følgende: 

• Vurdere alle mulige alternativer til nedleggelse, inkludert investeringer og omstilling.
• Anerkjenne Rokosjøsagas betydning for konsernets verdikjede og for Løten kommune.
• Involvere ansatte, tillitsvalgte og lokalsamfunn i en åpen og reell dialog om veien videre.
• Sikre at kompetansen og menneskene som utgjør Rokosjøsaga blir ivaretatt – uansett utfall.

Seks partier på Stortinget ble onsdag enige om forslag til ny minerallov, som dermed får flertall. Senterpartiet mener loven svekker grunneiernes rettigheter.

Partiene som nå er enige, er Arbeiderpartiet, Høyre, Frp, SV, Venstre og MDG.

Stortingets næringskomité leverte sin innstilling i forrige uke, men det var en uenighet om kravet til grunneiers samtykke. Denne uenigheten er nå løst.

– Vi er kommet fram til et godt forslag hvor vi sier veldig tydelig at det kun skal være krav til samtykke fra grunneier der det er inngrep i overflaten, altså der boreriggen står, sier saksordføreren for loven, Tobias Linge (Ap), til NTB.

Mineralloven er viktig blant annet fordi den skal sikre tilgang til mineraler som er nødvendige når det gjelder grønn omstilling og våpenindustrien.

Økt undersøkelsesaktivitet

En sentral del av den nye loven er å samordne undersøkelsestillatelser for å sikre effektive prosesser slik at det legges til rette for økt undersøkelsesaktivitet, skriver de seks partiene i en pressemelding.

Partiene skriver at de nå har samlet seg om et forslag som opprettholder samordningen av undersøkelsestillatelser og ivaretar grunneiers interesser gjennom samtykke-krav for inngrep i overflaten på egen eiendom.

– Det er stort behov for mineraler i Norge i årene framover, og Norge har en rik berggrunn. Det er nå en bred enighet på Stortinget for å vedta en ny lov som legger til rette for at vi skal utvikle verdens mest bærekraftige mineralnæring i Norge. Det er svært gledelig, sier saksordfører Linge i pressemeldingen.

– Svekker grunneiers rettigheter

Senterpartiet mener den nye loven svekker grunneiers rettigheter.

– Høyre går sammen med blant annet Ap og Rødt i en lov som svekker grunneierrettene til egne mineraler, det er noe alle som eier grunnen de bor på, bør merke seg, sier Senterpartiets Erling Sande, som er leder for Stortingets næringskomité, i en epost til NTB.

Han mener at loven gir gruveselskaper mulighet til å lete etter mineraler under en tomt uten at det er avtalt med grunneier, så lenge de borer seg inn fra nabotomten.

I lovgivningen skilles det mellom mineraler eid av staten og mineraler eid av grunneier, ifølge Direktoratet for mineralforvaltning. Statens mineraler utgjør alle metaller med egenvekt på 5 gram per kubikkcentimeter eller høyere, blant annet krom, jern, sølv, gull, kobolt og et tjuetalls andre.

Finanstilsynet skal sjekke om selskapet bak ski-VM i Trondheim burde ha søkt om konsesjon for å drive som finansvirksomhet, melder NRK.

Under mesterskapet ble arrangørens egne betalingsterminaler brukt. Flere foretak som benyttet løsningen til å selge varer, har fortsatt ikke fått pengene sine.

Nå varsler Finanstilsynet at saken skal undersøkes.

– Det som er en aktuell problemstilling for Finanstilsynet, er om det har vært drevet virksomhet som krever konsesjon fra oss, sier seksjonsleder Jo Gjedrem til NRK.

Også VG får dette bekreftet. Gjerdrem understreker at uttalelsene hans er gitt på generelt grunnlag.

Finanstilsynet forvalter regelverket for godkjenninger og krav til konsesjon i alle deler av finanssektoren. Alle som ønsker å starte virksomhet i Norge innenfor ansvarsområdene til Finanstilsynet, må søke om tillatelse.

– Dersom betalingsstrømmen fra kundene først gikk til VM-selskapets konto, og deretter videre til selgerne, kan dette, avhengig av løsningen som er valgt, være å anse som konsesjonspliktig betalingsformidling. Finanstilsynet vil derfor undersøke saken nærmere, sier Gjedrem.

