Glenn Diesen vil trekker seg som førstekandidat i FOR, men så enkelt er det ikke

Glenn Diesen trekker seg som førstekandidat for partiet Fred og rettferdighet (FOR) i Akershus, opplyser partileder Marielle Leraand i en epost til NTB søndag.

– Fred og rettferdighet (FOR) meddeler at Glenn Diesen har valgt å trekke seg som vår førstekandidat i Akershus til stortingsvalget. Bakgrunnen er en massiv mediestorm, skriver Leraaen.

Men det er ikke så lett. Valglisten som ble godkjent av distriktsvalgstyret den 8. mai kan ikke lenger endres.

Det bekrefter valgforsker Johannes Bergh, forskningsleder ved Institutt for samfunnsforskning, til VG.

– Om man står på lista, kan man ikke endre det. Navnet hans står på lista, og den kan ikke endres, sier han.

Høye sosiale kostnader

Selv om det er liten sjanse for det, vil Deisen bli valgt inn på Stortinget dersom han får nok stemmer, forteller Bergh.

– Jeg har tatt beslutningen om å trekke med som kandidat til stortingsvalget. Dette har ikke vært en lett avgjørelse, skriver Diesen selv i et åpent innlegg på sin Facebook -konto søndag morgen.

Diesen begrunnet valget med at Norge i hans øyne ikke lenger er en fredsnasjon, og at det er oppstått en politisk konsensus i Norge om at våpen er veien til fred.

Diesen skriver at han støtter FORs prosjekt med å gjenopprette dette, men at han ikke vil søke politiske verv fremover.

– Over de siste to ukene har jeg observert hysteriske og komiske personangrep istedenfor seriøse motargumenter. Jeg og familien kan dessverre ikke betale de store sosiale kostnadene som den politiske krigsmotstanden i Norge medfører, men jeg applauderer de i FOR som er forberedt på å gjøre det, skriver han i innlegget.

10 omkom i trafikken i mai

33 personer mistet livet på norske veier i årets fem første måneder. Det er fire færre enn i tilsvarende periode i fjor.

I mai var det ni dødsulykker med ti omkomne, en mer enn i mai 2024. Dette viser Statens vegvesens foreløpige ulykkestall.

6 av 10 opplever utrygge situasjoner i samspill med andre

I mai har fire omkommet på MC, to i bil, en i varebil, en på ATV, en til fots og en på sykkel. 

En undersøkelse gjennomført av Statens vegvesen, viser at 6 av 10 ofte eller av og til opplever utrygge situasjoner i samspill med andre trafikantgrupper.

− Vi må se hverandre og se etter hverandre når vi ferdes på og langs veien, sier Guro Ranes, avdelingsdirektør for trafikksikkerhet i Statens vegvesen. 

− Vi må være særlig obs på alle syklistene, fotgjengerne og MC-førerne. Disse er det langt flere av på denne tiden av året, og de er ekstra sårbare i trafikken, fortsetter Ranes. 

Ingen barn er døde så langt i år

Kun fem av de 33 drepte er kvinner, og ingen barn er så langt omkommet på veiene. 

Det er også en stor nedgang i antall drepte i alderen 45-64 år. Til gjengjeld er det flere omkomne i aldersgruppen 25-44 år enn det har vært de siste 10 årene.

Innlandet og Akershus har vært hardest rammet i årets fem første måneder, med henholdsvis åtte og fire omkomne.  I Oslo, Telemark, Rogaland og Møre og Romsdal omkom tre i hvert av fylkene, mens det var to som døde i Buskerud og Vestland. Fylkene Østfold, Vestfold, Agder og Trøndelag hadde ett dødsfall hver.

Nordland og Finnmark står fortsatt uten omkomne i trafikken i år.

Færre døde, flere skadde

I fjor døde 87 personer i trafikken i Norge. Det er 23 færre enn året før.

− Det som i stor grad bidrar til nedgangen, er mange færre møteulykker enn vi så i 2023, sier Guro Ranes. 

− I tillegg ser vi færre omkomne middelaldrende i aldersgruppen 45-64 år og færre barn og unge. Det er i fylkene Innlandet og Vestland at nedgangen i antall drepte i trafikken er størst.

Antall hardt skadde økte svakt i 2024, med 10 flere hardt skadde enn i 2023. Antallet hardt skadde i 2023 var 568. I 2024 ble 578 hardt skadd i trafikken.

− Dessverre var det også en dobling av antallet hardt skadde barn.  Dette er noe vi ser svært alvorlig på, og som vi arbeider med i den nye tiltaksplanen for trafikksikkerhet, sier Guro Ranes. Tiltaksplanen skal være klar i starten av neste år.

