Arbeiderpartiet forhandler fortsatt med Senterpartiet og SV på Stortinget for å få flertall for budsjettforslaget.

– Vi er ikke i mål ennå med forhandlingene, sier Geir Pollestad (Sp) til NRK.

Det er har vært fire forhandlingsmøter mellom de tre partiene mandag, men avstanden er fortsatt stor ifølge SV og Sp.

– Det er ennå betydelig avstand. Vi prøver å utvikle hele Norge og sikre en bedre økonomi for folk, og der er vi ikke i mål ennå. Senterpartiet bruker den tiden vi trenger på å oppnå det vi har krevd.

Pollestad sier forhandlingene vil fortsette gjennom natten.

– Vi har en frist fram over horisonten, så vi har et mål om å komme fram til en god løsning og ivareta ting som Senterpartiet er opptatt av, sier han.

Antallet nordmenn som kjøper sin første bolig har ikke vært så høyt på 17 år. Eiendomsmeglertopp Carl O. Geving mener det er et spørsmål om tid før det snur.

– Du kan si det er gode dager nå, men det vil komme onde dager når boligforsyningen tar slutt, sier Carl O. Geving, administrerende direktør i Norges Eiendomsmeglerforbund (NEF) til Dagens Næringsliv.

Forbundet, sammen med Ambita og Samfunnsøkonomisk Analyse, lager hvert kvartal en oversikt over utviklingen i antallet førstegangskjøpere i Norges boligmarked.

I fem kvartaler på rad har antallet førstegangskjøpere steget. I årets første kvartal kjøpte totalt 12.758 nordmenn bolig for første gang. En må tilbake til 2008 for å finne noe annet førstekvartal med like mange.

Likevel mener Geving at denne trenden kommer til å snu.

– Det kommer til å bli mye styggere. Det ser litt rart ut med såpass sterk oppgang i antall førstegangskjøpere i en tid med høye renter og høye boligpriser, men det handler om bedret kjøpekraft blant kjøperne og økt tilbudsside, sier han.

Gjennomsnittsprisen for førstegangskjøp i Oslo er nå oppe i nesten fem millioner kroner, påpeker Geving.

Med en ny KI-guide håper Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet at bruken av kunstig intelligens vil øke på tvers av næringslivet.

21 prosent av norske virksomheter brukte KI i 2024. Nå introduserer Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet «KI-oppskriften» for å løfte KI-kompetansen i Norge.

Veilederen skal hjelpe bedriftene med i å ta i bruke KI-assistenter, med mål om å få flere til å ta dem i bruk.

– Med denne veilederen ønsker vi å senke terskelen for norske virksomheter, slik at flere trygt kan ta i bruk KI-assistenter og styrke sin konkurranseevne, sier digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung.

I februar slo NHO-direktøren alarm om lav KI-kompetanse i norsk næringsliv. Han mente at norske bedrifter henger etter de europeiske, og at verdiskapningen kan øke med 5600 milliarder fram mot 2040 ved hjelp av KI.

Langt flere unge menn vil stemme Frp, sammenlignet med unge kvinner. Det motsatte er tilfellet for SV.

Det viser data fra NRK s supermåling fra tidligere i juni. Velgere har blitt spurt om hva de ville stemt om det var stortingsvalg nå.

I den kommer det fram at 39,4 prosent av menn mellom 17 og 25 år vil stemme Frp, men bare 16,6 kvinner i samme aldersgruppe svarer det samme. Blant kvinnene svarer 16,9 prosent at de vil stemme SV, mens blant mennene er det kun 5 prosent.

– Unge kvinner og menn er opptatt av litt forskjellige saker. Unge kvinner er opptatt av klima- og velferdssaker i større grad enn unge menn, som er mer opptatt av skatt og økonomiske spørsmål, sier valgforsker Stine Hesstvedt ved Institutt for samfunnsforskning.

Hun mener unge velgere er litt mer trendsensitive.

– Om det skjer store ting i samfunnet, blir de mer opptatt av det enn eldre, sier Hesstvedt.