VM-selskapets advokat Marius Gisvold har ikke ønsket å kommentere saken overfor NRK. Daglig leder Åge Skinstad har foreløpig ikke besvart kanalens henvendelser.

Det var opprinnelig budsjettert for at årets ski-VM skulle gå med over 20 millioner kroner i overskudd, men i stedet styrer arrangøren mot et betydelig negativt resultat.

Nylig erfarte både VG og Adresseavisen at underskuddet ligger an til å bli over 30 millioner kroner, men tapet kan bli enda større når oversikten er klar.

Forrige uke besluttet kontrollutvalget i Trondheim kommune å igangsette en grundig gransking av den økonomiske VM-fiaskoen.

Finanstilsynet skal sjekke om selskapet bak ski-VM i Trondheim burde ha søkt om konsesjon for å drive som finansvirksomhet, melder NRK.

Under mesterskapet ble arrangørens egne betalingsterminaler brukt. Flere foretak som benyttet løsningen til å selge varer, har fortsatt ikke fått pengene sine.

Nå varsler Finanstilsynet at saken skal undersøkes.

– Det som er en aktuell problemstilling for Finanstilsynet, er om det har vært drevet virksomhet som krever konsesjon fra oss, sier seksjonsleder Jo Gjedrem til NRK.

Også VG får dette bekreftet.

Finanstilsynet forvalter regelverket for godkjenninger og krav til konsesjon i alle deler av finanssektoren. Alle som ønsker å starte virksomhet i Norge innenfor ansvarsområdene til Finanstilsynet, må søke om tillatelse.

Et bredt flertall på Stortinget stiller seg bak årets jordbruksoppgjør. – Jeg holder meg for nesa når jeg stemmer, sier Rødts Geir Jørgensen.

Høyre og Fremskrittspartiet gjorde det klart at de ikke vil stemme for når Stortinget neste onsdag skal votere.

Arbeiderpartiet er godt tilfreds med at det lot seg gjøre å sikre støtte fra Senterpartiet, SV, Venstre, Rødt og MDG. Innstillingen i næringskomiteen var klar onsdag.

– De gode jordbruksoppgjørene fra denne regjeringen har ført til at vi ligger an til at inntektsgapet kan bli tettet allerede i år, og avtalen legger til rette for at det fortsatt skal være tettet i 2026, sier saksordfører Solveig Vitanza (Ap).

Også Senterpartiet er fornøyde og antyder at de har del av æren.

– Vi har sikret bred støtte til den kursen som Senterpartiet var med å peke ut gjennom årene i regjering og som sikrer at inntektene til dem som arbeider i landbruket, blir løftet opp til nivået til andre yrkesgrupper, sier leder i næringskomiteen på Stortinget Erling Sande.

Rødt ga støtte – under tvil

Rødt er mindre begeistret over resultatet, men falt likevel ned på å gi sin støtte. Landbrukspolitisk talsperson Geir Jørgensen sier det er en lang vei å nå for å nå målet om 50 prosent selvforsyning og at bøndene får den inntektsopptrappingen de fortjener.

– Samtidig vil ikke Rødt være med å stemme ned et fremforhandlet jordbruksoppgjør sammen med Høyre og Frp, som vil vrake forhandlingsinstituttet og fjerne tollvernet. Så her blir det å holde for nesa og likevel stemme for et oppgjør som ligger langt fra Rødts ambisjoner for landbruket, sier han.

Frp: Planøkonomisk system

Fremskrittspartiet mener derimot at norsk jordbruk har blitt mer avhengig av subsidier. Regjeringen bygger opp under et planøkonomisk system som kontrollerer bonden, bedyrer landbrukspolitisk talsperson Bengt Rune Strifeldt.

– Dersom vi fortsetter i dette sporet, med stadig økte subsidier, kan man likeså godt begynne å sende bøndene ansettelseskontrakter i AS Norge. Det er helt tydelig på jordbruksoppgjørene denne regjeringen har levert, sier han.

Strekningen mellom Tangen og Stange på Dovrebanen var stengt på grunn av brann ved sporet onsdag ettermiddag.