Norge har det laveste antall omkomne i Europa. 16 drepte per million innbyggere mot Sverige som er nummer to med 20 drepte per million innbyggere.

− Selv om utviklingen har vært positiv for drepte ligger vi langt etter målkurven mot maksimalt 350 drepte og hardt skadde innen 2030, sier Guro Ranes.

Blindeforbundet purrer på lovendring for å sikre tilrettelegging på arbeidsplassen

Blindeforbundet ber regjeringen få fart på lovendring slik at arbeidsgivere pålegges tiltak for blinde og svaksynte i arbeidslivet.

Mange stenges ute fra arbeidsplassen fordi digitale systemer og IKT-løsninger mangler universell utforming, påpeker forbundsleder Terje André Olsen til Dagsavisen.

– En stor del av barrierene våre er folks holdninger. Politikerne kan ikke bestemme at folk skal være greie med oss. Men dette kan de bestemme. Denne IKT-barrieren kan de fjerne, sier han.

I arbeidsmiljøloven heter det at arbeidsgiver plikter å til rette på arbeidsplassen slik at ansatte ikke blir ekskludert. Men det er et forbehold for løsninger som brukes internt på arbeidsplassen.

Regjeringen fikk i fjor gjennomført en samfunnsøkonomisk analyse som ble lagt fram i oktober. Den konkluderer med at universell utforming av IKT på arbeidsplassen vil være lønnsomt. Blindeforbundet har purret på Arbeids- og inkluderingsdepartementet, men begynner å bli utålmodige.

– Det eneste jeg får til svar, er at de jobber med det, sier han til avisen.

Arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna (Ap) svarer at arbeidsgiver generelt sett har plikt til å legge til rette for blinde og andre med funksjonsnedsettelser. Hvis dette ikke skjer, kan det bety diskriminering, påpeker hun.

– Likestillings- og diskrimineringsloven gjelder diskriminerende handlinger, også når ting ikke er gjort, for eksempel manglende tilrettelegging. Hvis man opplever at man er diskriminert kan man klage til diskrimineringsnemnda og få saken sin vurdert der, skriver Brenna i en epost til avisen.

Nelsinho fant målformen og Elverum tilbake på vinnersporet

Nesinho scoret begge målene da Elverum var tilbake på vinnersporet etter en måned som ikke kan betegnes som «mai du skjønne milde».

Etter fire knepne serietap på rad lå det et «må vinne-stempel» på oppgjøret mot Nordstrand. Nytt tap hadde ført laget langt bak den delen av tabellen trener Stian Aasen og spillerne ønsker å være. 

Klart best

Det så spillerne ut til å forstå. De føk ut av startblokkene, og rett etter at minuttet var passert, hentet de fram et vakkert angrep. Klikk-klakk-fotball med gode bevegelser ble avsluttet på perfekt vis av Nelsinho.

Det ga energi, og det var et langt friskere Elverum-lag som fortsatte å trykke Nordstrand bakover i banen. Defensivt fungerte laget strålende. Nordstrand hadde kun en halvsjanse som Fredrik Liberg Berg blokkerte de første 45 minuttene. 

De hvite og svarte vant dueller og kjempet godt. De fikk også mange dødballsituasjoner, men produserte ikke all verden av store sjanser.

Gode defensivt

I andre omgang fortsatte Elverum å dominere. De slapp aldri Nordstrand til målsjanser og jobbet knallhardt. Vladimirs Kamess fikk en kjempesjanse til å doble ledelsen da timen ble rundet, men skjøt rett på Nordstrands keeper Benjamin Hristov.

Utover i omgangen la Nordstrand om til 3:5:2 og sendte mange spillere framover på banen i jakten på utligning. 

Det ga mange gode overgangsmuligheter for Elverum, men først i kampens siste ordinære spilleminutt satt timingen på løp og bevegelser. Nelshinio kom igjennom, ble felt og fikk straffespark.

Trenden snudd?

Det satte han sikkert i mål og Elverum kunne juble for en svært etterlengtet og viktig seier. Et stort pluss i denne kampen var viljen, duellkraften og energien spillerne viste ute på banen. Den var prima. 

Så gjenstår det å utnytte det til å skape enda flere store sjanser i kamper hvor laget er såpass mye bedre enn motstanderen som de var mot Nordstrand.

Det viktigste for trener Stian Aasen var nok likevel å se at laget er på vinnersporet igjen, og at laget fungerte så godt som det gjorde defensivt mot Nordstrand. 

Kampprogrammet fram mot ferien tilsier også at det er muligheter til å nærme seg topplagene og skaffe seg et godt utgangspunkt før høstsesongen. 

Neste kamp er mot Ull/Kisa på hjemmebane 2. pinsedag.