Når det kommer til Høyre og Ap er kjønnsfordelingen mer lik blant de unge. Blant mennene vil 14 prosent stemme Ap, mens 17,1 prosent av kvinnene vil stemme Ap. 20,9 prosent av mennene vil stemme Høyre, mens andelen er 19,7 blant kvinnene.

Mandag ettermiddag falt prisen per fat nordsjøolje (Brent spot) til rundt 70,6 dollar fatet, en nedgang på 4,25 prosent siden midnatt.

Det skjer etter at avisen Wall Street Journal erfarer at Iran har bedt USA og Israel om forhandlinger.

Iran har via arabiske land sendt meldinger til Israel og USA om at de ønsker en slutt på angrepene og en gjenopptakelse av atomsamtaler, skriver avisen.

Iran er en stor oljeeksportør, og hvis eksporten rammes av krigshandlinger, kan det gi betydelige effekter i olje- og shippingmarkedet.

Prisfallet gjorde at Oslo Børs gikk litt ned før stenging, men avsluttet i pluss. Ved stengetid var hovedindeksen på 1633,46 poeng, opp 0,37 prosent.

Dagens mest omsatte aksjer var Equinor (-0,15), Aker BP (+0,11), Frontline PLC (-1,83), DNB Bank (+1,44) og Kongsberg gruppen (+0,05).

– Takk for innbydelsen, sa kong Harald da han møtte de siste norske kullgruvearbeiderne. Han ble tatt med inn i gruvedypet, der lysene snart slukkes for godt.

30. juni stenges Norges siste kullgruve, gruve 7 på Svalbard. Mandag ettermiddag kom kong Harald og dronning Sonja på besøk, noe arbeiderne uttrykte stor takknemlighet for.

Så ble de kongelige kjørt dypt inn i fjellet.

– Det er jo både trist og vemodig, så det er ikke særlig bra, sier gruvearbeider Svein Jonny Albrigtsen til NTB om nedleggelsen.

Han er også leder i Svalbard Ap og LO Svalbard.

Styreleder Annette Malm Justad i det statlige selskapet Store Norske, begrunner nedleggelsen først og fremst med at gruven snart er tom.

– Men det finnes vel andre steder på Svalbard med forekomster?

– Det gjør det, men også de har dårlig kvalitet på kullet. Det er ekstremt dyrt å ta fram. Samtidig som kull er ikke et produkt som er lettsolgt i dagens verden. Vi må ta innover oss at verden er i ferd med å ønske seg fornybar energi, sier hun til NTB.

– Og så er det jo slik at prisene på kull i perioder har vært mye lavere enn det det koster for oss å produsere her. Slik at det har ikke vært mulig å få det til å gå rundt.

Oljeprisen har stabilisert seg etter en kraftig økning forrige uke som følge av Israels angrep på Iran. Ifølge energianalytiker Thina Saltvedt kan effektene snart bli synlige ved bensinpumpene.

– Bensinselskapene vil snart måtte fylle opp lagrene sine, og da vil oljeraffineriene ha økt prisene, sier Saltvedt til den svenske avisen Dagens Nyheter.

Til tross for eskaleringen av konflikten mellom Israel og Iran i helgen forble oljeprisen stabil mandag etter å ha steget over 10 prosent forrige uke.

– Jeg tror det har å gjøre med at svært lite infrastruktur og produksjonsenheter er påvirket. Israel har rettet angrepene mot Irans kjerneanlegg og ikke olje- og gassinstallasjoner, sier Nordeas energianalytiker.

Frykten for en mulig blokade av Hormuzstredet, som er kritisk for oljetransport fra flere store eksportører, førte til at markedet var villig til å betale 73 dollar for et fat råolje fredag, opp fra 65 dollar uken før.

Saltvedt påpeker at det ikke alltid er en direkte sammenheng mellom oljepris og bensinpris:

– Det er ingen en-til-en-sammenligning. Oljen handles i dollar, så hvordan kronen utvikler seg mot dollaren, spiller også en rolle. I tillegg utgjør skatter og avgifter en stor del av prisen man betaler, sier hun.