– Det skal være brann i en kabelkanal rett ved sporet, sa pressevakt Mari Rjaanes i Bane Nor til NRK.

Vaktleder Frode Aas i brannvesenet sier kort tid senere at brannvesenet har vært på stedet, og at brannen er slukket. Det er ikke fare for spredning.

Reisende må fortsatt regne med forsinkelser.

For fjerde gongen får folk over heile landet nødvarsel utelukkande på bokmål. Dette får Norsk Målungdom til å reagere.

Klokka 12 onsdag fekk dei fleste mobilbrukarar i Noreg opp eit høglytt varsel på mobilen. Direktoratetet for samfunnstryggleik og beredskap (DSB) testar nemleg varslingssystemet sitt to gonger årleg for å sikre at det fungerer.

Mobilvarslinga har blitt testa fem gongar så langt, og berre éin av gongane har varselet vore tilgjengeleg på nynorsk.

No er staten skuldig i å bryte Språklova, seier leiar i Norsk Målungdom, Sebastian Natvik, i ei pressemelding.

– Så lenge me har to skriftspråk så er det på sin plass at noko så grunnleggjande som eit prøvevarsel skal liggje føre på begge to.

– Statens ansvar

Språklova har som føremål å styrkje norsk språk og fremje likestilling mellom bokmål og nynorsk. Lova omfattar mellom anna politiet, sivilforsvaret og DSB, som har ansvaret for nødvarsling i Noreg.

– Det er direkte flautt at etter fem forsøk med naudvarsel er det ingen av dei tre statlege etatane som tek ansvar for å følgje lova, seier Natvik i pressemeldinga.

Leiaren i Norsk Målungdom meiner at nødvarselet er ei god og lågterskel løysing som kan informere effektivt i krisesituasjonar.

– Dette varselet skal vere landsomfemnande, men testen me fekk i dag ekskluderer over 600.000 språkbrukarar.

– Få unnskyldningar

Natvik oppmodar direktoratet til å følgje Språklova.

– Ved faktiske nødstilfelle kan ein ikkje alltid rekne med å følgje språklova til punkt og prikke, men når ein skal teste systemet for femte gongen med ein standardisert melding finst det få unnskyldningar.

Barns rettssikkerhet er styrket etter at et bredt flertall i Stortinget stemte for å senke alderen for å gi barn partsrettigheten fra 15 til 12 år.

– Dette er en stor dag for alle som er opptatt av barnevern. Regjeringens omfattende og solide forslag til et kvalitetsløft i barnevern, er gjennom stortingsbehandlingen blitt enda bedre, sier Mona Nilsen (Ap) onsdag ettermiddag.

Et flertall av partiene på Stortinget stemte gjennom flere endringer i barnevernsloven da saken var oppe til behandling. En styrking av barns rettslige vern var blant de viktigste tingene som skulle avgjøres.

– Konfliktnivået dempes

Etter en innholdsrik debatt stemte politikerne over å senke grensene for å gi barn partsrettigheter fra dagens 15 år og ned til 12 år. At man gis partsrettigheter betyr at man har en rett til å bli hørt i en sak som angår en selv, og til å få informasjon og innsyn.

– Et stort flertall i komiteen – alle partiene bortsett fra Frp – sørger nå for at barn får partsrettigheter fra de er tolv år. Dette er noe både barnevernsinstitusjonsutvalget og Barnevernsutvalget foreslo, og som en rekke andre instanser har ønsket seg over tid, sier Aslaug Sem-Jacobsen i Senterpartiet.

Endringene vil bidra til at barn i større grad får være like mye med begge sine foreldre etter samlivsbrudd, mener Frps stortingsrepresentant Tor André Johnsen.

– Jeg tror at endringene i loven vil bidra til at konfliktnivået i mange saker dempes. Det er et viktig skritt i riktig retning. Dessverre er det fortsatt langt å gå før vi oppnår delt bosted som hovedregel ved samlivsbrudd, som Frp ønsker, sier Johnsen.

Ønsket advokat til barn under tolv år

Leder i familie – og kulturkomiteen, Naomi Ichihara Røkkum i Venstre, mener dette vil styrke barnas stemmer i saker som dreier seg om spørsmål som griper dypt inn i deres liv.