Hjemmeseier til tross for selvmål

Lørdag ettermiddag tok Nybergsund imot Løten til lokaloppgjør.

Til pause sto det uavgjort.

Kampens første mål var det bortelaget som sto for. 

Løtens Ahmed Ziad Saleh satte inn første nettkjenning etter bare to minutters spil.

De to neste ble signert hjemmelagets Christian Eidet Balke og Seth Appoh etter henholdsvis 8 og 20 minutters spill. 

Nybergsunds Prosper Chibuikem Romanus var den tredje til å få navnet oppført i målprotokollen.

Problemet var bare at han satte ballen i feil mål.

Dermed sto det 2–2 etter halvspilt kamp.

Ett kvarter ut i andre omgang ble det dømt straffe – i hjemmelagets favør.

Erik Næsbak Brænden satte ballen i mål – og sikret med det sluttresultatet.

3–2 på Nybergsund stadion lørdag ettermiddag

Mer enn fem av ti har brukt KI-verktøy

Mer enn halvparten av befolkningen har brukt kunstig intelligens-verktøy det siste året, ifølge en undersøkelse fra Opinion.

55 prosent av de spurte oppga at de har brukt kunstig intelligens (KI) det siste året. 18 prosent sa at de bruker det både på jobb og privat, mens 26 prosent kun bruker det privat og 11 prosent kun på jobb.

42 prosent svarte at de ikke har brukt KI ennå, mens resten sa at de ikke visste.

Synes det er nyttig

Blant KI-brukerne sier 21 prosent at de bruker det daglig, mens 39 prosent sier de gjør det ukentlig. 24 gjør det månedlig og 16 prosent sjeldnere enn det. De yngste er de mest aktive.

70 prosent sier de synes KI er nyttig, mens 13 prosent sier de er uenige.

– KI har allerede blitt en del av hverdagen for mange nordmenn, og de fleste opplever teknologien som nyttig, selv om det er en risikosport å stole blindt på KI, sier seniorrådgiver Nora Clausen i Opinion.

Flere bekymringer

49 prosent av de spurte tror KI hovedsakelig vil ha en god påvirkning på samfunnet, mens 22 prosent tror det vil innvirke mest negativt.

49 prosent tror at KI vil bidra til økt effektivitet og produktivitet, mot 12 prosent som er uenige, og like mange er også bekymret for hvordan teknologien vil påvirke arbeidsmarkedet framover. 16 prosent sier de er uenige i dette.

44 prosent sier de er bekymret for energiforbruket og klimaavtrykket som følger teknologien, mens 16 prosent er uenige i dette. En tredel av de spurte tror KI vil føre til økt ulikhet i samfunnet, noe 18 prosent er uenige i. Resten svarer verken eller vet ikke.

1500 mennesker er spurt i undersøkelsen, som ble gjennomført i uke 21. Opinion omtaler dem som et landsrepresentativt utvalg av befolkningen, og sier at feilmarginen i tallene er på mellom 1,1 og 2,5 prosentpoeng.

Klubbene bekrefter dopingsak i Toppserien: – Meget uvanlig

I april ble det funnet spor av et ulovlig stoff i prøver tatt av åtte spillere etter seriekampen mellom LSK Kvinner og Vålerenga.

Saken bekreftes i en felles uttalelse. Der blir den omtalt som «meget uvanlig» av medisinske eksperter klubbene har rådført seg med.

Det var det forbudte stoffet DMBA som det ble funnet spor av i samtlige åtte prøver tatt 22. april. I én av dem, fra en spiller i Vålerenga, ble det målt verdier over grensen for hva som utgjør et mulig brudd på dopingreglene.

NRK var først med å erfare saken.

DMBA er et syntetisk stoff som stimulerer sentralnervesystemet. Det er ikke tillatt i kosttilskudd i Norge og EU, men er likevel blitt funnet i ulovlige produkter solgt på nettet.

Ingen spor fire uker senere

I pressemeldingen fra klubbene står det at det ble tatt nye prøver av spillerne 24. mai. Disse viste ingen spor av det aktuelle stoffet hos noen av dem.

Vålerenga og LSK Kvinner skriver at de har mottatt muntlig bekreftelse på dette fra Antidoping Norge, og at endelig analyse er ventet snart.

Også spilleren som tidligere testet over grenseverdi, har avlagt ny prøve uten spor av DMBA.

Tar det på alvor

Klubbene understreker at de tar saken på største alvor, og at de samarbeider tett med Antidoping Norge, Norges Fotballforbund og medisinske eksperter for å få klarhet i hvordan spillerne kunne avgi positive prøver.

Hittil mener de at det ikke er grunnlag for å hevde at noen av spillerne har gjort noe galt.