Selv om Saltvedt uttaler seg til en svensk avis, er tematikken i høy grad aktuell også i Norge.

Befolkningen må bli mer motstandsdyktige mot desinformasjon, mener kulturministeren. Nå lanserer en strategi for å styrke dette arbeidet.

– Strategien er den første av sitt slag her til lands, sier kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery (Ap) da hun lanserte den nye strategien.

Vi ser i dag at mye desinformasjon og påvirkning skjer via sosiale medier. Grensene er glidende mellom hva som er meningsutveksling, desinformasjon og ulovlig påvirkning.

Strategien som kommer, er ment å gi en retning og gjøre oss alle mer motstandsdyktige mot påvirkning. Kulturministeren understreker at vi er ganske motstandsdyktige i Norge. Vi er høyt utdannet og har et mangfold av redaktørstyrte medier. I tillegg er det tillit til mediene og til myndighetene.

– Likevel er verden der ute farlig, og vi kan ikke ta for gitt at det som gjorde oss motstandsdyktig i går, vil beskytte oss i morgen, sier hun.

Fem tiltak

Strategi for å styrke motstandskraften mot desinformasjon skal gjelde for 2025 til 2030. Lubna Jaffery vil ikke si hvor mye penger eller midler hun vil ha til strategien.

– Det er det statsbudsjettet til høsten og framover som avgjør. Dette gjelder også de fireårige styringssignalen for mediesektoren. Her kommer også planen for hvordan pressestøtten og mediestøtten skal se ut i framtiden. Men det er veldig klart at vi må styrke redaktørstyrte medier, sier hun etter presentasjonen.

Strategien hun presenterer er delt i fem innsatsområder kulturministeren ser for seg.

Befolkningens kritiske medieforståelse skal styrkes. For de andre skal sosiale medier ansvarliggjøres. Her er det snakk om at EUs lov om digitale tjenester skal inn i norsk rett. Det skal også jobbes videre med 15 års aldersgrense.

For det tredje skal redaksjonsstyrte medier styrkes så de kan gjøre jobben sin også i framtiden. Her er Medietilsynet blitt bedt om å vurdere tiltak som kan gjøres for å øke bruken blant unge. Kulturministeren vil også ha opprettet et KI-sentre for forskning på samfunnskonsekvenser av KI. Hennes femte tiltaket er at styremaktene må ha en mer helhetlig innsats for håndteringen av desinformasjon.

Nytt verktøy for fotoverifisering

Nyhetsbyrået NTB lanserer nå et nytt verktøy mot desinformasjon. Det er et verifiseringssertifikat for bilder, Origin Verified Publisher Certificate. Det er tidligere sju mediehus internasjonalt som bruker dette verktøyet, mens NTB blir den første norske aktøren.

– Vårt oppdrag er å levere sannhetssøkende journalistikk i tekst og bilder. Jo enklere det blir å villede og spre desinformasjon, jo mer må vi gire opp dokumentasjon og verifisering av innholdet vårt. Nå legger vi til rette for å ta i bruk et nytt verktøy for å beskytte medienes troverdighet, sier nyhetsredaktør Christina Dorthellinger i NTB.

Medieeierne i Mediebedriftene (MBL) understreker viktigheten av medienes rolle, og at regjeringen sier at de vil styrke de redaktørstyrte mediene.

– Regjeringen fremhever at mediene er førstelinjeforsvaret mot desinformasjon, og at unge bruker redaktørstyrte medier. Det er bra. For å sikre at mediene kan utvikle og ta i bruk formater i lyd og levende bilder, slik de unge forventer, må momsfritaket bli plattformnøytralt. Dette må nå følges opp med konkrete tiltak, gjennomføring og ikke minst finansiering, sier administrerende direktør Randi S. Øgrey i MBL.

Som ventet stemte et flertall i Stortinget mandag ettermiddag for å innføre norgespris på strøm. Arbeiderpartiet fikk støtte fra Sp, SV og Rødt.

Avstemmingen om norgespris har blitt sett i sammenheng med de pågående forhandlingene om revidert nasjonalbudsjett mellom Ap, SV og Sp. I utgangspunktet hadde bare Rødt uttalt at de ville støtte forslaget.