– Så er det synd at det ikke ligger an til å bli flertall for at barn under tolv år skal få oppnevnt advokat i saker for barneverns- og helsenemnda, slik Venstre ønsker, sier Røkkum.

Mobiler over hele Norge vibrerte og spilte av en høy, sireneaktig lyd i ti sekunder. Samtidig ble Sivilforsvarets varslingsanlegg testet.

Politiet og Sivilforsvaret hadde varslet denne felles nasjonale varslingsprøven, som beskrevet på Nødvarsel. Mens mobilene vibrerte og spilte av sin sirene, kjørte Sivilforsvaret tyfonene med signalet «Viktig melding – søk informasjon».

Det var varslet at man kunne spare seg for viraken ved å skru av mobilen eller sette den i flymodus.

– Må være forberedt

– Både myndigheter, næringsliv og innbyggere må være forberedt på alvorlige hendelser, også at krig kan ramme. Et velfungerende system for å nå befolkningen kjapt og effektivt er en forutsetning for også å kunne beskytte mennesker og samfunn i krise og krig, sier direktør Elisabeth Aarsæther i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).

Slike varslingsprøver er gjort fire ganger tidligere. I tillegg har politiet brukt nødvarsel ved flere reelle hendelser siden systemet ble klart til bruk i begynnelsen av 2023.

Teksten i varselet onsdag kom i to språkversjoner – én norsk og én engelsk.

97 prosent

Ved varslingsprøven i januar 2024 fikk 92 prosent av befolkningen test av Nødvarsel på mobil. Det viste en representativ befolkningsundersøkelse gjennomført av Ipsos på vegne av DSB.

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) anslår nå at cirka 97 prosent av mobiltelefonene i Norge er oppdatert med ny nok programvare til å kunne motta nødvarsler, men hvor mange som faktisk mottok varselet onsdag, er ikke klart.

DSB skriver i en pressemelding at så langt ser det ut til at systemene for utsendelse av nødvarsel har fungert som forventet.

Politiet over hele landet rapporterer om et økende problem med ungdommer som bryter trafikkreglene på elsparkesykler. Politiet etterlyser mer innsats fra foreldre.

I Drøbak ble fire 14-åringer i fjor høst stoppet på elsparkesykler med en toppfart på opp mot 100 kilometer i timen, skriver Aftenposten.

Hendelsen i Drøbak er langt fra unik. I et brev til foreldre ved nærmere 60 skoler advarte Øst politidistrikt nylig om at «svært mange» barn og unge bryter reglene.

– Vi får flere og flere saker om ungdom og elsparkesykler, enten det er trafikkulykker, eller at de kjører to på én sykkel. Vi får også mange klager på råkjøring på fortau, vei og i boligstrøk, sier Marius Gunnerud, leder for nærpolitiet i Follo.

Politiet har også fått meldinger om busser som kjører i 60 km/t som blir forbikjørt av elsparkesykler.

Til tross for innstrammede regler siden 2021, inkludert en fartsgrense på 20 km/t, fortsetter problemet å vokse. Lea Tvervåg fra «Ung i trafikken» påpeker at mange ungdommer ser på elsparkesykler som leketøy og mangler kunnskap om trafikkregler.

Politiet etterlyser nå mer innsats fra foreldre. De mener også at elsykkel-sparkende ungdom verken er klar over trafikkregler eller regler for elsparkesykler.

– Jeg tror noen foreldre synes dette er litt sjarmerende, at det liksom er forventet at ungdom tøyer litt grenser, sier Ola Evensen, leder for Utrykningspolitiet i Østfold. Han kaller råkjøring på elsparkesykler «et vedvarende problem».

En alvorlig ulykke i Tønsberg, der en 14-åring ble lagt i kunstig koma etter å ha falt av en elsparkesykkel i høy hastighet uten hjelm, understreker farene ved denne trenden. Henning Johansen fra Sørøst politidistrikt mener dette først og fremst er et foreldreansvar.

– Det er det jeg har vært ute og sagt til foreldrene: Nå må dere ta ansvar, sier han.