– Det viktigste for oss nå er å bidra til en grundig og rettferdig oppklaring, og samtidig ivareta spillerne våre på en god og trygg måte, står det i uttalelsen.

Vålerenga er regjerende seriemester i Toppserien og ligger på 2.-plass så langt i årets serie. Der er LSK Kvinner plassert som nummer fire.

Fakta om det forbudte stoffet DMBA
  • Fullt navn: 1,3-dimetylbutylamin
  • Er et syntetisk stoff som stimulerer sentralnervesystemet. Svært lik kjemisk struktur som forbudte DMAA (1,3-dimetylamylamin)
  • Er blitt brukt i enkelte kosttilskudd, særlig i produkter markedsført for energi, fettforbrenning eller prestasjonsøkning.
  • Ikke godkjent som trygt av helsemyndighetene og ikke tillatt i kosttilskudd i Norge og EU.
  • Oppført på Wadas forbudsliste (under «ikke-spesifiserte stimulanter»)
  • Funnet i enkelte ulovlige kosttilskudd solgt på nettet. Da er det ofte skjult bak utydelige navn.

Kilde: ChatGPT

Snittpris på 41,2 øre per kWh

I Sørøst-Norge blir det en snittpris for strøm på 41,2 øre per kilowattime (kWh) søndag og en makspris på 77,4 øre.

Søndagens snittpris per kWh er 14,2 øre lavere enn lørdag og 7,4 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

For tre år siden var maksprisen 2,029 kroner per kWh og snittprisen var 1,75 kroner.

Maksprisen søndag på 77,4 øre per kWh er mellom klokken 0 og 1 på natten. Den er 9,8 øre lavere enn lørdag og 33,8 øre høyere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Sørøst-Norge vært 1,19 kroner.

90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 77,4 øre, dekkes 2,2 øre.

Minsteprisen blir på 0,7 øre per kWh mellom klokken 9 og 10 på formiddagen.

Tesla-salget stuper i Europa – men øker i Norge

Til nå i år er det solgt 7300 nye Tesla-biler i Norge, en økning på rundt 600 biler fra i fjor, ifølge Bilbransje24. Samtidig stuper salget ellers i Europa.

Det ble solgt 5475 biler i Europa i april, en nedgang på 52,6 prosent fra samme måned i fjor, ifølge organisasjonen for europeiske bilprodusenter, ACEA. Nedgangen i årets fire første måned var på 46,1 prosent.

Nedgangen har blitt koblet til Tesla-eier Elon Musks tette bånd til USAs president Donald Trump og til tapt produksjon under oppgraderingen av Model Y.

20. mai gikk Tesla-salget forbi salget på samme dato i fjor, ifølge Bilbransje24. En stor del av salgsøkningen i Norge kan kobles til blant annet nettopp Model Y, skriver E24. Bilen var landets mest solgte i april.

I tillegg tilbyr Tesla nå 0 prosent flytende rente de tre første årene ved kjøp av en modell.

– Nordmenn liker ikke Musk, men eier ikke Tesla-skam. Når det kommer til stykket, bryr norske beilere seg om pris. Tesla Model Y er lavt priset allerede, til langt under 500.000 kroner. På toppen har rentekampanjen på 0 prosent helt sikkert bidratt til de gode slagstallene, oppsummerer analysesjef Jonathan Parr i bruktbilforhandleren Rebil.

Stor konkursvekst i servicebransjen

40 serveringsbedrifter gikk konkurs i mai, en økning på 43 prosent fra samme måned i fjor, ifølge inkassoselskapet Fair Collection.

Totalt gikk 326 bedrifter konkurs i mai, noe som er en nedgang på 2 prosent fra samme måned i fjor. Like fullt innebærer det at 1183 ansatte risikerer å miste jobben.

Serveringsbransjen er hardest rammet, og maimåneden er den dårligste siden pandemiåret 2020. De 40 konkursene er 60 prosent over snittet for mai de siste fire årene, som ligger på 25 konkurser, ifølge inkassoselskapet.

– Det er tøffe tider for mange. Selv om konkursomfanget i mai viser en liten nedgang på totalen, er det store bransjeforskjeller. Spesielt serveringsbransjen er utsatt, og rammes av endrede forbruksmønstre og et krevende kostnadsbilde, sier daglig leder Siri Jensen i Fair Collection.

NHO frykter at utviklingen vil fortsette inn i sommeren og utover høsten.

– Mange serveringsbedrifter opererer med svært lave marginer og har blitt hardt rammet av økte matvarepriser og et marked der folk bruker mindre penger. For mange restaurant- og serveringseiere går ikke regnestykket opp, sier Tobias Strandskog-Christensen, som er politisk rådgiver og bransjesjef for servering i NHO Reiseliv.