Først mandag morgen sa Senterpartiet at også de ville stemme for regjeringens forslag, mens SV sa at de ville gjøre det samme først under debatten i Stortinget bare noen timer før voteringen ble gjennomført.

Senterpartiet fikk gjennomslag for at maksgrensen økes fra 4000 til 5000 kilowattimer per måned.

I tillegg skal strømstøtten for frivilligheten, jordbruk og gartneri forlenges til ut året 2029. Opprinnelig gikk forslaget ut på at støtten skulle vare til årsskiftet i år.

– Skjuler problemer

Norgespris på strøm betyr at man fra 1. oktober skal kunne inngå avtale om kjøpe strøm til en fastpris på 40 øre per kilowattime.

Det har ikke manglet på advarslene fra opposisjonen. Det var lansert hele 38 forslag i saken, 30 av dem fra opposisjonen som forsøkte å stanse eller endre hele opplegget som regjeringen har lagt opp til. Lengst gikk et forslag fra Fremskrittspartiet og MDG, som ville at hele lovutkastet skulle sendes tilbake til regjeringen for omarbeidelse.

– Arbeiderpartiets norgespris kommer først etter fire års handlingslammelse. Norgespris skjuler problemene med prissmitte fra Europa uten å løse dem. Regjeringens løsning lar heller ikke folk nyte godt av lavere strømpriser, og de kan få betydelig høyere nettleie på toppen, sier energipolitisk talsperson Marius Arion Nilsen i Frp til NTB.

Valgflesk

– Det er et forslag som er fremmet for å vinne en valgkamp, ikke for å løse et problem i energipolitikken, sa MDGs Une Bastholm fra talerstolen i Stortinget etter at det var kjent at også SV støttet norgesprisen.

Helt fram til siste punktum i debatten forsøkte MDG å snu saken, men til ingen nytte da avstemmingen ble avholdt snaut tre timer senere.

Energiminister Terje Aasland (Ap) var svært tilfreds med at det gikk hans vei i saken, tross den heftige kritikken mot ordningen som ifølge MDG kan ende med å koste opp mot 11 milliarder kroner årlig. Mantraet til regjeringen har vært at norgespris skal gi folk trygghet mot for høye strømregninger.

Rasler med valgsabelen

– Samtidig ser vi at Høyre og Frp har lovet å vrake norgespris hvis de tar over i regjering. Alle må være klar over at norgespris står i fare hvis Høyre og Frp tar over etter stortingsvalget, sier Aasland.

Rødt har hele tiden vært tydelige på at de ville støtte regjeringens forslag, men understreket at de selv ville ha gått enda lenger. De leverte også egne forslag til saken, selv de stemte for flertallet.

– Det er ikke sosialt eller rettferdig med høye strømpriser. Vi burde i stedet hatt priser som speiler at det er billig å produsere kraft i Norge, svarer nestleder Sofie Marhaug i Rødt til kritikken fra MDG.

Laksemilliardæren Gustav Magnar Witzøe og fotballstjernen Erling Braut Haaland har gått inn som investorer i det norske sekk- og bagasjemerket dB.

Ifølge Dagens Næringsliv er investeringen betydelig, selv om det nøyaktige beløpet ikke er offentliggjort.

– Jeg liker både produktene og folkene som startet dette. Måten de blander kreativitet, ekte bruksverdi og kult design på imponerer meg, sier Gustav Magnar Witzøe til avisen.

Erling Braut Haaland sier at dB er en produktkategori som han elsker, og han mener de har et veldig sterkt businesscase i det internasjonale markedet.

Investeringen kommer kort tid etter at luksuskonglomeratet LVMHs venturefond gikk inn på eiersiden i dB med en investering som verdsatte selskapet til mellom 500 millioner og 1 milliard kroner.

dB omsatte for nesten 370 millioner kroner i 2023, og gründer Truls Brataas, som fortsatt er største eier, beskriver samarbeidet som «en perfekt match» og ser fram til å ta selskapet til neste nivå med de nye partnerne.